Anders Behring Breivik er kjent tilregnelig. Hvor pålitelig er rettspsykiatere?

Nå  foreligger den andre rapporten om Anders Behring Breiviks psykiske tilstand.

De nye rettspsykiaterne Agnar Aspaas og Terje Tørrissen har kjent  terroristen tilregnelig. Han var ikke psykotisk og ikke paranoid schizofren verken i gjerningsøyeblikket eller under observasjonen.
Han har  massakrert 77 mennesker med fullt overlegg, ut fra en politisk overbevisning, en høyreekstrem  ideologi og kontrajihadistisk konspirasjonsteori. Faren for nye voldshandlinger er overhengende.

De første sakkyndige har ikke tatt inn over seg verken den utbredte islamofobien, kontrajihadistkonspirasjonene eller terminologien som de ekstreme islamhaterne bruker.Det ser  ut til at de første sakkyndige, Synne Sørheim og Torgeir Husby, rett og slett ikke var klar over de ideologiske strømningene som finnes i Norge og Europa, og særlig på nettet.

Kanskje tenkte de at det er lettere å forholde seg til en enslig galning enn til en ekstremideologi som truer Norge og Europa?

Agnar Aspaas og Terje Tørrissen  har hatt mer materiale tilgjengelig enn de to første rettspsykiaterne, og de har også hatt anledning til å observere Behring Breivik etter at det nasjonale sjokket etter udåden ikke var like lammende som det var under den første observasjonen. Det var derfor antagelig enklere for dem å være profesjonelle og bruke sin faglige kunnskap forstandig enn det var for  Synne Sørheim og Torgeir Husby.

Denne andre konklusjonen er helt klar, uten noen tvil. Agnar Aspaas og Terje Tørrissen  er sikre på at Behring Brevik er strafferettslig tilregnelig.

Mens de første oppnevnte rettsspykiatrerne  tydeligvis tenkte at man måtte være syk for å å utføre de ugjerninger som Behring Breivik utførte, har Aspaas og Tørrissen forstått at politiske vrangforestillinger og et brennende hat mot islam, mot sosialdemokrater og mot politisk ansvarlige i Europa ikke er ensbetydende med psykisk sykdom.

Anders Behring Breiviks verdensbilde skiller seg ikke vesentlig ut fra det forvrengte verdensbilde vi finner på forskjellige islamhatende nettsider, som Gates of Vienna og Brussel Journal, eller i islamfientlige politiske konspirasjonsgrupper som English Defense Leage. (bildet)

Konklusjonen i den nye rapporten kommer ikke overraskende. En rekke fagfolk har stilt seg sterkt kritisk til den første rapporten og metodene som ble brukt, og rapporten har også vært i strid med vanlige menneskers rettsoppfatning.

Jeg tror at de aller fleste er lettet  nå og vil ha tiltro til den nye rapporten.

Det er ikke en enslig psykotisk mann som har plassert bomben foran regjeringskvartalet og med kaldt blod henrettet unge AUF-ere på Utøya, og omgjort Utøya fra et sommerparadis til et helvete på jord. Massakeren er politisk motivert.

Som jeg skrev i en tidligere artikkel: 

«Vi vet at ugjerningsmannen hadde drevet nitid planlegging av terrorhandlingene i flere år, at han hyppig og regelmessig har frekventert de mørkeste kontrajihadistiske nettsidene både i Norge og i andre land, blitt påvirket av dem og selv har ytret sine meninger. Vi vet at han har skaffet alle ingredienser til bomben og de våpnene han brukte ad utspekulerte og finurlige veier, at han har skrevet et svært manifest der han klargjør sin forskrudde høyreekstreme ideologi. Vi vet at han opptrådte rasjonelt innenfor sitt dødbringende hatefulle verdensbilde da han etter planen sin klarte både å detonere bomben i regjeringskvartalet og spre død, angst og fordervelse på Utøya.

Da er det vanskelig for vanlige mennesker å forstå at han er så psykisk syk at han knapt kan kle på seg sine egne sko eller innta føde ved egen hjelp og at han ikke har  forstår hva han har gjort.

Kan en psykotisk og alvorlig schizofren person planlegge så nøye over så lang tid? Det virker utrolig for oss legfolk.»

Det var en strafferettslig tilregnelig mann med en syk ideologi som forårsaket all død, sorg og lidelse for overlevende og pårørende, både etter Utøya-massakeren og anslaget mot høyblokka.

Ensomme ulver vokser frem fra politisk betente miljøer og den tankegangen som preger disse miljøene. Derfor blir det nå viktig at retten fokuserer på Breiviks ideologi og tar inn over seg hvor farlig denne ekstreme ideologien er for samfunnet. For ettertiden må PST bruke flere ressurser på å overvåke de høyreekstreme strømningene som truer både Norge og Europa.

Nå vil man i rettsaken også bli nødt til å fokusere sterkere på den farlige høyreekstremismen, på antikvariske idealer om monokulturelle samfunn og på hatet mot ventresiden.Man blir nødt til å se i øynene at de ideer som motiverte Breivik til de tragiske forbrytelsene, gjenfinnes i flere av Europas ekstreme partier.

Derfor kan man gjennom rettsaken også få satt fokus på den fare som høyreekstremismen utgjør.

Vi har altså nå to rettspsykiatriske rapporter med totalt motsatt konklusjon.Dette faktum viser oss til fulle at psykiatri ikke er noen eksakt vitenskap. Hvor stor vekt skal man legge på rettspsykatrien? Hvor stor makt bør de oppnevnte psykiaterne ha i vanskelige rettsaker?

Forløpet av rettsaken mot Behring Breivik vil nå bli et helt annet den det ville ha blitt med bare den første rapporten. Dommerne skal nå ta stilling til to rapporter, til alle vitneprovene og til Behring Breiviks egne forklaringer.

Vi kan i alle fall slå fast at med to motstridende rettpsykiatriske rapporter, vil avgjørelsen om Behring Breiviks psykiske tilstand falle i retten, der den SKAL falle.
Det er domstolen, ikke rettpsykiaterne, som er den dømmende makt.
Dommerne vil ikke være bundet av EN rapport og EN konklusjon, men kan dømme på fritt grunnlag ut fra vitneprov i rettsalen.

Det gir oss større tiltro til at dommen mot Behring Breivik blir riktig og i overensstemmelse med de faktiske forhold.

Men debatten om rettspsykiaternes rolle og troverdighet i vanskelige rettsaker vil fortsette og forsterkes.

 

Om Ragnhild S

Liberal sosialdemokrat. Bestemor. Musikkglad. Brassentusiast.. "Kristenagnostiker" med et anstrøk av kulturrelativisme, tross enkelte klare grunnholdninger. Gjennom levd liv har jeg fått en forkjærlighet for katolisismen, men selv er jeg ikke praktiserende katolikk Skriver mest om politikk, religion, kultur og litt sport. Sykkelentusiast med Belgia i hjertet. Nå er jeg antagelig også "multikulturell marxist" hva nå det betyr. Politisk korrekt er jeg også. Jeg velger å tolke denne nedsettende betegnelsen fra den ekstreme høyresiden som et mentalt og politisk adelsmerke. . Likevel er jeg politisk uberegnelig og rett som det er uenig med dem jeg identifiserer meg med. Paradoksalt? Kanskje. Men er ikke paradoksene en del av å være menneske? Leve individualismen, solidariteten og mangfoldet!