Som en kommentar både til de krigene som Vesten har startet, til en urettferdig fordelig av verdens ressurser som ikke kan vedvare, og til de tilbakevendende debattene om innvandring og asylsøkere, som nå i disse dager er aktualisert gjennom diskusjonen om asylbarna som risikerer å bli utsendt fra Norge, selv om mange av dem har bodd her hele sitt liv, velger jeg i dag å poste kloke sitater fra Karl Marx, sosialdemokraten Willy Brandt og den katolske erkebiskop Hélder Câmara. De er alle døde nå, men gjennom sine ord og gjerninger lever de videre, like aktuelle som de var i levende livet.
«Filosofene har bare tolket verden forskjellig.
Det som det kommer an på, er å forandre verden.»
JA!
Willy Brandts ord her er stadig like aktuelle:
Denne fridommen er noe annet enn liberalistenes frihet, som i praksis blir en frihet for de få på bekostning av de mange.
Friheten for frykt og samvittighetsfrihet og meningsfrihet må være for alle. Først da blir friheten reell.
Disse ordene fra Willy Brandt er minst like aktuell i dag som de var i 1992. Vi lever i en verden med en skjevfordeling som ikke kan fortsette stort lenger. Mens vi lever i overflod, vet andre ikke hvor de skal få sitt neste måltid mat fra eller hvor de skal bo.
Er det underlig at undertrykte, nødlidende og forfulgte mennesker ønsker seg en bedre fremtid, og at noen velger å forlate hjemland , familie og venner for å få et bedre liv i et av verdens rikeste land?
Er det underlig at vestlige land møter motstand når de imed svært dårlig begrunnelse invaderer land og sprer urett og lidelser og tragedier i områder som ligger langt unna egne territorier?
Når vestlige politikere bestemmer seg for å sende sin krigsmakt til land som Irak og Afghanistan, og til alle land som tidligere har blitt overfalt, f.eks Vietnam, så må de faktisk regne med at de møter militær og folkelig motstand!
Krig avler mer krig.
Til slutt: Tankevekkende ord fra Dom Helder Camara. den brasilianske katolske erkebiskopen som med sitt sterke samfunnsengasjement kjempet mot sosial urett og militærdiktatur i Latin-Amerika, og tok initiativ til å organisere de fattige i selvhjelpsgrupper.
Her i Norge fikk han Folkets fredspris i 1974, en sterk manifestasjon fra det norske folk som i årevis hadde ønsket at Nobelkomiteen skulle gi Helder Camara fredsprisen, både for sin innsats i hjemlandet, og for sitt sterke engasjement mot Vietnamkrigen.
Han og Willy Brandt poengterte altså nøyaktig det samme, men med forskjellig utgangspunkt og forskjellige ord.
Vi trenger kontruktiv dialog, ikke konfrontasjon.
Verden trenger omfattende forandringer.
Og her i Norge må politikerne høre på folket og ta til vettet, slik at asylbarn som har sin identitet og tilhørighet i Norge, kan slippe å leve i angst og får bli i Norge!
Fremhevet bilde er fra Nobels fredssenter i Oslo.
Sitatet av Karl Marx er fra Karl Marx-museet i Trier i Moseldalen, Tyskland.
Sitatene av Willy Brandt er fra Berlin i Tyskland.
Alle bildene har jeg tatt sist høst.
Hei,Ragnhild,og takk for en god artikkel.Du siterer tre kloke menn.Det de sier er svært aktuelt i forhold til den aktuelle debatten om asylbarna.
Jeg mener menneskerettigheter for alle er et av de viktigste spørsmål i verden,spesielt for barn.
Barna skal uansett ikke bli straffet for de valg foreldrene gjør.Vi vet at en god tilknytning er viktig for barns skjebner.Det er brutalt når de har bodd i Norge hele sitt liv,og har knyttet seg til venner og norsk kultur,for så å bli sendt til det landet foreldrene en gang kom fra,med en usikker og utrygg framtid i et land de ikke har noe forhold til.
Sommel i byråkratiet i behandling av asylsaker skal ikke uskyldige barn lide for.
Hei John!
Glad for at du satte pris på artikkelen. :)
Ja, med sine forskjellige utgangspunkt er de alle kloke menn med mye visdom som vi trenger den dag i dag.
Du skriver:
Ja, det er også min mening.
Og når man bruker begrepet å «returnere» barn til land der de aldri har vært, blir det surrealistisk.
Det vitner om uforstand.
Så du forresten «Debatten» i går?
Der hadde programledelsen prøvd å få tak i rikspolitikere fra Høyre og Frp, men ingen fra disse partiene turde å stille.
Derimot var det flere fra Arbeiderpartiet der, og alle disse var uenig med statssekretær Pål Lønseth.
Det er nemlig stort flertall mot deportasjon også i Arbeiderpartiet, – men ikke i toppen av justisdepartementet.
Pål Lønseth skal i alle fall ha kred for at han står der alene og tar støyten på vegne av flere partier, også de som ikke våget å komme. Det må jeg si, selv om jeg er rungende uenig med ham.
Det kan se ut som om nordmenn er blitt mer åpne for asylsøkere og innvandrere.
Det er lov å håpe på det i alle fall.
Folk flest vil heldigvis at asylbarna skal bli, for det er vanskelig å forstå hvordan presumptivt ansvarsfulle politikere vil kaste barn ut fra sitt kjente miljø,ort fra sine venner, skolekamerater og nærmiljø, og bort til et fremmed land, der de ikke kjenner kulturen og i verste fall heller ikke språket.
Det er egentlig en kamp om ideer.Det handler om menneskesyn.Som du sier,dialog er helt nødvendig for å finne løsninger.Vi må snakke sammen,på tvers av ideologier og religioner.
Da jeg i 2011 var på en kongress i Oslo var Chomski der,og han poengterte akkurat det.Der var også en fra Nansenskolen på Lillehammer.Der har de et prosjekt gående,der palestinere og israelere,og andre som står i et motsetningsforhold til hverandre snakker sammen.Når det skjer,at man begynner å lytte til hverandre,ser man at det er er mer som forener en enn som skiller en.
George Bush jr.,tea-part-bevegelsen i USA,og fundamenalister av alle slag,er ikke interessert i dialog,for de er fanastisk opptatt av å fremme sin sak.Det er ut fra et svart-hvitt-bilde,som går på at det er dem og oss..
Jeg tror president Obama har forstått det,men han er bundet sterkt opp av det amerikanske system,og der er det et spørsmål om hva som er mulig.De to Kennedy-ene klarte å få slutt på segresjon av raser i USA.
Jeg mener at kapitalismen er et system,som til slutt vil «råtne på rot»,fordi den ikke er opptatt av menneskers ve og vel,men av profitt og markedssystemer.Den kan være tilsynelatende demokratisk så lenge et slikt system kan opprettholdes,og folk er rimelig fornøyde.Når det blir krisetider kommer baksiden av medaljen fram,nemlig kapitalismens ytterste uttrykk,fascismen fram.Det har historien lært oss.
Rettferdighet og utjevning av klasseskiller er den eneste veien å gå.Slik det er i dag,når markedskreftene rår,må det ble mange tapere.I krisetider vil det merkes.Derfor er sosalisme den eneste gangbare vei.Noe annet vil være å ha illusjoner.Karl Marx er ikke død.
@John
Ja, det er en kamp om ideer.
Jeg skulle gjerne også ha hørt på Chomski. Er sikker på at det var interessant.
Tea-partybevegelsen er rett og slett tragisk, og for meg er det ubegripelig at nesten 1/5 av amerikanerne slutter opp om den.
Dette er jo republikanernes høyre flanke og støttes heldigvis ikke av moderate republikanere.
Likevel er utbredelsen av Tea Party-bevegelsen både forbløffende og nedslående.
De står jo for en ekstrem økonomisk liberalisme, som selvfølgelig vil gjøre gapet mellom fattige og rike enda mer dramatisk enn det allerede er, og er samtidig religiøst reaksjonær, evangeliske kreasjonister som de er, med overbevisning om at jordkloden er 6000 år gammel og at GT må leses bokstavelig som vitenskap.
Derfor vil de ha skoler der elevene lærer dette, og der man tar avstand fra naturvitenskap.
Selvsagt avviser de også all vitenskap som beviser menneskeskapte klimaendringer.
Og en av kampsakene deres har vært kampen mot helsereformen med arbeidet for at alle skal ha lik rett til fullgod helsehjelp uavhengig av privatøkonomi.
Ja, Obama står LANGT fra Tea-party- bevegelsen.
Men hans handlingsrom er jo begrenset, siden Kongressen har republikansk flertall.
Jeg tror også at kapitalismen som system synger på siste verset, av mange grunner.
EN grunn er at en forutsetning for at hjulene skal gå rundt i det kapitalistiske system, er det det hele tiden produseres mer og mer og at folk stadig må kjøpe nye produkter som de egentlig ikke trenger, alt dette for å gi bedriftene nok profitt slik at de kan drive videre.
Dette medfører et overforbruk som ikke er bærekraftig, som øker klimagassene og forurensingen, og som, om det får fortsette, vil gjøre jorden ubeboelig.
Derfor henger det ikke på greip når borgerlige partiet markedsfører seg som miljøpartier.
(Venstre i Norge er et eksempel på dette. Jeg tviler ikke på at mange Venstrefolk er genuint opptatt av klimaet, men så lenge de har omtrent den samme økonomiske politikk som Høyre og støtter kapitalismen og den økonomiske liberalisme, vil deres politikk aldri medføre en klimapolitikk som monner, fordi kapitalistisk liberalisme ikke KAN forenes med effektiv klimapolitikk.)
Den andre grunnen til at vi lever i en senkapitalistisk tid, er jo, som du sier, at man aldri kan få en reell rettferdighet og reell utjevning av klasseskiller, både innad i enkeltland, men enda mer mellom land og verdensdeler, så lenge det kapitalistiske systemet råder grunnen.
Derfor vil verden trenge en ny form for sosialisme.
Men det må være en sosialisme der man ikke gjør de feil som ble gjort i kommunistiske Sovjet.
Det må være en sosialisme kombinert med demokrati.
Nei, Karl Marx er på ingen måte død.
Men hans filosofi og politiske tenkning både kan og må manifestere seg annerledes enn den gjorde under Lenin og Stalin.
Og her ligger det en stor utfordring.
Misjonærer tar med barna fra kjente, trygge omgivelser i Norge og reiser f.eks. til Afrika -noen ganger plasseres barna på internat, uten at noen kritiserer dem for det. Det må da være langt mindre dramatisk om foreldre tar med barna f.eks. til land i det tidligere Jugoslavia? Folketilveksten i land som Pakistan og Bangladesh tilsvarer på kort tid hele Norges befolkning. Vi kan ikke «redde verden» ved å ta inn mennesker her.
Det som virkelig hadde monnet, var om vi gjorde noe effektivt med skatteparadisene. De årelater u-land for økonomi og fører til stor korrupsjon i den politiske eliten. Flere ganger så store økonomiske ressurser føres ut av Afrika til skatteparadiser som dem som overføres til Afrika i form av u-hjelp. Her har nesten alle politiske partier i Norge svin på skogen.
At ydmykelse ofte er opphavet til krig, viser mange eksempler. Frankrike ydmyket Tyskland etter 1. verdenskrig ved å gå inn for en enorm krigserstatning, hutuer ble ydmyket av tutsier i Rwanda osv.
@Inger
Det er mange nordmenn, og mange mennesker generelt, som flytter til forskjellige land gjennom livet. Ofte er det relatert til arbeid.
Jeg er blant de mange som har bodd i utlandet med barn, og jeg kjenner til utfordringene den første tiden før barna lærer språket og blir integrert i lokalmiljøet.
Men barn kan lære mye og ha stort utbytte av å bo i andre land og lære å se verden med mer enn bare norske øyne.
Om det er verre for misjonærbarn enn for andre, har jeg ikke forutsetninger for å uttale meg om. Barna kan kanskje lære mye og få et videre perspektiv å¨verden ved å bo i andre verdensdeler?
Men jeg er også kritisk til internat, i alle fall når elevene er unge.
Her synes jeg du bagatelliserer problemet og setter det på hodet.
Det å reise frivillig til et annet land for å arbeide eller studere der, kan ikke sammenlignes med det å bli tvangsutsendt til land der man opplever seg forfulgt og uttrygg.
Mener du at vi skal slutte å ta imot flyktninger og asylsøkere?
«Norge for nordmenn»…?
Ut fra det jeg tidligere har lest av deg, kan jeg ikke tro det.
Vi har plikt til å ta mot medmennesker i nød!
Og husk at det bare er en bitteliten del av migrasjonen som går til Norge!
De aller færreste som flykter fra sine land, tenker på Norge som mulig tilholdssted i fremtiden.
Jeg mener vi har for streng asyl-og flyktningepolitikk.
I denne artikkelen skriver jeg forøvrig ikke om asylpolitikk generelt;
men om
i overkant av 500 barn som har bodd i Norge i årevis, som har sin kulturelle tilknytning til Norge, som er fullt ut integrerte i sine lokalsamfunn, som snakker norsk like godt som andre nordmenn, og som, i de fleste tilfellene, aldri har bodd i eller vært i foreldrenes opprinnelsesland.
Landet som foreldrene opprinnelig kom fra, er altså fullstendig fremmed for dem.
Dette handler altså ikke om å «ta inn» noen, men å hindre en hjerterå utvisning av barn som er fullintegrert her i Norge.
Enig i at mye bør gjøres med skatteparadisene, og at uhjelpen ikke fungerer så godt som den burde.
Men selv uten skatteparadiser og med optimal uhjelp vil det likevel være mange mennesker på flukt fra krig, undertrykking, og fra trussel om dødsstraff og tortur.
Og omverden har moralsk plikt til å ta imot dem som er forfulgt!
Ragnhild Hva er problemet med at foreldre tar med barna sine til land i tidligere Jugoslavia? Mange andre barn blir tatt ut av oppvekstmiljø og vennekrets fordi foreldrene vil flytte til andre land. Situasjonen er selvsagt en annen når det gjelder barn som kommer fra krigssoner.
@Inger
Jeg skjønner egentlig ikke hvordan du tenker her.
Det er irrelevant å sammenligne denne truende tvangsdeporasjonen med familier som av egen vilje reiser til andre land.
Hvis du eller jeg reiser til et annet land for å arbeide eller gjøre andre ting der, gjør vi det frivillig, og vi vet at vi når som helst kan reise tilbake.
Det er en HELT annen situasjon enn asylsøkere og flyktninger er i.
De asylsøkerne det her er snakk om, kommer fra mange forskjellige land, men de opplever at de ikke har noe land lenger, og at landet de rømte fra, er farlig for dem å bo i.
Mange av barna er født i Norge, og ER norske i gavnet, men ikke i navnet.
Folk flest i Norge har til og med så mye hjertelag og forstand at de ØNSKER at barna ska få bli, og derfor arrangeres det demonstrasjoner landet rundt for disse barna og familiene deres.
For å returnere spørsmålet:
Hvorfor i alle dager vil du være med på å gjøre disse barna så vondt at du vil tvangsutsende dem til fremmede land der de frykter fiendtlighet og forfølgelse, og der de ikke kjenner språket og kulturen?
HVA er problemet med å la disse familiene bli i Norge?
Hva er problemet med å følge FNs menneskerettigheter?
Hva er problemet med hjertelag og solidaritet med mennesker som nå lever i angst og usikkerhet i Norge?
Løsningen er å få ut alle med avslag tidligere, før de rekker å formere seg, forøvrig ser jeg ikke noen grunn til å la voldsforbrytere og annet mafiapakk fra eksjugoslavia bli i Norge selv om de har unger som griner på TV. Få dem ut, skal ungene bli må de i fosterhjem eller adopteres bort.
@Adolph
Jeg er enig i at saksbehandlingen i mange tilfeller er altfor lang.
Dette er selvfølgelig en ekstra påkjenning for alle dem som kommer til Norge for å søke beskyttelse og asyl.
Hvordan kan du påstå at foreldrene til disse barna er voldsforbrytere og mafiapakk fra eksjugoslavia?
Det kaller jeg en ekstremgeneralisering av en stor gruppe mennesker med ulik bakgrunn.
Helt uenig i at de skal sendes ut.
Å skille barna fra sine foreldre ved å plassere dem i fosterhjem, mens foreldrene blir tvangsdeportert, er hjerteløst og strider mot all humanisme som bør kjennetegne et sivilisert samfunn med siviliserte statsborgere!
Endelig avslag er endelig avslag, man skal ikke kunne tuske seg frem i køen ved å trenere saken, anke og ikke rette seg etter vedtak. Har du fått beskjed om å dra, spiller det ingen som helst rolle hvor mange unger du velger å avle etterpå. Da skal du ut.
Selv om ungene spiller PS og har gule fotoalbum. Flyet går, løp løp.
@Adolph
Husk at flere av asylsøkerne har vært ureturnerbare til opprinnelseslandet, og det er IKKE deres feil!
Dette gjelder bl.a foreldrene til Nathan.
Dessuten er det fullt lovlig i Norge å anke på vedtak man mener er feilaktige og vedtatt på gale premisser. Denne ankemuligheten har både du, jeg og asylsøkere, og den er viktig for rettssikkerheten.
Det er lov å anke på vedtak, og på et tidspunkt er det lov å la være å behandle anken. Flyet står på Gardermoen, jeg kan komme nedover med bil og kjøre dem til flyplassen hvis det er det det står på.
@Adolph
Det er bare det at i disse konkrete sakene har det drøyd så lenge at det er umenneskelig og inhumant å sende asylbarna med foreldre til et land barna aldri har vært i.
Så må heller saksbehandlerne ta selvkritikk på tregheten i saksbehandlingen og forbedre rutinene for fremtiden.
Forøvrig bør asylpolitikken liberaliseres.
Dessuten er det også i Norges egen interesse at vi får flere mennesker til vårt altfor grisgrendte land.
Umenneskelig og inhumant å sende asylbarna med foreldre til et land barna aldri har vært i? Du sier altså at det er umenneskelig og inhumant gi sende asylbarna med foreldre – som aldri har vært i Norge før – opphold her også?
@Adolph
Jeg er ikke riktig sikker på om jeg forstår deg riktig nå.
Men det å flykte fra et land der man opplever seg utrygg og forfulgt til et land der man kan få asyl og trygghet er noe helt annet, ja det MOTSATTE av å bli tvangssendt tilbake til det utrygge landet.
Gi disse familiene opphold på humanitært grunnlag!
De er ikke utrygge, og barn tåler å flytte. Det er slett ikke uvanlig med flytting fra nord til sør i dette landet heller med totalt bytte av venner og kamerater, uten at noen bryr seg en døyt om hva ungene mener om det. Hvis vi er enige om at det er best for ungene å være hos foreldrene sine (unntaket er naturligvis ungene disse romfolkene) er det best for denne Natan å bli med foreldrene sine hjem. Hvis ikke får de altså adoptere ham bort.
@Adolph
Det er slett ikke alltid uproblematisk å flytte mellom land og språkområder, eller mellom landsdeler.
Dette vet jeg veldig godt av erfaring, ikke bare når det gjelder egne barn, men også når det gjlder mange, mange barn jeg har sett i samme situasjon. Og dette gjelder udramatisk flytting.
Dramatisk deportasjon uten mulighet for å vende tilbake er noe helt annet.
Jo, det er mange som risikerer å bli deportert til farlige områder, og til fattige og vanskelige kår som er noe helt annet enn de kjennr til eller kan forestille seg.
Kampen for asylbarna og en mer human asylpolitikk blir sterkere over hele landet dag for dag, og også stadig flere lokallag i Arbeiderpartiet går imot Justisdepartementets harde og inhumane linje.
Jeg føler meg trygg på at vi vil få en mer human og liberal asyl-og flyktningepolitikk, selv om det dessverre fremdeles kan ta noe tid.
Nordmenn flest lider ikke av «fremmed»-fobi lenger, og den unge generasjon er blitt fargeblind og opplever vårt flerkulturelle samfunn som det gode og det naturlige samfunn. :)
Du glemte vel å nevne at Willy Brandt selv var en flyktning!
Det finnes mange retninger av liberalismen. Sosialliberalismen er en av dem og fortjener ikke å bli generalisert. Jeg anser også Lysbakken&Co for å være mest liberale av regjeringspartiene. I land som skal bygges opp fra grunnen fungerer høyrepolitikk meget bra, mens venstrepolitikk er egnet i land hvor man allerede har etablert industri, jfr. Erik Solheim før han ble fjernet fra posten. Men verken høyre eller venstrepolitikk vil gjøre noe med de to milliarder menneskene frem mot 2050 som faktisk vil bli født i fattigdom (anstrenger seg mest for å skaffe mat hver dag). Selv FN er rådville på området. Kaller du sitatene over for visdom?
Regjeringen vil ikke engang stille opp for asylbarn, enda de ikke kan noen ting for at de kom til Norge og klart burde hatt sterkere rettigheter. Og hvis asylbarn og flyktninger generelt får bedre vilkår likevel blir de «one of the few» i en større sammenheng, jfr. sitatet til den gamle politikeren Willy Brandt i Vest-Berlin. Han hadde definitivt den kalde krigen i tankene, samt splittelsen av øst og vest, ikke hele verden for øvrig. Brandt er nok glemt for lengst.
@Anders
Nei, jeg «glemte» ikke å nevne at Willy Brandt har vært flyktning.
Men jeg formidlet korte og gode utsagn fra Karl Marx, Dom Helder Camara og Willy Brandt, uten å skrive deres biografi.
Jeg regner faktisk med at folk vet at Willy Brandt i mange år bodde som politisk flyktning i Norge, han kom hit allerede i 1934, der han fikk mange nære venner i Arbeiderpartiet. Han snakket jo perfekt norsk, bedre enn de fleste nordmenn, skrev flere bøker på norsk, og han giftet seg med norske Rut.
Jeg var forøvrig på Willy Brandt-museet i Lübeck i november. (Lübeck var hans fødeby, der han vokste opp.) Der kom jeg i prat med to av de museumsansvarlige etter at museet var stengt, – veldig interessant samtale.
Jeg ble imponert over deres kunnskap om Norge, og det var også tydelig at de tilla Brandts Norgesopphold og hans nærhet til Arbeiderpartiet stor vekt for utviklingen hans.
Men bildene i artikkelen her tok jeg på et annet Brandt-museum, Willy-Brandt-museum i Berlin. Heldigvis hadde jeg åndsnærværelse til å ta et par bilder der hans ord var oversatt til engelsk. Kanskje jeg ubevisst tenkte på et eventuelt blogginnlegg?
Jeg ser at du ikke er helt stø på begrepet liberalisme versus begrepet liberal, men velger foreløpig ikke å drøfte dette.
Liberalisme er klar høyrepolitikk, til høyre for det norske partiet Høyre, som tross at de står for en ugunstig politikk, ikke er et rent liberalistisk parti, for de erkjenner jo nødvendigheten av at fellesskapet – staten – må løse de viktigste oppgavene, selv om de vil uthule velferdssamfunnet og øke klasseskillene.
Høyre er et interesseparti for kapitalsterke private aktører, og Venstre har beveget seg betenkelig langt til høyre under Schei Grande, dessverre.’
Venstres økonomiske politikk umuliggjør dessverre den klimapolitikk som de gjør seg til talsmenn for.
For å ble troverdige, må de ta et valg, – ENTEN en liberalistisk kapitalisme ELLER et troverdig miljøalternativ.
Det er jo det rene tøv.
Tenk på Norge etter andre verdenskrig!
Da måtte landet vårt bygges opp praktisk talt fra grunnen.
Hvem gjorde denne viktige og vanskelige jobben, med trange økonomiske rammer, og på en måte som så godt om mulig sørget for gode levevilkår for den vanlige mann og kvinne?
Jo, det var Arbeiderpartiet, som satt med rent flertall i nesten 20 år!
(Historie er et interessant fag. Kunnskap om fortiden hjelper oss til å forstå nåtiden og tenke over hva som er best for fremtiden. Jeg kan anbefale deg å bruke tid til historielesing, i gode bøker, – ikke på det mer overfladiske nettet.)
Det er en sannhet med store modifikasjoner.
Regjeringen stiller opp for mange asylbarn, for vi må ikke glemme at mange asylsøkere får innvilget sine søknader.
Det denne saken gjelder, er de rundt 540 asylbarn som risikerer å bli sendt ut etter at foreldrene har fått flere avslag fordi UDE mener at de ikke har beskyttelsesbehov.
Jeg mener at regjeringen gjør en stor feil dersom de sender ut disse barna og familiene deres, for barna har en sterk tilknytning til Norge, og jeg håper at de får sakene behandlet på nytt, eller at de alle rett og slett skal få et felles «amnesti», slik at de alle får bli.
Flertallet av medlemmene Arbeiderpartiet er uenig med regjeringen.
Jeg vil også påpeke at de to store partier som Venstre så gjerne vil gå inn i regjering med, har en betydelig strengere asylpolitikk enn de rødgrønne, så fremtiden vil vise om Venstres velvilje overfor asylsøkere bare er prat i opposisjon, eller om de får gjennomslag i regjering med den tidligere erkefienden Frp!
Venstre er, bevisst eller ubevisst, et eksempel på politisk hykleri:
De markedsfører seg som miljøparti og som et parti som vil ta imot flere asylsøkere, men i praksis vil de sitte som lilleputter i regjering med Frp og Høyre, – og DA spørs det om de vil ofre prinsipper og hjertesaker for en taburett eller to sammen med Frp, eller om de har moralsk ryggrad til å bryte forhandlingene!
Venstre har alltid vært et vingleparti som det er vanskelig å stole på.
Selv om bare et fåtall av de som trenger hjelp, blir bosatt i trygge land, så skal vi vel ikke avvise dem?
For å endre livsbetingelsene til de to milliarder som blir født i fattigdom, trenges en NY politikk, en ny sosialisme som kan forandre verden, jamfør sitatet fra karl Marx.
Ja, det er visdom i konsentrert form fra tre meget kloke menn med mye kunnskap, men fremfor alt, stor visdom, som vi alle kan lære mye av.
Hvilke innvendinger har du mot dem?
Willy Brandt hadde hele verden i tankene,selv om han selvfølgelig var opptatt av skismaet mellom Vest-og Øst, og arbeidet for et nærmere og bedre forhold til Øst-Tyskland.
Nei, Willy Brandt er definitivt ikke glemt!
Både politikeren og mennesket Willy Brandt lever sterkt i europeernes bevissthet, selv om norsk ungdom har et overfladisk bilde av ham, og hos EUROPEERENE kommer han til å leve, bli husket og verdsatt i fremtiden også.
Men vi i Norge, eller mange av oss, er kanskje så mye «oss selv nok» at vi ikke bryr oss om hva våre europeiske venner tenker?
Det rene tøv? Arbeiderpartiet er en blanding av høyrepolitikk og venstrepolitikk. Det er ikke mye som skiller Høyre fra Ap på de årlige statsbudsjettene. Skatteletten som Arbeiderpartiet svartmaler til tider fortoner seg som f.eks små økninger av egenandeler. Det er jo ikke veldig negativt. Alle partier på Stortinget i Norge er venstrepartier i forhold Republikanerne i USA. Obama blant demokratene og uavhengige blir ansett som sosialister hver gang de foreslår å øke skattene til de rike. Og ingen kompromiss tillates. I norsk politikk har politikerne historisk sett sørget for brede kompromisser og et solid fundament. Det blir litt feil å sammenlikne USA med Norge, siden Norge blir som en miniputtstat der borte.
Jeg har ikke engang tro på at Høyre vil komme med de skattelettene de lover med én gang. Kanskje gradvis, men neppe fullt så mye. Jeg setter likhetstegn mellom Ap og H generelt. Jeg har jo tidligere stemt på Arbeiderpartiet ved to Stortingsvalg, men jeg har også stemt Venstre tidligere og vil stemme Venstre ved neste Stortingsvalg. Venstre har jo en god asylpolitikk og setter mennesker i sentrum i kampen mot overbyråkratiske systemer. Men jeg kunne også stemt i retning høyre lenger enn Høyre på den økonomiske skalaen dersom det fantes politikere med gjennomslagskraft og vilje til endringer gjennom bedre organisering. Men innviklet byråkrati, vedtekter og innviklet jus er ikke det jeg forbinder med gode organisasjoner. Gahr Støre som helseminister synes jeg er en vits. Hadde det vært skikkelig tak i den offentlige organiseringen kunne mer vært gjort bedre. Det offentlige helsevesenet greier ikke å gi de private konkurranse engang. Det er jo ikke noen grunn til at det offentlige helsevesenet skal være dårligere enn de private. Men det blir dessverre slik når vi er i et knøttlite land som Norge. I Norge har man problemer med å takle normal trafikkøkning og sliter med å ferdigstille veier og kollektivtrafikk. Heldigvis sitter Venstre i Oslo og Akershus med borgerlige partier og gjør gode grep, men Oslo mangler penger fra staten for å kunne følge opp ytterligere. Faktisk er det slik at det ikke går an å gjøre kollektivtrafikken større fordi det ikke er kapasitet til å takle økningen av folk. Togene er for fulle. Bussene stamper i kø.
Og det er nettopp organisering som er nøkkelen til en bedre verden, ikke krangelen mellom statlig og privat eierskap. Organisering må kunne hjelpe over en milliard mennesker i absolutt fattigdom som dobler seg om 40 år. Det er nok av mat. Mat henger alltid etter befolkningsøkningen historisk. Ironisk nok er det jo medisin som fagdisiplin som holder liv i folk og sørger for befolkningstetting i byene. Og kollektivtrafikk blir derfor stadig viktigere. Men nordmenn greier ikke å rydde eget bord fordi de ikke vil jobbe og er sløve. De vil ha fritid. Norge er blitt en feriekoloni nå som folk nå drar på vinterferie i denne delen av landet.
Du vet imponerende mye om Willy Brandt, men Karl Marx er gamle tanker og ikke tilpasset den moderne verden med organisasjonsvirksomhet. Sorry.
@Anders
Her var det mange merkverdigheter, jeg vet nesten ikke om jeg skal kommentere alt, eller bare la det stå og tale for seg selv.
Her er også flere faktafeil.
i kveld tar jeg bare tak i ett av dine merkverdige utsagn:
Hvis du seriøst mener dette, og det ikke bare er ubehjelpelige ord fra en som er i et slags politisk limbo, så betyr det at du ikke lenger har noen som helst troverdighet i det emnet som du tilsynelatende behersker godt, i alle fall i teorien, siden du studerer slike dag.
Den høyrepolitikken som du sier du gjerne vil stemme, er IKKE forenlig med seriøst og virksomt miljøvern og kamp for klimaet og mot temperaturøkning med katastrofale følger for kloden.
Markedsliberalisme er per definisjon klimaets fiende, og den økonomiske politikk du nå plutselig omfavner, er ødeleggende for klimaet og miljøet på jorden.
Derfor er din troverdighet i miljøspørsmål nå svært tynnslitt og på et lavmål.
Synd, for du viste ganske mye politisk fornuft for noen år siden på en annen portal.
Det later til som at du angriper min troverdighet med «merkverdige utsagn» og «faktafeil» og så plutselig kommer miljøspørsmål inn. Arbeiderpartiet har jo ingen troverdighet i miljøspørsmål. Men det er ikke miljøspørsmål som er tema her. Jeg mener at organisering er enhver lykkes smed. Det er neppe skattelette som gjør USA til et moderne samfunn (merk deg at Norge og USA er parallellsamfunn for raskest opptjening i verden, i både tilfeller gjelder det ikke alle).
@Anders
Det jeg prøver å formidle er:
Markedsliberalisme er uforenlig med arbeid for et bedre klima, for færre utslipp og for bedre miljø.
Hvorfor?
Jo, fordi markedsliberalismens credo er å selge så mange varer som mulig, og ergo også å produsere så mange varer som mulig, for etterpå å prakke alle disse varene på så mange som mulig for å få så høy profitt som mulig.
Det å produsere så mange unødvendige varer medfører et stort press på miljøet og klimaet, og derfor vil menneskeheten ikke klare å redde klimaet så lenge markedsliberalismen er den rådende ideologi.
Markedsliberalismen er også uforenlig med utjevning mellom fattige og rike og med en rettferdig verden.
Hvorfor?
Jo, for i det markedsliberalistiske system råder den sterkeste rett, og her blir det ikke tatt hensyn til fattige land, men til profitt for aktørene i markedet.
Derfor vil vi aldri oppnå en verden med rettferdig fordeling av ressursene hvis markedskreftene skal råde grunnen alene.
Derfor er markedsliberalistiske partier som Høyre, Frp ( og tildels Venstre, i alle fall hvis de med åpne øyne vil sitte i regjering med Frp) i bunn og grunn skadelige både for klimaet på jorden og forjordens fattige, og derfor har disse partiene lav troverdighet både når det gjelder miljø og fattigdomsbekjempelse.
Dette er egentlig elementært, men jeg finner grunn til å forklare det likevel.
Markedsliberalistiske? Det er knapt forskjell på Høyre og Ap. Høyre er ikke spesielt mer markedsliberalistiske enn Ap. Venstre ligger mellom Ap og Høyre.
Ute i verden gjelder ikke norsk politikk. Og det er jo nødvendig med en viss sosial utjevning mange steder utenfor Europa. Det skal jeg ikke nekte for.
Men Norge bruker jo ‘markedsliberalismen’ til å foredle og videreselge mat i Norge. Det fungerer greit. Problemet er at det er altfor liten konkurranse i grossistleddet. På en annen side bruker Norge i motsatt fall ‘planøkonomi’ til å produsere maten hos bøndene. Det fungerer dårlig. Problemet er at det produseres mat for lite effektivt.
Det er en balanse mellom markedskrefter og sosial fordeling som vi har i Norge.
@Anders
Jeg har nå på nytt lest gjennom denne kommentaren, og jeg må bare innrømme at jeg ikke begriper hvilken relevans den har til artikkelen min.
Kan du forklare meg det?
Hva legger du i begrepet «organisering»?
Siden du skriver det i en setning der du forkynner at du egentlig befinner deg til høyre for partiet Høyre, altså omtrent på Frp-nivå i selskap med Siv Jensen og hennes våpendragere, så legger du tydeligvis ikke det samme i begrepet som Inger eller jeg gjør, altså arbeiderklassens organisering som gjorde det slutt med den kapitalsterke borgerklassens utbytting av vanlige mennesker.
Hva i alle dager MENER du?
Jonas Gahr Støre er en glimrende helseminister, og han var en outstanding utenriksminister.
På kort tid har han allerede gjort veldig mye positivt.
Dette er jo direkte løgn, og en gedigen faktafeil. Hvordan i all verden kan du finne på å skrive noe sånt?
Det offentlige helsevesenet sørger for praktisk talt alt av viktig behandling, og vi har bøant vrdens beste helsevesen, som er basert på at alle skal ha like stor rett til beandling, uansett privatøkonomi, og uten dyre helseforsikringer, fordi medisinsk hjelp er et offentlig ansvar.
Dette er en modell som vi må ta vare på, for ellers vil helsevesenet forvitre.
De private aktørene er bare et supplement til de offentlige, og det offentlige helsevesenet kjøper tjenster fra det private når dette er hensiktsmessig.
Jeg synes nordmenn jobber nok. Husk at familiefolk også har forpliktelser hjemme, og gjerne vil ha tid til sine barn.
I motsetning til de fleste andre land, har vi praktisk talt ikke arbeidsledighet.
Altså jobber nordmenn MER enn innbyggere i andre europeiske land, siden praktisk talt alle arbeidsdyktige er i arbeid, mens andre land sliter med høye arbeidsledighetstall og mange millioner mennesker som ikke får bruke sin kompetanse i arbeidslivet.
Vil du jobbe mer enn åtte timer om dagen? Er ikke det nok?
Vinterferie er helt vanlig i også i andre europeiske land. I Belgia kalles det f.eks Krokusverlof, fordi krokusen og de første vårblomstene kommer i denne tiden.
Folk trenger av og til avbrudd fra arbeidet for å samle energi og kanskje få positive fritidsopplevelser etter arbeidsøkten i de lange mørke vinterdagene etter jul.
Problemet med mange mennesker, er at de jobber for mye og for lenge, at karrieren blir viktigere enn selve livet.
Jeg vet mye om Willy Brandt, men jeg har jo praktisk talt ikke skrevet noe om ham her.
Karl Marx kommer til å fortsette å leve i århundrene som kommer, og Willy Brandt har skrevet seg ettertrykkelig inn i den europeiske historien.
PS: KJENNER du egentlig filosofien til Karl Marx som du avfeier som «gamle tanker»?
Det virker ikke slik.
Gahr Støre presenterer ingenting nytt for sykehusenes del. Det han er glimrende til er retorikk og bruk av ordet ‘dialog’.
Det er ikke sant at nordmenn jobber 8 timer om dagen… men det er mange kvinner i deltids/heltidsarbeid.
For min del er det offentlige helsevesenet ineffektivt og fullt av byråkrati. Det er ikke nok arbeidsfolk og det dyre utstyret benyttes ikke optimalt. Det norske helsevesenet er absolutt ikke blant de beste i verden. Hva måles det på? Det gjøres altfor lite når det gjelder forebygging og ressursbruken er høy. Men helsevesenet er langt bedre enn fattige afrikanske land til trøst.
Private er signifikant bedre enn offentlige i Norge og benyttes til å ta av for den offentlige ineffektiviteten. Jeg ville valgt privat. Jeg ville hatt forsikring om jeg kunne velge. Man sparer både tid og penger. Det offentlige gir ikke helsehjelp til alle slik det er lovfestet. Dermed blir man snytt av staten. Men det jeg sier er at det behøver ikke være slik. Jeg er av den oppfatning av organisering er viktigst fremfor en prosentavveining mellom hva som skal være offentlig og privat. Hva mener jeg med organisering? Du må ta kurs i organisjonslære skal du skjønne og selvfølgelig gjøres masse arbeid etterpå. Og man må jobbe som en del av en helhet. Først og fremst trengs det å bruke folk riktig til å gjøre det de skal. Å bruke unødvendig tid på papirarbeid er bortkastede ressurser, men litt papirarbeid må det være.
Nå ser jeg at behovet for gymnastikk og lette bevegelser i skolen er stort. Men norske myndigheter gjør lite for å forebygge at folk sitter og er late som følge av forpliktelsene.
Jeg mener vi må tenke nytt. Organisering.
@Anders
Nå har vi beveget oss såvidt langt fra den opprinnelige artikkelen at jeg tror jeg svarer deg med «harelabb» her. ;-)
Derimot kan jeg her og nå love at dersom intet spesielt kommer i veien, vil jeg skrive egne artikler der jeg problematiserer både privat helsevesen, privatskoler og private aktører i samfunnets nøkkeloppgaver generelt.
Bare kort: Private aktører er ofte et verdifullt, om enn marginalt, tillegg til det offentlige helsevesen.
Hvor tar du det fra at
«Private er signifikant bedre enn offentlige i Norge»?
Kan du seriøst understøtte dette utsagnet med fakta?
Jeg savner faktisk belegg, (altså ikke partipolitisk propaganda fra høyresiden, men FAKTA.)
Hvis helsevesenet skal være like godt for ALLE, MÅ det være et offentlig ansvar!
Der helsevesenet er privatisert, er det mange mennesker som ikke har råd til livsviktig behandling.
De DØR bokstavelig talt på grunn av helse-privatiseringen!
USA er et grelt eksempel på dette, selv om Obama har prøvd å få til en forsiktig helsereform, med massiv motstand fra republikanerne.
Personlig har jeg mye sykehuserfaring, både som pasient og pårørende, og i ganske mange land.
Jeg er generelt svært fornøyd med det jeg har opplevd på forskjellige norske sykehus, både i nord og sør, men mindre fornøyd med en del opplevelser i utlandet.
Men jeg ønsker ikke å skrive i detalj om personlige erfaringer på en offentlig blogg.
Det kreves mye papirarbeid på moderne sykehus, og det kreves en ansvarsfull journalføring, for pasientenes sikkerhet.
Men jeg er enig med deg i at mye av det byråkratiske arbeidet kan gjøres av andre enn leger og sykepleiere.
Det er også ett av de ti grepene Støre vil ta for å gjøre sykehusene enda mer effektive.
At det er for få ansatte i mange norske etater, kommer rett og slett av at vi er for få mennesker i Norge.
I helsesektoren er det slik at befolkingen blir stadig eldre slik at stadig flere trenger mer helsehjelp, men de unge får færre barn enn før, og det derfor blir stadig færre mennesker til å ivareta alle samfunnsoppgavene, ikke bare i helsevesenet, men generelt.
Hvordan hadde det for eksempel gått med kollektivtrafikken i Oslo uten innsatsen til folk med innvandrerbakgrunn??
Boligbygging uten innvandrere?
(Men de må få samme lønns-og arbeidsvilkår som norske nordmenn.)
Situasjonen på sykehusene og i hjemmehjelptjenesten ville ha blitt betydelig verre, egentlig uoverkommelig, uten innvandrere.
Innvandrerne er helt NØDVENDIGE for avhjelpe denne mangelen på norsk arbeidskraft.
Desto mer idiotisk er det å tvangssende godt integrerte norske barn med foreldre fra et annet opprinnelsesland ut av Norge!
Det offentlige helsevesenet er organisert slik at det må ha mer penger for å levere bedre. Gahr Støre ble kritisert, ikke av liberalistiske politikere fra ytterste repuplikanerfløy i USA, men av norske leger for å utvide åpningstidene uten å bruke mer over statsbudsjettet og Gahr Støre ble generelt kritisert for mangel på innhold. Dette ble vist på NRK Dagsrevyen.
Jeg vil jo heller ikke trekke fram personlige erfaringer, men det er på grunnlag av personlige erfaringer at jeg opplever at private helsetjenester leverer bedre. Jeg har ikke blitt lagt inn på sykehus, så det er ikke den offentlige sykehusbiten som irriterer meg, sett bort i fra at en ung slektning døde under behandling. Det er spesialisthelsetjenesten for øvrig. Jeg sitter ikke med noen propaganda fra høyresiden. I Norge finansieres helsetjenester med folketrygden. Dette sier imidlertid lite om hvordan helsetjenestene organiseres.
Tilbake til temaet så hjelper verken republikanerpolitikk eller norsk venstreorientert politikk på alle verdens problemer. Det vil bli stadig flere absolutt fattige. Noen hundre millioner mennesker av to milliarder flere mennesker (befolkningsvekst) vil oppleve god ressurstilgang, mens en majoritet forventes å havne i bli født i absolutt fattigdom. I dag befinner det seg allerede 1,2-1,3 milliarder mennesker i den situasjonen. I 2050 vil tallet på de absolutt fattigste ha økt til rundt 2 milliarder, kanskje mer. Og dette var projeksjoner fra FN. Norsk fordelingspolitikk fungerer i industrialiserte land, men nødvendigvis ikke så godt i utviklingsland. Hva skal de fordele? Erfaring viser at kapitalismen fungerer som fundament for fordelingspolitikk. Og det hevdet erfarne Erik Solheim i SV, tidligere utviklingsminister.
Jeg er enig i at det er bortkastede ressurser å kaste ut godt integrerte norske barn med foreldre fra et annet opprinnelsesland. Men Jens Stoltenberg har jo satt foten ned for disse barna etter at asylbarnsaken fikk oppmerksomhet. Men i store trekk så spiller saken liten rolle for det totale bildet verden står overfor. Verden er brutal.
@Anders
Jeg holder meg til temaet. :)
Du skriver:
Pessimistiske prognoser trenger ikke med nødvendighet å gå i oppfyllelse.
Like lite som vi som lever i dag, bør sitte med hendene i fanget og si at «temperaturen på jorda» vil stige med 8 grader i løpetavdette hundreåret og at jorden vil bli ubeboelig, like lite bør vi bli sittende passiv uten å foreta aktive handlinger for å hindre at dystre fremtidsutsikter om stadig økende fattigdom slår til.
Vi må rett og slett finne effektive virkelmidler for å hindre denne utviklingen, og ett av mange virkelmidler er at vi selv reduserer forbruket vårt betraktelig. Det vil gagne både klimapolitikken og fattigdomsbekjempelsen.
Det står en liste her hva som kan gjøres for kvinner og barn som regnes som de svakeste.
http://www.unfpa.org/pds/poverty.html
Der står det ettbarnsfødsel, utdanning, arbeid, bekjempe HIV og AIDS relatert til produktivitet, beskyttet sex og familieplanlegging. Det er ikke noen sjanse for oljeeventyr á la Norvege for ‘resten av verden’ siden dette bare er et unntak fra regelen. Så det er en utfordring.
Det er ikke mulig at temperaturen skal stige åtte grader i det 21. århundret. Jeg tror 2-3 grader har den største sannsynligheten. Projeksjoner på 6 grader har vist seg å være helt usannsynlig.
@Anders
Ja, det er NOEN tiltak, som er nødvendige, men ikke tilstrekkelige.
Nei, jeg har heller ikke trodd, tenkt eller skrevet at jeg mener at alle land har så mye olje eller bør har en oljevirksomhet som Norge.
Men en mer aktiv fordelingspolitikk, et landbruk som gir mat til så mange som mulig, med andre ord sterk redusering av kjøttproduksjon, men mer vegetabilsk føde, og et redusert knsom i de rike land er nødvendig.
Anders Jeg er veldig enig i at det finnes tre svar, organisering,organisering,organisering.
På 1800- tallet ble svake grupper i Norge holdt nede ved at rettigheter ble erstattet av veldedighet. Industrialiseringen førte til at de oppnådde styrke gjennom organisering, og dermed kunne drive frem en bedre fordeling. Historien kjenner.så langt jeg vet, ikke et eneste eksempel på at priviligerte grupper har gitt fra seg goder frivillig. Selv prester i Norge på 1800-tallet så ikke noe galt i at de tjente tjue ganger så mye som arbeidere.
Organiseringen av land i Latin-Amerika gir dem styrke. Dette er nok en viktig årsak til at USA sliter økonomisk nå. Internasjonale selskaper ,som i stor grad har sin base i USA, kan ikke lenger splitte og herske. USA har opp gjennom tidene latt egne, økonomiske interesser trumfe demokratiet. Diktatorer var dobbelt nyttige. De var avhengige av USAs støtte og derfor i lomma på USA, og de hadde makt til å holde befolkningens krav på materielle goder nede slik at de internasjonale selskapene fikk større utbytte.
Organiseringene mellom land i Latin-Amerika og land i Afrika er løfterike. Afrika trenger ingen hjelp av oss annet enn startkapital og ekspertise i startsfasen. Et land som Angola har f.eks. nok jordbruksressurser til å fø hele Afrika hvis de blir godt utnyttet. Hele Afrika har, som kjent, en mindre befolkning enn India alene.
Gjennom organisering kan områdene etterhvert unngå å tappes for ressurser gjennom skatteparadiser,og ved utleie av den beste jorda i 99 år til rike, utenlandske selskaper.
Jeg synes det er sentimentalt å bruke mye energi på å unngå at barn i Norge skal flytte til trygge land, i stedet for å engasjere seg i de tingene som virkelig teller.
Svaret er organisering,organisering, organisering. Det finnes ikke noe slikt som en gratis lunsj. Heller ikke u-hjelp er en gratis lunsj. Betalingen er ydmykelse og passivisering, mens vi kan kroe oss med illusjonene om vårt varme hjerte.
@Inger
Jeg tror ikke at du og Anders legger samme begrepsinnhold i ordet «organisering»
Ja, organiseringen og fagbevegelsen/arbeiderbevegelsen var jo avgjørende viktig for underpriviligerte arbeidere, og fagbevegelsen var jo også forløperen for Arbeiderpartiet, som forandret Norge fra et fattig land med en liten priviligert elite til et rikt land med trygge kår og velstand for en vanlige kvinne og mann, og dette greide de FØR oljealderen.
Jeg har et veldig positivt forhold både til organisasjonene og arbeiderbevegelsen.
Ja, det går jo noe bedre i Latin-Amerika nå, men de har vært hardt undertrykket av USA. Likevel finnes det fremdeles svært mye fattigdom, og jeg skjønner ikke konkret hvilken organisering som skulle hjelpe dem ut av fattigdommen uten samarbeid med andre land og verdensdeler?
Glem nå ikke at Afrika ble utarmet av europeiske kolonister, ble robbet for naturressurser og fremdeles lider under ettervirkningene fra kolonitiden og under virkningene fra alle postkoloniale borgerkriger.
Hva mener du med «løfterike»?
At de sultende kan få det bedre om 100 eller 200 år?
Skal den rike verden sitte og se på dette og fortsette vårt overforbruk mens afrikanere sulter inntil denne «organiseringen» har båret frukter?
Uhjelp er ikke ydmykende, og vi gir den ikke for å få illusjoner om varmt hjertelag, men som et bidrag til en bedre verden som vil komme alle tilgode.
Du nevner Angola som et land som kan gi hele det afrikanske kontinent nok mat.
Det anser jeg som fullstendig utopisk.
Fra Wikipedia:
Hvordan skal en befolkning som lever i så kummerlige kår uten videre forsyne hele Afrika med mat? Det er OLJE og GASS som er Angolas viktigste naturressurser.
Videre fra Wikipedia:
http://no.wikipedia.org/wiki/Angola
Oljen står altså for 90% av inntektene, og landet har nesten like mange internflyktninger som Norges befolkning.
Landets våpen- og diamanthandel er også svært problematisk, mildt sagt.
Det er illusorisk å tro at dette landet i overskuelig fremtid kan produsere all den maten du skriver om i kommentaren, Inger.
Dette forstår jeg ikke. Kan du forklare hva du mener?
Det er ikke snakk om enten/eller, men om både/og.
De som er opptatt av utviklingen og menneskene i fattige land, er som oftest også opptatt av vonde menneskeskjebner til folk her i landet.
Foreldrene til barna opplever IKKE opprinnelseslandene som trygge!
Og apropos engasjere seg i det som virkelig teller: Jeg forstår deg slik at du mener vi IKKE skal engasjere oss, fordi hele løsningen ligger i at folk på stedet organiserer seg, uansett hvor fattige de er.
Hva mener du egentlig, Inger?
Jeg skjønner det rett og slett ikke, og håper du kan forklare det nærmere og mer konkret.
@Inger
En liten oppfølging til den forrige kommentaren.
Du sier:
Først vil jeg si at mange av opprinnelseslandene slett ikke er trygge. I dag starter jo saken med norske Nathan som har foreldre fra Etiopia, som er et farlig land for opposisjonelle. Jeg legger foreløpig ikke lenke til den saken, for det har du sikkert lest selv, det er jo toppoppslag i de fleste aviser i dag.
Men så kommer vi til MDGs program, som jeg regner med at du stort sett er enig i, og her står det blant annet:
De asylbarna som jeg har skrevet om i artikkelen, oppfyller kravene, for de fleste har vært her langt mer enn tre år.
Dessuten er barnas beste et tungtveiende argument i saken, og som MDG har fått med seg, er Norge forpliktet gjennom barnekonvensjonen.
Altså oppfatter ikke MDG asylbarnsaken som sentimental og unødvendig, men har faktisk nøyaktig samme syn på saken som det jeg har prøvd å formidle.
Og det er veldig positivt og gledelig. :-)
Det er du vel enig i ?
De som behandler asylsaker er altfor strenge. Vi trenger nye lover. Vi trenger sosialisme og et buddhistisk sinnelag. Vi trenger et nytt parti i Norge og en human revolusjon som gjør livet lyst og vennlig for alle mennesker. Husk på din karma! Når du vil jage andre bort i dette livet, blir du selv flyktning i neste liv, og det må du tenke på, for jeg vil at du skal få det godt og trygt i neste liv også.
Du kan ikke ta barna bort fra foreldrene! Det gjorde rasistiske nordmenn mot taterene før og steriliserte dem. Det skammer vi oss over nå. Hvis Norge skiller barna fra foreldrene nå, kommer vi til å skamme oss over det i framtida!
Jeg tror at det går bra selv om vi ikke blir buddhister alle sammen, kjære Gulli. :-)
Om karma og reinkarnasjon har jeg ikke så mye å si.
Det er en tro, som så mye annet.
Jeg aner ikke om vi blir reinkarnert, men det er jo en spennende tanke. ;)
Men jeg kan samstemme i hovedbudskapet ditt. Dette har vi jo snakket om mange ganger, så jeg tro vi kjenner hverandres synspunkter, og jeg er glad for at vi er venner, selv om vi har forskjellig livssyn.
Godklem. :-)
Ragnhild Hvis en journalist tar med seg familien sin til Kina for å arbeide der, er det ingen som bebreider han/henne for at barna rives bort fra oppvekstmiljø og venner. De er tilpasningsdyktige, lærer språket fort, og finner nye venner. Hvorfor skulle situasjonen være en annen her i de tilfellene familiene kan dra tilbake til trygge land?
Priviligerte grupper gir aldri fra seg privilegier, makt og økonomiske ressurser, frivillig. Utjevning er derfor avhengig av at svake grupper skaffer seg styrke gjennom organisering – til slutt forhåpentigvis i et demokratisk samfunn.
Latin-Amerika er et løfterikt område selv om «Roma ikke ble bygd på en dag». Landene er nå med i en felles organisasjon, og det er ikke lenger lett for utenforstående å drive med en splitt og hersk taktikk.
@Inger
Forskjellen på en norsk journalist på oppdrag i Kina, og en familie som blir tvangsutsendt, er at den norske journalisten reiser frivillig og vet at familien skal vende hjem etter noen år, og at det alltid er en utvei til å avbryte oppholdet hvis barna mistrives, mens en tvangsutsendt familie aldri kan komme tilbake, og må bo i de utrygge, farlige og vanskelige omgivelsene de flyktet fra, og som de etter mange år er blitt fremmede for.
Forresten er det slett ikke slik at alle norske barn finner seg tilrette i utlandet. Mange av dem får problemer med flere skolefag, særlig norsk, når de kommer tilbake til Norge.
Jeg har selv undervist norske barn og ungdommer i utlandet, fra første klasse til og med videregående, og jeg vet meget godt hvilke språkproblemer barn og ungdom som ikke har fått norskundervisning i utlendighet, vil få når de kommer tilbake til norsk skole, dersom de ikke har fått aktiv hjelp til å utvikle både det muntlige og skriftlige språket i årene de bodde i utlandet.
En annen ting er at vi VET at mange norske barn, (med norske foreldre) lever miserable liv f.eks i Spania, på «solkysten» der.
Det kan skyldes mange forskjellige ting, men ofte kommer det av foreldrenes psykiske og /eller sosiale problemer, og i mange tilfeller kan ikke foreldrene ta seg av barna fordi de har så høyt alkoholforbruk at de rett og slett ikke fungerer. Hele familien er således hjelpetrengende.
Mange av disse barna får hjelp ved at de kommer til fosterfamilier i Norge.
For mange av disse familiene gjør den stedlige sjømannskirke en svært viktig og verdifull innsats!
Hvor har du det fra at landene er «trygge»?
Kan du belegge eller sannsynliggjøre en slik virkelighetsbeskrivelse ut fra faktaopplysninger?
Landene oppleves ikke slik av mennesker som forlater dem i redsel for tortur, fengsel eller død!
Så er det slik at i følge FNs barnekonvensjon har barnas beste FORRANG fremfor «innvandringsregulerende» tiltak.
Vi bryter altså FNs menneskerettigheter når vi sender disse barna ut.
Støtter du virkelig disse lovbruddene?
Vel, MDG støtter ikke slike lovbrudd.
Vi er for FÅ mennesker i dette landet vårt.
Hvorfor skal vi da være så redde for å la disse barna bli?
hvorfor skal vi ikke da få en mer human og inkluderende asylpolitikk?
Hva er du egentlig redd for?
Som du så i en tidligere kommentar, er det umulig for Angola å produsere mat så det monner i overskuelig fremtid.
Har du noen kommentar til det?
Nei, Roma ble ikke bygd på en dag, men jeg ikke fatte og begripe at et slikt ordtak skal kunne legitimere at fattige og underernærte mennesker, til og med mennesker som DØR av sult eller av sykdommer som lett kunne ha blitt helbredet om de hadde hatt tilgang til nødvendig medisin, skal fortsette å leve i armod, i sult og nød, og DØ av fattigdommen, mens vi i rike Europa enten fortsetter vår markedsliberalisme som gjør forholdene for fattige enda verre, og/eller eller sitter inaktive, i verste fall likegyldige, og ser på den hjerteskjærende elendigheten i påvente av at «det nye Roma» skal bli bygd, selv om det kan ta både 100 år og mer.
Jeg tror ikke du egentlig mener at vi i verdens rike land bare skal være oss selv nok uten å prøve å være med på å gjøre levevilkårene bedre for dem som lever i dypeste nød!
Hurra!
Fornuften seiret!
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.10945955
Jeg siterer:
Tingretten har tydeligvis forstått hva saken handler om, og det er veldig gledelig.
Forhåpentligvis vil dette skape presendens for de andre asylbarna som har sin hovedtilknytning til Norge etter mange. lange år.
Barnas beste SKAL veie tyngre enn «innvandringsbegrensende tiltak».
Det er faktisk nedfelt i barnekonvensjonen og i FNs menneskerettigheter, uansett hvordan innvandringsmotstandere vrir og vrenger på fakta.
En gledens dag! :-)