Etter Grunnlovsendringen: Religionsundervisning i skolen blir stadig VIKTIGERE!

Norge er kommet et skritt på veien mot å bli et sekulært samfunn. Kirken kan nå utnevne biskoper og prester uten innblanding fra Staten. Men Staten må fremdeles betale Den norske kirkes utgifter, så et definitivt skille mellom kirke og stat har vi ikke fått.

I forbindelse med grunnlovsendringen mener flere at religionsundervisning må ut av skolen, fordi religion er en privatsak og barn i et sekulært land ikke må utsettes for de skadelige religiøse påvirkningene.
Jeg er helt uenig i denne tankegangen. Mer enn noen gang trenger religionsundervisningen å styrkes.

Hvorfor?

Selv om Den norske kirke nå har fått en større indre frihet, så forsvinner ikke troende mennesker fra samfunnet.

Tvert i mot:

Religion spiller en svært stor rolle i vår tid, både i Europa og verden for øvrig, og religionen manifesterer seg både i samfunnsliv og politikk.

Vi kan rett og slett ikke forstå den tiden vi lever i vi uten å ha kjennskap både til de store verdensreligionene, men også til forskjellige varianter av kristen praksis her hjemme.
Vi kan ikke lukke øynene og late som om alle religionene ikke eksisterer eller bare hører til i det private rom.
De fleste mennesker på verdensbasis er religiøse. Politikk og religion er ofte innvevd i hverandre. Hvis vi avlyser all religionsundervisning i skolen, fratar vi elevene et nødvendig verktøy for å orientere seg i verden.

Religion må bli et historie- og samfunnsfag.
Kanskje burde faget hete religions -og idehistorie?

Det skal altså ikke være tale om å forkynne eller om å fremheve en spesiell religion.
.
Målet er å opplyse, og undervisningen skal være deskriptiv.
Dette må ligge i bånn som en klar forutsetning.
Religiøs praksis er en privatsak.

Slik verden nå er, og med et globalt samspill mellom mennesker og land som aldri før, er det viktig at elevene lærer om de forskjellige religioner både på godt og vondt.

I dag ser man at mennesker har utbredte misforståelser om andre religioner enn sine egne. (Og ofte har de misforstått sin egen religion også.)

Jeg har lagt merke til at enkelte ateister beskriver kristendommen ut fra myter de har om kristne, og at de ofte bruker de mest reaksjonære (og sjeldne)kristne ytringer som «belegg» over hvor utdatert kristendom er.

Det er både forståelig og nødvendig at religion får et kritisk søkelys når det er behov for det.
Men når man skal kritisere en religion, bør man gjøre det basert på reell kunnskap om de ulike religioners vesen.

I tilfellet Breivik ser vi et grelt eksempel på misforståelser og mistolkninger av av både andres og egen religion.
I hans såkalte manifest viser han en total og hårreisende manglende forståelse av hva islam er, og hans selvforståelse som militant kristen viser at han heller ikke har forstått essensen i kristendommen. Han er ikke alene om denne fatale misforståelsen av islam.
Vi vet at det finnes mye islamskepsis og islamhat rundt omkring i Europa, vi vet at dette hatet i stor grad skyldes kunnskapsløshet og løgner spredd på nettet.

Vi vet at diskrimineringen av muslimer er et samfunnsproblem, og vi vet at farlige nasjonalistiske partier får skremmende mye vind i seilene, og det det i stor grad skyldes islamofobi basert på løgn og myter.

Dagens unge må simpelthen få vite hva islam virkelig er, og bli kjent både med religionens styrke og dens problematiske potensiale.
Vi skal leve sammen i fremtiden, både kristne og muslimer, og da er det avgjørende viktig at både muslimer og kristne lærer å kjenne de andres religion.
De vil finne sterke likhetspunkter mellom disse to religionene, og denne erkjennelsen vil hjelpe oss til å leve fredelig sammen i aksept av hverandre.

Det samme gjelder jødedom. Antisemittismen lever fremdeles i mange europeiske miljøer, selv om holocaust har gjort det vanskeligere for de fleste å erklære åpent jødehat.
Vi trenger å vite hva jødedom egentlig er.
Israels politikk er ikke identisk med jødisk tro!
Saudi-Arabias politikk eller Al Quidas terrorhandlinger er ikke identisk med islam! Krigshandlingene på Sri Lanka er ikke identisk med buddhisme.

Til Norge kommer også stadig flere hinduer, og India er på vei til å bli en supermakt.
Men vi i Norge vet stort sett veldig lite om hinduismen. Vi vet lite om den kvinneundertrykking som er satt i system blant hinduer, og som i mange tilfeller er mer brutal enn kvinneundertrykkelsen i andre religioner. Vi vet også lite om hinduismens positive sider.

Vi tror vi kjenner buddhismen, men gjør vi det?
Og hva med sikhene? Hva vet vi om dem?

Hva vet egentlig lutheranere om katolisismen? Tilber katolikkene paven og helgene? Er de rett og slett avgudsdyrkere?

Dessuten har vi diverse fenomener i vekst som vi med et samlebegrep kan kalle «nyreligiøsitet» eller New Age.

Her finnes det mange forskjellige retninger, mer eller mindre seriøse.
Prinsesse Märthas engle- og healingskole føyer seg inn i New Age-bevegelsen.
Det samme gjør både meditasjon, healing og kurs der man blir lovet den ultimate lykke, rikdom,og sunnhet i løpet av kort tid om man bare følger «coachenes» anvisninger.
Vi kan ringe spåkonetelefoner eller bli spådd med tarotkort, og stadig flere synes å gjøre det
Vi kan vikle oss inn i scientologikirkens farlige grep og andre sekter som driver hjernevask.

Utslagene av New Age er mangfoldige og veldig ulike internt, og det ville være en fordel om også New Age kom inn i religionspensumet for lettbevegelig ungdom. Hvordan skal de ellers lære seg å skille klinten fra hveten?

Hvordan skal vi kunne hjelpe alle til å orientere seg i den religiøse jungelen der ute dersom vi ikke gir dem den nødvendige ballast av kunnskap?

Nå må vi forvente at vi får et nytt religionsfag som gir den unge generasjon den objektive og tilstrekkelige kunnskapen som de behøver!

Om Ragnhild S

Liberal sosialdemokrat. Bestemor. Musikkglad. Brassentusiast.. "Kristenagnostiker" med et anstrøk av kulturrelativisme, tross enkelte klare grunnholdninger. Gjennom levd liv har jeg fått en forkjærlighet for katolisismen, men selv er jeg ikke praktiserende katolikk Skriver mest om politikk, religion, kultur og litt sport. Sykkelentusiast med Belgia i hjertet. Nå er jeg antagelig også "multikulturell marxist" hva nå det betyr. Politisk korrekt er jeg også. Jeg velger å tolke denne nedsettende betegnelsen fra den ekstreme høyresiden som et mentalt og politisk adelsmerke. . Likevel er jeg politisk uberegnelig og rett som det er uenig med dem jeg identifiserer meg med. Paradoksalt? Kanskje. Men er ikke paradoksene en del av å være menneske? Leve individualismen, solidariteten og mangfoldet!