Omsider er også min bydel i gang med å kildesortere søppel. Ikke det at jeg tror det betyr så mye i en større sammenheng – man burde kanskje heller begynne med å redusere forurensende utslipp, f eks ved å legge restriksjoner på privatbilismen – men jeg skal i hvert fall forsøke å gjøre mitt, etter beste evne.
I den forbindelse har jeg begynt å gjøre tiltak for å begrense søppelmengden inn. Her står Aftenpostens papirutgave for snarlig fall. Minst halvparten av avisen består av reklamebilag jeg ikke er interessert i. Resten av avisen består hovedsakelig av annonser. Det er i grunnen bare dødsannonsene jeg er interessert i. Selv disse blir nå publisert på nettet. Som det miljøbevisste individ jeg forsøker å utgi meg som ser jeg meg simpelthen nødt til å si opp abonnementet. Noe annet vil være tullete så lenge vi selv må forestå kildesorteringen.
I den forbindelse er jeg også blitt mye mer bevisst på å ikke dra med meg unødig plast og emballasje hjem. Jeg ber om å få tatt av emballasjen der og da, eventuelt gjør jeg det selv. Det blir temmelig mye plast og papp som blir liggende igjen i butikken etter en (større) handel. Dersom mange nok gjør som meg, vil søppelproblemet og kildesorteringen bli lastet over på de forretningsdrivende. Håpet er at disse også skal begynne å irritere seg over all den unødvendige emballasjen og derfor be sine leverandører om å levere varer med noe mindre – eller uten – (unødvendig) emballasje. Det vil i så fall bli enda et skritt i riktig retning.
I den forbindelse synes jeg det er ugreit – og svært lite miljøvennlig – at jeg ikke kan kaste glass i samme dunk som resten av søpla. Når jeg legger igjen plasten i butikken er det ikke plast det blir mye av hjemme hos meg, men glass. Det er dessuten stort sett bare jeg som putter vinflaskene i ryggsekken og går på tur med dem til nærmeste miljøstasjon. De aller fleste kjører. Og da blir det etter mitt syn et miljøtap, ikke gevinst. Det hadde vært langt bedre å legge også glass i samme dunk som resten av avfallet. Er dette noe som avfallsetaten har i tankene? I så fall, når kan vi begynne å legge vinflasker og syltetøyglass i en dertil egnet egen, for eksempel rød, plastpose for glassemballasje?
Jeg tror mye av dette bare er spill for galleriet. Når vi setter i gang litt sortering får vi god samvittighet, og så sover videre i tornerosesøvnen. Dermed gjør vi ikke opprør mot det som virkelig teller.
Vi burde gå inn for en avgift på 1 kr. pr. kg CO2 som slippes ut, gjøre det forbudt å inportere varer som er produsert på plantasjer i regnskogen som soyabønner og palmeolje, slutte med oljesandprosjektet i Canada som i tilleg til andre problemer fører til forgiftning av jord og vann med arsen, kvikksølv osv.
Glass skal først vaskes, og så transporteres over lange strekninger til gjenvinning- stasjoner. Omsmeltning krever nesten like mye energi som ny produksjon. Miljøregnskapet kan lett havne på minussiden.
Inger:
Jeg er slett ikke uenig med deg. Men hvor mange nordmenn er egentlig villige til å ta miljøet på alvor? MDG (Miljøpartiet de Grønne) er det eneste partiet som går inn for å forby privatbilisme i Oslo. Gjett hvor mange representanter de (foreløpig) har på Stortinget?
Mens de/vi som mener alvor – og er villige til å ta konsekvensene av det – så er kildesortering en meget fin liten innledende øvelse. Det er først nå jeg seriøst vurderer å si opp papiravisen og faktisk kvitter meg med mest mulig emballasje i butikken.
Dersom mange nok tenker og gjør som meg, vil det bidra til å motivere befolkningen. Dermed kan vi på noe lengre sikt forhåpentligvis få gjennomført tiltak som monner mer enn bare å kildesortere.
@Forstår ikke at dette skal være så vanskelig. Det virker fullstendig barnslig eller infantilt når Knut Borge nekter å sortere søpla si.
Jeg betrakter meg selv som temmelig lavpannet, men klarer faktisk uten noe som helst problem å sortere søpla.
Man må sannelig spørre seg hvordan det står til med intelligensen til de menneskene som ikke evner å sortere søpla.
Vi må kjøre til butikken uansett, og finner containere til å hive glass og blikkbokser på hvert eneste gatehjørne. Ikke noe problem her på Ullern, men jeg har tidligere hørt at de har problemer på andre siden av fjorden, hehe.
Svein Tore Pedersen.
Man må ikke kjøre til butikken, uansett. Jeg går – og har med ryggsekk. Tidligere syklet jeg. Før da lempet jeg varene i kurven under barnevognen. Men vi er ikke så mange som lever på denne måten. De fleste av Oslos innbyggere er født med hjul på beina, selv om trikken går hvert femte minutt.
At man unnlater å kildesortere er en ting. Å skryte av at man ikke gjør det er bare tåpelig. Enig med deg i det.
Du har dessverre rett i at vi mennesker ofte tenker kort både i tid og geografi.
Siden det ble snakk om bilkjøring – hva med å stille nære interesser opp mot hverandre? Vi kan gå inn for at vi i våre byer gjør det samme som i London, stiller stadig strengere krav til utslipp av giftig eksos. Dette vil motivere til overgang til plugin- hybridbiler. Hvis vi i tillegg til elektrisitet bruker biodiesel fra landbruket som drivstoff, vil vi også bidra til å opprettholde bygdene.
I Follo får man utdelt to svære og stygge plastmonstre som man skal ha på tomta si. I den ene er det papir og den andre er det restavfall. Det virker å være helt unødvendig siden papirdunken tømmes bare en gang i måneden. Restavfallet sorteres i en maskin.
Det finnes lesebrett. Ideelt sett bør du finne den som er mest egnet til lesing og enkelt å bruke. Det er ikke miljødoninger, men det kan gjøre livet enklere hvis man betaler for Aftenposten på nett. Hvordan det blir med reklame vet jeg ikke. I stedet for å kjæle med aviser kan man kjæle med brettet sitt.
Det er viktig å redusere avfallet. Å kaste mat er både synd og forurensende. Mat har spesielt stor innsatsfaktor. Det er like viktig å ikke kjøpe for mye. Når det gjelder emballasje gjelder det å finne en optimal løsning. Overemballering er bedre enn underemballering. Produktene må komme trygt fram. Det er første prioritet. Men det er mulig å redusere emballasjen til et minimum (hvilket ikke betyr strippet).