Fra Romerriket til vår tid: Fascisme,krig og fordommer eller fredelig sameksistens?

http://kontrovers.no/fra-romerriket-til-var-tid-fascismekrig-og-fordommer-eller-fredelig-sameksistens/Colosseum i Roma er storslått og imponerende. Det var verdens største amfiteater og hadde over 50.000 sitteplasser i marmor for publikum, fordelt på fire etasjer. Når man går i ruinene, er det vanskelig å glemme historien om hvordan Colosseum kunne bli til:
Keiser Vespasian  satte i gang byggearbeidene i år 72, og han brukte omtrent 12.000 jødiske krigsfanger som bygningsarbeidere. Hvor kom de jødiske krigsfangene fra? Jo, de kom fra Jerusalem, byen som nylig var blitt jevnet med jorden.

Romerne hadde vært  tolerante overfor lokal religiøsitet i provinsene og i blandet seg ikke nevneverdig opp i jødefolkets gudsdyrkelse så lenge de ellers samarbeidet med okkupantene og betalte skatt. Men noe nytt hadde skjedd:

Romerne, som på dette tidspunktet ikke skilte mellom de tradisjonelle jødene og de messianske jøder, de som senere ble kalt kristne, oppfattet etterhvert at mange jøder ikke lenger tilba en diffus og fjern stamme-gud, men en avdød galileer, et menneske som deres egen stattholder Pilatus til alt overmål hadde latt korsfeste, tilsynelatende  på anmodning  av de selvsamme jøder, men i virkeligheten fordi han fryktet at Jesus fra Nasaret skulle forårsake politisk masseopprør.

Det var romerne, ikke jødene, som henrettet Jesus, og det er viktig å ha klart for seg.

Etterhvert ble jødene definert som en fare for rikets sikkerhet.

Da radikale politiske jøder i Jerusalem prøvde å gjøre opprør mot romerne etter at stattholderen hadde gjort krav på tempelskatten, lot  reaksjonen lot ikke vente på seg: Roma brukte da sin krigsovermakt mot jødene, og i år 70 e. Kr brant  tempelet og byen ned til grunnen. 30 000 jødiske fanger ble solgt som slaver og jødenes lange tilværelse i diaspora var et tragisk faktum.

Colosseum ble ferdig i år 80 under keiser Titus. Den beryktede innvielsesfesten varte i 100 dager, og mange  gladiatorer og 5000 ville dyr  ble drept under folkefesten. Underholdningen i verdens største og vakreste amfiteater var altså av det blodige slaget. Gladiatorene var hovedsaklig krigsfanger, slaver og  kriminelle, og flere dyrearter sto i fare for å bli utryddet. Når blodstanken ble for sterk, dynket man Colosseum med parfyme.

Gladiatorkampene fortsatte også etter at kristendommen hadde overtatt hegemoniet i Roma, og det ble ikke slutt på den blodtørstige  underholdningen før i det femte århundre.
Men er Colosseums historie en indikator på at romerne var mer krigerske enn kristne og jøder?
Nei, jeg mener ikke det, selv om korsfestelse var en ufattelig smertefull og ydmykende måte å dø på og gladiatorkampene var uhyrlige.

 Det er begått langt blodigere handlinger av kristne enn av noen keiserne i det romerske imperium. Alle kriger, fra korstogene, via religionskriger, inkvisasjon,  heksebrenning,  og krigene i moderne tid, inkludert to  verdenskriger, atombomber og napalmbrenning av vietnamesere,  forteller sitt. Henrettelser, både ved henging og ved giljotinen, var forøvrig en offentlig folkeforlystelse nesten helt opp til vår tid.

Men dette er heller ikke noe endegyldig «bevis» på at kristentroen er verre enn keiserdyrkelsen. Slike sammenligninger blir umulige hvis man ikke setter alt  inn i en samfunnsmessig kontekst. Etikk er ikke avhenging av noen spesifikk religion. Forøvrig er mye urett utført i ateistiske stater.

Likevel må vi se i øynene at dagens våpen har et ødeleggelsespotensiale som var helt utenkelig både i romertiden og i korstogtiden.

Det romerske imperium var i hovedsak  godt og fredelig , og innbyggerne kunne nyte tryggheten av Pax Romana

Religiøs toleranse er viktigere enn noen gang. Vi lever i flerreligiøse samfunn, både i Norge, i Europa og i store deler av verden forøvrig.  22.juli 2010 fikk vi også her i vårt fredelige lille land oppleve hvor farlig og dødelig religiøst motivert hat er. Derfor er det viktig at vi lærer hverandres religioner å kjenne, slik at vi slipper unødvendige misforståelser om «de andres» religioner. Vi trenger mer, ikke mindre, religionsundervisning i skolen, for at vi skal kunne forstå hverandre bedre.  Det er nødvendig at vi  respekterer våre medmennesker som er blitt sosialisert inn i andre religioner enn den religionen vi selv føler oss nærmest knyttet til. Dette gjelder både troende og ikketroende.

For noen dager siden markerte vi Holocaustdagen. Jo Benkow,  jøde og tidligere høyrepolitiker og stortingspresident, har i den forbindelse skrevet en svært viktig kronikk i Aftenposten, der han påpeker hvor kort tid det tar å forfalle fra å være et sivilisert, kultivert samfunn til å bli et totalt barbari, med menneskeforakt, rasisme, massemord satt i system og sivilisasjonssammenbrudd.

Les den! Det kan skje igjen!

Tyskerne var ikke verre enn andre mennesker. Men når en idelogi basert på rasehat, menneskeforakt, fremmedfrykt og fordommer mot andre religioner og kulturer får fritt spillerom, kollapser demokratiet med dødelig resultat. Vi kan ikke stille oss likegyldige til  rasisme, fascisme og hatideologier, men så godt vi kan bekjempe dem, hver på vår måte. Vi må være våkne, for: Det kan skje igjen, og det er minoritene som er mest utsatt for å bli rammet.

Nå er det viktig at vi, på tross av ulike oppfatninger om ting vi ikke kan vite noe om, enten vi er kristne, muslimer, jøder, buddhister eller ateister, lærer oss å leve fredelig sammen. Det er på høy tid.
Det gjelder oss alle, og det gjelder vår felles fremtid og vår felles klode!

Om Ragnhild S

Liberal sosialdemokrat. Bestemor. Musikkglad. Brassentusiast.. "Kristenagnostiker" med et anstrøk av kulturrelativisme, tross enkelte klare grunnholdninger. Gjennom levd liv har jeg fått en forkjærlighet for katolisismen, men selv er jeg ikke praktiserende katolikk Skriver mest om politikk, religion, kultur og litt sport. Sykkelentusiast med Belgia i hjertet. Nå er jeg antagelig også "multikulturell marxist" hva nå det betyr. Politisk korrekt er jeg også. Jeg velger å tolke denne nedsettende betegnelsen fra den ekstreme høyresiden som et mentalt og politisk adelsmerke. . Likevel er jeg politisk uberegnelig og rett som det er uenig med dem jeg identifiserer meg med. Paradoksalt? Kanskje. Men er ikke paradoksene en del av å være menneske? Leve individualismen, solidariteten og mangfoldet!