HORE og MADONNA. (Kvinnen,Slangen og Syndefallsmyten)

Den jødisk/kristne fortellingen om syndefallet i Edens hage kjenner de aller fleste til.

Hovedfortellingen i korthet er at Satan opptrer som slange, frister Eva med  den forbudte frukten på Kunnskapens tre, og etter vage protester gir Eva etter for fristelsen, spiser av frukten og narrer Adam til å smake på den.

Eva er altså den første synderinne, og selve sjefssynderinnen i Bibelen, for uten hennes synd hadde det ikke vært død og lidelse i verden. Forfatterens tekst er  nemlig et forsøk på å forklare hvorfor også «Guds utvalgte folk» gjennomgår både plager, lidelser og død når idealet var å leve i harmoni med Gud.

Men hvorfor ble nettopp Slangen valgt som den sataniske frister av Jahvisten, som syndefallsmytens forfatter kalles?

Jo,  det er fordi slangen i antikken ble oppfattet som viktig i fruktbarhetskultusen. Fruktbarhet, det å få mange barn og få god avling var av vital betydning . Man tilskrev slangen fruktbarhetskrefter og identifiserte den med fallos, mannlig potens og fertilitet.

Da israelerne  invaderte Palestina og slo seg ned der, ble de naboer med folkeslagene som bodde der fra før, kanaanittene. Dette var folk med en gammel og sterk kultur, og de hadde også et aktivt religiøst liv, som for oss i dag fortoner seg nokså eksotisk.

Den mest kjente guden deres var Baal, og jødene ble snart kjent med Baalkultusen som var sterkere og betydelig mer etablert enn den jødiske kultus. Baals kvinnelige motstykke var forøvrig Astarte.

I kanaanittens fruktbarhetskultus inngikk også tempelskjøger, og seksuelle orgier skulle hjelpe til for å bedre fruktbarhet og avlinger.Bilder av seksuell omgang mellom kvinner og slanger var ikke uvanlig.

Fruktbarhetskultusen og slangedyrkelsen ble en sterk konkurrent til jødenes Jahvekultus, og mange israelere ble fristet av fruktbarhetskultusen med sin utagerende seksualitet, og konverterte til kananittens religion.

Derfor var det viktig for de troende jøder å markere avstand til og avsky for Baalkultusen, inkludert både de seksuelle ritene og slangedyrkelsen.

Baal ble den personifiserte Satan for jødene, og det samme ble slangen.

Et annet interessant moment er at på arameisk, Jesu talespråk, kalles Eva for Chawja. Men Chawja betyr også «slange». Altså: Man har samme ord for slangen og urmoderen. Ut fra dette kan man utlede at den første kvinne i Bibelen allerede fra begynnelsen av var predisponert til å være selve synderinnen.

Men Bibelen tolker også Eva som «alt levendes mor», på hebraisk Chawwa.

Det oppsiktsvekkende er at Chawwa også er navnet på en slangegudinne. Vi ser altså denne dobbeltheten ved Evas navn både på arameisk og hebraisk: Menneskenes urmoder, men også slangegudinne og i slekt med Satan. Frøet til hekseforfølgelsene var lagt allerede i Første Mosebok!

Syndefallsmyten er skrevet rundt 600 år f. Kr. Dette var i en tid da motsetningene mellom troende jøder og kanaanittene var sterke. Syndefallslegenden er altså skrevet av en representant for et folk som kjemper for sin identitet i møtet med andre kulturer.

Derfor kan man ane en viss absurd religiøs logikk i slangefortellingen og i samhandlingen mellom kvinnen og slangen. Jahvisten ville bruke et Satan-symbol som utvetydig symboliserte de forhatte kanaanittenes fruktbarhetskultus.

Legg merke til hva som skjer etter at den forbudte frukt  er fortært:

Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen i den svale kveldsbrisen. Og mannen og kvinnen gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen. Men Herren Gud ropte på mannen og sa: «Hvor er du?»Han svarte: «Jeg hørte lyden av deg i hagen og ble redd fordi jeg er naken, og jeg gjemte meg.» Da sa han: «Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av det treet jeg forbød deg å spise av?» Mannen svarte: «Kvinnen som du ga meg å være sammen med, hun ga meg av treet, og jeg spiste.» Herren Gud spurte kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen narret meg, og jeg spiste.

Gud er svært så menneskelig der han vandrer rundt i kveldsbrisen, og han klarer ikke å finne de to ulydige på egen hånd.  Han vet heller ikke om det katastrofale som hadde skjedd. Vi ser altså her en helt annen Gud enn den allmektige og allvitende Gud som skaper himmel og jord bare ved sitt ord i den Babylon-inspirerte skapelsesberetningen.
Så ser vi forskjellsbehandling mellom menn og kvinner allerede her: Gud snakker til mannen, og først da mannen hadde lagt skylden på kvinnen, henvender Gud seg direkte til henne, og hun  skylder i sin tur på slangen.

Men så vet vi jo at Eva og slangen nærmest hadde et symbiotisk forhold i forfatterens tankeverden.  Jøder og kristne som kjente til den kanaanittiske fruktbarhetskultusen og dessuten visste at slangegudinner var vanlige i antikken, så på disse gudinnene med redsel og avsky. De som leste syndefallsberetningen og trodde bokstavelig på den,  overførte denne avskyen til Eva, og slik ble hun alle synderinners mor, den ansvarlige for at Guds skaperplan ble lagt i grus.

Syndefallsberetningen har hatt enorm innflytelse i den jødisk/kristne kulturkrets, og har definert kvinnen som fristerinne, synderinne, skjøge og satanisk, et kjønn man måtte frykte og holde på lang avstand fra alle religiøse handlinger, men også fra ansvarsfulle stillinger generelt.

Hun ble sett på som  en nødvendig barneføderske, som skulle sikre mannen sønner, mens mannen er den som står Gud nærmest og representerer det normale mennesket.

Eva motstykke i Bibelen er selvfølgelig den underdanige og uskyldige jomfru Maria.

Kilden til forstillingen om kvinnen som Madonna eller Hore finner vi altså i de bibelske fortellinger. Menn har sluppet unna denslags merkelapper, for Bibelens uttalte kjønns-ambivalens gjelder bare kvinnen. Først etter opplysningstiden har disse holdninger til kvinnen gradvis endret seg, og kvinnenes egen kamp har vært viktig for å forandre kvinnesynet og kvinnenes rettigheter.

 Likevel vet vi at det er langt frem til den dagen da alle jordens kvinner er likestilt med mannen.

   Vi vet også at selv her i relativt likestilte Vesten lever Hore-og Madonna- forstillingene i beste velgående. Det er noe mange kvinner har opplevd på kroppen, kanskje særlig i de krevende og sårbare ungdomsårene.
Og opphavet til elendigheten finner vi i Syndefallsmyten
.

Om Ragnhild S

Liberal sosialdemokrat. Bestemor. Musikkglad. Brassentusiast.. "Kristenagnostiker" med et anstrøk av kulturrelativisme, tross enkelte klare grunnholdninger. Gjennom levd liv har jeg fått en forkjærlighet for katolisismen, men selv er jeg ikke praktiserende katolikk Skriver mest om politikk, religion, kultur og litt sport. Sykkelentusiast med Belgia i hjertet. Nå er jeg antagelig også "multikulturell marxist" hva nå det betyr. Politisk korrekt er jeg også. Jeg velger å tolke denne nedsettende betegnelsen fra den ekstreme høyresiden som et mentalt og politisk adelsmerke. . Likevel er jeg politisk uberegnelig og rett som det er uenig med dem jeg identifiserer meg med. Paradoksalt? Kanskje. Men er ikke paradoksene en del av å være menneske? Leve individualismen, solidariteten og mangfoldet!