Er Mulla Krekar EGENTLIG en fare for rikets sikkerhet?

Nå når en ny rettsak mot Mulla Krekar tar til, må det være lov å spørre:
Er Mulla Krekar virkelig en trussel for rikets sikkerhet?

Krekar, som opprinnelig er universitetsutdannet i naturvitenskap og arabisk, fikk sin politiske interesse vekket av marxismen. Men etterhvert begynte han å studere Islam, oppsøkte moskeer, og han ble radikalisert og sluttet seg til den radikale islamistiske retningen som kalles salafismen. Dette er forøvrig en retning som fikk stort gjennomslag ved de demokratiske valgene i Egypt. Han underviste en tid i teknisk skole i Pakistan.
Her drev han også losjihus for mujahedin som kjempet mot Sovjet og for USA i Afghanistan.

Da han i 1991 vendte tilbake til Kurdistan, ble han medlem i Islamic Movement of Kurdistan (IMK), en gruppe som kjempet mot Saddam og Baathregimet. De som har politisk hukommelse, vil huske at dette var samme år som USA og Bush senior gikk til den første angrepskrig mot Irak.

USA og Mulla Krekar kjempet altså på samme side i Irak-krigen, og mullahen støttet USAs interesser i Afghanistans krig mot Sovjet.

Som kjent opptrådte Saddams regime ekstremt brutalt mot kurderne, både med konvensjonelle våpen og med biologiske våpen, og kurderne led store tap. Millioner flyktet, og i 1991 kom Krekar og familien som kvoteflyktninger til Norge.

Merk: Krekar var kvoteflyktning

Han har altså bodd i Norge i 20 år, og hans kone og barn er norske statsborgere.

Etter rolige år i Norge, ble Krekar medlem i den islamistiske gruppen Ansar al-Islam, som bygger på salafisme, og som var i skarp opposisjon både mot Saddam og mot andre kurdiske grupper. Det er ingen tvil om at Ansar-al Islam var en ytterliggående islamistisk gruppe, og at de, som mange andre kurdiske grupper, begikk vold og massakre på fiendtlige organisasjoner under denne blodige epoken i Irak.

Men beskyldningen fra USA om at  Ansar-al Islam skulle være bindeledd mellom Al Quida og Saddam Husseins Baathparti, har ingen rot i virkeligheten. Saddams regime var sekulært, mens Mulla Krekars organisasjon var fundamentalistisk.

De var altså bitre fiender, og hypotesen til Bush jr, Cheney & co, holdt ikke stikk, men var en av mange vikarierende motiver som amerikanerne hadde for å invadere Irak i 2003.

 Det var ingen forbindelse mellom Al Quida og Saddam Hussein!

Under den amerikanske invasjonen av Irak i mars 2003 ble Ansar al-Islams område erobret av PUK-styrker med amerikansk flystøtte, og i praksis satt ut av spill.

I krigen mot terror definerte USA Krekar som terrorist, til tross for at de hadde samme fiende og til tross for sin egen folkerettsstridige statsterrorisme i Irak.

Det var altså amerikanske aktører og deres virkelighetsoppfatning som førte til at Krekar i 2003 ble arrestert og utsatt for gjentatte avhør av PST, som mistenkte Krekar for å finansiere og organisere terroraksjoner fra Norge. Saken ble overført til Økokrim som henla den fordi det ikke fantes bevis, bare spekulasjoner.

Jeg forstår ikke hvorfor Jern-Erna instruerte UDI og UNE om å fatte vedtak om å utvise Krekar fra landet, med begrunnelse at han skulle utgjøre en fare for rikets sikkerhet.

Da Saddam Hussein  ble henrettet den 30. desember 2006, da en rekke henrettelser fulgte etterpå, og da 13 medlemmer av Krekars organisasjon Ansar al-Islam ble henrettet i Nord-Irak tidligere samme år, kunne ikke Norge utlevere Mulla Krekar til Irak, der han risikerte dødsdom.

Krekar har blod på hendene etter kampene i Nord-Irak, men det har alle som kjempet i den kompliserte krigen, fra Saddam til Bush jr. Når vi vet hvilke torturmetoder USA brukte, er det underlig at de fester seg ved en så beskjeden aktør i krigsvanviddet som Krekar.
Bush.jr Rumsfeld og Cheney er ikke straffeforfulgt  for sin krigskriminalitet.

Jeg liker på ingen måte Krekars radikale fundamentalistiske islamisme. Men skal vi straffe førfølge og utvise alle som har et religiøst eller politisk syn som vi ikke liker?

Nå skal Krekar i retten for trusler mot Erna Solberg.
Men hva har han egentlig sagt?

Han frykter å bli utlevert og drept i Irak, og han har uttalt følgende:


«Min død vil koste det norske samfunnet. Om for eksempel Erna Solberg kaster meg ut av landet og er årsak til at jeg dør, så vil hun lide samme skjebne, … Jeg vet ikke av hvem. Ansar Al-islam, Al-Qaida, jeg vet ikke. Hvem som helst den som er årsaken til at jeg dør vil oppleve det samme. Hvorfor skal det ikke være slik. Er hennes liv mer verdt enn mitt?»

Dette anser jeg som en slags spådom eller en selvforsvarstale. Han snakker om hva han tror vil skje hvis han selv blir henrettet. Han har aldri truet med å begå noen form for terror i Norge.

Han har heller aldri begått kriminelle handlinger i Norge. Derimot er han selv og familien utsatt for drapsforsøk. Derfor bor han på hemmelig adresse.

Om vi liker eller ikke liker Mulla Krekar er av underordnet betydning. Skal man straffes, må det være for konkrete lovbrudd i landet er man bor.Ikke for sine meninger. Hvorvidt uttalelsene i NRK var et lovbrudd, er høyst diskutabelt.


Skulle han bli dømt til langvarig fengsel for disse uttalelsene, begår vi justismord, og det er et nederlag for rettsstaten Norge!

Om Ragnhild S

Liberal sosialdemokrat. Bestemor. Musikkglad. Brassentusiast.. "Kristenagnostiker" med et anstrøk av kulturrelativisme, tross enkelte klare grunnholdninger. Gjennom levd liv har jeg fått en forkjærlighet for katolisismen, men selv er jeg ikke praktiserende katolikk Skriver mest om politikk, religion, kultur og litt sport. Sykkelentusiast med Belgia i hjertet. Nå er jeg antagelig også "multikulturell marxist" hva nå det betyr. Politisk korrekt er jeg også. Jeg velger å tolke denne nedsettende betegnelsen fra den ekstreme høyresiden som et mentalt og politisk adelsmerke. . Likevel er jeg politisk uberegnelig og rett som det er uenig med dem jeg identifiserer meg med. Paradoksalt? Kanskje. Men er ikke paradoksene en del av å være menneske? Leve individualismen, solidariteten og mangfoldet!