Det begynner å bli en stund siden kjøp og salg av sex ble forbudt i Norge. og sannsynligvis går trafikken igjen som normalt, mer eller mindre åpenlyst. For de aller fleste, inkludert lovens håndhevere, synes nok loven er for dum. Uansett har de langt viktigere ting å holde på med.
Av og til hører vi likevel på nyhetene om at en mann er blitt tatt på fersken og bøtelagt på stedet. Kvinnen derimot, hører vi ingenting om. Dette fordi det ikke er ulovlig å selge sex, bare (utrolig nok) å kjøpe den. I vårt ellers så likestilte samfunn behandles kvinner i så måte forskjellig. Hva som ligger til grunn for forskjellsbehandlingen vet jeg imidlertid ikke. Men jeg innbiller meg at man i denne sammenheng ser på kvinnen som et (stakkarslig) offer. Underforstått at hun aldri ville ha solgt kroppen sin, dersom hun hadde stått foran et reelt valg.
Fattigdom og manglende utdannelse er imidlertid ikke hele forklaringen på at kvinner velger eller blir nødt til å velge prostitusjon som yrke. Dette fordi ikke alle fattige kvinner prostituerer seg – og, ikke minst, mange kvinner hvis økonomi ikke er noe problem, lever i praksis som prostituerte, f eks ved å la seg understøtte av en eller flere økonomisk holdne menn. Ungdom, skjønnhet og tilbud om sex byttes mot penger og (av og til også) sosial status. Uansett om man opptrer som såkalt ”arm candy” eller gateprostituert, blir det bare handel ved kontant betaling.
I denne forskjellsbehandlingen ligger også en umyndiggjøring av kvinner, en forståelse av at ikke alle kvinner er i stand til å foreta egne valg og at hun ikke kan lastes for sine feilvalg. I så fall hadde det heller ikke vært lov til å selge sex. Alternativt hadde ikke kjøp og salv av sex blitt sett på som noe problem. Underforstått at handelen er inngått mellom to likeverdige parter og derfor gyldig. En tilsvarende umyndiggjøring av kvinner finner faktisk også sted når kvinner sendes til krisehjem mens mannen går fri til å bevege seg fritt rundt i samfunnet. For å beskytte henne, settes hun på sidelinjen. Når det gjelder all annen kriminalitet enn vold mot kvinner, settes gjerningsmannen i fengsel, ikke ofrene.
Kvinner i Norge ser helst på seg selv som frie og likestilte. Men så lenge vi ikke blir stilt til ansvar for våre egne handlinger på lik linje som menn eller ikke har samme rettsbeskyttelse som menn, er vi i praksis fremdeles ikke likestilte. Det er fortsatt et (langt) stykke vei å gå!
Jeg er helt enig! Til å begynne med smilte jeg litt hånlig når turbofeministene begynta å trekke frem dette forslaget. I starten ble de også bare ledd av.
Men nå har de samme miljøene begynt å skumle om å forby stripping, også. Tør man å avfeie gærningene med hånflir denne gangen?
Hvem vet hva som blir det neste. Vi lever tross alt i en formynderstat. Det er flere som har trukket parallellene til det gamle DDR. Forskjellen er at i Norge lar vi staten passe på oss helt frivillig. Eneste trøst er (kanskje) at i Sverige er det (visstnok) hakket verre.
Det som er det mest forargende (hvis man kan bruke et slikt uttrykk – egentlig er det bare ille) er at selv feminister, rødstrømper, kvinneforkjempere eller hva de nå måtte kalle seg, virker mer enn tilfredse med å inneha offerrollen. Hvor ligger likestillingselementet i dette?
Neste naturlige skritt på veien mot kvinner ut av samfunnet blir et forbud mot stripping og bar hud på offentlige steder. Her får Ottar full oppslutning fra hele det muslimske konservative mannskor. Mer om dette i morgen – på den internasjonale kvinnedagen.
Jeg tror du peker på det vesentlige. Synet på kvinnen som et undertrykket offer for menns egoisme og lyster gjennomsyrer mye av den tradisjonelle feminismen. (Men bare vestlige menn. Reell undertrykking utført av menn fra andre kulturer skal forstås i lys av deres kulturelle tilhørighet og helst ikke kritiseres. En syk blanding av offermentalitet og verdirelativisme.)
Man har kjempet mot porno, for den gjør kvinnen til et «objekt». Mot ingeniørlønninger, for det er så innmari urettferdig for sykepleiere. Samtidig har man jublet, nesten triumferende, over at gutter nå gjør det dårligere enn jenter på norske skoler. Der får smågutta som fortjent for at de har undertrykket kvinner i tusenvis av år, liksom.
Det ser ut som om vi deler syn her.
Loven er først og fremst ment som et virkelmiddel for å stanse kriminell menneskehandel, altså den internasjonale kriminaliteten, å ta være på alle mennesker som blir ofre for kyniske kriminelle nettverk.
Den er således ikke styrt av norsk «turbofeminisme».
Handlingsplan mot menneskehandel 2011-2014: (les gjerne hele planen)
http://www.regjeringen.no/upload/JD/Vedlegg/Handlingsplaner/Handlingsplan_mot_menneskehandel_2011-2014.pdf
Et lite utdrag :
***************************************************************************’*************************
Å fremme andres prostitusjon regnes som hallikvirksomhet
og er straffbart. Erfaring tilsier at hallikvirksomhet
fører til utnytting av og vold mot de som
prostituerer seg, og anses som et alvorlig samfunnsproblem
i de fleste land.
Prostitusjon kan gi meget stor avkastning, og det er
attraktivt for kriminelle å organisere salg av seksuelle
tjenester. Både i Norge og internasjonalt var det den
økte organiseringen og den grovere utnyttingen
innen prostitusjon som gjorde at man ble oppmerksom
på menneskehandel som fenomen. I mange land
er situasjonen for kvinner usikker grunnet økonomiske
vansker, samfunnsomveltninger og annet.
Kriminelle krefter utnytter kvinners sårbarhet, og
lokker med muligheter for et bedre liv i et annet land.
Nettverk rekrutterer kvinner til jobber i utlandet
under falske forutsetninger, og skaffer seg kontroll.
Litt mer – om tiltak:
Ekstramidler er satt inn for å hjelpe personer
utnyttet i prostitusjon til å bryte ut.
I statsbudsjettet for 2009 opprettet Stortinget en prosjektpott
på 10 millioner kroner under Justisdepartementets
budsjett, øremerket tiltak eller
prosjekter for å bedre situasjonen for prostituerte
og hjelpe kvinner og menn ut av prostitusjon.
Ordningen ble videreført i 2010.
Det er i 2009 og 2010 gitt midler til prosjekter i Oslo,
Bergen, Trondheim og Stavanger. Prosjektene skal
bistå norske og utenlandske kvinner, gutter, menn
og transpersoner som selger seksuelle tjenester.
Prosjektene dekker yrkesopplæring og arbeidstreningstiltak,
psykiatrisk oppfølgning, opplæring,
rettshjelp og boligtilbud. Søknadene viser at hjelpetiltakene
evner å ta fatt i de utfordringer som
innføringen av forbudet mot kjøp av sex gir personer
i prostitusjon, både ved å videreutvikle tradisjonelle
tiltak og å tenke nytt.
over dem ved vold og trusler og ved å sette dem i
umulige gjeldssituasjoner. Følgen er at prostitusjonsvirksomheten
endrer karakter i mange land. Omfanget
øker, og de som selger seksuelle tjenester er
i økende grad organisert av kriminelle nettverk.
***************************************************************************************
Det er i denne sammenheng loven må forstås.
Her kunne man brukt allerede eksisterende lover. Det er ingen grunn til å skulle forby vanlige norske menn (og kvinner) å kjøpe seg kroppsnærhet eller bare et raskt knull. Her har kvinnerørsla sett sitt snitt til å forsøke å få tatt rotta på de norske mannsgrisene en gang for alle.
Nemlig.
@Geir
Hvordan skulle du klare å hindre mafiavirksomheten med de gamle lovene?
Gi meg en konkret og virksom handlingsplan mot organisert global kriminalitet, og jeg vil lytte.
Jeg tviler ikke på at diverse kvinnerørsler har sine agendaer. Men i denne sammenheng er det uinteressant.
For min del ser jeg et opplagt skille mellom» tradisjonell norsk prostitusjon», (med sine innebygde sosiale problemer) og mafiavirksomheten.
DETTE skillet er det viktig å ta inn over seg.
Men hvordan lage en lov som fjerner markedet for de kriminelle bandene uten at det får følger for norsk prostitusjon?
Blir ikke diskrimineringen enda sterkere om vi forbyr sexkjøp fra østeuropeiske og afrikanske kvinner, men tillater det av norske?
Jeg gjentar: Lovens intensjon er ikke å «ta norske mannsgriser», men å arbeide mot en mafia som ikke lar seg stoppe av noen lands lovgivning.
Det eneste språk de forstår, er penger. Tjener de ikke på forbrytelsene, fortsetter de ikke.
Skal man lage en omelegg, må man knuse noen egg.
I denne sammenhengen er menn som ønsker å kjøpe sex, eggene som må knuses..
Men målet er ikke å ramme disse mennene.
Målet er å arbeide mot en stadig mer brutal organisert global kriminalitet.
PRØV å se saken i dette perspektivet, og glem ytterliggående marginale kvinnegrupper!
Ellers blir denne debatten fullstendig useriøs.
Jeg har i alle fall i flere kommentarer prøvd å belyse bakgrunnen for loven, og tror jeg har sagt mitt her, i alle fall inntil videre.
Man kan rett og slett ikke kriminalisere ofre for kriminalitet!
Om loven blir godt nok verktøy i kampen mot disse brutale forbryterorganisasjonene, gjenstår å se.
Se min kommentar litt lenger ned på siden.
Loven har ikke hindret «mafiaen» eller andre i å forsyne markedet med prostituerte. De var muligens borte en stakket stund fra bybildet i Oslo rett etter at lovforbudet mot kjøp av sex trådte i kraft, men nå er de tilbake for fullt.
Også Pro-senteret (de jobber med gateprostituerte i Oslo) mente at et slikt forbud ikke var veien å gå. Bukt med ufrivillig prostitusjon får man først når de prostituerte har fått et bedre og mer attraktivt tilbud til det å være prostituert. Når det hales inn lutfattige kvinner fra Gambia og omegn, skal det godt gjøres. Man skal ikke se bort fra at de velger det selv, med mer eller mindre åpne øyne, i håp om å kunne (bidra til å) forsørge familien. Eller at de ikke ser noen fremtid der de er og er villig til å prøve seg.
Skulle man hatt et snev av mulighet til å hindre dem i å strømme inn i landet, måtte også salg av sex ha blitt forbudt og politiet måtte ha fått en hjemmel til å stoppe dem allerede på grensen på grunn av mistanke om kriminell prostitusjon samt kunne hove dem inn fra bygatene og sette dem på første fly hjem. Mulig det hadde hjulpet noe på sikt. Skjønt, markedet er der. Det forsvinner ikke før kjønnsdriften og spenningsbehovet er lagt dødt.
I og med at ikke alle fattige kvinner lar seg lokke inn i prostitusjon – de fleste/svært mange ønsker ikke å miste selvrespekten på den måten – velger jeg å tro at det her også står om (mer eller mindre) aktive valg. Fattigdomsargumentet holder ikke. Det må noe mer til.
@Marita
Forskjellige kvinnerørsler kan sikkert hatt diverse motiver.
Men det er ikke kvinnebegevelser som vedtar lover.
Det er det et flertall i Stortinget som gjør.:)
Og de representerer alle oss som stemmer ved valg. Dette er med andre ord en demokratsik vedtatt lov i vårt parlament.
Intensjonen med loven var altså å komme menneskehandel med kvinner til livs.
Samtidig ville man forhindre lovforfølgelse av disse kvinnene som er blitt tvunget, truet eller narret av profitthungrige kriminelle og farlige bakmenn som de ikke kommer seg bort fra og som tar nesten alt de tjener og holder dem som slaver.
Skulle disse kvinnene få et brukbart liv etter at de var kommet ut av sitt avhengighetsforhold til hallikmafiaen, og skulle disse kvinnene få beskyttelse og trygghet under ny identitet, kunne man ikke ha en lov som kriminaliserte dem.
Derfor denne assymetrien i lovgivningen som kan virke noe merkelig, om man bare ser det fra norske priviligerte, frigjorte kvinners synspunkt.
Men her er det viktig å forstå konteksten.
Igjen; man kunne brukt allerede eksisterende lovgivning. Menneskehandel har aldri vært tillatt.
Med den nye loven skjærer man alle som bare vil betale for et nyp under samme kam. Men, man tar den ikke fullt ut; det er bare kjøperen som straffes.
Jeg tror for øvrig ikke det aller minste på at ikke diverse kvinnegrupper aktivt har forsøkt å påvirke de rette personer og instanser for å få gjennom et totalforbud – og har klart det.
Så vidt jeg husker var politet i mot, de mente også at det holdt med eksisterende lovgivning. Fikk de gjennomslag for sitt syn? Denne loven stinker.
@Marita
Hvordan kan man bruke lovgivning mot internasjonal mafia?
Det har fungert dårlig rundt omkring i verden, eller ikke fungert, det ser vi overalt der mafiaen har fotfeste.
Tankegangen bak loven er vel omtrent slik: Hvis man kriminaliserer sexkjøp, så gjør man markedet betydelig mindre og derfor mer uinteresant for kriminelle hallik-hvitvasking – og narkomiljøer fra blant annet Øst-Europa og Balkan.
Når kundene uteblir, vil mafien altså ikke finne det interessant å operere i Norge.
Jeg husker ikke hva forskjellige politifolk har sagt om saken, men Kripos ser i alle fall arbeidet mot organisert kriminalitet som viktig.
https://www.politi.no/kripos/organisert_kriminalitet/Tema_52.xml
Dette er et internasjonalt, globalt problem, et stort problem, og hallikvirksomhet er en av mange virksomheter for disse kriminelle gruppene.
Jo, jeg ser argumentet om at det er synd på kjøperen, og at kjøperen blir «ofret» her.
Men igjen: Selv om organisert kriminalitet og mafiavirksomhet var forbudt, så klarte man ikke å hjelpe de kvinnene som ble fraktet langt av sted til slaveforhold og ikke kunne tyste uten å risikere alvorlige represalier, endog drap på familiemedlemmer og på seg selv.
Ved å prøve å minimalisere markedet uten å straffe allerede svært utsatte kvinner, prøver man altså å komme denne sosiale katastofen til livs, – selv om det «går ut over» gammeldags norsk prostitusjon.
Det er mulig at det finnes bedre metoder for å motarbeide kriminaliteten og samtidig beskytte kvinnene, men jeg vet ikke hva denne metoden skulle være.
Hva diverse kvinnegrupper her har gjort, er for meg irrelevant.
Loven er som sagt et av flere tiltak for å bekjempe den livsfarlige organiserte kriminaliteten.
Organisert kriminalitet vokser og gror i skyggen av forbudene. Alle rister på hodet over forbudstiden i f eks USA, som i praksis la grunnlaget for mafiaens sterke fremvekst. Samtidig gjør vi akkurat samme greia med narkotika og prostitusjon i Norge. Vi har vært smarte nok til å ha et statlig gamblingselskap, men har i praksis så strenge lover at gambling også er et stort svart marked. Legaliser gambling (casinoer), hallikvirksomhet (bordeller) og dop (apoteker eller polet, alt etter som), og du kveler traficking og organisert kriminalitet og bedrer livskvaliteten for både narkomane, horer og narkomane horer.
Det å forby noe mange mennesker virkelig vil ha, er som regel veldig toskete og med mange negative konsekvenser. Organisert kriminalitet er en av dem. Elendig livskvalitet for narkomane en annen.