Burde Contador blitt nektet å starte i årets Tour de France?

Tour de France, årets største idrettbegivenhet, braker nå løs. En fantastisk sportsfest, kulturbegivenhet og folkefest.

I avvekslende, vakkert landskap og over dramatiske fjelletapper i Pyreneene og i Alpene skal vi følge lagene og rytterne på veien til Champs Elysses, vi skal følge lagenes taktikk og samarbeid, gleder og skuffelser, klatrere og sprintere, beundre store idrettsprestasjoner og godt lagarbeid. Alt burde ligge til rette for en tre ukers lang sykkelfest.

Men det er en sak som kaster en skygge årets tour, og det er selvfølgelig den uavklarte dopingsaken mot Alberto Contador. I fjor testet han positivt på clenbuterol. Det bemerkelsesverdige er at denne prøven ble tatt dagen før den avgjørende etappen og store styrkeprøven mot Andy Schleck opp Col du Tourmalet.

Contador ble først dømt til ett års utestengelse, men han anket, skyldte på at han hadde spist en forurenset spansk biff, og det spanske sykkelforbundet frikjente ham i februar i år.

Det internasjonale sykkelforbundet og Wada anket den spanske dommen, og dopingsaken skal avgjøres i august.

Etter anken regnet vel de fleste med at Contador måtte stå over årets tour, men nei:
For en måned siden ønsket Tour de  France-arrangøren ønsker Alberto Contador velkommen til  årets store sykkelfest.

Det internasjonale  sykkelforbundet (UCI) har nemlig avgjort at det Tour-arrangøren selv som må velge å nekte utøvere å delta dersom de mener vedkommende ødelegger rittets image.

Her ser vi altså en ansvarsfraskrivelse både fra UCI og arrangøren.

Det jeg er redd kommer til å skje i årets tour, er at alle de idrettslige prestasjonene og alt som skjer de neste ukene, skal bli overskygget av spekulasjoner og samtaler om Contadors dopingsak. Skyldig eller uskyldig?  Det er uheldig for sporten om det viktigste samtaleemnet under festen skal være om storfavoritt og verdens beste etapperytter egentlig burde vært utestengt for doping.

Under lagpresentasjonen torsdag fikk vi en forsmak på hva vi kan vente oss. Da ble lagene og rytterne hilst med med entusiasme og applaus, med ett unntak: Publikum pep og buet mot Contador. Så kan man si at det ikke var høflig gjort av folket, men det gjenspeiler nokså sikkert den alminnelige mening blant sykkelsupporterne. Men sendrektigheten i saksbehandlingen er ikke Contadors skyld!

Saken burde ha vært avklart  og dommen burde vært klar før Tour de France.

Da hadde vi alle vist hvilken status Contador hadde, om han var frikjent eller funnet skyldig.

Nå må alle leve i frustrende uvisshet. Og det skyldes først og fremst Det internasjonale sykkelforbundet og arrangøren av Tour de France.

Jeg synes det er fryktelig synd om folk slutter å interessere seg for sykkelsporten på grunn av forviklingene rundt Contador. Det er gjort et godt antidopingarbeid innen sykling de siste årene, og jeg tror syklingener renere enn på lenge.

Contadoravgjørelsen kan imidlertid forsterke inntrykket av en gjennomdopet sport. Det burde arrangørene tatt på alvor.

Og jeg undrer meg over hva Saxo Bank og Bjarne Riis egentlig tenker nå.I mellomtiden heier jeg på Leopard Trek, og ønsker brødrene Schleck og lagkameratene lykke til i kampen mot Goliat!

Akkurat nå leser jeg at Quick Step-bussen blir kjørt bort og gransket for dop! Bra at arrangørene arbeider aktivt mot doping, men ingen Quick Step- ryttere er såvidt jeg vet under mistanke, så dette smaker av spill for galleriet når problemet egentlig er saken mot Contador!

Det vil få svært uheldige følger for sykkelsporten og Tour de France om Contador vinner  touren og  like etterpå blir kjent skyldig i doping!

Om Ragnhild S

Liberal sosialdemokrat. Bestemor. Musikkglad. Brassentusiast.. "Kristenagnostiker" med et anstrøk av kulturrelativisme, tross enkelte klare grunnholdninger. Gjennom levd liv har jeg fått en forkjærlighet for katolisismen, men selv er jeg ikke praktiserende katolikk Skriver mest om politikk, religion, kultur og litt sport. Sykkelentusiast med Belgia i hjertet. Nå er jeg antagelig også "multikulturell marxist" hva nå det betyr. Politisk korrekt er jeg også. Jeg velger å tolke denne nedsettende betegnelsen fra den ekstreme høyresiden som et mentalt og politisk adelsmerke. . Likevel er jeg politisk uberegnelig og rett som det er uenig med dem jeg identifiserer meg med. Paradoksalt? Kanskje. Men er ikke paradoksene en del av å være menneske? Leve individualismen, solidariteten og mangfoldet!