Hovedflystasjonen fra Bodø til Ørland – Sikkerhetspolitisk galskap og en svart dag for Nordområdene

Innstilling på Ørland som hovedbase for kampflyene, med Evenes som fremskutt base, er vanskelig å forstå, særlig når Bodø er et mye bedre alternativ.

 Regjeringen har definert  nordområdene som vårt viktigste satsningsområde.


I nord er det store fiskeressurser, mineraler og fossile ressurser. Nordområdene blir stadig viktigere på verdensbasis. Vår nabo i øst er også svært interessert i nordområdene, og Russland ruster opp mot grensen til Norge. NATO har bygget ned sin tilstedeværelse i nord, både på grunn av økonomi og fordi alliansen er blitt mer opptatt av operasjoner utenfor sitt naturlige område.

I denne sammenhengen er det viktig at vi har vår kampflybase i Nord-Norge.

Bodø har vært kampflybase i 60 år. Her har man  bygd opp all den kompetanse som trenges, og Bodø har skjøttet sin rolle som vertskap for kampflyene på en utmerket måte.I dag er det tre jagerflyskvadroner i Norge. To i Bodø og én på Ørland.

Jeg anser det som en styrke at hele basen er på ett sted, subsidiært at man har to fullverdige jagerflybaser som i dag. Dette er mulig dersom Bodø får fortsette som kampflybase, men det er ikke mulig når Ørland blir valgt!

Ørland ligger rett og slett for langt fra områdene i nord som flyene skal betjene. Derfor går forsvarsjefen og Arbeiderpartiet inn for hybridløsningen med hovedbasen på Ørland, men fremskutte fly som kan nå målene tidligere, på Evenes.

Argumentene for Ørland er at det angivelig blir billigere på kort sikt å bygge ut der, og at det er for mye bråk å ha kampflybase i nærheten av en stor by som Bodø.

Men argumentene holder ikke, for i dette regnestykket har man ikke tatt med i beregningen at utbyggingen av Evenes også koster, slik at alternativet Ørland/Evenes i realiteten blir 8 milliarder dyrere. Det er kortsiktig økonomisk tenkning som ligger i bånn her.

Det er fullt mulig å bygge ut flystripa utenfor Bodø slik at man både nok plass til trening og tilstrekkelig støyavstand til sivilbefolkningen når de nye kampflyene kommer til Norge.  

For Bodø er beslutningen selvfølgelig dårlige nyheter. En svart dag. Byen vår mister 850 arbeidsplasser direkte tilknyttet flybasen, og man regner med at tilsammen 2000 arbeidsplasser vil gå tapt.

Dette er dramatisk for fylkeshovedstaden og lokomotivet i Nordland, og vil få negative ringvirkninger i hele fylket. Hvor ble det av satsingen på nordområdene?

Et annet aspekt er at personalet som etter planen skal flyttes til Ørland, ofte har familie. Hvordan skal Ørland stable på beina arbeidsplasser nok til offiserens ektefeller, og hvordan skal de klare å oppføre tilstrekkelig med skoler og barnehager?

I Bodø er det allerede skoler og barnehager nok, og her er arbeidsplasser for familien til det militære personellet. Jeg skjønner ikke hvorfor man vil skifte ut en 60 år lang suksesshistorie med usikkerhet og svære omstillingsproblemer.

I dag er to tredeler av F16-flåten stasjonert i Bodø. Hvis man gjør alvor av å flytte basen til Ørland, må hele flyplassen på Ørland stenge for å forlenge rullebanen og foreta de nødvendige oppgraderinger. Hvor skal man gjøre av F16- flyene i denne perioden?

Jo, de skal alle sammen flyttes til Bodø, slik at hele F16- flåten skal være i Bodø i årevis under ombygningen, i alle fall til 2023.

Når Bodø kan være enebase i alle årene det vil ta å klargjøre Ørland for de nye flyene, så er de selvfølgelig mer enn kompetent til å være base for de nye flyene  i fremtiden etter 2023.

Sikkerhetspolitisk kan det ikke være tvil om at Bodø som jagerflybase er det aller beste alternativet. Bodø ligger i nord og det er det kort vei til alle områdene flyene skal betjene.  Forsvarsbyen Bodø har altså både den beste beliggenhet, den beste infrastruktur og den kompetanse som er nødvendig for å være Norges kampflybase.

Dessverre har både forsvarssjefen og Arbeiderpartiet latt andre hensyn veie tyngre.

Men vi kan kanskje håpe på omkamp? Det er fremdeles mange år å gjøre det på.

Om Ragnhild S

Liberal sosialdemokrat. Bestemor. Musikkglad. Brassentusiast.. "Kristenagnostiker" med et anstrøk av kulturrelativisme, tross enkelte klare grunnholdninger. Gjennom levd liv har jeg fått en forkjærlighet for katolisismen, men selv er jeg ikke praktiserende katolikk Skriver mest om politikk, religion, kultur og litt sport. Sykkelentusiast med Belgia i hjertet. Nå er jeg antagelig også "multikulturell marxist" hva nå det betyr. Politisk korrekt er jeg også. Jeg velger å tolke denne nedsettende betegnelsen fra den ekstreme høyresiden som et mentalt og politisk adelsmerke. . Likevel er jeg politisk uberegnelig og rett som det er uenig med dem jeg identifiserer meg med. Paradoksalt? Kanskje. Men er ikke paradoksene en del av å være menneske? Leve individualismen, solidariteten og mangfoldet!