Arbeidersolidaritet. Flyktninger, asylbarn, klima. Gratulerer med Første Mai-dagen!

På årets Første Mai-dag vil jeg hylle de mange arbeidere som utfører det arbeid som vårt samfunn er avhengig av. Alle som  bygde opp det moderne samfunnet, alle rallare og rallarkokker,  alle gruvearbeiderne,  alle fabrikkarbeidere, alle fiskere og småbønder, alle som bygger veier, jernbaner, broer og tunneler, alle på fiskemottakene og på fiskeribedriftene, alle som sørger for varer og tjenester vi er avhengige av, alle som pleier syke og gamle, alle som underviser barn og ungdom, alle som sørger for renhold på sykehus, skoler og kontorer, alle togførere, konduktører, busssjåfører og taxisjåfører.og alle andre som  bruker sin arbeidskraft til  medmenneskers og samfunnets beste.

Gjennom Arbeiderbevegelsen har arbeidere kjempet for et samfunn der arbeidet blir verdsatt og betalt etter fortjeneste. Arbeiderbevegelsen har kjempet, og kjemper stadig,  for bedre og mer verdige  arbeidsforhold.  I løpet av de siste 100 år har bevegelsen forandret samfunnet, men fremdeles står det nye oppgaver i kø for mer rettferdghet  og solidaritet.


La deg ikke lure til å tro at reaksjonære krefter på ytre høyre fløy kan gjøre tilværelsen bedre for arbeidsfolk, trygdete, syke,  gamle og barn!

 La deg ikke lure til å tro at private helsetjenester der de syke er» kunder» i stedet for pasienter, tjener vanlige mennesker!

(Jeg anbefaler alle å lese artikkelen bak lenken.) 

Når egeninteressen blir viktigere enn solidariteten,  er det fare for at reformene som Arbeiderbevegelsen har kjempet frem, vil reverseres og forskjellene i samfunnet øke. Vi kan miste friheten som er kjempet frem.
Gi din støtte til Arbeiderbevegelsen, og har du mulighet til det, så delta i tog i dag under den parolen du brenner mest for!

Men solidariten må  ikke bli sneversynt og  innskrenke seg  til forholdene i vårt land, der levekårene for de aller fleste er gode, selv om det fremdeles trenges et løft for de fattigste blant oss.
Også  tilstandene i andre land enn Norge og flyktningenes situasjon er viktig å   løfte frem , hver dag, og ikke minst på den internasjonale arbeiderdagen.

Europa er i krise, arbeidsløsheten har eksplodert, og folk må flytte fra hus og hjem.  Bak tall og statistikker finner vi tusenvis av tragiske menneskelige skjebner. De er ofre for en kortsynt kapitalisk økonomisk spekulasjonspolitikk og er fanget i en økonomisk felle som det synes håpløst å komme ut fra. Dette skjer i land vi kjenner godt, i land nordmenn ofte ferierer, blant våre europeiske venner.


Stadig flere mennesker fra det sørlige Europa søker arbeid i det rike nord, og når man reiser omkring, ser man at mange må ty til tigging for å overleve. Dette bringer oss inn på Romfolket. De kommer fra de fattigste europeiske land, særlig Romania. Der får de omtrent ingen hjelp, og mange ser på dem som en pariakaste.
De tigger IKKE for moro skyld! De tigger av nød!
Det er tragisk at medmennesker er avhengige av å tigge til livets opphold, men det er dessverre en realitet.

Derfor er det viktig at vi i Norge respekterer romfolket og klarer å finne en løsning, slik at de kan få sanitæranlegg og tak over hodet mens de er her. Jeg skjønner at situasjonen i Oslo, slik den er nå, kan irritere innfødte nordmenn, men jeg tror og håper at man kan finne praktiske ordninger som både romfolket og Oslo-boere kan leve med. Det MÅ være mulig hvis viljen er til stede!

Vi trenger også en mindre streng og mer inkluderende flykning-og asylpolitikk. Når asylsøkere kommer til Norge, må saksbehandlere slutte å ha som utgangspunkt at det er svindlere og kriminelle som kommer!
Tenk deg at du selv hadde vært nødt til å flykte fra Norge , fra slektninger, nærmilø og venner fordi du er forfulgt, truet eller i økonomisk nød!
Tror du det hadde vært enkelt å forlate hjemlandet, kanskje for alltid?

Alle asylsøkere fortjener en seriøs og individuell saksbehandling, og lista må legges lavere for innvilgning av oppholdstillatelse.

I dag vil jeg særlig nevne asylbarna. Barn som har bodd i Norge i årevis, som har vokst opp her, og kanskje også er født i Norge. Barn som er fullt ut integrerte i det norske samfunnet.

Det er inhumant og fullstendig uforståelig  og uakseptabelt at man returnerer» barn til land de ikke kjenner, til kulturer som er fremmede for dem, og der de kanskje aldri har vært.

Kjære Jens, ta til vettet, sett deg inn i barnas situasjon, og la dem bli her hvor de hører hjemme!

Den internasjonale solidaritet er også viktig for generasjonene som kommer etter oss. Vi plikter å forvalte kloden på en slik måte at det blir godt å bo her i fremtiden.

Teksten på dette bildet fra Nederland, et av de europeiske land som er truet av oversvømmelse, kan oversettes slik:
«Kampen mot havet er og blir en kamp som menneskene fører for menneskeheten».

La oss ta nederlendernes tanker på alvor!

Vi plikter å gjøre vårt beste for å unngå klimaendringer som fører til temperaturøkning, orkaner og oversvømmelser. Dette må alle regjeringer, særlig i den rike verden, ta på  mye større alvor enn i dag. Man KAN ikke bare tenke i fireårige valgperioder. Det er viktig å tenke langsiktig. I Norge er det en hovedutfordring å gå over fra fossil energi til grønn og varig energi mens det fremdeles er tid. Vindmølleparker kan være vakre. Vi trenger ikke å frykte vindmøller.

Første mai er ikke gått ut på dato,  som høyrekreftene mener, men er minst like viktig nå som tidligere. 

Som årets førstemai-video velger jeg «Til Friheten» av den store sosialistiske visekunstneren Björn Afzelius, her sammen med Åge Aleksandersen:

Gratulerer med Første-maidagen!

Om Ragnhild S

Liberal sosialdemokrat. Bestemor. Musikkglad. Brassentusiast.. "Kristenagnostiker" med et anstrøk av kulturrelativisme, tross enkelte klare grunnholdninger. Gjennom levd liv har jeg fått en forkjærlighet for katolisismen, men selv er jeg ikke praktiserende katolikk Skriver mest om politikk, religion, kultur og litt sport. Sykkelentusiast med Belgia i hjertet. Nå er jeg antagelig også "multikulturell marxist" hva nå det betyr. Politisk korrekt er jeg også. Jeg velger å tolke denne nedsettende betegnelsen fra den ekstreme høyresiden som et mentalt og politisk adelsmerke. . Likevel er jeg politisk uberegnelig og rett som det er uenig med dem jeg identifiserer meg med. Paradoksalt? Kanskje. Men er ikke paradoksene en del av å være menneske? Leve individualismen, solidariteten og mangfoldet!