Hva definerer oss?

 

Hvordan vi velger å se ut, hva vi velger å si eller hva vi velger å gjøre? Det er øyet som ser og øret som lytter som bestemmer det.

Om vi sier en ting men gjør noe helt annet, hva har da definert oss? Løgnen vi serverte først, eller handlingen vi gjør etterpå? Om det vi sa var bra, men det vi gjør ikke var så bra, er vi da en løgner? Hva da om det vi sa var dårlig, men det vi gjorde var det rette. Har vi da bevist oss selv som et bedre menneske? Er ikke det vi sa først også en løgn selv om vi rettet opp løgnen ved å gjøre det rette?

Men det finnes selvsagt unntak, for noen ganger må ord veie tyngst.

Vi må skille det private fra det profesjonelle.

Det kan av og til være en hårfin grense mellom den vi tror vi er og den vi faktisk er. Det vil aldri slutte å fasinere meg når jeg møter mennesker som fremstiller seg selv på den ene måten mens handlingen deres forteller meg noe helt annet om vedkommende. Dette er og en definisjon av mennesket, vår egen oppfattelse av oss selv. Noen ganger er dette tydelig.

Men ofte kan det ta tid å lære et menneske å kjenne.

Vi er og utstyrt med øyne, hvilket og gir oss evnen til å forhåndsdømme. Looks matters, det er ofte ingen tvil om det, men om vi ene bærer vårt syn på et medmenneske basert på looks mener jeg vi må gå inn i oss selv. Jeg liker Pamela Andersons sitat: «Det fine med å være blond er at ingen forventer noe av meg.» For akkurat denne blondinens del synes jeg det hun sier er veldig riktig. Anderson er dypt involvert og engasjert i dyrevern. Og når jeg først har nevnt en blondine med to store frontale fordeler, kan jeg likegodt nevne en annen også, Dolly Parton. Hun er vel vår tids første og største blonde «silikon-kjendis». Men Dolly Parton er så mye mer. Hun er og en av vår tids største sangere innen countrysjangeren, og høster stor respekt som låtskriver og for sin fantastiske countryvoice, og hun har en lang og kritikerrost film og tv-historikk, og er en sylskarp foretningskvinne. Jeg liker når et så tilsynelatende utilslørt fokus på det ytre blir så til de grader motbevist gjennom ord og handling.

Men hva nytter det med et vakkert ytre hvis det indre ikke vises?

Handlinger baseres ofte på ord, og når ord er uttalt forventer man handling. Da bør disse to henge sammen.

 

 

 

 

Om Helene Jensen

Med mennesket i fokus. I møte med det mangfoldige mennesket gjennom arbeidslivet har jeg fått ideèr og innspill nok til å legge meg opp egne meninger. At jeg er og blir ateist er den ene.