Finnes det GRISER i Sverige?

Spørsmålet må jo stilles til den svenske langrennseksperten Jonas Karlsson etter hans karakterisering av Petter Northug etter hans briljering på målstreken på dagens 4×10 km stafett for menn. Har man griser i Sverige? Vet man så hvordan en gris ser ut? Har de «svenske» grisene likhetstrekk til en viss trønder som tilfeldigvis er et ess på ski? «En varg som leker med sine får», smurte Karlsson videre ut, uten tanke på at lam (mot varg) også er en særdeles dårlig karateristikk mot andre utøvere, iberegnet hans egne landsmenn. Må jeg minne svensken på at sau (som er den eldre utgaven av lam her til lands) er en ulldott som smaker godt og ikke anses for å være særlig smart.

Hold kjeften igjen når du spytter i motvind, Karlsson! Det kommer rakt tilbake og treffer deg i trynet. Lytt til Hellner, som rett og slett bare sier; «nei, jag bryr meg inte. Petter bare er sånn..» Og så ler han. Det kan virke som Hellner vet at den Petter man ser utad er det showet Petter gir, men det har ingenting med Petters syn på sine konkurrenter å gjøre og hans seriøse side som (en av) verdens beste skiløper.

Hvor usportslig og nedlatende skal man få være, spør svensken. Hvor seiersglad skal man få være, spør jeg, mens jeg tenker på Hellners enskimanøver på hans seiersrenn. Hadde Karlsson noe å si om det? Nei, se han hadde ikke det.

Nå går det sport i hva svenskene generelt har å si om et renn Northug vinner i, dog i dag gikk han stafett og gikk ikke alene til seier, så virker det som uansett hva som skjer i kjølvannet av Northug så tirrer det svenskene til å komme med de mest absurde utsagn. Les Gunde Svan. Nå skal jeg ikke tillegge Karlsson den ære å tale for enhver svenske, for jeg tror våre granner i øst generelt sett har vettet i behold og kan skille EKTE og VELFORTJENT vinnerglede fra håning av sine meget verdige konkurrenter.

Jeg støtter Petters lagkammerat som under pressekonferansen sa at å si at Petter var en gris var mye verre enn å feire og showe og vise publikum at han var glad for seieren.

Mange liker å svitsje til svenske TV når Norge gjør det bra for de svenske sportskommentatorer blir så sure, og det er mer moro å høre på når det først går den norske veien. Dette tar jeg deres ord på, for jeg har aldri svitsjet til svensk. Jeg kan bare snakke for hva de norske gjør når svenskene gjør det bra og det er å heie de frem og være glad for den svenske bragd når vi selv ikke innfrir. Hvor kommer dette utilslørte svenske «norbaggar-hatet» fra når vi møtes i (sportslig) konkurranse? Jeg mister sympati med svensken når de (alltid) klager etter tap mot Norge. I Melodi Grand Prix er det (den norske) sangen som har for få ord og ikke en gang kan anses å være en sang, og på ski er det (den norske) luften som er dårlig (forøvrig den samme luften alle puster i)  og så er det snaute meg også noe feil med måten en soleklar seier i affekt uttrykkes på.

Og så til den måten Northug svarer på. Frekt sier mange. Arrogant. Blærete. Han tror han er noe. Petter Northug tror ikke han er noe mer enn noen andre i sporet, og han har enormt respekt for sine konkurrenter. Personlig synes jeg Petter Northug er et skikkelig friskt pust til en konservativ å smågrå tradisjonstro sport som forgrener seg langt tilbake i det norske folks historie. Sporten har forandret seg med flere nye distanser, og utøverene har forandret seg. Tidene har forandret seg.

Men når pressen stiller dumme spørsmål har også Northug vist at han kan svare like dumt.

Heia Norge!

Om Helene Jensen

Med mennesket i fokus. I møte med det mangfoldige mennesket gjennom arbeidslivet har jeg fått ideèr og innspill nok til å legge meg opp egne meninger. At jeg er og blir ateist er den ene.