Fastetiden, Jesus fra Nasaret og Lofottorsken.

Vi er har nettopp lagt bak oss karnevalstiden, en tid er en fest preget av sang, musikk, dans, fantastifulle kostymer, en overflod av mat og drikke og mye glede.

Karneval i Rio er det mest berømte, men også i Europa, det katolske Europa, har karnevalfeiringen en sterk tradisjon. Jeg har selv deltatt på mange karnevalfeiringer, som karnevalmusikant,  fra formiddag til langt på natt, og det er fantastisk morsomt. Har du ikke vært på et skikkelig karneval her i Europa, kan jeg anbefale deg å delta i karnevalfestene i Tyskland, Østerrike. Belgia eller Nederland.

Karneval er en fest sprunget ut av kristendommen. Ordet Karneval kommer fra «carna vale», som betyr «farvel til kjøttet». Karnevalsfestene skjer altså før inngangen til fastetiden, da man ikke skal spise kjøtt..

 

I dag, askeonsdag  begynner den kristne fastetiden som er 40 dager lang, og varer fra askeonsdag til første påskedag, som er første dag i påskeuken. 

Bakgrunnen for fastetiden finner man i NTs fortelling om Jesu fristelse og hans 40 dager i ørkenen, der han fastet, ba og mediterte før han påbegynte sin offentlige gjerning. Alle synoptikerne forteller historien om Jesu fristelse, hans faste og om englene som tjente ham etter at han hadde overvunnet Satan.

Antagelig har Jesus selv fortalt disiplene om sin fastetid i ørkenen og det regnes som sannsynlig at han gjennomgikk denne fasten. Det var vanlig for vismenn, profeter å oppseøke ensomheten for faste og meditasjon.

I NT leser vi om hvordan Jesus blir fristen av Satan under fasten. Men for moderne mennesker i dag er det vanskelig å tro at Jesus bokstavelig talt utkjempet en kamp med Djevelen. For Jesus, disiplene og evangelistene var Satan  imidlertid en realitet. Den kosmiske kampen mellom godt og ondt var det rådende verdensbilde i Palestina på denne tiden, og Jesus var et barn av sin tid.

Derfor er det fullt ut forståelig at Jesus etter lang faste alene i ørkenen utmattet av sult og tørste, på grensen til hallusinasjoner,  kunne oppleve at hans indre samvittighetskamper var et angrep av Satan.

Jesus fra Nasaret er ikke en av våre samtidige. Han var jøde i det første århundre i Palestina. Om vi ikke blir kjent med de rådende forhold og  den vanlige livsanskuelse gangen, kan vi ikke forstå og bli kjent med Jesus, og da blir det umulig å forstå hva evangeliene egentlig forteller.

Selv om Jesus  ikke møtte  en reell  fysisk djevel der ute i ørkenen,forteller teksten likevel noe viktig: Jesus var et menneske som kunne bli fristet, han som alle andre. Han hadde en sterk gudstro, men han var ikke en overlegen , upåvirkelig guddom i menneskeskikkelse.
Jesus, denne fattige mannen fra Nasaret med de spesielle evnene, var et menneske  som kjempet med seg selv. Skulle han gi seg ut på en oppgave som han følte ventet? Skulle han forlate tømmermannsyrket i Nasaret, som var fattig, men likevel trygt? Skulle han begi seg ut i det ukjente, forlate alt for  sin visjon om en bedre verden og sin tro på at han kunne hjelpe andre? 

Jesus ble regnet som sønn til Maria, ikke til Josef, og ble sannsynligvis oppfattet som et uekte barn, en mamzer,  som den gang var en utstøtt, en som levde på siden av samfunnet, som ikke hadde talerett i politiske eller religiøse spørsmål. En kaste under den fattige underklassen.

I Nasaret protesterte folk på at han underviste dem i synagogen.
Hvem er han, uekte sønn til Maria, som tror at han kan lære dem noe?
Til og med moren og søsknene trodde han var gal.
Disiplene forsto ikke hvem han var.

Tenk om heller ikke Jesus skjønte hvem han var og grublet over hvilke oppgaver han hadde?
Med sin miserable bakgrunn og sine ekstraordinære evner er det sannsynlig at han grublet.
Jesus kommer sannsynligvis gradvis til en selvforståelse.

Han var i utvikling, som de fleste av oss, og i sin forkynning prøvde han ut flere metoder for å anskueliggjøre sin stadig sterkere visjon av det han kalte Guds rike.

Jesus var ikke et gudesendt ferdigprodukt.
Han ble ikke inkarnert ved en endestasjon. Som  andre mennesker var han underveis, i utvikling. Han var et menneske som trengte tid for å skjønne sitt potensial og for å virkeliggjøre potensialet. Hans drivkraft var kjærlighet og ønske om et bedre liv for alle i et samfunn der de fleste levde på og under sultegrensen.

Han ble hånet for sin virksomhet, men også elsket og beundret.
Jesus kalte seg selv for Menneskesønnen, og vi kan ikke vite om Jesus selv på noe tidspunkt i livet trodde at han var Guds sønn.

Men det som er sikkert er at hans virksomhet som healer og forkynner fikk enorm betydning, både i samtiden, og i de to tusen etterfølgende år.

Det går en sterk linje fra karneval via fastetiden til første påskedag, og det er linjen gjennom hele Jesu offentlige liv, fra fasten i ørkenen og til påskens dramatikk.

Dette angår også mennesker i dag, noe både kirkelige aktiviteter, interreligiøs dialog,  karnevalsfeiringen og fasten vitner om.
For oss i nord har dessuten fastetiden i århundrer hatt den positive effekt at nordlendingene fikk avsetning på tørrfisken.

Tørrfisk ble en svært etterspurt vare fra katolske land som trengte holdbar fisk, og derfor har fasten  stor betydningen for folket langs kysten i nord, og særlig for vakre og ville Lofoten.

Jeg anbefaler hele artikkelen, men siterer et utvalg:

 

Samtidig var kristendommen innført i denne delen av Europa, og religionen fastsatte strenge regler for hva man kunne spise. I fastetida var det ikke tillatt å spise kjøtt, men å spise fisk var i orden. Fasten var mer omfattende i middelalderen enn i dagens katolske kirke, det dreide seg om faste i flere perioder som i alt utgjorde omkring en tredjedel av året.

Tørrfisk fra nord representerte et perfekt svar på denne nye etterspørselen etter mat. Torsken beholdt alle næringsstoffer intakt, men var redusert til bare en fjerdedel av vekta etter tørking. Den var ytterst holdbar og trengte ikke ytterligere konservering med dyrt salt. Tørrfisken hadde heller ikke behov for emballering før transporten fram til markedene i England og på kontinentet. Det ble dermed mulig å utnytte de rike fiskeressursene i Lofoten kommersielt, i en form for markedsøkonomi. Fisken ble byttet mot korn og mel. Dette var svært viktig for kystbefolkningen ettersom det dreide seg om etablering av en sikrere tilførsel av nødvendige basisvarer i det norske kostholdet. Og vilkårene for korndyrking nordover på kysten var som nevnt lite gunstige fra naturens side.
Handelen foregikk fra starten av der fisket og produksjonen skjedde – i Lofoten. Her vokste det etter hvert fram en kjøpstad for tørrfiskomsetningen. I sagaen kan vi lese om Vágar, og gjennom arkeologiske utgravninger de siste tiårene like vest for dagens Kabelvåg er det klarlagt at det virkelig lå en liten middelalderby her, det første bymessige senteret i verden nord for polarsirkelen og den første byen i Nord-Norge.

Men tørrfisken ga også sterke vekstimpulser til en annen ung norsk by – Bergen. Det var langt fra Lofoten til de europeiske tørrfiskmarkedene med den tids transportfartøyer. Dermed oppsto behovet for en stapelhavn – et omlastningssted i utenrikshandelen, med tørrfisk ut og korn og andre varer inn til landet. Bergen, som var grunnlagt i 1070, opplevde en hurtig vekst og var helt fram til 1830-tallet Norges største by. Byen under de sju fjell var det ubestridte sentrum for norsk tørrfiskhandel helt fram til forrige århundre.

Tørrfisken var ikke bare viktig for fiskerne og de som dreiv med tørrfiskhandel direkte. På mange måter kan vi si at inntektene fra tørrfiskeksporten også var helt grunnleggende for den norske statsdannelsen og utbyggingen av kirka i Norge i høymiddelalderen. Hele 80 % av eksportverdien fra Norge stammet fra tørrfiskhandelen i denne perioden.
Det er anslått at volumet på eksporten av tørrfisk i Bergen lå på 3-4000 tonn i år 1300. Dersom vi setter tallet til 4000 tonn og at hver torsk i sløyd tilstand i gjennomsnitt veide 2,7 kg, har det dreid seg om hele seks millioner tørrfisk, det vil si en virkelig massevare. De gode inntektene fra handelen med tørrfisk må også ha vært en medvirkende faktor når kirka som institusjon kunne sette i gang byggingen av den gedigne Nidarosdomen, Nordens største katedral, og en rekke andre norske kirkebygg,

Så kjære ateister og alle andre: Glem ikke at vi  bokstavelig talt kan takke Bibelen og fortellingene om Jesu faste med  den katolske kirkes fastepraksis for utviklingen i Nord-Norge og for at nordlendingene og bergenserne fikk en hjørnesteinsvirksomhet som var avgjørende, ikke bare for Bergens og Nordlands velstand, men for hele det norske folk!


Hvem vet hvordan det hadde gått med befolkningen her i nord uten kristendommen og praktiserene katolikker lenger sør i Europa?

Om Ragnhild S

Liberal sosialdemokrat. Bestemor. Musikkglad. Brassentusiast.. "Kristenagnostiker" med et anstrøk av kulturrelativisme, tross enkelte klare grunnholdninger. Gjennom levd liv har jeg fått en forkjærlighet for katolisismen, men selv er jeg ikke praktiserende katolikk Skriver mest om politikk, religion, kultur og litt sport. Sykkelentusiast med Belgia i hjertet. Nå er jeg antagelig også "multikulturell marxist" hva nå det betyr. Politisk korrekt er jeg også. Jeg velger å tolke denne nedsettende betegnelsen fra den ekstreme høyresiden som et mentalt og politisk adelsmerke. . Likevel er jeg politisk uberegnelig og rett som det er uenig med dem jeg identifiserer meg med. Paradoksalt? Kanskje. Men er ikke paradoksene en del av å være menneske? Leve individualismen, solidariteten og mangfoldet!