Fra det overnaturlige til det naturlige – retten til å skape seg sitt eget Univers

Man behøver slett ikke være scitzofren for å kunne lulle seg  inn i sitt eget lille univers – det er i grunnen bare å zappe innom noen av  søppelkanalene på TV en ganske alminnelig tirsdags kveld.

Etter at kanal 9 ble  sluppet fri, kan man faktisk tilbringe hele kvelden i selskap med så vel mennesker  som er vært i kontakt med spøkelser og romvesener som såkalte forskere som kan gi historiene deres et slags vitenskapelig kvasibelegg. Instrumentene de bruker  minner til forveksling om verktøyet heltene fra den amerikanske såpeserien Supernatural benytter i sin kamp mot  demoner og annet skrømt – som truer med å bringe den guddommelige verdensordning  ut av fatning, slik at jorden vil gå under omtrent slik som beskrevet i  diverse (religiøse) dommedagsprofetier.

Til forskjell fra Supernational,  som tross sitt dystre tema (Jordens undergang) ikke er uten en god porsjon  humor – slik at vi som seere ikke skal være i tvil om at hva vi ser er fiksjon  og ikke fakta – tar moderne spøkelsesjegere og andre som forsker på det  paranaturlige og unaturlige sin egen profesjon på ramme alvor. Vi lo i sin tid  av Ghostbusters. Men vi ler ikke like  hjertelig av dem som lever av å innbille andre at noen ”fra den andre” siden  ønsker å komme i kontakt med dem. Særlig ikke hvis det er penger involvert  eller noen stakkars godtroende blir vist frem (hengt ut) på TV i all sin  enfoldige naivitet. Det smaker litt for beskt av sosialpornografi.

På den annen side har vi en statskirkeordning som prøver å  innbille alle norske barn (det nytter ikke en gang å be om fritak) at det  befinner seg en allmektig Gud i  himmelen, som følger med på alt som skjer (fingrene  av fatet, Gud ser deg) på jorden og sørger for at rett vinner over urett, selv  om dette ofte kan være vanskelig å forstå – dette fordi Hans veier som oftest  er uransaklige. Og når vi dør, passerer vi alle over til ”den andre siden” og  tar plass ved Guds side, forutsatt at vi har skikket oss vel og ikke har mistet  retten til evig liv. Alt dette til tross for at vitenskapen, som færre og færre  setter sin lit til, sier noe ganske annet. Vi finner det mer troverdig at en  håndfull vise menn sånn cirka 800 år før vår tidsregning begynte å skrive ned  hva som skulle bli opphavet til tre søskenreligioner; jødedom, kristendom og islam. Og som søsken flest krangler de  fortsatt om hvem som har rett.

Når religion, som i den ene skoletimen (eller TV-programmet)  hevdes å være reinspikka fakta og i den neste ren fiksjon, kan noen og enhver  få et lite anstrøk av scitzofreni. For hvem skal vi egentlig tro på? De som  hevder at Gud er død eller de som tvert i mot mener at Han eksisterer i beste  velgående? Og når Kongen tror på Gud, hvorfor kan ikke jeg tro på Snåsamannen? Ingen av oss kan likevel  bevise at den ene har rett og den andre tar feil. Vi er sannsynligvis på  villspor begge to, forledet av menneskers behov for å tro kontra redselen for å  få vite. Og når underholdningsbransjen gjør fiksjon til fakta, blir i hvert  fall jeg en smule forvirret. Kanskje jeg like godt skulle søke om opptak ved Harry Potter University – for å få bevist for all verden at drager er ekte og at dinosaurene aldri har eksistert.

Om Marita Synnestvedt

Magister i klassisk arkeologi Forfatter av Blogghore! Ett År på VG Blogg med Deathdealer Mer info: http://bit.ly/gEQD4B