70 år siden første jødedeportasjon. En hån mot jødene og rettssystemet at hovedmannen bak forbrytelsen ble frifunnet!

I disse dager er det nøyaktig 70 år siden de første norske jøder ble deportert til Tyskland. 26. november 1942 forlot DS Donau Norge med 532 jøder fra Oslo og omegn ombord. I Stettin ble de overført til tog som førte dem direkte til Auschwitz. Til Auschwitz kom de den første desember, og  der ble de fleste gasset til døde allerede ved ankomsten, mens noen kom på tvangsarbeid og døde senere av sykdom, utmattelse og sult. Av disse 532 enkeltmenneskene  kom det ikke mer enn 11 tilbake.

Hvordan kunne det skje? Det finnes dessverre mange sammensatte årsaker bak jødenes tragedie i Norge. Antisemittisme fantes  over hele Europa, også her hos oss.

Men en vesentlig del av forklaringen ligger i den effektiviteten det nazifiserte norske statspoliti utførte fengslingsaksjonen på: stille, uventet, uten tyske slag og støvletramp, med samtidige anslag over hele byen. Derfor ble  få jøder ble advart og alarmert, slik at de kunne komme seg unna.

Sjefen for aksjonen som førte til 521 menneskers død i konsentrasjonsleir, var nazist og politiinspektør Knut Rød. Han fremsto som en fullstendig byrakratisk skikkelse, som utførte de ordrene han hadde fått så prikkfritt og effektivt som mulig.

Av de elleve som overlevde, vil jeg nevne Moritz Nachtstern. Fra helvetet i Auschwitz ble han og en håndfull andre jøder overført til Sachenhausen i Oranienburg ved Berlin, og på togturen fikk de til og med sitte i normale kupeer, ikke kuvogner, og de ble behandlet tilnærmet vennlig da de kom frem, full av både forundring, bange anelser og håp. Hvorfor fikk de komme til Sachenhausen, som ikke var en utryddelsesleir, og som etter forholdene var en «god» leir å være i, i alle fall for dem som hadde kjent Auschwitz på kroppen?

Jo, det var fordi de var trykkere og typografer,  dyktige fagmenn som kunne virkeliggjøre Heinrich Himmlers ønske: Å produsere falske engelske fem- og tipundsendler i enormt omfang, flere hundre millioner pund, spre sedlene i England for å ødelegge både Englands økonomi og hele verdensøkonomien, og på denne måten være en viktig brikke i kampen for nazistenes endelige seier. Produksjonen måtte være strengt hemmelig, også innad i Sachenhausen, og falskmyntnerne ble plassert i en avsondret blokk, blokk 19. Meningen var selvfølgelig å drepe alle de jødiske falskmyntnerne etterpå, både for å hindre lekkasje, men også fordi planen – die Endlösung – var å avlive alle jøder. Heldigvis for typografene og trykkerne ble det så mye kaos under krigens siste dager, da Sachenhausen ble evakuert, at fangene unnslapp døden.

Moritz Nachstein skrev allerede i 1949 denne oppsiktsvekkende historien i boken

Falskmyntner i Sachenhausen – Hvordan en norsk jøde overlevde Holocaust.

Jeg leste den først i år på sensommeren, før jeg besøkte Sachenhausen i oktober.

Boken anbefales!

Alle Nachsteins norske jødiske venner bukket under i Auschwitz.

Og den hovedansvarlige var politiinspektør Knut Rød.

Han planla, organiserte og gjennomførte den aller verste krigsforbrytelsen på norsk jord under krigen.

Som flere motstandsmenn har sagt: De som aktivt bekjempet nazistene, de som tok til våpen mot okkupantene, de visste at de tok en risiko, og at det var en del av krigens logikk at de kunne bli drept av fienden.

Men deportasjonen av jødene var den verste forbrytelsen, fordi man prøvde å utrydde en hel folkegruppe, på grunn av hvem de var, ikke på grunn av hva de hadde gjort.

Så kommer rettsoppgjøret etter krigen, og man skulle kunne forvente at Knut Rød fikk velfortjent straff for ugjerningene sine.

Og her skjer det absurde: I 1948 ble Knut Rød FRIFUNNET i Høyesterett!

Begrunnelsen var:

«De handlinger som isolert sett kan sies å være bistandshandlinger,  var utvilsomt nødvendige og av liten vekt sammenliknet med det meget verdifulle og risikable arbeid han har utført mot fiendens interesser. »

Smak på begrunnelsen EN gang til og tenk over hva det betyr:

De handlinger som isolert sett kan sies å være bistandshandlinger , var utvilsomt nødvendige og av liten vekt  sammenliknet med det meget verdifulle og risikable arbeid han har utført mot fiendens interesser.

Her får man inntrykk av at han har vært aktiv motstandsmann i det skjulte, men det er svært lite som tyder på at det var tilfelle. Han ble fremstilt slik av nazifiserte politikollegaer som SELV skulle ha vært stilt for retten, dobbeltagenter som mange var.

I alle fall er det ingenting som kan legitimere å sende 532 uskyldige mennesker i døden!

Rettsaken var – og  ER – en skandale!

Den er et svik mot rettsfølelsen, mot rettsstaten, og et hån både mot de omkomne og de overlevende jøder.
Mens enkelte smånazister kunne få lange dommer nærmest bare for å være med i partiet, ble den verste massemorderen av dem alle frifunnet.

Det er nesten ikke til å tro, og en skam for rettsoppgjøret!
Kan det norske samfunn leve videre med en slik dom?

Ville Knut Rød ha blitt frifunnet om han hadde sendt 532 lærere, snekkere eller studenter i døden?

Eller opptrådte Høyesterett rasistisk da de skulle avsi dom mot organisatoren og hovedmannen  av krigens aller mest grusomme forbrytelse, med 521 dødsofre?

Nå, 70 år etter den første jødedeportasjonen, er det på høy tid å kjenne denne vanvittige frifinnelsesdommen død og maktesløs for all ettertid!

Om Ragnhild S

Liberal sosialdemokrat. Bestemor. Musikkglad. Brassentusiast.. "Kristenagnostiker" med et anstrøk av kulturrelativisme, tross enkelte klare grunnholdninger. Gjennom levd liv har jeg fått en forkjærlighet for katolisismen, men selv er jeg ikke praktiserende katolikk Skriver mest om politikk, religion, kultur og litt sport. Sykkelentusiast med Belgia i hjertet. Nå er jeg antagelig også "multikulturell marxist" hva nå det betyr. Politisk korrekt er jeg også. Jeg velger å tolke denne nedsettende betegnelsen fra den ekstreme høyresiden som et mentalt og politisk adelsmerke. . Likevel er jeg politisk uberegnelig og rett som det er uenig med dem jeg identifiserer meg med. Paradoksalt? Kanskje. Men er ikke paradoksene en del av å være menneske? Leve individualismen, solidariteten og mangfoldet!