Torsdagens massemønstring der store folkemengder samlet seg og sang «Barn av regnbuen» var en viktig og historisk manifestasjon.
Jeg har registrert at enkelte er negativt innstilt til den spontane aksjonen og trekker folks motiver for å delta i tvil. Jeg er sterkt uenig i denne innfallsvinkelen, og vil begrunne dette.
I løpet av rettsakens første uke, der vi ble konfrontert med Breiviks grusomheter, kom sorgen og behov for samhold sterkt tilbake for mange av oss.
De fleste i Norge kjenner eller vet om en eller flere av de drepte, skadete eller pårørende, ofrene for Breiviks handlinger, og folk er opprørte over gjerningsmannens iskalde mangel på reaksjon når han blir konfrontert med all den sorg og smerte han har forvoldt. Vi blir rystet når vi hører vitnespyrd fra de overlevende i regjeringskvartalet, og vi vet at vitneutsagnene kommer til å bli enda mer hjerteskjærende når overlevende, sårede fra Utøya skal forklare seg. Derfor oppsto det et behov for mange til å ytre seg, først og fremst for å vise sin medlidenhet og empati med ofrene.
Så tok en privatperson på Facebook, Lill Hjønnevåg, initiativ til å samles for å synge Barn av regnbuen.
Christine Bar stilte opp og organiserte sammen med Lill, og gjorde en enestående innsats. Sammen var de drivkreftene for hele den vakre og historiske manifestasjonen.
Barn av Regnbuen var sangen som Breivik i sitt ekstreme verdensbilde hadde nevnt som stjerneeksempel på «marxistisk hjernevask» i skolen. Dette er det rene nonsens fra Breivik.
«Barn av Regnbuen», en norsk versjon av Pete Seegers sang «My rainbow race», som handler både om å ta vare på vår vakre blå klode og å leve harmonisk sammen, er ikke marxistisk og ikke pensum i norsk skole, men det er en sang som mange har et nært forhold til og er glad i. Sangaksjonen var en direkte reaksjon på Breiviks uttalelser. Vi opplevde en spontan grasrotdemonstrasjon, helt uten føringer fra politikere. Og det nesten utrolige omfanget denne spontane aksjonen fikk, gir oss et tydelige budskap om folkemeningen.
Når 40.000 mennesker midt i arbeidstiden og skoletiden møter opp på Youngstorget i øsende regnvær og når folk over hele landet gjør det samme, forteller det om et sterkt behov for å samles og for å vise sin støtte til de berørte og sin avsky mot Breiviks handlinger og tankegods.
Det var så veldig mange mennesker som trengte dette! Ikke for å være «selvgod», men fordi saken gjør så stort inntrykk at folk har behov for å vise følelser og empati.
I stedet for hatefulle ytringer, velger man det motsatte. Vi viser at vi ønsker et samfunn basert på de visjoner de som ble myrdet arbeidet for, og det motsatte av Breiviks idealsamfunn med innføring av diktatur og avskaffelse av vårt demokrati.
Sangen og nedleggelse av rosene utenfor Tinghuset var vakker, verdig og rørende. Det var også fint å oppleve eldre og unge, brune og hvite, hele spekteret av befolkningen i Norge, delta rundt omkring i landet. Aksjonen virket samlende på det norske folk i en tid da vi trengte det som mest.
Denne fredelige massemønstringen var til trøst og styrke for dem som hadde mistet et barn, en ektefelle, kjæreste eller venn. Alt som kan vise de nærmeste pårørende at vi i Norge står sammen med dem, er viktig. De trenger all den støtte de kan få i denne tiden og de vanskelige ukene som ligger foran oss.
Sang og rose- aksjonen hadde en terapeutisk virkning for deltakerne, og jeg vil tro også for mange som så på. Musikk og sang setter følelser i sving.
Det falt mange tårer under allsangmønstringen. Selv om bakgrunnen var grusom og trist, var det gode tårer som ble felt, forløsende tårer, tårer om baner veien ned til følelseslivet vårt og hjelper oss å komme videre i en sorgprosess som ikke er avsluttet. Når man kan sørge sammen på en så vakker måte, gjør det byrdene lettere å bære.
Vi trenger å synge sammen etter katastrofer.
Har man følelser og empati, kan man ikke begå overlagt drap. Terroristen har vist oss hvor galt det kan gå når man kobler følelseslivet ut.
Alternativet til allsangoppmøtet kunne ha vært bråk og hatefulle demonstrasjoner mot Breivik utenfor Tinghuset. Slike aktiviteter er vi foreløpig forskånet for. Det er godt at vi kan vise våre følelser på en samlende og vakker måte.
Det blir hevdet at nordmenn og innvandrere ikke omgås. Dette er en myte. Stadig flere mennesker med innvandrerbakgrunn deltar i arbeidslivet, og de unge går på skole og studerer. Vi omgås innvandrerbefolkningen i arbeidslivet, i skolehverdagen, i frivillige organisasjoner, i nabolaget og vi får stadig flere personlige venner med innvandrerbakgrunn.
De som er barn og unge i dag, vil bli Norges første fargeblinde generasjon.
Naturligvis gjenstår fremdeles mye arbeid for en enda bedre integrering, og det finnes motkrefter. Vi må møte disse utfordringene. Men folks reaksjoner, som vi så sist torsdag, viser viljen til et mer inkluderende fellesskap, og det forteller at vi, den store majoritet i Norge, ønsker å bevare vårt åpne og liberale demokrati, og aldri la høyreekstrem ondskap ødelegge våre felles kjerneverdier.
En bieffekt av sangdemonstrasjonen var at den ble referert over mesteparten av verden, og at utenlandske aviser og TV-stasjoner for en stakket stund setter fokus på nordmenns kollektive opptreden i stedet for terroristens grusomheter. Det er i seg selv positivt. Jeg pleier å følge med i flere utenlandske medier, og alle mediene jeg følger, hadde fyldig dekning av saken, og omtalte den både med forundring og beundring. Ikke minst var det interessant å følge med i de lange diskusjonstrådene. Det ser ut til at svært mange etterhvert har forstått de norske aksjonene, og at de springer ut fra et ønske om aldri å falle ned på forbryterens nivå, men å kjempe for å bevare et åpent, tolerant og solidarisk demokrati. Norge blir fremholdt som et forbilde på hvordan man bør reagere når den ultimate ondskap rammer.
Underbygger det ikke påstandene om at vi gjør dette av selvgodhet?
NEI! Jeg er temmelig følsom overfor nasjonalistisk selvgodhet,og har ofte kritisert dem som mener at norsk kultur og væremåte er bedre enn andre lands kulturer. Men jeg mener at dette er noe helt annet.
Sist torsdag viste nordmenn seg fra sin aller beste side. Sist torsdag kunne vi være stolte av vårt norske pass.
Andre land kan lære noe viktig om hvordan man kan og bør reagere når terroren rammer. Man kan velge mellom å reagere som Bush og republikanerne i USA, eller man kan velge å reagere som det norske folk.
Hat avler hat. Lynsjestemning er kontraproduktivt og er nøyaktig det terroristen ønsker.
Nordmenns generelle tillit til rettsstaten og til at Breivik får sin straff gjennom sivilisert strafferettspleie, er en umistelig verdi som vi både bør holde fast på og vise verden. For terrorismen er internasjonal. Neste gang kan den ramme andre europeiske land. Da kan det være godt for de rammede å ha Norges reaksjon på 227-terroren som referanse og ideal.
Sang, samhold, rosetog og sivilisert strafferettspleie har større kraft enn hat, våpen og lynsjestemning.
Takk til initiativtakerne, til Lill og Christine, for torsdagens aksjon og takk til alle som deltok!
Den sendte et sterkt signal til de marginale brune krefter som er hyperaktive på nett, og den oppmuntret og trøstet de etterlatte og overlevende.
Sangaksjonen formidlet håp, tro og kjærlighet og viste veien videre mot en bedre fremtid for alle som bor i Norge.
Jeg legger inn en fin versjon av Barn av Regnbuen som jeg egentlig ville legge inn i artikkelen, men i kveld hadde jeg tekniske problemer da jeg skulle legge inn video.
http://www.youtube.com/watch?v=Sjn9CYsS8Mk&feature=related
@Zohre
Jeg ber deg:
LES artikkelen!
Den handler om følelser, om empati, om sorg og sorgbearbeiding, om vår måte å reagere da ondskapen rammet oss, den handler om foreldre og familie til de drepte, den handler om Barn av Regnbuen og om alle som møtte opp for å synge og sørge sammen og for å gi de etterlatte og overlevende sin støtte.
Den handler IKKE om Anders Behring Breivik!
Likte du ikke sangen på Youngstorget og rosene utenfor Tingretten?
@Zohre
Det er opprørende at så mange barn i verden sulter.
Og det gjør tankene i «Barn av regnbuen» enda mer aktuelt.
Det er ikke alle som synes den beste måten å bearbeide sorgen på, er å følge rettsaken.
For mange er det for tungt.
Men foreløpig ser det ut til at aktørene i rettssaken gjør en god jobb, selv om rettspykriaterne ikke er enige om den tiltalte er tilregnelig eller utilregnelig.
Uansett kommer han aldri mer ut blant folk mer, og det er det viktigste!
Vi må kjempe mot hans vanvittige og hatefulle tanker, og kjempe for demokrati, solidaritet og likeverd for alle, uansett religion, kultur og hudfarge!
@Ragnhild
Jo, finner enhver envei for å bearbeide sorgen på og til og med ønsker noen å hjelpe andre mere enn før siden da gjenkjennes smerten og sorgen og jeg mener at ønsker Gud oss en helhet enn en egohet og dette kan vi ikke kjempe mot da blir smerten dypere og vedvarende ergo må ersttates med glede og behag liksom Guds ånd er bare behag.
Å høre på sang er like bra som å følge retten siden kommer vi til å ha et behov for både sangen og retten.
Utilregneligheten er ikke tvil sier den første rapporten og det indikeres på fundamentet liksom barndommen og i tillegg arv.
Å høre på denne sangen for eksempel:
http://www.youtube.com/watch?v=EqAh-u_cIgQ&feature=related
takk
zohre
@Zohre
Takk for lenke til fin sang. :)
Jeg oppfatter ikke breivik som utilregnelig, men jeg oppfatter at de første psykiaterne gjorde en dårlig jobb.
Uansett skal vi glemme breivk etter rettsaken, men vi skal HUSKE dem som ble drept og familiene deres.
http://www.youtube.com/watch?v=z9fbClGAn-w&feature=related
Det er mange, mange barn som har hatt en vanskelig barndom, mye vanskeligere enn Breivik, som på de fleste vis var priviligert.
Men folk blir ikke terrorister selv om de har hatt problemer i barndommen.
Og som sagt handler artikkelen min om alle de som sørger, om de som er hardt skadet og om de som er drept, og om de som var med på sangdemonstrasjonen, det handler ikke om Breivik.
Har du lest artikkelen nå?
@Ragnhild
Jo men, en barndom og en sykdom i tillegg vel, er en utilregnelig hvis ikke takler en retten i tillegg.
Jeg leser og jeg ser på videoene Ragnhild.
takk
zohre
@Zohre
Vi får se hva retten kommer frem til.
Husk også at Breivik selv mener at han er frisk og tilregnelig, og han vil i fengsel, ikke i tvungen psykisk helsevern.
@Ragnhild
Jeg er redd mange kan få seg en ubehagelig overraskelse om et par tiår hvis vi skal fortsette å gå rundt og si at han aldri kommer ut igjen. Det eneste vi trenger er at en ekstremist modererer seg når han blir eldre (de aller fleste gjør jo det, ekstremister eller ei), og plutselig finnes det ikke hjemmel for å holde på ham når forvaringen skal forlenges.
Jeg har luftet denne teorien for flere, og hver gang slår ryggmargsrefleksen inn og jeg får høre noe i retning av «Nei! Det kommer aldri til å skje!» Foreløpig har ingen klart å gi meg en troverdig forklaring på hvordan det skal unngås (bortsett fra å gamble på at Breivik fortsatt er like ensporet når han blir 50 som han er i dag, og det er ærlig talt ikke noe jeg vil sette mye penger på).
@Ano Nym
I det minste avgjør nevrovitenskapen enn retten?
Eller retten?
Her som kommer de å ha en ny lov?
I alle fall krever denne prosessen en ekstra bemerkning om blir de overbevisse på årsakssammenhengene.
takk
zohre
@Ano Nym
Jeg har lagt merke til at du flere ganger har skrevet at du tror Breivik ikke blir sittende bak lås og slå livet ut, og jeg er litt forundret over at du er så opptatt av det.
Du sier at du har luftet dette for flere, og at alle sier det samme, nemlig at han aldri kommer ut mer.
Det tyder på at du har snakket med fornuftige og innsiktsfulle mennesker.
Seriøst, Ano Nym, tenk deg om: Det kan godt hende at mange «ekstremister» modererer seg med årene.
(Jeg er veldig, veldig usikker på hva du her legger i begrepet «ekstremist», og det hadde vært fint om du kunne definere det for meg.)
De «fleste» ekstremister blir ikke massemordere og terrorister.
De «fleste» ekstremister sier ikke at de ønsker og planlegger å drepe mange, mange flere.
Breivik har lite tilfelles med «de fleste» ekstremister.
Han blir ikke dømt for sitt ekstremistiske tankegods.
Han blir dømt for sine HANDLINGER.
Har du tatt inn over deg at han har drept 77 mennesker, de fleste ungdom og barn, med kaldt blod etter lang tids planlegging, feigt og kynisk, og skadet enda flere?
Har du tatt inn over deg det voldsomme omfanget av hans ugjerninger?
I de aller fleste land i verden ville han umiddelbart blitt dømt til reelt livsvarig fengsel.
Men siden vi ikke har den muligheten i Norge, må vi dømme han til forvaring eller tvungen psykisk helsevern avhengig av om han blir erklært strafferettslig tilregnelig eller ikke.
Se det i øynene: Behring Breivik er Europas aller verste enmannsterrorist.
INGEN andre har gjennomført en så omfattende og grusom terror som Breivik.
Han er livsfarlig, totalt uten anger og en narsissistisk psykopat.
Det skjer praktisk talt aldri at psykopater blir bedre med årene.
Tvert i mot.
Dessuten er ikke Breivik en vanlig psykopat.
Han er en massemorder, og det er en bagatellisering av hans forbrytelser å i det hele tatt sammenligne han med andre «ekstremister»
Så Breivik blir sittende inne på livstid.
Hva mener du forresten om det artikkelen min handler om, nemlig massemønstringen på Youngstorget sist torsdag?
@Ragnhild
Jeg har lagt merke til at du flere ganger har skrevet at du tror Breivik blir sittende bak lås og slå livet ut, og jeg er litt forundret over at du er så opptatt av det.
Hvorfor er min interesse for temaet mer oppsiktsvekkende enn alle andre sin?
Mulig det. Det er denne innsikten jeg prøver å få ta del i, men blir bare møtt med en vegg av følelser.
Jeg sa vel strengt tatt at alle har en tendens til å moderere seg med årene.
Men det er bare de første 21 årene som er straff for de handlingene han har gjort!
For å utvide forvaringen ut over de første 21 årene må det regnes som sannsynlig at han vil gjenta ugjerningen. Det er en vurdering som skal gjøres i 2032, ikke i dag. Det spiller overhode ingen rolle hva han har gjort eller hva han sier i dag at han ønsker å gjøre. Utvidelse av forvaringen er der utelukkende for å beskytte samfunnet mot at den forvaringsdømte skal gjøre det igjen, ikke for å straffe ham ytterligere. Det er et meget viktig poeng som jeg tror mange ikke har fått med seg!
Jeg er ikke idiot, jeg har fått med meg hva fyren har gjort! Jeg har også fått med meg at loven han skal dømmes etter er akkurat den samme som alle andre blir dømt etter, og at Grunnloven forhindrer oss i å lage en ny lov med tilbakevirkende kraft. Det er denne lovens muligheter og begrensninger jeg prøver å finne ut av, for det er den – og bare den – som kan si noe om strafferammen her.
Ikke fortell meg hva han har gjort, hvor grusomt det er, hvilken diagnose du mener han har (det har vært mer enn nok synsing på den fronten i det siste) eller hvilken prognose denne diagnosen har. Fortell meg hvor i loven det står at han kan holdes innelåst hvis han, i 2032, ikke lenger framstår som farlig!
Jeg har blandede følelser rundt det hele. Det er utrolig tøft at det er mulig å mobilisere så mye folk på så kort tid, og seremonien var grei nok (jeg så deler av den på tv). Samtidig viser det at vi ikke helt klarer å la være å la oss styre av massemorderen. Han kom med én sleivkommentar om en barnesang, og et par dager etterpå står 40 000 mennesker og synger i regnet på Youngstorget. Det finnes bare ett menneske på denne planeten som kunne klart det, og det er det ene mennesket vi har sagt aldri skal få ha makt over oss igjen.
@Ano Nym
Først av alt vil jeg si at jeg aldri har sett på deg som «idiot» eller noe i nærheten av det, selv når vi har vært som mest uenig.Snarere tvert imot. Bare så DET er klart. :)
Jeg er ikke SÅ opptatt av livstidstraffen til Breivik, jeg går ikke og tenker på det dagen lang, og artikkelen min som startet denne tråden, handler IKKE om hvilken straff Breivik får. Den handler om massemønstringen på torsdag. Den forrige artikkelen min knyttet til 227 handler om hva som kunne ha drevet Breivik til hans ugjerninger.
Jeg har med andre ord ikke skrevet noen artikler som spesifikt handler om lengden av straffen.
Du tok utgangspunkt i en enkelt setning jeg skrev i en kommentar. Det er helt OK, men du må være klar over at det ikke er hovedemne i artikkelen, og at det derfor ikke blir helt riktig å si at jeg er så veldig opptatt av det.
(Så kan det jo sies at grunnen til at jeg ikke er så veldig opptatt av det, er at jeg føler meg sikker på at Breivik blir sittende inne livet ut.)
Jo, jeg har fått det med meg, og jeg tror at alle som kjenner norsk strafferettspleie er klar over det.
Men så er det slik at når en person har begått så ekstraordinære og uhyrlig gruomme handlinger som Breivik har, så anses han som så farlig at ingen dommere med vett og forstand i behold vil tro at han vil være ufarlig i 2032.
Gjentakelsesfaren vil bli vurdert som så overhengende at ingen vil finne på å løslate ham etter 21 år.
Dessuten må vi huske på at selv om det er mye vi ikke vet når det gjelder diagnoser, så vet vi i alle fall at han er det som i dagligtale kalles psykopat. Psykopater forblir psykopater livet ut.
Breivik forblir farlig livet ut.
Derfor blir han sittende i fengsel eller i forvaring livet ut.
Det er ingen seriøse aktører som har snakket om spesiallover for Breivik med tilbakevirkende kraft.
Men kanskje vi i ettertid bør se på lovverket for å få hjemmel for en straffereaksjon som tar høyde for ekstrem terrorisme.
Kanskje bør vi gi oss selv muligheten til å dømme livstid direkte hvis vi på nytt skulle oppleve så ekstreme forbrytelser som Breivik har begått?
Jeg har egentlig ikke trodd at je noen gang skulle skrive dette, for jeg er tilhenger av en human, liberal og individualpreventiv strafferettpleie med hovedvekt på rehabilitering.
Men så har jeg jo ikke i min villeste fantasi kunnet forestille meg en forbrytelse som den Breivik har begått.
Hvem har vel kunnet det?
Det vil forøvrig stride mot all rettsfølelse om Breivk noen gang kommer ut.
Hans forbrytelse blir ikke glemt.
Den kommer til å gå inn i historien som den dystreste dagen i Norges historie som selvstendig nasjon, ved siden av 9. april.
Når det gjelder sangen og rosetogene, så oppfatter jeg det først og fremst som en måte å bearbeide vår kollektive sorg på gjemmom samhold og sang og å vise empati med alle de berørte av tragedien.
Men det er umenneskelig å forlange at vi skal klare å overse Breivk midt i rettsaken der den ene uhyrligheten etter den andre kommer frem, og det FØR en eneste av de overlevende fra Utøya har vitnet!
Er det noen i Europa som virkelig fortjener livstidsstraff (forvaring), og som må holdes langt unna andre mennesker, ja, så er det Breivik!
@Ragnhild
Enda godt :-)
Jeg kan se for meg noen scenarier, men greit nok. Da er vi enige om at alt står og faller på om han regnes som farlig i 2032, men uenig om sannsynligheten for at det skjer.
Vel, det finnes jo nok av eksempler på terroraksjoner utenlands der mange mennesker blir drept og skadd. Vi har også sett skoleskytinger, der ungdommer blir skutt ned for fote. I utformingen av straffeloven bør det være et opplagt worst-case scenario man tar høyde for.
Det er vel i tider som dette man får testet prinsippene sine.
Det er det ingen tvil om.
http://www.materialisten.no/fulltekst/hennum-nett.pdf
takk
zohre
Tusen takk for et flott innlegg. Og det er riktig, dette handlet ikke om ABB og hans meningsfeller. Markeringen handlet om ofrene, familiene, de skadde, heltene og alle oss andre.
Hei Lill Hjønnevåg! :)
Så flott at du fant innlegget! Det er jeg veldig, veldig glad for.
Initiatitivet ditt var så godt og så viktig. Resultatet av initiativet ditt vil gå inn i historien. Det var fantastisk! Og tenk så mange mennesker rundt omkring i landet som er takknemlig for det du gjorde!
Både allsangen, appellene, rosetoget og alt var å vakkert og så rørende, og jeg er helt sikker på at det betydde veldig mye for alle som deltok og for de etterlatte.
Det er nødvendig å ta følelsene i bruk.
Jeg har også lest en del utenlandske aviser, blant annet tyskspråklige og nederlandskspråklige, og det er oppmuntrene å lese deres positive og beundrende reaksjoner på hva vi gjorde i Norge, takket være ditt kreative initiativ. :)
Nå skal jeg forandre på en unnlatelsessynd, og skrive navnet ditt inn i artikkelen.
Det er en ære for meg at du kommenterer her, Lill! :-)
Hei, Ragnhild!
(ikke glem Christine Bar, det hjelper ikke å ha en god idè om man ikke er/har en eksellent organisator. Hun var ekstremt viktig for denne markeringen)
At markeringen skulle få den dimensjonen den fikk, hadde jeg aldri trodd. Men nå, etter noen dager, har det gått mer opp for meg hvor viktig dette var for folk. Tilbakemeldingene jeg har fått fra pårørende og overlevende har vært entydige. Dette var noe vi trengte nå. Det gjør oss, Christine og meg, ydmyke og stolte. Vi trengte det også. Når vi når går inn i tredje uke av rettsaken der de grusomme detaljene fra Utøya kommer, må vi ha rosene i tankene. De og sangen. Samholdet og kjærligheten.
Verden der ute forundres over oss, og de beundrer oss. Og de prøver å forstå.
I dag ble jeg intervjuet live på en canadisk radio. I en epost i etterkant får jeg denne tilbakemeldingen: «We are so far away from Norway but it is important to understand and know about events in the world that bring us all together.»
Hei igjen, Lill!
Nå har jeg oppdatert artikkelen og Christine er med. :)
Dere er enestående, det dere har gjort har betydd enormt mye for det norske folk. :)
Ja, dere har virkelig grunn til å være stolte. Tenk hvor mange som er takknemlige for det dere satte igang! Det er utrolig, det som skjedde.
Så vakkert, så verdig, så minneverdig og så viktig!
Ja, og slik tenker helt sikkert de fleste i landet vårt. Du setter klart ord på de følelsene og tankene som veldig mange har.
Verden har grunn til å beundre oss alle for denne massemønstringen, og aller mest dere to.
Du og Christine har skapt norsk historie, Lill! :)
@Ragnhild
Jeg mente at glede som savnet en ergo samles vi ved regnbuen eller ved rosetoget ergo hadde ikke en en motiv i det hele tatt.
Glede og sorg vel, hvorfor er det så krevende for å forstå bare disse to ordene.
Toget kommer og går.
takk
zohre
@Zohre
Jeg er ikke helt sikker på om jeg fortstår hva du mener.
Men rosetoget var viktig for følelsene våre, for samholdet og for tankene på ofrene.
Det er godt for mennesker å komme sammen i sorg og vanskelige situasjoner.
@Ragnhild
Heter det rosetoget eller gledetoget eller sorgtoget siden er regnbuen variasjonene.
takk
zohre
@Zohre
Rosetoget.
@Zohre
Glede og sorg, følelsene våre, er viktige.
Sang og rosetog sist torsdag var en veldig god måte for mange mennesker å bearbeide følelser på.
Det var en flott demonstrasjon. Kudos til Lill Hjønnevåg som kom på ideen og til og alle som deltok!
Det er sant, Lars.
Både Lill Hjønnevåg og Christine Bar fortjener veldig mye ros for initiativet, forberedelsene og gjennomføringen av dette nydelige arrangementet. :)
Litt sent ute med å kommentere dette, men synes at denne markeringen virkelig var riktig. Det er ofrene og alle lidende under disse grusomhetene som skal æres, – derfor gjelder det hele nasjonen. For selv om vi ikke er personlig berørt, så må vi i medmenneskelighetens navn stå sammen når så mange av oss har tapt noen eller er traumatisert.
Et flott tiltak, og viktig at du løftet det fram her inne, Ragnhild.
@Lena
Ja, det var et flott tiltak. :)
Du skriver:
Helt enig med deg, Lena! Jeg synes du setter ord på essensen og det aller viktigste med markeringen.
Lena:
Jeg vil fortsatt stille spørsmål ved motivene til rosekjøperne. Særlig fordi handlingen gjentas og gjentas, uten at man ser ut til å komme videre.
Hvor mange rosetilstelninger må til før «folk flest» har fått nok?
Ad forrige kommentar: Jeg trodde jeg var inne på et annet innlegg. Men det går vel greit. Ikke lett når alt skal skje kjappere enn kjappest :)
@Marita
Det er bare bra at du av og til kommenterer på andre innlegg enn dine egne. :)
Vi opererer jo på samme portal.
Da kan du blant annet få et annet syn på forskjellige saker.
Denne artikkelen har fått 66 «likes», de fleste fra folk som ikke står på min FB-venneliste.
Det forteller meg at folk syntes at Regnbuerosetoget var både vakkert og viktig :)
@Marita
Vi hadde de nydelige rosemarkeringene like etter katastrofen. Det var veldig viktig og til hjelp for mange.
Det var også en manifestasjon av et politisk budskap, MOT høyreekstremisme, hat og islamofobi, FOR et inkluderende fellesskap, for samhold og demokrati.
Så var det den fantastiske Sang-og rosemarkeringen som Lill Hjønnevåg tok initiativ til, og som hun ved hjelp av Christine Bar greide å organisere.
(Hun har forøvrig kommentert her på denne tråden.)
40.000 mennesker på Youngstorget midt i arbeidstiden og flere flotte markeringer rundt om i landet er en veldig politisk og medmenneskelig manifestasjon.
Den har også vakt berettiget positiv oppsikt rundt omkring i verden.
Jeg tror du med din negativitet til dette vakre folkelige engasjementet, (heldigvis) representerer en marginal del av det norske folk, hvis vi ser bort fra de høyreradikale, som selvfølgelig har spredd edder og galle rundt på enkelte nettsamfunn.
Du synes å tro at mennesker som deltar i demonstrasjoner, ikke er politisk engasjert og ikke gjør noe politisk.
Det er å snu saken på hodet.
Det er de politisk engasjerte som alltid har deltatt i demonstrasjoner.
Jeg kan love deg at det drives aktiv politikk i AUF!
Og nå enda mer enn før!
raghild….
Du skrev :’ Dessuten handler Pete Seegers sang og Lillebjørns oversettelse først og fremst om miljøvern.’
og jeg repliserte at denne skal du få forklare for meg…
@Bjørn
Da Lillebjørn lanserte «Barn av regnbuen» ble den av de aller fleste oppfattet som en sang som først og fremst omhandlet miljøvern.
Slik tenkte også Lillebjørn selv.
Det samme gjelder Pete Seegers original.
Men: Det kan også leses inn en fredsoppfordring og en motstand mot krig i begge tekstene, og man kan også se at alle barn i verden er inkludert.
Altå et positivt kinderegg:
Miljøvern
Fredsoppfordring
Inkludering av alle barn i verden
DERFOR hatet terroristen Breivik sangen, og DERFOR tok politisk bevisste mennesker sangen tilbake under sang- og roseaksjonen.
Les tekstene, så blir du nok enig med meg. :)
BARN AV REGNBUEN
(-My Rainbow Race-)
Tekst: Lillebjørn Nilsen.
Musikk: Pete Seeger. ©
En himmel full av stjerner.
Blått hav så langt du ser.
En jord der blomster gror.
Kan du ønske mer?
Sammen skal vi leve.
Hver søster og hver bror.
Små barn av regnbuen
og en frodig jord.
Noen tror det ikke nytter.
Andre kaster tiden bort med prat.
Noen tror at vi kan leve av
Plast og syntetisk mat.
Og noen stjeler fra de unge
som blir sendt ut for og slåss.
Noe stjeler fra de mange
som kommer etter oss.
En himmel full av…
Men si det til alle barna!
Si det til hver far og mor:
Ennå har vi en sjanse
til å dele et håp og en jord.
En himmel full av…
***********************************»»’
‘My Rainbow Race’ Words and music by Pete Seeger (1967)
One blue sky above us,
One ocean lapping all our shores,
One Earth so green and round,
Who could ask for more?
And because I love you,
I’ll give it one more try.
To show my Rainbow Race
It’s too soon to die.
Some folks want to be like an ostrich,
Bury their heads in the sand.
Some hope that plastic dreams
Can unclench all those greedy hands.
Some hope to take the easy way,
Poisons, bombs, they think we need ‘em.
Don’t you know you can’t kill all the unbelievers?
There’s no shortcut to freedom.
CHORUS
Go tell, go tell all—– the little children.
Tell all their mothers and fathers, too —
Now’s our last chance to learn to share
What’s been given to me and you.
ragnhild….
jeg har lest og hørt seegers tekst/melodi mange ganger.
Jeg vet også når den ble skrevet – og i hvilken sammenheng. jeg mener abslolutt at dette er ingen miljøvise.
I Lillebjørns tekst –
deri ingår selfølgelig alltid frasen om at vi alle er like og skal leve lykkelig under en regnbue i en slags utopisk (desverre) fredelig verden
‘Poisons, bombs, they think we need ‘em.
Don’t you know you can’t kill all the unbelievers?
There’s no shortcut to freedom.’
tror du lillebjørn hadde fanget opp denne sangen og gitt den en norsk tekst dersom den ikke var ment som den var ?
jeg mener denne sangen er en poltitisk vise mot myndighetene i USA – og her Nilsen stod vel ikke tilbake for slikt. usa er jo den ultimate fiende for noen sammen med Israel.
@Bjørn
Jeg sier at sangen er et vakkert kinderegg med flere aspekter: :)
Miljøvern
Fredsoppfordring
Inkludering av alle barn i verden
I Lillebjørns versjon kommer miljøaspektet tydeligere frem enn i Pete Seegers original, som har et tydeligere antikrigbudskap ved siden av miljøbudskapet.
Pete Seeger, født i 1919, kjempet for de svartes rettigheter, han kjempet mot urettferdig krig, og han kjempet for et mer likestilt og et varmere samfunn i USA.
Under den fryktelige og hysteriske McCartheyperioden ble han, som så mange andre kunstnere, mistenkeliggjort og forfulgt.
Denne perioden er en skamplett i den amerikanske historie.
http://no.wikipedia.org/wiki/Mccarthyisme
Likevel fortsatte han sine konserter og sin plateproduksjon, og han har betydd svært mye for musikere som Bob Dylan, Peter, Paul and Mary, Joan Baez og omtrent alle som leverte kvalitetsmusikk i slutten av 60-årene og på 70-tallet.
Også for senere store musikere, som Bruce Springsteen, har han hatt veldig stor betydning. Bruce Springsteen har laget et fantastisk godt Pete Seegers-album.
Som du kan se av følgende You Tube- snutt med Springsteen og Seeger, er Pete Seeger i dag veldig høyt elsket av amerikanere som ønsker en annen politikk enn det republikanerne representerer.
Her synger de foran et stor publikum på innsettelsesseremonien da Obama ble president. Det er IKKE tilfeldig at han fikk æren av å delta! :)
http://www.youtube.com/watch?v=LSSIH37VS3Y
En hedersmann.
ragnhild…..
jeg har en hlt annen oppfatning – av begge versjoner.
og det underbygger jeg med tiden de var skrevet på – og deres politiske engasjement – ikke på miljø ….
@Bjørn
Heldigvis var det noen som var begynt å bli mijøbevisste på 70-tallet.
Pete Seeger er kjent som fredsaktivist, som en som kjempet mot kriger, som en forkjemper for de svartes rettigheter, mot høyrekreftene i amerikansk politikk.
Husk at han var født i 1919.
Han var med andre ord 44 år da Martin Luther King holdt sin berømte
«I have a dream»- tale.
Pete Seegers var blant de mest kjente i den hvite befolkningen som gjorde en svært betydningsfull og aktiv innsats i kampen mot den amerikanske rasismen, for da Pete Seeger var ung, var USA et raseskillesamfunn, i enkelte stater et apartheidssamfunn.
Så du lenkene om Mc.Cartheytiden og så du lenken til Pete Seeger under innsettelsen av Obama som president?
Miljøengasjement er politisk engasjement.
Det er flott og prisverdig at man både er engasjert i fredsarbeid, i anikrigsarvied, i antrasistisk arbeid og i miljøarbeid, slik Pete Seeger har vært gjennom et langt liv.
Et strålende menneske til etterfølgelse og en viktig amerikansk kunstner. :)
ragnhild..
jo lenger ned vi kommer i kommentarene her – jo mindre miljø bruker du…..jo mer ord om musikk, musikere og politikk….
@Bjørn
Du har jo som vane å spørre og spørre andre og drive flisespikkeri.
Men nå er det DIN tur til å svare.
Nå vil jeg spørre deg:
1. Synes du det er bra eller synes du det er negativt å arbeide mot rasediskriminering og apartheid?
2. Synes du det er positivt eller negativt arbeide for fred?
3. Synes du det er positivt eller negativt å arbeide for menneskerettigheter i USA?
4. Deler du terroristen Breiviks sinnsyke mening at Arbeiderpartiet bruker «Barn av Regnbuen» for å hjernevaske norske skolebarn?
5,Er du positivt eller negativt innstilt til Arbeiderpartiet?
6. Synes du det var positivt eller negativt at Pete Seeger sang på innsettelsesseremonien av Obama?
Hva tror du det betyr for hans anseelse i DAGENS USA?
7. Blir du skremt når mange mennesker synger Barn av Regnbuen sammen?
ragnhild.
1. ja
2. ja
3. ja – men her ligger mange valgte systemer bak
4. sangen er adoptert av visse venstregrupper utenfor Arbeiderpartiet. dette er ingen arbeiderpartisang som jeg kjenner til,.
5. Jeg har bare stemt på AP – jeg tilhører Stoltenberg som er dagens valgte leder i motsetning til andre.
6.dette er noe jeg ikke var klar over. og hva skal man ev legge i det sett ut fra Obamas politikk…
7. nei – men som jeg sa obver – dette er som jeg jeg kjenner til ikke en AP-sang – den er er derimot brukt av venstresiden som en politisk sang – som Lilebjørn jo tilhørte.
var det greit svart ?
ingen miljøspørsmål ift sangen ?
@Bjørn
Svarene dine viser at du liker Pete Seegers budskap selv om du ikke visste det. :)
Sannsynligvis fordi du ikke kjenner Pete Seegers biografi og hans musikalske innsats, og særlig hans arbeid mot raseskillet i USA den gang raseskillet var svært sterkt. Han var helt og fullt på afroamerikanernes side. Derfor har han blant annet brukt mange negro spirituals som politiske kampsanger for den svarte befolkningen, f.eks We shall overcome.
Han er en av mine store helter.
Jeg har fortalt deg tidligere i tråden at PeteSeeger og Bruce Springsteen sang ved innsettelsen av Obama, Bjørn.
Jeg har til og med lagt ved en You Tube- video.
Så hvis du hadde lest svarene mine ville du ha visst at Pete Seeger i høy grad er elsket og respektert i USA nå i vår tid
– av demokratene, vel å merke.
Her er Pete Seeger og Bruce Springsteen foran en jublende folkemenge:
http://www.youtube.com/watch?v=LSSIH37VS3Y
Jeg har aldri oppfattet Barn av Regnbuen som en politisk sang. Det er en sang som alle liker, en del av standard allsangrepertoar i omtrent alle sammenhenger, og det har den vært i 40 år.
Lillebjørns sang er alltid blitt oppfattet som en sang som har med miljøvern å gjøre.
Hvis du kan nevne noe «farlige venstreekstreme» setninger i Lillebjørns vise, så ser du og Breivik virkelig noe vi andre ikke ser!
Jeg har ALDRI hørt om noen som har vært negativ til sangen, BARE fra massemorderen Breivik har jeg hørt det.
For ordens skyld: Jeg liker Lillebjørn Nilsen svært godt.
Han har laget mye god musikk og mange flotte tekster som allerede er blitt klassikere.
Kan du nevne noen samfunnsødeleggende sanger fra Lillebjørns side?
Jeg tror ikke du kan det.
Skal man kunne det, må man befinne seg EKSTREMT langt ut på høyresiden. langt til høyre for partiet Høyre.
Hva mener du med «venstresiden – som Lilebjørn jo tilhørte.» ?
Mener du at Lillebjørn er en slags skummel femtekolonist?
Jeg må bare spørre, for det negative fokus du har på Lillebjørn her, ligger utenfor min forstand.
Jeg har aldri støtt på noe lignende før.
hei ragnhild…
jeg har hørt pete seeger siden han kom ut på vinyl.
‘Kan du nevne noen samfunnsødeleggende sanger fra Lillebjørns side?’ detter da det reneste vissvass. av et spørsmål.
hvor i det politiske landskapet mener du at Lillebjørn Nilsen befinner seg ?
jeg kjenner ham ikke så jeg må bare forholde meg til det skrevne og sagte.
‘Mener du at Lillebjørn er en slags skummel femtekolonist?’
dette er også langt fra det jeg jeg sier – dersom du da ikke oppfatter venstresiden som femtekolonister….
Mitt poeng er at visse viser – som denne – på en måte eies av visse politiske oppfatninger.
@Bjørn
Det ble skrevet mange såkalt «protestviser» på 60- og syttitallet.
Og det var mye å protestere mot.
F.eks Vietnamkrigen. Det var mange amerikanske visekunstnere som engasjerte seg mot Vietnam-krigen, og med god grunn.
Men jeg har aldrt tenkt på «Barn av Regnbuen» som en protestsang, – jeg har aldri hørt noen tenke det, før Breivik påsto det.
Og jeg anser at Breivik tar like feil her som han har tatt på alle andre områder.
Jeg mener altså ikke at noen spesielle politiske oppfatninger har eierskap til denne visa.
For meg virker det som at «venstresiden» er et negativt ladet begrep for deg.
Det forstår jeg ikke, all den tid du stemmer på det største partiet i den rødgrønne regjeringen.
Hva mener du egentlig med begrepet «venstresiden»?
@Bjørn
Det ene utelukker ikke det andre.
Tvert i mot:)
tvert i mot ?
du må fortsatt forklare hvor du finner at pete seegers sang handler noe som helst om miljø. les gjerne Johns innlegg Postet 18. mai 2012 kl 23:01 en gang til.
@Bjørn
Nå henger jeg ikke med i svingene. (Det er nok min feil.)
Hvilken kommentar svarer du på nå?
Pete Seeger var egentlig forut for sin tid,bevisst miljøaktivist som han var.Det kommer til uttrykk i hans fine sang,som Lillebjørn Nilsen hadde en fin versjon av.Den har et viktig budskap.
I dag gjelder det å redde vår jord,som det så høystemt kan sies.Men det er virkelig en realitet.
For noen tiår siden gjaldt det å bygge landet.Vi hadde vært et fattig samfunn,og oppbygging av industri sto for velstand og utvikling.Fabrikkpipene ble symbolet på det.Det kan man forstå ut fra den historiske perioden.Fabrikkene sikret folk arbeid.
Etter hvert opplevde man de skadevirkninger på folks helse røyken fra fabrikkene hadde.En ny bevissthet om miljøet oppsto.Dette ble et stridsspørsmål.Betydningen av hva industri har betydd for folk i kampen mot fattigdom hang igjen.Man snakket om de såkalte kraftsosialister.Men «en ny tid var i emning»,der forståelsen av å ta vare på miljø og kultur- vokste fram.Det ga seg uheldige utslag,som i Mardøla- og Alta-aksjonene.
Det hjelper lite med fabrikker,hvis vi ikke samtidig tar vare på vår jord.Da kan det skje at det ikke blir noe å forvalte.Miljøkampen må gå hånd i hånd med kampen for sosiale rettigheter,mot fattigdom,for internasjonal solidaritet og mot fascisme.Det er synd,hvis motsetninger skapes her.
@John
Du sier:
Helt enig.
Alle disse kampene er viktige, og de utfyller hverandre.
Pete Seeger var opptatt både av sosiale rettigheter, antifascisme, kamp mot raseskillepolitikken i USA, fredsarbeid og miljøarbeid.
Han har brukt sin kunsteriske virksomhet og sin posisjon som kjent musiker til å arbeide utrettelig for et bedre og mer åpent og likestilt USA, og som fredsaktivist har hatt hatt betydelig innflytelse.
Musikere som var unge under Vietnamkrigen, f.eks Bob Bylan, var i stor grad påvirket av Pete Seeger.
John..
‘Pete Seeger var egentlig forut for sin tid,bevisst miljøaktivist som han var.Det kommer til uttrykk i hans fine sang’
hvor har du dette fra / finner det du dette i teksten….
@Bjørn
Du kan jo lese hele kommentaren fra John. :)
Det begynner å bli en stund siden Pete Seeger skrev denne teksten.Da var ikke miljøbevisstheten så stor blant folk, men med sin enkle tekst satte han søkelys på en viktig problematikk.
I sangtekster når man ikke fram med å være for intellektuell.Det er en ballade som formidler et budskap om å ta vare på vår jord,verken mer eller mindre.
Vel,Dylan hadde kanskje større ambisjoner med sine tekster, men det er en annen sak:))
John…..
‘Da var ikke miljøbevisstheten så stor blant folk..’
akurat mitt poeng…. dette var ikke en miljøtid – det var en krigstid og politikk mot denne.
da må dere slutte å bruke ordet miljø i denne sammenhengen uten å ha en bakgrunn for det. man kan ikke lage rammer som ikke er der….selv om det måtte passe aldri så mye….
@Bjørn
Du tar feil.
Miljøbevisstheten var sterk blant progressive krefter på 70-tallet.
«Barn av regnbuen» er en syttitallsvise, og den er blitt populær i alle lag av befolkningen, unge som gamle, og er en klassisker som snart er blitt 40 år.
ragnhild….
det er din påstand
her er jeg mer enig med John…..
ikke bland inn en slags variant av flower power i dette – den var en ren fredsbevegelse….og hvem som liker sangen eller ikke
er i det store helt uvesentlig
de viktige er at enkelte ser ut til å ha monopolo på visse sanger – og vi vet hvor Lillebj sto politisk dersom du vil ta den vinklingen.
@Bjørn
Jeg har aldri tenkt at «enkelte» har monopol på «Barn av regnbuen»
Jeg opplever det som en barnesang som både voksne og barn er glade i, og som en ukontroversiell allsang.:)
john… nå setter du egne rammer her
grunnen til at jeg spør mer enn jeg noen ganger svarer er rett og slett fordi at jeg ikke godtar påstander pakket inn i flere hundre ord – den som kan si mest med få ord er de som har mest makt.
@Bjørn
Den er grei, men da må du også tåle å få spørsmål tilbake.
Jeg godtar nemlig ikke påstander med få ord, uten noen begrunnelse.
Og du kan verken begrunne din tilsynelatende skepsis til Lillebjørn eller til Pete Seegers.
Det finnes ingen grunn ti å være skeptisk til eller redd for disse to fine kunstnerne.
ragnhild….
en begrunnelse blir ikke nødvendigvis bedre med mange ord og utbroderinger.
seeger har jeg hørt siden han kom på vinyl – Nilsen har aldri vært min gate – jeg var mye mer pop/rock. og jeg hadde ikke brydd meg om om dette i det hele tatt dersom ikke pressen nå hadde tatt opp Nilsens politiske ståsted og at denne sangen på en måte var blitt adoptert av venstresiden i norsk politikk.at de hadde et slags eierskap til denne.
jeg liker musikk for det den er – uansett – men som sagt er jeg mer pop/rock
– ikke for det – jeg kan nyte et stykke klassisk stykke.
@Bjørn
Jeg er veldig glad i visesang, men fremfor alt klassisk musikk.
Jeg liker nesten de fleste musikksjangre. Det finnes dog noen unntak.
Også jeg liker mye innen pop og rock, men siden tiden er en begrensende faktor, hører jeg mindre på pop/rock enn jeg gjør på viser, jazz og klassisk musikk.
Lillebjørn Nilsen har jeg alltid hatt sansen for. Men når jeg i full fart tenker gjennom repertoaret hans, tenker jeg først og fremst på ham som en Oslo-lyriker.
Lillebjørn fikk Oslo kulturpris for 2004, (av et borgerlig byråd) med begrunnelsen:
Lillebjørn er en folkekjær artist, og som de aller fleste visesangere og kunstere generelt, står han til venstre i det politiske landskapet. Likevel er han en visedikter for alle.
ragnhild….
i det siste bekrefter du det jeg sa….
så det var du som måtte bekrefte – ikke jeg som måtte bevise.
Men nok om det.
@Bjørn
Jeg bekrefter at Lillebjørn er en folkekjær visekunstner som klarer å formidle Oslos sjel og identitiet.
Men det forhindrer ikke at den norske utgaven av «Barn av Regnbuen» har et miljøbudskap i bånn.
Et budskap de fleste kan slutte seg til.
du utelot….
‘Lillebjørn er en folkekjær artist, og som de aller fleste visesangere og kunstere generelt, står han til venstre i det politiske landskapet’
Ola Paus sa noe klokt når det gjelder sangen sin, «Mitt lille land»: Sangen er tatt ut av sin gamle sammenheng, og kan nå fritt få leve sitt eget liv. Slik bør det også være med «Barn av regnbuen». De fleste oppfattet den nok som en hyllest til livet og mangfoldet, og reflekterte ikke over gamle sammenhenger.
Inger.. er der det ikke merkelig hvordan noen påberoper seg eierskap til tolkninger …….
@Bjørn
Men hvem ER det som har påberopt seg eierskap til Barn av Regnbuen, og Mitt lille land, Bjørn?
Jeg mener at vi alle sammen har eierskap til disse sangene. :)
dette har du selv allerede svart på over her…..
ragnhild….. iht til presse og uttaleleser lest på nett har venstresiden adobtert disse som en slags symbolsanger…
og jeg er enig med deg – sangene burde tilhøre alle.
at en tulling som breivik bruker sanger i sin forvirrede verden endrer ikke på min oppfatning om et slags eierskap.
@Bjørn
Da er vi jo enige. :)
@Inger
Klokt sagt. Det er jeg helt enig med deg i.
Barn av Regnbuen levde sitt liv i førti år før markeringen på Youngstorget, og et ganske upolitisk liv, mener jeg.
Men rosemarkeringen fikk den en nye sammenheng. «Hyllest til livet og mangfoldet» var veldig godt og dekkende.
ragnhild…..
Inger sier : ‘Ola Paus sa noe klokt når det gjelder sangen sin, «Mitt lille land»: Sangen er tatt ut av sin gamle sammenheng’
‘Barn av Regnbuen……Men rosemarkeringen fikk den en nye sammenheng….’
hvem arrangerte dette toget – som de selv regnet med skulle samle 100 mennesker……
dette er da bare politisk tull
som jeg har sagt hele tiden – hvem er det vi støtter her – politiske meninger eller drepte ungdommer………
Som jeg har sagt før kunne utøya ha blitt avverget.
jeg er fristet til å si at dette har blitt en ren politisk sak hvor menneskeskjebnene er sekundære.
@Bjørn
Det er betryggende å lese. :)
Når det gjelder sperring av biler mot Høyblokka innrømmer jeg at mitt parti – AP – fikk utsatt denne fordi de ville innlemme den i en enh hel veiplan for området. En midlertidig sperring ble ikke vurdert som jeg vet.
@Bjørn
Ingen partier og ingen regjeringer har sørget for sperring for bilder og avstenging av gater, dessverre.
er ikke dette tragisk når saken om sperring har pågått siden 2005 eller var det 2007 ?
@Bjørn
Jo, det er tragisk. Men Breivik hadde flere alternative mål. Kanskje han hadde tatt et mål som ikke var så godt bevoktet?
@Bjørn
Bjørn. Nei, det er ikke tull!
Du må jo skjønne det at nå 40.000 privatpersoner møter opp på Youngstorget en vanlig hverdag midt på dagen, da er det et sterkt behov for å komme sammen til en fredelig demonstrasjon.
Det var Lill Hjønnevåg som tok initiativ til markeringen.
All ære til henne!
Hun har skrevet to kommentarer HER på denne tråden.
Din kommentar tyder på at du ikke har lest hva hun har skrevet.
Derfor gjentar jeg det her, så du kan lese hennes tanker:
I første kommentar skriver Lill Hjønnevåg;
I neste kommentar, som er en svarkommentar til meg, skriver hun:
ragnhild…
Lill Hjønnevåg – politisk hvor ?
og hun sa selv på tv at hun regnet med ca 100 personer…..
40.000 privatpersoner – ja jeg fulgte dette på tv – og det var veldig mange forskjellige meninger on hvorfor de deltok i toget . Du kan umuliulig ta dette til inntekt for en bestemt menig
@Bjørn
Jeg vet ikke hvor Lill Hjønnevåg står politisk.
Du kan jo eventuelt spørre henne om det selv.
Jeg forholder meg bare til det jeg har hørt henne si på TV og til det hun har skrevet i kommentartråden her, og som jeg regner med at du har lest nå.
Demonstrasjonen var for å støtte de overlevende, skadde, for ofrene og de pårørende.
Så er det jo riktig at hun ble overveldet av responsen og av at så mange stilte opp.
Hvem ble ikke det?
Initiativet til aksjonen tok hun vel på Facebook, og det var omtrent 2000 som hadde sagt at de ville delta, tror jeg.
Så kom det atså 40.000, og det i øsende regnvær!
Det betyr at veldig mange mennesker følte at det var nødvendig for dem å delta.
Jeg har ikke tatt det til inntekt for en bestemt politisk mening, Bjørn.
Hvor har jeg skrevet det?
Det eneste vi kan si nokså sikkert, er at de som deltok, tar avstand fra Breiviks tankeverden og at de ville vise sympati og medfølelse med ofrene OG også si at «Barn av regnbuen» er en elsket sang av folk flest.
Denne artikkelen min har fått hele 66 «like», de fleste fra mennesker som ikke er på min FB-venneliste.
Det tolker jeg slik at folk var glad for demonstrasjonen, og at syntes at den både var viktig, vakker og nødvendig.
Synes ikke du at det var en vakker og gripende massemønstring?
Jeg har forresten lest mye i utenlandske medier om dette, for denne begivenheten ble lagt merke til og beundret over hele verden!
ragnhild…..
statsministerens tale om å møte terrorren med mer åpenhet og mer kjærlighet og toleranse gikk også verden rundt etter 22/7 Hvor har den blitt av ?
er du helt sikker på at utenlandske media kjenner til og gjengir hele bakgrunnen for det siste rosetoget ?
vel… nå gir jeg jeg – helt sikkert :)
@BJørn
Jeg er HELT sikker. :)
Jeg leser tyske, østerriske, sveitiske og belgiske aviser hver dag, og ser på TV fra disse landene, og jeg svipper også innom engelsktalende og fransktalende medier.
Jeg har selv deltatt i flere diskusjonstråder, under nick.
Dette var også en STOR sak på CNN, med enormt mange kommentarer, en kommentarrekke så lang at det var umulig å komme gjennom. Det utviklet seg etterhvert til en diskusjon mellom demokrater og republikanere, der alle demokratene omfavnet både demonstrasjone og Pete Seeger, mens reaksjonene fra republikanerne var mer blandet.
Også i tyske storaviser var det laaange diskusjonstråder etter artiklene, og de er blitt veldig, veldig norskvennlige nå og imponert over hvordan nordmenn takler terroranslaget.
Det samme har belgierne blitt. Det har vært mange gripende TV-programmer i belgisk TV, og det er interessant å se hvordan de som er på «utsiden» reagerer.
du svarte ikke på mitt første punkt her –
men kanskje pete seeger får en renesanse ? :)
hvilket var det viktigste…..
Hvor jeg står politisk er ikke relevant ifht markeringen på Youngstorget. Mener jeg. Dette var ikke en politisk markering.
Mange medier hang seg opp i at det var en protest mot ABB, en slags demonstrasjon. Det tar jeg selvkritikk på, ettersom jeg i det første «utkastet» til Facebookgruppen skrev at vi skulle synge så det ljomet inn i ventecella. Dette ble skrevet «in the heat og the moment» og ble hurtig redigert. Vi skulle synge til ofrene, de etterlatte og berørte. Om de var direkte berørt eller ei. Mao til alle i Norge, unntatt denne gale mannen og hans meningsfeller.
Vi skulle ta sangen tilbake, den er ikke en marxistisk hjernevaskingssang. Det er en sang som så mange har kjært og nært. Og hva den betyr for den enkelte kan ikke jeg uttale meg om, men jeg tør påstå at det er en del tusen (mer enn 40 000) på landsbasis som deler mitt syn på den. At den for oss betyr samhold, inkludering og et fargeblindt samfunn.
Det har jeg også forklart til flere medier. Tv, radio og aviser. Også utenlandske. (Reuters og radio i Canada, USA og Australia)
Desverre ser også jeg at den skrivende delen av mediene velger å fokusere på at det var en protestmarkering. Men så lenge jeg vet at det ikke var det, og så lenge jeg vet at foreldre som mistet barn vet at vi sang for dem. Så trenger jeg i grunn ikke fokusere på mediene. Vi nådde ut til de vi ville nå ut til.
Det er riktig at jeg den dagen jeg opprettet gruppen håpet å samle 100 stykker. Et døgn etter innså jeg og Christine at det ville bli større. Men aldri hadde jeg trodd det skulle bli så stort. Det viser jo at det var et stort behov for denne markeringen.
At noen oppfattet dette som en politisk markering fikk jeg føle på kroppen. «Bunnslammet» i samfunnet vårt, hans meningsfeller ga lyd fra seg. På sitt sedvanlige feige og anonyme vis. Trusler er også terror, men det ga meg bare mer vilje til å gjennomføre markeringen.
Og jeg er stolt over hva vi fikk til.
hei Lill
Tusen takk for svar.
jeg vil starte med å si at ABB er etter min mening helt ute på viddene.Vi har som sagt aldri opplevd slikt i Norge- og vi vil ikke oppleve det igjen.
Min kritikk har gått på hvorfor det kunne skje og hva ble gjort feil.
det er der jeg har min kunnskap.
Det du gjør er å fokusere på det politiske. Der ligger forskjellen mellom oss to akkurat i denne saken.Og politiske oppfatninger er som du vet forskjellige. det er vanskelig å forholde seg til enkeltmordere opp igjennom historien og legge skylden på en hel gruppe eller visse meninger.
selvfølgelig er politisk ståsted av betydniing når det gjelder offentlige meninger og markeringer i denne saken. Det vet du.
og seff var dette en protest mot ABB selv om du valgte å endre teksten.’
Vi skulle ta sangen tilbake – hadde du/dere et slags eierskap til den ?
I og med at flere medier oppfattet dette som en protestmarkering kan jeg vel ikke være så helt på jordet jeg heller.
‘Det viser jo at det var et stort behov for denne markeringen.’
poenget er at du som arangør hadde et annet utgangsgspunkt enn de fleste som gikk i toget. Jeg hørte masse intervjuer fra deltaker – og det sett i lys av at du selv antok en kjerne på 100 personer sier vel noe.
Anonyme trussler og terror tar jeg sterk avstand fra – og etter min mening havner ABB bak lås og slå uendelig lenge… uansett….
men dere må forstå at det var mange oppfatninger i det toget…..
Hei, Bjørn.
Jeg verner om demokratiet vårt. Og alle de rettigheter og plikter vi har som følge av å leve i et. Politisk har jeg aldri vært en aktivist. Heller ikke vært medlem i et politisk parti. Men jeg bruker retten jeg har til å stemme, ved alle valg. Og det er partier jeg sympatiserer mer med, enn andre. Sånn som skal det være.
Dersom du absolutt må ha med ordet protest, så vil jeg si at protesten lå i at sangen ikke skulle «besudles» ved å få ABB’s beskrivelse hengende ved seg. Noe jeg føler vi klarte å forhindre på Youngstorget. Men om jeg har noe eierskap til sangen? Ikke mer enn deg, eller andre nordmenn. Ikke mindre heller. Jeg husker godt Lillebjørn og barna på tv på 70-tallet…jeg vokste opp med den, og det er en sang det faller seg veldig naturlig å synge for mitt eget barn. Noe jeg har gjort fra hun ble født. Så ja, jeg «eier» den også litt.
Personlig er jeg mer opptatt av Norge i denne saken, 26 april var dagen da jeg tenkte aller minst på ABB etter grusomhetene 22 juli. Jeg er trygg på at han får sin frihet berøvet. Mitt fokus var hos alle de som kom og sang, og de som kom til meg/oss, ga oss varme klemmer og takket for initiativet. Det var mennesker som var direkte berørt. Sterke, flotte mennesker som må gjenoppleve grusomheter vi andre kun kan ane en brøkdel av.
Hadde du kjent meg, så hadde du visst at dette ikke var politisk fokusert. Men jeg kan ikke styre hva du velger å mene om det. ;)
Og at jeg antok en kjerne på 100 personer, Bjørn – det sier noe om min begrensede kunnskap om sosiale medier. :)
hei igjen Lill….
jeg er glad du tar initiativ – all ære til deg.
og alle som møtte opp opp av forskjellige grunner.
men som sagt – vi vektlegger forskjellige ting her – du det politiske – jeg hvorfor og hvordan det var mulig å gjennomføre.
hadde det ikke vært for deg og pressen – hadde ikke ABB’s kommentar om denne sangen neppe levd lenge. som jeg har oppfattet det har han uttalt mye verre ting i retten.
‘Dersom du absolutt må ha med ordet protest, så vil jeg si at protesten lå i at sangen ikke skulle «besudles» ved å få ABB’s beskrivelse hengende ved seg.* oog du sier at du har et forhold til sangen som ‘din’.
jeg tror nok du er til venstre for meg som er i AP…. men det er jo greit det. poenget her er bare hvem som kjører visse saker. Hvor mange rosetog skal det bli ? hvilket sitat fra rettsalen skal fremkalle det neste ?
Egentlig skulle jeg likt å kjenne deg. Du er en person som tar tak i det du tror på – kudos for det. jeg er mer da opptatt av årsaker og – og som sagt – hvordan kunne ABB gjennomføre dette uten å bli stoppet et sted på veien – og da tenker jeg ikke politikk – men i praksis. det er jeg desverre ikke i posisjon til – men jeg kan en del om det.
ønsker deg en flott dag, Lill :)
@Lill
Tusen takk for en strålende kommentar! :-)
ragnhild…
hva er så stålende med den….
den er bare en meningsytring – som min – og en forklaring ut fra et ståsted…….
@Bjørn
Vi får inderlig håpe at du har rett når du hevde at dette aldri vil hende igjen!
Det er viktig å evaluere politiets rolle på den svarte tirsdagen, og det blir gjort.
Men det er ikke tema her i denne tråden.
Fokusere på det politiske?
Det spørs hvordan du definerer «politikk».
Jeg er sikker på at Lill svarer deg helt sannferdig, og synes nok at du bør forholde deg til hennes svar.
ALLE som er glad i «Barn av Regnbuen» har eierskap til den.
ragnhild
jeg bryr meg ikke om sangen i denne sammenhengen . ikke i det minste….
jeg bryr meg om forhold og konsekvenser…..
det må da gå an å være enig i det ??
@Bjørn
Folk legger vekt på forskjellige ting, og noen legger vekt på alt i denne saken.
Hva du legger vekt på, er DITT valg, og det er ingen andre en du selv som bestemmer hva du vil vektlegge. :)
Tenker du på konsekvensene, at 77 mennesker ble drept på grunn av ABBs ugjerninger?
Ja, det bryr vi jo alle oss om.
@Lill
Tusen takk for en flott kommentar, Lill!
Du forklarer så godt hva markeringen handlet om, og det var slik jeg også oppfattet den.
Så jeg har ingenting å tilføye.
Du har all grunn til å være stolt, Lill.
Jeg synes at markeringen har vokst og vokst i ukene som har gått.
Og både du og massemønstringen vil komme til å bli stående i den norske historien.:)
ragnhild…..
jeg og lill har to forskjellige utgangspunkt. Jeg bukker ikke i støvet av denne kommentaren hennes – og om den vil bli historisk er jeg skeptisk til. og det blir mer og mer klart at politikken er viktigst i denne saken.
men Lill skal ha kred for tiltaksevne ……
@Bjørn
Jeg respekterer selvfølgelige dine meninger.
Og jeg vet at dere har forskjellig utgangspunkt.
Hmmmm….
Jeg ser du skriver det, og tar det til etterretning.
Men jeg forstår ikke hva du mener……………
ALT er til syvende og sist «politikk».
Det spørs hvor vidt man definerer begrepet.
Hvis det er politikk å vise sympati med ofrene, de etterlatte, de skadete og andre berørte, hvis det er politikk å ta avstand fra ABBs tankeverden og bestialske handlinger, hvis det er politikk å avvise at «Barn av Regnbuen» er «marxistisk hjernevask i skolen», ja, da var massemønstringen «politikk»
Men jeg vil heller kalle den et utslag av medmenneskelighet, av sorg og av behovet for å være sammen i en svært vanskelig tid.
og du ragnhild……
dersom det bare er du og jeg som skal bære dette innlegget – da er dette min siste
kommentar i saken.
@Bjørn
Jeg foreslår at du leser Lill Hjønnevågs egen MEGET gode svarkommentar.
Jeg oppfatter det som et utdypende svar til deg.
Kommentaren står RETT over den kommentaren jeg svarer på nå, som du postet 21. mai 2012 kl 20:32, og det er et utfyllende svar på omtrent alle spørsmålene dine.
INGEN kan svare så godt som Lill Hjønnevåg selv. :-)
(Jeg er bare fort innom bloggen nå for å si dette. Kommer tilbake senere, i kveld eller i morgen. forhåpentligvis)
ragnhild…..
jeg har respekt for hennes tiltak .- men hun svarer med mangfe ord…. og sier lite om det politiske bak -som resten av norge har oppdaget…..
jeg på min side har gjentatt mitt ståsted åpent og greit i alle innlegg….
@Bjørn
Jeg synes Jill svarer veldig konkret og flott, fyldig slik at hunskal få med seg alle momentene.
Er ikke dette ganske respektløst, Bjørn?
Tror du ikke Jill, som tok initiativet til massemønstringen, best vet hva hva hun tenkte og mente da hun gjorde det?
Ser du ikke betydningen av at så mange forskjellige mennesker stilte opp?
Jeg aner ikke hvem du tenker på når du skriver «resten av Norge»?
Er det den lille høyreekstreme gruppen som boltret seg på nettsider og var rasende og fornærmet over rosemarkeringen du tenker på?
Jeg skjønner rett og slett ikke hva du mener.
ragnhild…
nå har jeg bidreatt til antall kommentarer her – tror ikke jeg har mer å si –
jeg kommer gjerne tilbake dersom du tar opp hva som ble gjort av myndighete i forkant, under og etter 22/7 – men det kommer vel neppe da politikken er altoverskyggende i denne saken på denne bloggen…..
@Bjørn
Jeg kommer nok til å skrive flere artikler om 22. juli og om rettsaken. og kanskje om det du etterspør.
Er du blitt allergisk overfor politikk, Bjørn?
Vi er på Kontrovers, vet du, og HER diskuterer vi mange politiske emner. ;)