Hva er lykke?

Som livet skrider frem, er jeg nå et sted der jeg kan se meg tilbake, men og fremover.

Jeg har kjent himmelsk glede, og jeg har kjent bunnløs sorg. Men dette er bare ord, to motpoler som blir satt mot hverandre i sin like enkle beskrivelse av hva vi alle vet de innebærer.

Lykke står på tapeten i verdens beste land å leve i. Lykke kan nå kjøpes. Men hva er egentlig lykke? Jo, det er like uutgrunnelig som vi alle er forskjellige. Lykken din blir neppe lykken min.

Yoga timer, der instruktør sitter med øyne lukket i verdens mest ukomfortable stilling mens h*n  plinger i skåla og ber alle puste er ikke ment for alle og en hver, men for spesielt interesserte. H*n som sliter seg ut foran treningssentrets speilvegg mens h*n higer etter den optimale kropp, gir muligens lykke til vedkommende i møte med alle andre speil i verden også, men sett fra det skallet vi kaller hud, som omgir hver og en av oss, så strekker verden seg adskillig lengre ut enn de boblene vi alle befinner oss inne i der vi kun kan delta i våre egne hoder. Vi kan nemlig ikke leve noen annens liv enn vårt eget.

Kurs, bøker, artikler bruker dette utrolig positive ordet for å få vår oppmerksomhet til hvordan du og jeg kan leve livet vårt best mulig. Hvordan vi kan bli lykkelige.

«Nøkkelen ligger i å velge aktiviteter som naturlig aktiverer gode følelser», sier forfatter  og professor Espen Røysan. Han råder og til å samle øyeblikk som gir mening.

Det har blitt en lykkeindustri i den vestlige verden. Lykke har blitt noe vi skal prestere, og blir fremstilt som om at alt kan repareres. Et menneskeliv er fylt av sorger, nederlag og nedturer. Vi kan ikke sitte lykkelige et helt liv. Og tro noe annet kan gjøre et menneske ulykkelig, når lykke blir fremstilt som noe vi skal prestere.

I dag er mange på leting etter svar. Før fant folk svar i religion og kristendommen, men i dag er det livsstil eksperter, psykologer og leger vi vender oss til for å fikse våre miserable liv for å finne lykke.

Jeg vil at vi skal være forskjellige. Våre forskjeller er det unike ved oss. Om min nære venn har en tøff tid, er det ikke min jobb å fortelle hva denne må gjøre. Det er min plikt å være der for vennen min og være der på godt og vondt. Støtte min venn til h*n selv finner veien ut og finner seg selv og sin egen vei å gå. Blir jeg derimot bedt om hjelp, vil jeg gjøre alt jeg kan for min venn.

Når jeg har vært langt nede i fortvilelse og sorg, har det ikke hjulpet meg at en jeg ser på som en kjær og god venn irettesetter meg og forteller meg hva som er rett og galt i mitt liv, eller hvordan jeg håndterer min sorg eller forteller meg hva jeg skal gjøre. Det er ikke før jeg spør, jeg trenger slikt. Noen ganger trenger man bare prate fordi det er det man må… man trenger ikke svar. Bare tid.

Men lykke er ikke bare det som kommer etter sorg og smerte. Lykke har vi rundt oss hele tiden, selv om andre ting kan dominere livet i perioder. Det er bare slik at når nedturene kommer, er det like viktig å kjenne på og håndtere de, bearbeide de og reise oss igjen, enn å snu ryggen til og håpe at det går over av seg selv. Lykke er og å kunne gjenkjenne lykken når sorgen og smerten har passert. Det kan vi kun gjøre om vi har tillat oss selv å kjenne på alt det andre livet og har å by på.

Lykke er individuell, likt vi alle er ulike. Din lykke er ikke min lykke. Jeg kan lytte til deg, og se deg, men det er ikke sikkert ditt passer til mitt.

Lykke til!

Om Helene Jensen

Med mennesket i fokus. I møte med det mangfoldige mennesket gjennom arbeidslivet har jeg fått ideèr og innspill nok til å legge meg opp egne meninger. At jeg er og blir ateist er den ene.