FEMtekolonisten

-Pappa
-Mhm
-Jeg tror på spøkelser.

Jeg myser opp fra boken.

-Tror du på spøkelser, sa du?
-Ja
-Nei, det gjør du ikke. Det er du for smart til.

Som om det hjelper hvor smart man er. Fantasier er spennende, og hvem er egentlig jeg til å snakke, jeg som drev intenst med Ouija-brett når jeg var på hennes alder, og bl a forsøkte å komme i kontakt med den danske leieboeren som hadde hengt seg i kjelleren vår noen år tidligere.

-Ja men det gjør jeg, altså.
-Nei, du sier det bare for å provosere.
-Nei, det er mange som har hatt sånne opplevelser og tenk på alt som er på Åndenes Makt på TV.

Greit, nå skal den parabolen ned fra veggen. FEM-generasjonen er over oss med full tyngde.

-Altså, det som er greia med sånne personlige opplevelser er at folk ikke klare å skille hva de har opplevd fra hvordan de forklarer det.
-Du skal alltid være så fornuftig. Alltid sånn kjedelig. Det er viktig å ha fantasi også!
-Men jeg har masse fantasi! Jeg forveksler den bare ikke med virkeligheten.

Normalt sett mener jeg jo at den som trenger å utbasunere hvor X han er, ikke er særlig X. Normalt sett, altså. Dette er en mindre krise, og da gjelder andre regler.

-Jeg tror at det er mye mer mellom himmel og enn det vi vet i dag.
-Det tror jeg og. Skal du bli kristen og?
-Nei.
-Ok, så du tror ikke på julenissen. Ikke på Gud. Men på spøkelser.
-Ja.

Paraboljævel.

-Dette er et ungdomsopprør, det er hva det er.
-Nei. Jeg tror bare på spøkelser.
-Ja ja. Så lenge du ikke begynner med dop.
-Pappa da.
-Jeg spøker bare.

Og egentlig gjør jeg jo det. Klart jenta skal få utforske. Og likevel kjenner jeg at jeg er litt skuffet på et eller annet plan, som om jeg har feilet. Det er det følelsesmessige som snakker. Fornuftsmessig husker jeg jo godt meg selv og Ouija-brettet. Hvem er jeg til å ødelegge en slik spenning?

-Se her, skal jeg spille en sang for deg.
-Hva da?
-Jan Eggum heter han. Han har en sang om deg og meg, som heter Kor e alle helter hen.

Utakk e verdens lønn
når ateistens sønn
til og med ber aftenbønn

-Den var morsom!
-Amen, jenta mi…

Om Geir Skoglund

Frittenkende og gudløs positivist av sosialliberal legning.