Anders Behring Breivik – Visjonær, Offer eller Martyr?

Omtrent samtidig som rettssaken mot Anders Behring Breivik startet i Oslo tingrett slapp Aftenposten nyheten om at innvandrerandelen i Oslo nå utgjør 28 %. Og ifølge fremskrivninger fra SSB (Statistisk Sentralbyrå) vil innvandrerandelen om 20 år utgjøre ca halvparten av dagens Oslo-befolkning, forutsatt at fødselsraten og praksisen med å hente slektninger fra det tidligere hjemlandet fortsetter omtrent som i dag. Og ikke uventet er det den ikke-vestlige andelen av innvandrerbefolkningen som øker mest, relativt sett. Alle de som allerede gikk med en liten ”Breivik” i magen fikk med andre ord sine bange anelser (fordommer?) bekreftet allerede før Breivik selv fikk slippe til for å forklare hvorfor han måtte handle som han gjorde.

Det var muligens et dårlig valgt tidspunkt å slippe en såpass dramatisk (urovekkende) opplysning om Oslos befolkningsutvikling, i alle fall synes det ikke å være det rette tidspunktet å diskutere det akkurat , når alle – uansett hva de tidligere enn måtte ha uttalt eller skrevet på nettet om innvandring og integrering – er mest opptatt av å ta lengst mulig avstand fra alt Breivik måtte stå for, selv om de selv tilsynelatende synes å mene mye av det samme. Men hva vil rent faktisk skje, dersom Oslos befolkning om 30-40 år får en innvandrerandel på mer enn 50 %? Hva gjør man dersom andelen muslimer blir større enn den andelen som bekjenner seg til den luthersk-protestantiske kristendommen? Algerie vedtok i sin tid å avskaffe demokratiet. Da grep hæren inn. Uten øvrig sammenligning; trenger vi et varsko her eller har vi likevel ingen virkemidler til å sette inn for å frembringe en ønsket befolkningssammensetning? Breivik sier selv at man om 60 år vil takke ham for hans selvbestaltete såkalte redningsaksjon. Det er nok uhyre tvilsomt, virkemidlene tatt i betraktning. Det betyr likevel ikke at han tar feil med hensyn til alle sine dystre visjoner. Mon hvilke føringer SSBs analyser vil få for valgkampen foran kommende stortingsvalg?

Å tenke det, ville det, endog drømme om det, men virkelig å gjøre det? Mange nettdebattanter (samt kommentatorer i avisartiklenes kommentarfelt) ytrer seg temmelig kontant og ytterliggående, når de diskuterer på nett. Jf meddommeren i rettsaken mot Breivik som ble fjernet da det kom for dagen at han dagen derpå (den 23.7.2011) hadde uttalt at Breivik burde få dødsstraff. Det er ingen tvil om at det konspireres mye på nettet – det kastes frem mange planer, rettes mange trusler – og ikke alle er hva de gir seg ut for å være. En imponerende portal sier ingenting om hva som ligger bak av (mangelen på) aktiviteter. Vi har hørt om flere unge jenter som er blitt (forsøkt) lurt til å utføre (seksuelle) handlinger i den tro at de har kontakt med en jevnaldrende jente. I virkeligheten sitter det en middelaldrende mann bak skjermen og lurer dem trill rundt. Hva om Breivik er blitt tilsvarende forledet til å tro at det er ”store ting på gang” overalt i Europa for å ta til motmæle mot en (uønsket) innvandring som er kommet helt ut av kontroll? I så måte må Breivik – på samme måte som ungjentene som blir lurt av ”slemme” menn på nettet – også kunne sies å ha blitt lurt trill rundt av en eller flere som aldri hadde tenkt at noen ville ta deres nettfantasier på alvor – eller å omsette teoriene i praktisk handling.

Nynazistisk og nasjonalistisk tankegods (reelle(?) planer, aksjoner, demonstrasjoner) har ligget lett tilgjengelig på nettet i årevis. Når vi hører hvordan Al Quaida-sympatisører har uttalt hvordan de tilstreber å skulle islamisere all verden, vet vi at i hvert fall noen muslimer arbeider for dette. Det er ikke bare vrøvl og konspirasjonsteorier. Diverse terrorhendelser rundt om i verden har understreket at i hvert fall noen mener ramme alvor. Islamistiske interesser kan også finansiere spektakulære terrorhandlinger. Vi burde i så måte ikke bli overrasket over at trusselen om en global islamisering blir møtt med (ytterliggående) motreaksjoner. Eller at volden kan øke, avhengig av den videre samfunnsutviklingen. Breivik synes i så måte å se på seg selv som den første (store) martyr; den første etnisk norske nordmann som var villig til å gi sitt liv for ”saken”. Det er denne rollen han har øvd på – han sa selv at han regnet med å bli skutt på Utøya og han synes å ha forsont seg med tanken på at han aldri vil bli satt fri – det er den han klamrer seg til, når utspørrerne prøver å vippe ham av pinnen. Derfor virker han også uberørt. Han har hatt god tid til å trene på å lukke alle følelser ute. Man behøver verken være gal eller utilregnelig for å blokkere følelser. Det er en forsvarsmekanisme mange har måttet ta i bruk for i det hele tatt å kunne leve videre etter å ha opplevd noe traumatisk. Når man har trent lenge nok, blokkeres følelsene av seg selv – på godt og vondt. Hvor mange har ikke kjent tendensen til å utvikle teflonbelegg, når det står på som verst?

Kun fremtiden (om ca 60 år?) vil vise i hvilken grad Breivik kommer til å bli betraktet som hellig kriger og/eller martyr. På grunnlag av det som hittil har kommet frem i saken synes det heller som om Breivik er blitt et offer for Internettets forheksende blendverk. Spørsmålet er imidlertid om vi har evne eller vilje til å se på ham som nettopp dét. Bør vi rett og slett synes synd på Breivik, fordi han gikk seg vill på nettet?

 

Om Marita Synnestvedt

Magister i klassisk arkeologi Forfatter av Blogghore! Ett År på VG Blogg med Deathdealer Mer info: http://bit.ly/gEQD4B