Som livet skrider frem, er jeg nå et sted der jeg kan se meg tilbake, men og fremover.
Jeg har kjent himmelsk glede, og jeg har kjent bunnløs sorg. Men dette er bare ord, to motpoler som blir satt mot hverandre i sin like enkle beskrivelse av hva vi alle vet de innebærer.
Lykke står på tapeten i verdens beste land å leve i. Lykke kan nå kjøpes. Men hva er egentlig lykke? Jo, det er like uutgrunnelig som vi alle er forskjellige. Lykken din blir neppe lykken min.
Yoga timer, der instruktør sitter med øyne lukket i verdens mest ukomfortable stilling mens h*n plinger i skåla og ber alle puste er ikke ment for alle og en hver, men for spesielt interesserte. H*n som sliter seg ut foran treningssentrets speilvegg mens h*n higer etter den optimale kropp, gir muligens lykke til vedkommende i møte med alle andre speil i verden også, men sett fra det skallet vi kaller hud, som omgir hver og en av oss, så strekker verden seg adskillig lengre ut enn de boblene vi alle befinner oss inne i der vi kun kan delta i våre egne hoder. Vi kan nemlig ikke leve noen annens liv enn vårt eget.
Kurs, bøker, artikler bruker dette utrolig positive ordet for å få vår oppmerksomhet til hvordan du og jeg kan leve livet vårt best mulig. Hvordan vi kan bli lykkelige.
«Nøkkelen ligger i å velge aktiviteter som naturlig aktiverer gode følelser», sier forfatter og professor Espen Røysan. Han råder og til å samle øyeblikk som gir mening.
Det har blitt en lykkeindustri i den vestlige verden. Lykke har blitt noe vi skal prestere, og blir fremstilt som om at alt kan repareres. Et menneskeliv er fylt av sorger, nederlag og nedturer. Vi kan ikke sitte lykkelige et helt liv. Og tro noe annet kan gjøre et menneske ulykkelig, når lykke blir fremstilt som noe vi skal prestere.
I dag er mange på leting etter svar. Før fant folk svar i religion og kristendommen, men i dag er det livsstil eksperter, psykologer og leger vi vender oss til for å fikse våre miserable liv for å finne lykke.
Jeg vil at vi skal være forskjellige. Våre forskjeller er det unike ved oss. Om min nære venn har en tøff tid, er det ikke min jobb å fortelle hva denne må gjøre. Det er min plikt å være der for vennen min og være der på godt og vondt. Støtte min venn til h*n selv finner veien ut og finner seg selv og sin egen vei å gå. Blir jeg derimot bedt om hjelp, vil jeg gjøre alt jeg kan for min venn.
Når jeg har vært langt nede i fortvilelse og sorg, har det ikke hjulpet meg at en jeg ser på som en kjær og god venn irettesetter meg og forteller meg hva som er rett og galt i mitt liv, eller hvordan jeg håndterer min sorg eller forteller meg hva jeg skal gjøre. Det er ikke før jeg spør, jeg trenger slikt. Noen ganger trenger man bare prate fordi det er det man må… man trenger ikke svar. Bare tid.
Men lykke er ikke bare det som kommer etter sorg og smerte. Lykke har vi rundt oss hele tiden, selv om andre ting kan dominere livet i perioder. Det er bare slik at når nedturene kommer, er det like viktig å kjenne på og håndtere de, bearbeide de og reise oss igjen, enn å snu ryggen til og håpe at det går over av seg selv. Lykke er og å kunne gjenkjenne lykken når sorgen og smerten har passert. Det kan vi kun gjøre om vi har tillat oss selv å kjenne på alt det andre livet og har å by på.
Lykke er individuell, likt vi alle er ulike. Din lykke er ikke min lykke. Jeg kan lytte til deg, og se deg, men det er ikke sikkert ditt passer til mitt.
Lykke til!
@Helene Jensen, her har du skrevet et fint og innsiktsfullt innlegg. Jeg følger med på lykkeprogrammet på NRK 1, men forstår rett og slett ikke deres profesjonelle lykkefrembringelse. Jeg tenker, er det forskjell på evig lykke og lykkefølelse? Evig lykke er vel noe som ikke er de fleste forunt, man kan nok være evig lykkelig rett etter man er gift, men så du dukker den grå hverdagen garantert opp. Jeg opplevde den store lykkefølelsen for kort tid siden, da jeg fikk kjøpt et par brukte Salmon skistøvler, som passer til min gamle Salmon ski, med stålkanter for 100,- kr. Jeg får den store lykkefølelsen, når jeg har gjort et godt kjøp, eller når jeg har svømt en 400 m:)
Svein Tore
Takk!
Om det er forskjell på evig lykke og lykkefølelse?
Når lykken ER føler vi jo den som evig. Ingenting kan ødelegge lykkefølelsen…. tror vi.
Men evig lykke finnes ikke. Den som sier det, lever enten livet med skyggelapper og vil ikke ta innover seg, se eller oppleve problemer og ta innover seg styrken og viljen som må til for å løse problemer som dukker opp på livets vei. Ei heller kjenne på sorg i enhver form, erkjenne kjærlighetssorg eller andre bomper i veien som dukker opp.
Eller de har personlighetstrekk som ikke evner ta til seg våre mest menneskelige og såre egenskaper.
Jeg har vært borti noen slike i mitt liv.
Mitt reaksjonsmønster, mitt liv kan lett vise mine opp og nedturer gjennom en ekg- maskin, der hjertebankene har et midtpunkt med store hopp opp og noen ned.
Men noen er «død»… reaksjonsmønsteret deres er en rett linje. Ingen reaksjon. De seiler gjennom livet tilsynelatende uanfektet og fremstår perfekte og vellykkede. Lykkelige.
Det er for meg skremmende!
Livet byr på masse. Det er ikke et liv levd som ikke opplever motgang, nedturer, død eller annet.
Men selv i en dal kan lykken inntreffe. Og vi anerkjenner lykkeblaffet, fordi vi vet at det gjør oss glad. Men andre ting er sterkere akkurat da, så vi husker dette lille lykkeblaffet… og tar det frem som det vonde viker. Når det vonde er et minne, og vi har jobbet oss gjennom det, er dette lille lykkeblaffet noe vi vil gjenfortelle fordi vi gjenkjente lykken selv om der var smerte.
Det jeg mener er at alt til sin tid.
Å flytte milepæler er og lykke. Når dine 400 m blir til 450… 500, vil du være overlykkelige, og strekke deg enda lengre. Fordi du vet du klarer det. Men her og… alt til sin tid :)
Yoga er for alle, men ikke all yogatrening. Yoga kan være fysisk krevende, men selv da gjelder det å ikke anstrenge pusten. Pusten skal være rolig, lydløs og dyp med magen. Hensikten med pusting og begynnende øvelser er å få magen til å puste uanstrengt, slik at man kan sitte med rak rygg trukket opp og frem av kjernemuskulaturen. Gjennom meditasjon (rak ryggstilling+dyp pusting) vil kroppen bli avslappet. Meditasjon blir enklere med økt evne til å opprettholde rak ryggstilling stående såvel som sittende eller i bevegelse. Prøver en lite øvd å gjøre som viderekomne så vil det bli ganske slitsomt og det er ikke meningen. Når det gjelder sittestillinger så er det ikke et poeng å sitte i umulige stillinger, men i avslappede stillinger. Trening over tid gjør imidlertid susen for kjernemuskulaturen. Det tar lang tid å gjøre endringer. Det viktigste i starten er å lære å puste riktig.
Yoga-korreksjon
Takk for yoga instruksjon!
Jo, yoga er muligens for alle, men det jeg mente var at yoga ligger ikke alles interesse. Jeg vet at jeg og kunne gått på yoga, men jeg tar heller en joggetur enn yoga time. Min hjerne jobber best da, og pusten går best da. Jeg er er ikke en som vil sitte i meditasjon. Jeg vil ha svette og fart.. og musikk.
Men takk for at du fortalte om yoga! :)
Jogging er en god og deilig treningsform. Gjennom yoga over tid kan man bedre lære å holde overkroppen oppreist under løping fordi kjernemuskulaturen styrkes over tid. Løping gir denne utholdenhet. Det er ingen motsetning.
Yoga-korreksjon
Du gir mange pluss for å begynne med yoga, men jeg er nok ikke der. I det hele tatt! Jeg trener de store muskelgruppene ved siden av løping, og har min radio eller min musikk på øret mens jeg styrker reisverket for å kunne løpe mine mil :) Det er denne stillesittingen, mediteringen om du vil… som ikke passer meg.
Det er fordi kjernemuskulaturen din er restriktiv.
Forklar! Jeg føler absolutt ikke min egen muskulatur som restriktiv. Det var et pussig ordvalg.
Jeg er en person som ikke sitter mye stille i utgangspunktet. Det handler og om å erkjenne sin egen person, og gi kroppen din det den vil ha. Min kropp vil kjenne seg brukt, svette og bli sliten. jeg vi ikke sitte å puste og tøye og bøye, jeg vil bruke kroppen min. Tenke og puste gjør jeg når jeg er i bevegelse. Det gjør meg godt og jeg blir glad.
Du har aktiv og passiv muskulatur i rygg og mage. Den passive muskulaturen kjennes som et belte rundt livet om den benyttes mye. Den aktive muskulaturen («vaskebrettet») skal bare styre bevegelser. Den passive muskulaturen skal jobbe hele tiden med stillinger. Om du får bedre kontakt med kjernemuskulaturen gjennom trening bruker du din aktive muskulatur mindre, og det blir lettere og friere å løpe.
Så skriver du om at du ikke vil bøye og tøye. Andre kjenner seg straks lykkelig av det om pusten er dyp.
@Lykke er når min mor sier det er helt greit og rasjonelt, at jeg har drept 77 mennesker og har rasert for mangfoldige millioner, det var helt nødvendig.
Svein Tore
Jeg regner med du sikter til ABB`s mor? Jeg kommer ikke til å lese den boken, men jeg har ikke fått med meg at hun bifalt sin sønns gjerninger. I det hele tatt! At det gjorde henne lykkelig tviler jeg på.
Eller mente du at det er ABB som sier at hans mor ble lykkelig over det han gjorde?
Jeg vil ikke snakke om massemorderen i et innlegg om lykke.
@ Helene.
Du har ikke rett til å fortrenge/skyve under teppet «en lykkelig død». Det er feigt ikke å ta utfordringen.
At jeg avslår å prate om en massemorder i et innlegg om hva lykke er kan neppe sammenfattes med feigt! Hva er feigt ved det!
Jeg bryr meg fint lite om massemorderens mor. Faktisk bryr jeg meg ikke om henne i det hele tatt, og like lite bryr jeg meg om hennes død. Om hun var lykkelig på sin vei inn i dødsriket tviler jeg sterkt på, men hva vet jeg. Hun var bare den som satte dette vesenet til verden. Rollen hennes etter det kan sikkert diskuteres, men ikke her!! Gå heller å les boken. Marit Christensen mente seg selvoppnevnt til å skrive nettopp den historien.
@Du mistolker Helene Jensen. Jeg er ikke opptatt av massemorderen, det er ikke han det dreier seg om. At du ikke er opptatt av massemorderen og hans mor forstår jeg. Marit Christensen var ikke selvoppnevnt til å skrive boken, men det har ikke noe med lykke å gjøre, det var den lykkelige død jeg var fokusert på, og jeg tenker ikke på massemorderen og hans ugjerninger.
Du må skrive tydeligere i utgangspunktet. Du nevnte lykkelige død i samme setning du viste til 77 grusomme drap og videre henviste skadene i Oslo sentrum. I hvert fall var det slik jeg leste deg.
Jeg vil heller snakke om lykken for de levende enn lykken du finner i det du trer inn i dødsriket. Det er jo en lykke du aldri får dele med noen, og en veldig isolert lykke. Men helt klart, jeg hadde langt før valgt en lykkelig død foran en trist. Noen vil helt sikkert velkomme døden og føle seg lykkelig over endelig å få fred, om det nå er det som skjer da… mens andre lider og føler smerte og angst.
Men hva vet vi som lever? Kanskje all død er lykkelig? Men kanskje all død og er smerte og vondt, og du vil tilbake til livet når du kjenner du svinner?
Hva vet vi som lever om det? Jeg pleier si. Døden skal jeg oppleve bare en gang… jeg tar det da.
La oss heller snakke om det vi kan påvirke for oss selv… lykke mens vi lever! Det burde være mer interessant for alle og enhver.
@Selvfølgelig skal vi gripe fatt i lykken, når den kommer rekandes forbi. Men når jeg snakket om en lykkelig død, så innebærer det at jeg bare sovner inn, med troen på at jeg da vil gå inn i evigheten. Men dette har jo igjen sammenheng med hvordan jeg gjennomfører mitt jordiske liv og det har jo ikke akkurat bestått av de store lykkefølelsene hele tiden. Men for meg kan lykke være fortsatt å kunne skrive, uten å ha blitt kasta ut av kontrovers:) Når jeg nevnte fru Breiviks lykkefølelse i forbindelse med Åsne Seierstads intervju med henne, der hun tilga sin sønn drap av 77 mennesker, så må vel det være det optimale av lykke, jeg hadde aldri klart det.
Jeg tror iallfall ikke at lykke er gods og gull.Dansen rundt gullkalven fører ofte til mer ulykke enn lykke.Det er mange mennesker som svever i den villfarelse at det å bli rik gjør en lykkelig.
Det er vanskelig begrep å definere,og kan selvsagt være svært individuelt.Jeg mener lykke handler mye om å være i kontakt med seg selv som menneske og leve autentisk og i samsvar med egne idealer.
Man kan ikke være lykkelig hele tiden,for slik er ikke livet.Jeg mener naturopplevelser kan gjøre oss lykkelig,som å sitte i stillhet ved et fjellvann.God kunst kan også gjøre oss lykkelig,likeså å se at det går bra med våre kjære.
Listen kunne ha vært lengre,men jeg mener dette er viktige eksempler på hva lykke kan være.
@Sorry John N. Jeg er overhodet ikke enig med deg at penger ikke kan gi meg lykke. Vi har kjøpt 28 dager i Alanya i januar for kr 4900,-. Vi kunne ha kjøpt et hotellopphold til kr. 25 000,-, som ville gjort oss kjempelykklige. Du skal ikke forfekte at penger ikke gir lykke, men det avhenger selvsagt hvordan man bruker de. Imidlertid, jeg er enig i at mennesker som har mer penger enn de noensinne klarer å forbruke i dette livet ikke nødvendigvis ser noe lykkeligere ut. Hmm.
Fattigdom er selvfølgelig en ulykke for folk,når man ikke har nok til mat og ikke kan unne seg noe.Det må sies,men jeg tror ikke en som har 3 millioner er mer lykkelig enn en som har 2 millioner,for å si det sånn:) Det viktigste er at man har det man trenger.Man trenger ikke tre biler,tre hytter,helikopterplass på taket og svømmebasseng i hagen.Å hige etter statussymboler og det ytre skaper ikke mer lykke.
Min yngste sønn var i Uganda i fjor høst.Han opplevde folk som gladere og mer tilfreds enn her i rike Norge.Der setter de pris på de nære ting,og samholdet mellom mennesker er viktig der.De har ikke det stresset og jaget man finner i vår del av verden.
Det er kanskje ikke tilfeldig at mange søker mot det åndelige som en motvekt mot materialismen.Sann Jesu ord og hans forargelse over «dansen rundt gulltavlen».Grådighet skaper ikke lykke.Jeg bor selv enkelt,har ikke behov for en stor villa,men reiser en del.Opplevelser jeg får ved å se andre land og kulturer gjør meg lykkelig.
Å ha fred med seg selv er noe av det absolutt viktigste for lykke.
@Jeg vet ikke om du blander «dansen runt gulltavlen» med «dansen runt gullkalven». Den historien hadde ingenting med rikdom å gjøre, men det var da Moses var oppe på Sinai og fikk de ti bud. Israelerne ble lei av å vente på han og så lagde de seg en avgud, en gullkalv. Dette stred imot Guds pakt med israelerne. Gud hadde gjort en pakt med Abraham og lovet Abraham å føre folket til Kanaaens land, som fløt over av honning og melk, men forutsetningen var at de kun skulle forholde seg til Han, som den ene Guden. Her brøt Israelerne (jødene) sin pakt med Gud, og ble dermed ikke lenger Guds utvalgte folk, og dette ble en stor ulykke for jødene i fremtiden.
Lykke er å kunne dikte litt:)
God kveld,min venn! Jeg ser jo at jeg kom i skade i mitt siste innlegg å si «gulltavle» istedenfor det riktige ordet som er «gullkalv».Det har nå heller liten betydning i forhold til det jeg ellers skrev.
Du er sikkert mer bevandret i bibelhistorie enn meg.Slik jeg ser det er «dansen rundt gullkalven» en metafor på at mennesker dyrker Mammon istedenfor Gud.
Mitt poeng er at det finnes en lykke som ikke har med materielle verdier å gjøre.Eller hva,Svein Tore? Tror du at penger og materielle verdier i seg selv skaper lykke hos et menneske?
Du kommenterte ikke det jeg sa om at mennesket søker det åndelige som motvekt mot materialisme.
Jeg mener at et menneske blir lykkelig når det klarer å være ekte og ha en god balanse i seg selv.Fremmedgjorthet gjør folk ulykkelige.Folk strever i sine liv,og uansett hvor mye de lykkes ytre sett blir de ikke lykkelige.Yoga ble nevnt her,og jeg kan tilføye meditasjonsteknikker som mindfullness,som hjelper folk til å finne en egen ro.Løping,og andre former for trening,kan også ha postive virkninger.
Som den gamle filosofen,Sokrates, sa:Kjenn deg selv.
@»Det er kanskje ikke tilfeldig at mange søker mot det åndelige som en motvekt mot materialismen.»
Dette er ditt fagområde John. Jeg har ikke din erfaring, men jeg har deltatt i en blogg, når det gjelder lykke, og det var ikke en som hadde noen kommentar, når det gjaldt det åndelige, det var vel spesielt yngre mennesker som skrev, og de er jo i Oslo stort sett sekulariserte hele bunten. Dette er jo et interessant tema, men jeg har aldri oppnådd noen lykkefølelse, når jeg har arbeidet med å finne ut av det åndelige. Tvert imot så har jeg registrert mye dobbeltmoral og diktning, når jeg oppdager det, så blir jeg ikke mye lykkelig.
Mitt forhold til det åndelige er stort sett at jeg har valgt å tro og jeg har et håp om å komme til GudsPlanet:) Jeg vet ikke hvordan du vil diagnostisere en slik fyr:)
En kommentar til din sønns besøk i Uganda. Han hadde registrert at afrikanerne kunne se lykkelige ut, selv om de var fattige. Det samme kan vi se fra katastrofebildene fra Philipinene. De unge smiler oppi all elendigheten. Jeg tenker, hvorfor er folk fattige? Er det fordi de er «dumme», «late» osv. Når jeg ser bilder fra katastrofeområdet, og jeg ser fjellene i bakgrunnen, så tenker jeg at dersom jeg visste at stedet jeg bodde på ville bli rammet av en syklon, så hadde jeg tatt med Titti og løpt som en gal opp i fjellene, men det var visst mange som ikke tok advarslene på alvor. Når jeg var kommet opp i fjellene er jeg sikker på at lykkefølelsen ville kommet:)
Med andre ord, vi relaterer selvfølgelig ikke lykke kun til materialisme, men det er jo kjekt å ha noen kroner på bok:)
Problemet som oppstår kan jo bli at man fokuserer for mye på materialismen, det kan jo ta helt overhånd, men da er det jo heldigvis godt å ha slike som deg John, som kan hjelpe oss å få kontroll over tilværelsen igjen:)
Helene,du skrev en flott artikkel,veldig tankefulle og gode refleksjoner.Jeg opplever det du skriver som ekte og ærlig,rett fra hjertet.
Det er så mange der ute på markedet,som skal gi oppskrifter for»det gode liv».Det blir ofte overfladisk og klisjemessig.Det gode liv skapes i samhandling med ens medmennesker.
Lykke kan ikke kjøpes.Takk for en god og ærlig artikkel,Helene.
Enig med deg, John!
Den overfladiske og klisjemessige «lykke» er ingen vei til et så godt og meningsfullt liv som hver av oss kan leve etter våre forutsetninger, og aller helst i samhandling med hverandre.
John N.
Takk! Man skriver best når man har seg selv som ståsted for sitt skriv, enn å videreformidle en annens…
Dødens enig!
God og innsiktsfull artikkel, Helene!
Lykkeindustrien og jaget etter evig «lykke» tror jeg virker mot sin hensikt, for de aller færreste mennesker, om noen, klarer å leve i en evig «lykkeboble» uamsett hvor mye de prøver.
Da kan det ende med at man heller blir nedstemt og deprimert fordi man ikke kan føle så mye lykke som man tror andre gjør.
I livet opplever vi både oppturer og nedturer, og stort sett vanlige hverdager med alle sine utfordringer, men også sorg over mange hendelser, som sykdom, død eller svik fra mennesker vi har hatt tillit til.
Mange, mange mennesker lider også direkte nød. Dette aspektet faller litt utenfor ditt tema, men vi bør ha også det i bakhodet.
Veldig godt skrevet.
Jeg er helt enig med deg.
Så sant som det er sagt. Vi trenger ikke belæring fra «bedrevitende» venner når vi har det vondt.
Først og fremst trenger vi noen om lytter, og vi trenger tid til å bearbeide våre sorger.
Skulle ha kommentert bloggposten din for lenge siden, men som du vet, har jeg nylig kommet hjem, og det er alltid mye å gjøre når man har vært borte lenge.
Jeg leste forresten nettopp en annen bloggpost som omhandler noe av den samme problematikken som du skriver om, og lenker til den i fall du eller noen andre er interesserte:
http://krokslett.wordpress.com/2013/11/15/hvorfor-ma-vi-vaere-sa-forbannet-lykkelig/
Den handler om «Facebooklykke», og selv om jeg ikke er 100 % enig med skribenten, noe jeg har gitt uttrykk for i en kommentar, synes jeg han setter fingeren på svært viktige ting.
Jaget etter lykke, og hangen til å fremstille seg som mye lykkeligere enn en er, i en evig og urealistisk lykkeboble, kan til syvende og sist være en forbannelse.
Kanskje det er mer realistisk å ønske at man kan være sånn høvelig fornøyd og tilfreds med tilværelsen?
Jeg kommer sikkert tilbake med flere kommentarer, men nå ønsker jeg deg en GOD søndag, Helene! :-)
Ragnhild S
Tusen takk!
Det der er veldig interessant. Jeg skal lese innlegget.
Facebook kanskje spesielt er jo et eneste giga lykkeboble. Du verden så flott alt ser ut. Jeg opplever enkelte profiler som klisjeer, og blir nesten brydd av denne voldsomme iveren etter å vise resten av verden hvor flott alt fint alt er. Facebook er pr i dag verdens mest redigerte versjon av hva lykke er. Selv jeg fremmer jo bare det hyggelige ting der inne, jeg vil jo ikke hverken fortelle eller belaste noen med ting som ikke er BRA. Men hvorfor ikke? Kan jeg vise min lykke og min gode side på et bilde, hvorfor skal jeg ikke da og kunne vise som ikke er så bra? Personlig ligger min terskel for hva jeg vil vise der i min personlige karakter. Det er ikke alt jeg vil alle skal vite…
@Nå føler jeg meg skikkelig dum. Til mer jeg leser Helene Jensen sin lykke kommentar, til dummere føler jeg meg. Min enkle form for lykke har jo ingenting med deres form for lykke å gjøre. Snakk om å gå på trynet.
Svein Tore
Jeg regner med at din henvisning til min lykkekommentar dreier seg om selve innlegget?
Hvorfor føler du deg dum?
Lykke kan være så mangt. Noen higer etter den kortsiktige lykken, og dveler ikke, reflekterer ikke og seiler gjennom livet tilsynelatende lykkelige. Kanskje de har funnet sin lykke i sin måte å leve på?
Men det jeg har erfart er at disse ikke står særlig sterkt når de rammes hardt av det vi alle som har levd noen år vet at livet kan by på. Deres holdning er et skjold, for de har (kanskje) erkjent sin egen begrensning og prøver beskytte seg selv for det de vet (kan skje), og stikker hodet i sanden som en struts for å prøve omgå virkeligheten.
Deres handlinger rammer ofte de som står de nærmest, fordi deres holdning til livet og sine omgivelser omfavner ikke h*n MED resten av verden, men h*n OG resten av verden.
Det jeg mener ar at lykke er et ekstremt bredt begrep fordi vi alle er så forskjellige. Det finnes en lykke for deg og det finnes en lykke for meg. Likevel mener jeg bestemt at det er viktig og IKKE glemme at vi ikke er alene på denne planeten. Det vi sier og det vi gjør har mottagere.
Litt of topic… men sett fra de boblene vi lever der vi er alene i våre egne hoder, har vi likevel et viktig ansvar i og ikke påføre andre sorg og smerte i vår egen hig etter lykke… hva nå enn det er for hver enkelte. Da mener jeg den kortsiktige lykkejakten er en forbannelse for lykkejegeren, men absolutt mest for den eller de de rammer på sin vei til (kortsiktig) lykke!
Du nevner penger som en lykke.
Penger gir deg ikke lykke, men de kan sannelig gjøre ting enklere. Men som John N sier… vi trenger ikke hytte, hus, to biler etc. Det er ikke det som gir deg lykke. Ei heller en billigtur til sydlige strøk i en kald norsk vinterdag. Dette gir velvære og gode følelser, og joda, lykke der og da.
Men livet ditt og du endres ikke særlig av å scoope denne billigturen, og ikke endres livet ditt heller spesielt mye av en til to uker på ei sydhavsstrand. Men du føler deg bedre der og da.
Jeg likte det Kjell Inge Røkke sa. «Alle tror jeg har det så perfekt og bra, og har ingen problemer… men mye penger gir deg ikke ikke mindre problemer, det gir deg større problemer.» God sagt!
Lykke kan diskuteres i det vide og det breie.
@Helene Jensen.
«Du nevner penger som en lykke.
Penger gir deg ikke lykke, men de kan sannelig gjøre ting enklere. Men som John N sier… vi trenger ikke hytte, hus, to biler etc. Det er ikke det som gir deg lykke. Ei heller en billigtur til sydlige strøk i en kald norsk vinterdag. Dette gir velvære og gode følelser, og joda, lykke der og da.
Men livet ditt og du endres ikke særlig av å scoope denne billigturen, og ikke endres livet ditt heller spesielt mye av en til to uker på ei sydhavsstrand. Men du føler deg bedre der og da.»
Er du den rette til å fortelle meg at penger ikke gir meg lykke. Hvilke forutsetninger har du for å fortelle meg at jeg ikke er lykkelig, når jeg plasker runt i min pengebinge?
Skal du fortelle meg at jeg ikke er lykkelig når jeg endelig har spart sammen noen kroner for å reise til syden i januar? Du er jo helt hinsides, jeg blir bare ulykkelig av å lese om dine innfall.
«Jeg likte det Kjell Inge Røkke sa. «Alle tror jeg har det så perfekt og bra, og har ingen problemer… men mye penger gir deg ikke ikke mindre problemer, det gir deg større problemer.» God sagt!»
Dette er rett og slett det dummeste jeg har lest!
@Svein Tore
Jeg tror du misforstår Helene litt.
Helene skriver:
Altså. Mange penger i seg selv er ingen garanti for lykke, og det er mange ting som tyder på at de rikeste av oss ikke er de lykkeligste.
Du kan jo lese kommentaren jeg nettopp skrev der jeg blant annet nevnte en stor tysk stress-undersøkelse.
Når det er sagt, så tror jeg at det blir godt både for Titti og deg å slippe unna januarkulda og tilbringe den verste vintermåneden i et klima som er bedre for helsa.
Mange pensjonister tilbringer jo deler av vinteren i varmere strøk, og det forstår jeg godt. Jeg tror det er godt for helsa når man begynner å trekke på årene.
Et vinteropphold i Tyrkia eller Spania er selvsagt ingen garanti for lykke, men jeg tror det kan være med på å gi mange mer velvære, energi og overskudd.
Jeg håper dere får godt utbytte av januaroppholdet i Tyrkia!
Svein Tore
Om dette er det dummeste du har lest, har du ikke lest veldig mye i ditt liv!
Ellers lar jeg være å kommentere akkurat dette ytterligere og henviser til Ragnhilds kommentar under, for du reiser bust som ei katte i umoden alder som i villfarelse sannsynligvis vil krasje i nærmeste tre når hun setter av gårde uten mål og mening.
@Svein Tore
Du har ingen grunn til å føle deg dum.
Som Helene har skrevet mange ganger:
Det som er lykke for ETT menneske, trenger ikke å være lykke for et annet.
Folk er forskjellige, og vi har glede av forskjellige ting.
Du vet hva du liker best og hva som gir deg mest følelse av lykke og velvære, Helene vet hva som er viktigst for henne, John vet hva som gir han mest glede, og jeg vet sånn noenlunde hva jeg liker aller best.
Heldigvis er folk forskjellige.
Tenk om alle hadde vært akkurat prikk lik, og hadde ment akkurat det samme om alt!
DET hadde blitt kjedelig. ;)
God morgen,meddebattanter.Det er interessante og viktige tanker Helene kommer med.
Ingen kan gå gjennom livet og være lykkelig hele tiden.Sorg og smerte er en del av det å være et menneske.Min kloke,gode veileder i Haugesund,Tor Jacob Sandvik,sa en gang at det ikke noe mål i seg selv å være lykkelig.Han mente at det mer handler om å være i kontakt med seg selv.Jeg mener det er en forutsetning for å være «lykkelig».
Det er den falske lykke jeg vil til livs.Mange går gjennom et liv bygd på illusjoner,og klarer langt på vei å fortrenge det som er vondt og vanskelig.Hva slags liv er nå egentlig det?
Når jeg tar lange,rolige løpeturer og endrofin blir utløst,kjenner jeg en sann glede.
Jeg må igjen henvise til min gamle»mester»,Tor Jacob.Vi kan saktens diskutere hva som er lykke,men viktigere enn det er å være tro mot seg selv.
Hva som er lykke for deg,Svein Tore,behøver ikke å være det samme som for meg.Det du sier høres ikke dumt ut for meg.I går så jeg mitt lille barnebarn.Hun strålte mot meg.Det er lykke!
«Lykke» er i det hele tatt et vanskelig og problematisk begrep for meg.
Jeg googlet ordet «lykke», og fikk frem 211000 SIDER, og det betyr antagelig at mange er opptatt av lykkebegrepet.
Filosofer definerer lykke forskjellig, og vi vanlige mennesker gjør det samme.
Det som er lykke for noen, trenger ikke å være lykke for andre, akkurat som du sier, Helene.
Jeg har problemer med å bruke ordet «lykke».
Vanligvis vil jeg heller si at jeg er glad, i godt humør, fornøyd eller tilfreds i stedet for å bruke det store ordet «lykke».
Det er enklere å forstå hva det innebærer å være ulykkelig.
Jeg oppfatter meg verken som spesielt lykkelig eller ulykkelig, men jeg har dager som er gode og dager som er mindre gode. Og det tror jeg de aller fleste mennesker har.
I enkelte perioder i livet opplever vi også sorg og vanskeligheter som vi må gjennomleve.
Som du sier, Helene, så er det en stor lykkeindustri der ute, med all verdens tips om hva vi skal gjøre for å oppnå denne lykken.
Ukeblader og aviser er fulle av lykkestoff av typen «Hva kan DU gjøre for å bli lykkelig» eller vakker, vellykket, moteriktig, få riktige venner osv osv.
Det arrangeres kurs i selvrealisering, i metoder for å oppnå lykke og man kan kontakte diverse spekulanter for å oppnå denne diffuse lykken.
Lykke er blitt big business.
Når folk leser om alle disse tilsynelatende vellykkede menneskene, kan det ha den effekten på mange at de føler seg utilstrekkelige og mislykkede.
Altså kan lykkeindustrien ha mange negative effekter.
Spiseforstyrrelser er f. eks et utbredt problem både blant menn og kvinner, og i utgangspunktet begynner nok ofte spiseforstyrrelser med ønsket om å ha en perfekt og slank kropp.
Selv om jeg gjerne skulle og burde vært en del kilo lettere, vil jeg mye heller være som jeg er og akseptere meg selv som jeg er enn å stresse med slankekurer som tar mye oppmerksomhet og flytter fokus fra andre ting som jeg synes er mye viktigere.
Jeg er fornøyd når jeg føler meg høvelig frisk, frisk nok til å kunne gjøre det jeg må og det jeg ønsker, innenfor en realistisk ramme.
Samtidig synes jeg det er bra at folk vil være i god form.
Jeg er forresten i ganske god form, for jeg går mye og liker å svømme. Er et skikkelig vanndyr og storkoser meg når jeg kan svømme lenge i basseng. Det er kanskje en form for lykke?
Ellers tror jeg at lykke kommer i små blaff, f.eks når barnebarnet stråler mot deg, som John også er inne på, og jeg tror jeg er det som kalles lykkelig på enkelte konserter der musikken griper meg ekstra sterkt.
Da får jeg tårer i øynene og klump i halsen, i verste/beste fall gråter jeg litt, sentimentalt kanskje, men jeg tror det må være lykke.
Så er jeg lykkelig når jeg er alene med barnebarnet mitt og vi koser oss sammen, delvis med «sivil ulydighet», altså morsomme ting som hun vanligvis ikke får lov til av foreldrene. Det er en bestemors deilige privilegium.;)
Heldigvis godtar foreldrene det, siden vi sees ganske sjelden.
Hadde jeg bodd i Oslo, og gjort stuntene som barnebarnet mitt og jeg gjør til en dagligdags vane, ville nok pipa fått en annen lyd.
Apropos lykke, og litt off topic, men relevant likevel:
Jeg leste for et par uker siden en veldig interessant artikkel i en tysk avis om stress.
Det var ikke en tabloidavis, men en seriøs avis, og artikkelen baserte seg på omfattende undersøkelser i Tyskland.
Bare i korthet litt fra artikkelen:
Det kom frem at stressnivået begynner å øke i attenårsalderen, og øker jevnt gjennom tjueårene og begynnelsen av trettiårene, men at det i siste halvdel av trettiårene og frem til siste halvdel av førtiårene er på sitt sterkeste.
Den mest stressfulle tiden er rundt midten av førtiårene.
Etter fylte 50 år, begynner stressnivået å synke, og, litt uventet kanskje:
Den minst stressede og beste tiden har mennesker fra 60 år og oppover, særlig i seksti -og syttiårene, til tross for at menneskene da har mesteparten av livet bak seg og er nærmere livets avslutning.
Jeg kjenner meg litt igjen der: Tidligere opplevde jeg stadig tidsklemma, som kunne være stressende, men nå har jeg mer ro og fred i sjelen.
Jeg tror mange opplever det samme.
Et annet interessant funn fra samme undersøkelse var at mennesker som tjente mellom 500.000 og 700.000 kroner i året var BETYDELIG mer stresset enn mennesker som bare tjente rundt 11.000- 12.000 i måneden, altså omtrent en norsk minstepensjon.
Nå er jo prisnivået i Tyskland noe lavere enn i Norge, men likevel forundret det meg at de minst stressede var de som tjente såvidt dårlig.
Artikkelen understreket at stress nødvendigvis ikke er entydig negativt, og at en årsak til at folk i førtiårene med høy inntekt var så stressede, var at de hadde for mye å gjøre, hadde påtatt seg for mye arbeid for å opprettholde den materielle standarden de hadde og fortsatt gjerne ville ha, samtidig som de hørte til det tyskerne kaller «sandwichgenerasjonen», altså en generasjon der de ofte har ansvar både for gamle foreldre og for barn.
Det er viktig å merke seg at dette var en stor undersøkelse av et betydelig antall tyskere, og at dette er gjennomsnittsresultater.
Skjult under gjennomsnitttet ligger jo alle de individuelle skjebnene og alle de individuelle sorger og gleder.
Her står vi skulder ved skulder! Lykkeprofetene er en pest og en plage!
De lykkeligste samfunn er de der det er små forskjeller mellom folkets inntekter, der ingen er rike og ingen er fattige, men alle har nok til å dekke sine ekte behov, ikke sine falske.
Sann mine ord!
Med FRP risikerer vi å hårde tider!!
@Katarina.
Du har helt rett. Med FRP blir det stenhårde tider. Alt kommer til å gå rett til helvete. Men da er det jo kjekt å ha noen kroner på bok. Det kaller jeg LYKKE, men jeg forstår jo at det er mye misunnelse ute å går.
Svein Tore
Du formulerer deg snodig, og jeg undres…. Hvis din LYKKE er å ha penger på bok, mener du at det også er din LYKKE å gni det inn i trynet på omverden? Jeg tror du har en alvorlig misoppfatning av omverdenen om du tror at DINE penger på bok vekker misunnelse hos andre.
@Katarina.
Nå går det fullstendig overstyr for deg!
Du formulerer deg som om du skulle være fullstendig ubegavet.
Jeg blir kvalm av dine formuleringer, du har mistet fullstendig bakkekontakten.
«mener du at det også er din LYKKE å gni det inn i trynet på omverden? Jeg tror du har en alvorlig misoppfatning av omverdenen om du tror at DINE penger på bok vekker misunnelse hos andre.» Du må være syk i hodet ditt, som er istand til å fremsette en slik tolkning og påstand. Det er ubehaglig å lese deg, men det er selvfølgelig meningen din.
Svein Tore
Jeg regner med at du mener meg og ikke snille gode Katarina?
Dette dreier seg om SKRIV, og jeg må forholde meg til det du SKRIVER slik jeg OPPFATTER det. Det kan se ut som du leser annenhvert ord når du «svarer» på kommentarer, enn å lese HELE kommentaren og se sammenhengen. Jeg opplever at du drar ut spesifikke setninger og lager jordskjelv i sandkassen, og tar ting personlig og går på person i stede for sak. Jeg har ikke et sted konkludert deg, sagt NOE om hvordan du lever ditt liv eller kritisert deg på noen måter for hverken dine sydenturer eller annet. Likevel konkluderer du meg til å ha kritisert deg!!!
Men når du skriver
så baserer jeg mitt svar på dine ord slik jeg oppfatter teksten. Du er velkommen til å rette på min oppfattelse av ditt skriv om du evner det mellom kvalmebølgene dine. Istede roper og skriker du, og kommer ikke med et eneste konstruktivt ord.
Skal jeg være enig i alt du sier? Må jeg stryke deg med hårene for å kunne ytre min mening i samtale/diskusjon med deg?
Da er det like godt, Svein Tore, at du slutter kommentere mine innlegg og/eller kommentarer!
Jeg liker å bruke Facebook til debatt og politikk, men jeg _kan_ skrive vennlige kommentarer til pene bilder også.
Jeg oppdaget dine kloke ord da jeg skulle se hva som sto på Facebook i dag.
Ingen er lykkelig hele tiden, og noen ganger får vi noen smeller og stinkende karameller.
Jeg ser lyst på livet,men jeg har hatt mitt å stri med.
Nå nyter jeg pensjonisttilværelsen.
Jeg er heldig som har en god og kokkekyndig mann, og et godt måltid gjør meg oppstemt.
Hvis jeg blir sulten og må vente lenge på mat, henger jeg med nebbet.
For det meste er vi midt i mellom lykkelig og ulykkelig.
Jeg savner mitt profilbilde og kjennemerke på bloggen!
Hei Katarina :)
Takk for fin og Katarina-gjennkjennlig kommentar!
Om du vil ha ditt profilbilde tror jeg du kan gå hit:
http://nb.gravatar.com/
Du logger inn med det du logget inn i din wordpressblogg (vgb var wordpress, så bruke samme som der) og så legger du til bildet ditt. Sannsynligvis ligger ditt WordPressbilde der, og du kan gjøre de endringer du vil ift alt der.
Svein Tore:
Jeg er ikke misunnelig på noen, og jeg lever i gode og trygge kår, men jeg tenker på de som er midlertidig ansatt, arbeidsledige, syke, rusmisbrukere, sosialklienter og flyktninger.
Jeg har hatt mitt arbeide innen sosialetaten, og kjenner medaljens bakside _meget_ godt.
Det er mange som lider vondt også her til lands, og verre skal det bli når FRP og Høyre skal ta fra de fattige for å gjøre de rikeste _enda_ rikere!
Det betyr ingenting for min _personlige_ økonomi, men det betyr meget mye for alle som har det trangt og tungt fra før!
Et lykkelig samfunn er et _solidarisk_ samfunn, og de blå partier er _usolidariske_!
Ta mine ord inn til ditt bryst!
@Katarina.
De rødgrønne hadde makta i 8 år, men klarte ikke engang å definere hva fattigdom innebærer.
Høyre og Frp. har hatt makta i 1 måned, allikevel dømmer du de nord og ned. Hvordan får du dette til å henge sammen. Nå har jo hele denne gjengen på kontrovers, bortsett fra Ragnhild, et sykt forhold til penger.
Fortell meg hvordan du skal kunne hjelpe alle de stakkarene som du lister opp, UTEN PENGER. DU KAN DA VEL FOR FAEN IKKE VÆRE HELT HINSIDES?
Det samles inn millioner av PENGER til de katastroferammede på Philipinene. Hvordan i all helvete kan du tenke deg å hjelpe disse menneske uten penger.
Nå har Høyre og Frp bevilget nye millioner for å hjelpe, allikevel dømmer du bare nor og ned. Je blir berre så forbanna.!!
Svein Tore
Jeg råder deg til å skjerpe ordbruken din når du kommenterer MINE innlegg! Jeg har ingen kontroll på andres skriv, men HER INNE finner jeg meg ikke i bannskap! Ha det klinkende klart!
Om du blir så forbannet over andres mening og lar deg så til de grader provosere at du nærmest bikker over, og kommer med flere av dine karakteristikker av de som ytrer sin egen mening i tråden, og disse ikke sammenfattes med din egen overbevisning av hva det måtte være, er det mitt råd TIL DEG og logge av og holde deg borte!
En til fra deg av slik karakter, og jeg fjerner dine kommentarer. Her inne er DET LOV å ytre mening, på tvers av hverandre, men JEG tegner en grense og den gav jeg deg nå!
Forstår vi hverandre!
@Helene Jensen.
Dersom du innbiller deg at du skremmer meg, så har du helt rett. Jeg er vettskremt av dine skriverier rettet mot stakkars lille meg. Jeg skulle likt å ha truffet deg. Du må være inkarnasjonen på det lykkelige menneske.
Svein Tore
Sukk… du gjør meg sliten. Trist og sliten.
Jeg har ikke et sted angrepet DEG!
Du angriper meg!
Du bruker ord rundt min person du overhode ikke har grunnlag for.
Du bør gå til din aller første kommentar på dette innlegg, og lese hva du skriver der! Den var helt i tråd med innleggets budskap. Men etterhvert som det har kommet flere til, har du blitt sintere og sintere.
Og din negative og ufine ordbruk tiltar.
Du vet INGENTING om meg! Absolutt ingenting.
Jeg vet INGENTING om deg, bortsett fra det du skriver her, og det er det du skriver jeg forholder meg til!
Du gir ikke den samme honnør tilbake til andres skriv!
Jeg prøver ikke skremme deg. Jeg setter en grense!
Jeg vil snakke sak, ikke person!
Dette er et innlegg som betyr MYE for meg i denne tid jeg skrev det. Jeg har aldri møtt noen av de som har kommentert innlegget, men Ragnhild og John N. leser jeg til å oppfatte sårheten som ligger i det jeg har skrevet.
Du håner mitt skriv og kaller meg inkarnasjon på det lykkelige menneske!
Du aner ikke hva min lykke eller sorg er.
Fordi du kjenner ikke meg.
Men dette jeg har skrevet her, er skrevet fra mitt hjerte. Refleksjonene jeg fremmer kommer fra meg.
Du vet ingenting om meg!
@Helene Jensen.
Jeg kjenner ikke deg, og jeg har ikke noe behov for å kjenne deg.
«Du nevner penger som en lykke.
Penger gir deg ikke lykke, men de kan sannelig gjøre ting enklere. Men som John N sier… vi trenger ikke hytte, hus, to biler etc. Det er ikke det som gir deg lykke. Ei heller en billigtur til sydlige strøk i en kald norsk vinterdag. Dette gir velvære og gode følelser, og joda, lykke der og da.
Men livet ditt og du endres ikke særlig av å scoope denne billigturen, og ikke endres livet ditt heller spesielt mye av en til to uker på ei sydhavsstrand. Men du føler deg bedre der og da.»
Jeg avslutter med dette noen videre meningsutveksling med deg Helene Jensen, du er bare glatt som en biljardkule.
Da sier vi så! Adios
Svein Tore:
Jeg har ikke sagt at vi ikke trenger penger, men jeg sier at vi må _fordele_ dem rettferdig, til de sultne, skibbrudne og nødlidende.
Jeg er en ærlig sosialist og ateist, men Jesus er et forbilde.
Han var ikke guds sønn, men en _sann_ revolusjonær og sosialist.
Han refset de rike og hjalp de fattige.
Han sa at de rike skulle selge det de eide og gi pengene til de fattige.
Han var større sosialist enn Karl Marx og Einar Gerhardsen.
Du er kristen. Da må du følge i fotsporene til Jesus og yte dine bidrag til de nødstilte.
FRP er et parti som gjør det motsatte av hva Jesus gjorde.
Har du hørt om enkens skjerv?
Vi måtte pugge bibelhistorie på folkeskolen.
Enken var forbildet til Jesus, for hun ga ikke bare av sin overflod, men hun ga _alt_ hun eide!!!
Jeg spør: hvor mye gir Rimi-Hagen og FRP til de fattige og undertrykte jordens treller??!!
@Katarina.
Du er sikkert et velmenende menneske. Men ditt forhold til penger krasjer fullstendig med mitt.
Det provoserer meg.
Jeg vet hva det vil si å være fattig. Jeg har hatt en liten uførpensjon, som var såvidt til salt til grauten. Jeg hadde stor gjeld, etter sykdom og avvikling av forretning.
Lykke uten penger i det samfunnet vi befinner oss i, er rett og slett ikke mulig. Ingen er lykkelige uten penger. Men du og Helene Jensen har sannsynligvis mer penger enn dere klarer å bruke opp i dette livet, så dere har ingen forutsetning for å snakke om penger.
Du må gjerne få være en ateist og en god sosialist, men å kommunisere med en som ikke har forståelse for penger i vårt samfunn. Kanskje du skulle istedenfor melde overgang til Bondepartiet.
Svein Tore Pedersen
Eier du ikke skam i livet! Rett over her erklærer du din siste kommentar til meg under et innlegg signert meg, så tripper du et par bokser ned og taster mitt navn i den frekke og ufine munnen din! Du håner andre, og er noe av det frekkeste jeg har vært borti i min bloggtid.
Dine bidrag i denne tråden er ødeleggende, og du forpester en sunn og god meningsutveksling. Og på hvilket innlegg! På et innlegg om LYKKE!
Dette er Kontrovers, et sted der vil høyne takhøyden for meninger på tvers. Men ikke et sted velkommes personangrep!
Du fjerner enhver lyst til å argumentere og du forsurer noe som burde være givende, innsiktsfullt og lærerikt under et slikt innlegg.
Dine banale og uforståelige oppfatninger av folk som skriver, og stadig tilbakevendende angrep på person foran sak av de som skriver har jeg nå sett meg lei på. Du er ikke lengre velkommen her hos meg uansett hvem du henvender deg til!
Svein Tore:
Du må ikke være sint og skrive stygt om de _øvrige_ debattanter.
Da mister du fokus på _saken_.
Helene Jensen er en _meget_ sympatisk og dyktig blogger, og hun skrev _ikke_ i sin artikkel at hun var lykkelig, men skrev om alle krav om lykke og _lykkehysteri. Du må _lese_ det debattantene skriver før du svarer. Vi må _bestrebe_ oss på gode og _saklige debatter! !
Helene:
Jeg leser også din sårhet, og jeg synes du har formidlet det meget godt.
Jeg ble grepet av din artikkel.
Svein Tore skrev et godt svar til å begynne med.
Det kan hende at det er min skyld at han ble sint fordi jeg er sosialist og ateist.
Men i en debatt må vi ha lov til å si hva vi mener politisk.
Til Svein Tore: Er du frepper _selv_?
Jeg trodde du stemte Arbeiderpartiet.
Du kan godt fortelle meg hvorfor du liker FRP, men du må ikke bli så sint på de som ikke liker FRP!!
Da jeg blogget på VGB, skrev jeg mange innlegg der jeg sa min hjertens mening om FRP, men det er ikke personlig ment.
Jeg var utsatt for moderators skarpe klør mang en gang, men jeg slapp å bli kastet ut.
Derfor er jeg nå from som et lam selv om jeg egentlig er en hubro!
Katarina
Takk! Jeg leste deg og dithen, og det setter jeg stor pris på, men det er likevel fint å høre at du leste dybden. Takk!
Det er helt greit å bli engasjert, og faktisk til og med litt oppildnet i en debatt. Freske spark kan krydre debattantene, og få oss til å le selv om vi er dødens uenig.
Men jeg aksepterer ikke personangrep!
Det parti jeg støtter minst er FrP, og det er min fulle rett å mene at de ikke har noe i maktposisjon å gjøre. Det vil ikke si at jeg ikke respekterer en FrP-velger. Jeg er bare ikke enig med de som støtter FrP!
Jeg syntes ikke forandring trengtes, når dette var de ord de fleste brukte… «vi trenger forandring.. noe nytt». Og mange sa at nå har AP sittet i makt så lenge, nå må andre få prøve seg. Eller at Jens ser sliten ut, la ham få hvile litt nå.
Hvorfor forandre når alternativet ikke blir til det bedre? Hvorfor slippe andre til når de ikke kan sørge for oss på den samme trygge måten? Ord som skattelette et ubetydelig når andre ting øker.
VGB- tiden var en helt spesiell tid. Det var interessant, givende og moro.
Jeg tror det viktigste er å være hjemme i sitt eget liv, og derfor hjemme i verden. Dette er nok førsteprioritet for alle,så hvorfor blir det ikke alltid slik? Jeg tror det finnes to årsaker, manglende erfaringer og sjelelige maktmiddel.
Ingen kan ha bevissthet om noe de ikke har erfart gjennom sansene. Noen har ikke erfart at de har evne til fritt å fungere ut fra drivkreftene i seg selv og i sin natur, og at de gjennom dette kan tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte – hele tiden ta i mot bevissthetsskapende sanseopplevelser og derfor føle seg levende.
Sjelelig makt er avhengig av moral/etikk-forestillingen. Hvis vilje til lydighet ikke roses på denne måten, vil ingen være interessert i å underkaste seg andres makt. Maktforflytningen skaper problemer med selvbevisstheten. Mennesker får ikke lenger selvfølelse gjennom føling med selvet, men et falskt surrogat ved å rose seg av viljen til lydighet.
Ingen som vil ha makt over andre har gode hensikter. De er ute etter deres nytteverdi som kontrollerbare objekter, ikke deres egenverdi som frie subjekter. Bare i frihet kan mennesker gi uttrykk for sin egenart.
@Inger
Hei, Inger, artig å se deg igjen på Kontrovers. :)
Det er sikkert viktig å «være hjemme i sitt eget liv» som du uttrykker det.
Men samtidig som man er «hjemme hos seg selv» er det vel viktig å samhandle og å være i kontakt med andre, og å ta hensyn til andre menneskers behov?
Jeg synes ikke du treffer problematikken i Helenes artikkel med kommentaren din.
Det kan virke som du mener at når Helene eller en av oss andre føler seg nedfor eller er fortvilet, føler smerte og sorg, så skyldes det at hun (eller andre) har manglende erfaringer eller at hun på grunnlag av en forkvaklet etikk underkaster seg andres makt og er kritikkløst ulydig mot maktmennesker.
For det første synes jeg det er en ganske sterk nedvurdering av Helene.
Mitt inntrykk av Helene er at hun er et sterkt og viljesterkt menneske som absolutt ikke underkaster seg NOEN kritikkløst.
For det andre opplever jeg det som utenfor det temaet som Helene tar opp i artikkelen:
Lykkeindustrien, jaget etter lykke, kjøp av lykke og kravet om å prestere å være lykkelig.
Jeg synes det blir for lettvint og sjablongmessig å hevde at når mennesker sørger, så er det fordi de er underlagt det du kaller «moral/etikk-forestillingen», og underkaster seg av vilje til lydighet. (feighet.)
Slik oppfatter jeg på ingen måte Helene.
Man kan oppleve vonde stunder av helt andre grunner enn denne moral/etikksaken som du ofte skriver om.
Det kan skje ting i alle menneskers liv som er vonde, triste og vanskelig å håndtere uansett hvor lite undertrykte og hvor fri de er.
Hvis du beveger deg bort fra ditt tema om sjelelig makt og underkastelse og heller forholder deg til artikkelen:
Hva mener DU om lykkeindustrien?
Hva mener DU om kravet om at vi alltid skal være lykkelige?
Tror DU at hvis du bare ikke har vilje til lydighet, så blir du med nødvendighet lykkelig, uansett hva som skjer rundt deg av vonde og triste ting, og selv om det skjer deg mye vondt som ikke har med moral/etikk å gjøre?
Hvordan definerer du selv lykke?
Er «lykke» det samme som fravær av moral og etikk?
Er man konstant lykkelig hvis man kaster all etikk overbord?
Jeg synes det er vanskelig å forstå hva du mener, Inger.
Ragnhild S. Jeg har bare tatt utgangspunkt i overskriften til Helene, og ellers uttalt meg på helt generell basis.
Forutsetningen for å være i kontakt med andre er at en er hejmme i seg selv. Hvordan kan du be andre inn hvis du ikke er hjemme selv – dvs. en fremmed i ditt eget liv?
Det helt avgjørende spørsmålet er etter min mening hvor maktsenteret skal ligge, inne i den enkelte selv eller i ytre regelverk. Maktsenteret må – etter min mening, ligge inne i den enkelte selv hvis mennesker skal kunne gjøre ekte, bevissthetsskapende erfaringer og derfor bli sjelelig sunne. Moral/etikk – forestillingen stjeler den indre friheten og flytter makten over til eget regelverk. Dette er den styggeste formen for tjuveri som finnes. Den fører til at mennesker blir fremmede i sitt eget liv.
En utfordring til deg med all din historiekunnskap: Klarer du å si navnet på en eneste tyrann opp gjennom historien som ikke hadde meget høye tanker om sin egen moral og etikk? Selv vet jeg ikke om noen etter det jeg har lest.
Hvis du ikke klarer dette, viser dette at moral/etikk-forestillingen bare er et primitivt, sjelelig maktmiddel. Alt godt må komme innenfra dvs. av egne drivkrefter hvis det skal være ekte, og moral/etikk- forestillingen har ikke skaperkraft og kan ikke skape egne drivkrefter. Den kan bare drive frem lydighet og fremmedgjøring.
Lykkeindustrien er selvsagt noe stort tull. Lykke eller tilfredshet er avhengig av at mennesker har kontakt med sitt eget, indre liv. Hvis det skal være mulig, må de ha indre frihet.
@Inger
Selv om jeg synes dette ligger i utenfor Helenes artikkel, eller i alle fall i periferien, skal jeg naturligvis svare på kommentarer rettet direkte til meg.
Hovedproblemet i kommunikasjonen mellom oss på akkurat dette området tror jeg er at jeg ikke aksepterer begrepet moral/etikk- forestillingen, altså at moral og etikk er en forestilling.
(Dette har vi jo diskutert før.)
Jeg tror nemlig ikke at moral og etikk er en forestilling.
Tvert imot tror jeg at de aller fleste mennesker, i alle fall de du kaller «sjelelig sunne», HAR en etikk eller moral, dvs at de har en mening om hva som er rett og hva som er galt å gjøre.
Jeg er overbevist om at du har en etikk, Inger, om at du har noen leveregler og idealer som du prøver å leve etter.
Nå trenger ikke min moral å være det samme som din moral, jamfør Helenes utsagn om at min lykke ikke er det samme som min lykke, men noen kjøreregler tror jeg de fleste er enige om, f.eks at det er galt å drepe, lyve, stjele etc.
Dessuten har vi et lovverk i Norge og i de fleste andre land.
Lovene er vi forpliktet til å følge. De er vedtatt i Stortinget, av våre demokratisk valgte representanter.
Er de norske lover et undertykkende maktmiddel som berøver mennesker deres indre frihet?
Jeg tror ikke at noen mennesker kan ha full frihet, i betydningen at vi kan gjøre alt hva vi måtte ønske NÅR vi måtte ønske.
De fleste av oss har forpliktelser, f.eks i forhold til familie, barn, venner, arbeid, og de færreste har økonomiske midler til å realisere alle slags luftslottdrømmer vi måtte ha eller dra på verdensomseiling med seilbåt i tre år.
(Dette er bare tilfeldig valgte eksempler, men jeg går ut fra at du forstår hva jeg mener.)
Vi lever ikke i hver vår boble, men i samspill med ANDRE, og en viktig del av vår adferd bør etter min mening være å ta hensyn til våre medmennesker, for våre handlinger har stor betydning for andre, særlig for dem som står oss nær.
Hvis MIN frihet reduserer DIN frihet og livskvalitet, da er ikke min frihet av det gode.
Du snakker riktignok om «indre frihet», og jeg er enig i at man kan ha en betydelig grad av indre frihet tross ytre omstendigheter, selv om jeg ikke helt klarer å definere «indre frihet», og ikke helt skjønner hva du mener med det.
Du skriver:
Det kan jeg ikke uten videre være enig i.
Vi blir påvirket av det som skjer rundt oss og av andre, og jeg er sikker på at mye godt kommer utenfra, dvs at vi får idéer, tanker, og oppfatninger basert på det vi lærer gjennom livet og av inspirasjon fra andre mennesker.
Hvordan tror du det går med et menneske som ikke vokser opp blant andre mennesker, men blant dyr, og ikke kjenner noe til menneskenes verden?
Tror du de har alt medfødt inne i seg, altså at de får en normal utvikling med indre frihet uten noensinne å ha fått erfaringer fra andre om hva det vil si å være menneske?
Hvordan skal man få bevissthetsskapende erfaringer hvis man ikke blir inspirert av andre gjennom forskjellige opplevelser gjennom livet?
Vi lever på godt og vondt i et samfunn med andre mennesker, og dersom vi bare skal ta hensyn til våre egne indre lyster, kan vi forfalle til å bli rene, nytelsessyke hedonister.
Jeg må poengtere at jeg på ingen måte mistenker deg for å være en egoistisk hedonist, men jeg påpeker bare hva resultatet KAN bli dersom vi bare tar hensyn til vårt eget indre liv og ikke tar hensyn til omgivelsene.
Jeg mener heller ikke at lydighet er et entydig negativt begrep.
I mange tilfeller er lydighet ønskelig, til og med nødvendig.
Små barn må lære visse grunnleggende ting om adferd fra sine foresatte, både for sin egen sikkerhets skyld, men også for å kunne fungere i samfunnet.
Også i skolen er en viss form for lydighet nødvendig.
Hvis man ikke har NOEN felles kjøreregler og noen enighet om hva som er akseptabelt på skolen, både i undervisningssituasjonen og mot andre elever, vil vi få en kaotisk skole med mange negative utslag.
Jeg mener naturligvis ikke at vi skal tilbake til en skole med undertrykte elever som det kreves absolutt lydighet fra uansett hva læreren sier fra.
Elever trenger en viss grad av frihet i en optimal skolehverdag, men den kan ikke utarte til et skolesamfunn helt uten felles adferdsregler.
Det ønsker ikke elevene heller.
Barn trenger trygge rammer, og de trenger tydelige voksenpersoner som veiledere i årene mot en voksen tilværelse.
Min historiekunnskap er ikke så voldsom. Jeg vet en god del om det som interesserer meg mest, og kjenner godt til religionshistorie og idéhistorie, men jeg har mange temmelig blanke felt. ;)
Angående tyranner: I utgangspunktet gjorde de opprinnelige tyranner mye godt for samfunnet i bystatene i den greske antikken og rettet opp mye som ikke var bra i det greske demokratiet, som ikke var så veldig demokratisk ut fra vår definisjon av demokrati.
Både Sokrates og Platon var eksempelvis utpregete antidemokrater fordi det såkalte demokratiet i Aten på deres tid fungerte dårlig.
(Jeg skal ikke bruke plass på å forklare dette inngående siden det ikke har noe med Helenes artikkel å gjøre. Det måtte eventuelt være stoff for en egen artikkel.)
Senere har ordet «tyrann» fått andre betydninger.
Du har flere ganger fortalt at du har kommet deg ut av et sektmiljø med undertrykkelse og maktmisbruk, og ære være deg for det!
Jeg kjenner ganske mye til de aller fleste norske sekter og til mange sekter i andre land, og jeg vet at det foregår autoritært og fullstendig uakseptabelt maktmisbruk i mange av dem, der både de voksne medlemmene og barna blir undertrykket og lider.
Maktmisbruket mot barna oppfatter jeg både som overgrep og grov barnemishandling.
Dette burde etter mitt syn både barnevernet, psykologer og psykiatere bli mer bevisste på, slik at de kan hjelpe de utsatte barna.
Noen av disse mishandlede barna har best av å komme i et godt fosterhjem.
Jeg tror du relaterer din oppfatning om etikk,moral og makt til forholdene i disse sektene, og jeg er helt enig med deg i at denne form for makt og «moral» er totalt forkastelig og ødeleggende.
Men denne «moralen» er dypt umoralsk.
(Jeg kjenner personlig mennesker som har fått store psykiske problemer av medlemskap i noen slike sekter.)
Men denne «moralen» er noe helt annet enn alminnelig etikk.
Jeg er ikke sikker på hvordan du definerer begrepet «tyrann»
Mener du statsleder, konger og keiser etc før vi fikk demokrati, og lederne i alle land som ikke er demokratiske i dag, altså storparten av de ikke-vestlige land?
Vi skal huske på at i Norge ble ikke parlamentarismen innført før i 1984, og alminnelig stemmerett for alle, inkludert kvinner, fikk vi for nøyaktig 100 år siden, i 1913.
Vi fikk altså ikke et fullt ut utviklet demokrati samtidig som vi fikk grunnloven i 1814. Den gang var det bare en liten overklasse som fikk stemmerett.
Hvis du med «tyrann» mener alle statsledere i alle land før demokratiet, med sin nødvendige deling av makten mellom den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt, er stort sett alle ledere i verden gjennom historien tyranner, siden menneskene har vært lenge på jorda, og mange sofistikerte sivilisasjoner har oppsto for flere tusen år siden.
Demokratiet er i historisk sammenheng veldig ungt og i geografisk sammenheng temmelig begrenset.
Men jeg regner med at du sannsynligvis definerer ordet «tyrann» annerledes.
Jeg må vite hva du mener med begrepet «tyrann» før jeg kan prøve å svare, og selv da er det egentlig uoverkommelig, for hvordan i alle dager kan jeg vite hva som foregikk inne i hodet på alle eneherskere gjennom tusenvis av år, eller hvilket selvbilde de hadde?
Du skriver:
Men selv om lykke skulle være avhengig av det, at det skulle være en nødvendig forutsetning, så betyr ikke dette at det er en tilstrekkelig forutsetning.
Det blir for lettvint, Inger, og det tar ikke høyde for alle sorger og bekymringer som kan ramme oss mennesker selv om vi er stappfulle av indre frihet.
Tror du ikke at også mennesker med «indre frihet» føler sorg og smerte dersom de mister et barn, dersom en livsledsager blir alvorlig syk og kanskje dør, dersom de lever i håpløs fattigdom, dersom de gjennomlever en opprivende og smertefull skilsmisse, dersom slektninger eller andre som står dem nær, sviker dem og skuffer dem dypt, dersom de selv eller noen de er glade i, blir alvorlig syk, dersom en katastrofe rammer samfunnet, som akkurat nå naturkatastrofe på Filippinene, 22. juli 2011 en ufattelig tragedie her i Norge?
Under slike, og mange andre omstendigheter, er det vanskelig eller umulig for de aller fleste å være lykkelige, uansett om «maktsenteret» deres er aldri så mye inne i dem selv.
Ragnhild S, Med tyranner mener jeg selvsagt alle som undergraver livskreftene. De mest ekstreme i senere tid er Stalin,Mao,Pol Pot, Breivik osv. Martin Luther ble også en tyrann på sine gamle dager. Han kalte jøder for djevelens barn og kastet dermed ved på antisemittismens bål, og han gikk inn for å drepe «hekser».
Kom ikke flere ganger med påstander om at jeg gjentar meg selv, for det gjør du også stadig vekk.
Hvis mennesker skal opprettholde sin integritet må ytre handlinger være en konsekvens av egne, indre drivkrefter. Integritet er viktig fordi det er forutsetningen for å bygge opp en ekte selvbevissthet, og for å ikke låse andre fast i takknemlighetsgjeld. Viljen kan ikke skape indre drivkrefter. De kan bare utløses gjennom identifiereing. Det er selvsagt nødvendig med kompromisser i ytterkant der interessene er motstridende. Slike kompromisser finnes i det demokratiske samfunnets lovverk.
Hvis moral og etikk ikke er en forestilling, hva er det da annet enn egne drivkrefter? Egne drivkrefter følger vi uansett siden det er lettere å gi etter for dem enn å trosse dem. Hva skulle så hensikten være med å appellere til viljen?
Jeg vil også ha slutt på at du viser til min erfaringsbakgrunn. Hvis du ikke klarer å komme med argumenter, burde du avholde deg fra kommentarer.
@Inger
Hva jeg mener om Stalin, Pol Pot, Mao og Breivik?
Stalins tanker om et kommunistisk samfunn der de økonomiske ulikhetene skulle utjevnes, hadde mye for seg.
Men hans styre ble stadig mer autoritært, og likvidasjonene under Moskaprosessene var grusomme og helt uakseptable.
Jeg vil samtidig gjøre oppmerksom på at vi kan takke den sovjetiske røde armé under Stalin for at Europa ble frigjort fra nazismens åk.
Pol Pot drev systematiske folkemord, og jeg klarer ikke å finne noen formildende omstendigheter for forbrytelsene.
Mao kan man si mye godt om.
Under hans styre økte levealderen i Kina betydelig.
Før Mao var vare en liten elite lesekyndig, i løpet av Maos regjeringstid minket analfabetismen radikalt, til bare rundt 5 %, altså mindre enn det er i dagens Europa.
Når vi også tar i betraktning at omtrent halvparten av Asias befolkning den dag i dag er analfabeter, forstår vi at Maos innsats på dette feltet var en bragd.
Jeg kan ikke begynne å skrive en laaang kommentar om Mao i en tråd som stiller spørsmål om hva LYKKE er, bare si at virkningene av hans politikk har vært både positive og negative, og at det fremdeles er mange ulike syn på Maos lange regjeringstid.
Stor innflytelse har han i alle fall hatt.
Jeg er ingen tilhenger av Martin Luther, ikke av hans teologi, ikke av hans antijudaisme og ikke av hans frenetiske hekseangst som medførte så mye angst, lidelse tortur og død.
Jeg mener at hele reformasjonen var en ulykke.
Virkningene ble en (etter min mening) pervertert kristendomsforståelse, en oppblomstring av helvetesangst, et ekstremt negativt menneskesyn, dannelse av den ene protestantiske sekten verre enn den andre, og forferdelige religionskriger.
Derfor trives jeg så mye bedre blant katolikker, med sitt positive menneskesyn, der ingen snakker om at de er «personlig» kristne, men i høyden at de er praktiserende katolikker eller ikke praktiserende katolikker, og der ingen snakkerom hvem som bli «frelst».
Forskjellen på en praktiserende og en ikke-praktisernde katolikk er at førstnevnte går til messe og deltar i eukaristien, mens sistnevne ikke gjør det.
De tyske katolikker vedtok forresten mange skarpe resolusjoner mot nazismen, og var erklærte nazimotstandere under det tredje riket, mens den tyske protestantiske kirke forholdt seg nøytral, noe som medførte at den ble stadig mer nazifisert i perioden 1933- 1945.
Det er en myte at Norge ble tvangskristnet, men det er et FAKTUM at Norge i dansketiden ble tvangslutherfisert.
Anders Behring Breivik har verken vært religiøs eller politisk leder.
Han er en terrorist og massemorder med ekstreme vrangforestillinger om både islam og Arbeiderpartiet og generelt forkvaklet virkelighetsforståelse, både av verden og seg selv.
Ingen av disse faller inn under den egentlige betydningen av begrepet «tyrann».:
http://no.wikipedia.org/wiki/Tyrann
Men vi bruker i dag ordet tyrann nokså vilkårlig ut fra eget forgodrbefinnende.
Hvorfor nedvurderer du viljen vår? Det skjønner jeg ikke.
Hvis du definerer dine «indre drivkrefter» som synonymt med din etikk, så kan jeg til en VISS grad forstå det.
Men hvis et menneskes «indre drivkrefter» står i motsetning til det vedkommende mener er riktig, hva da?
Hvis man kjenner en indre trang til å slå og mishandle en person man misliker eller til å voldta en annen, da er det vel best å la være å følge denne indre drivkraften og heller følge sitt bedre jeg?
Våre indre divkrefter kan være både positive og negative, og av og til må vi bruke vår vilje og fornuft for å legge bånd på oss for ikke å begå handlinger som er skadelige eller farlige.
Om sekter:
Jeg har vært opptatt av sekterisme i flere tiår. Det er altså ikke en ny interesse for meg som jeg har fått her på Kontrovers, men noe jeg har fordypet meg i, og mye av det som skjer i disse sektene, opprører meg sterkt.
Men jeg skal ikke skrive mer om sekter her.
Vi er på en tråd der Helen spør hva lykke er,
Kanskje jeg skulle skrive en egen artikkel om sekterisme?
Ragnhild S Jeg definerer ordet tyrann som en som ikke viser respekt for menneskeliv. Det gjør/gjorde ingen av de nevnte personene.
@Inger
Greit, jeg kjøper den, dvs jeg synes det er fint at du nå har gitt din konkrete definisjon av begrepet «tyrann».
Jeg regner med at en som ikke viser respekt for menneskeliv, er synonymt med en som aksepterer drap i krig og konflikter.
Går vi til vår hjemlige demokratiske andedam, må det vel bety at Kjell Magne Bondevik var en tyrann da han bestemte seg for å delta i angrepskrigen mot Afghanistan, og at Jan Petersen og Kristin Krohn Devold var enda større tyranner fordi de ivret for å delta i den illegale og ødeleggende angrepskrigen mot Irak, som stortyrannen Bush jr. satte i gang med løgnaktige påstander som påskudd?
(Jeg var, og er fremdeles, sterk motstander av begge disse krigene.)
Et enda vanskeligere spørsmål er kanskje:
Var alle som kriget mot nazistene tyranner?
Var de norske menn som deltok i krigen mot nazistene før kapitulasjonen i 1940, tyranner?
De måtte jo regne med at det kunne bli nødvendig å drepe tyske soldater under krigens forløp.
I så fall var f.eks min snille far med sitt humanistiske sinnelag, etter din definisjon en tyrann, for han både kjempet under krigen og drev illegalt arbeid under okkupasjonen, men jeg må si at jeg aldri oppdaget tyranniske trekk hos ham gjennom hans lange liv.
Må man være prinsipiell pasifist for å unngå å komme inn under din definisjon av hva en tyrann er?
Bør vi legge ned vårt forsvar?
Personlig mener jeg at vi trenger et godt forsvar, men at det er en dramatisk forskjell mellom angrepskrig og forsvarskrig.
Forsvarskrig er av og til nødvendig, dessverre, og offiserer og soldater må være forberedt på å drepe fienden. Altså kan det være noe som er viktigere enn å spare fiendens menneskeliv.
Var alle som deltok i krigen mot Hitlers naziregime for å vinne sin fridom og sitt demokrati igjen, tyranner?
Jeg mener naturligvis IKKE det.
Hvordan hadde Europa, men også andre deler av verden, vært nå dersom alle bare hadde lagt seg langflat for Hitlers krigsmaskineri fordi de av respekt for menneskeliv ikke kunne delta i forsvarskrig mot et autoritært, brutalt og morderisk regime?
Vi hadde sannsynligvis levd i en autoritær nazistat, alle sammen.
Skulle vietnameserne bare ha akseptert USAs krig for å overta makten i landet og ikke gjort motstand?
Av og til må man dessverre velge mellom to eller flere onder, og en forsvarskrig mot en brutal overmakt regner jeg om et mindre onde enn å godta å miste sin frihet.
I kampen mot overmakten vil dessverre mange dø, på begge sider.
Jeg regner med at du er glad for å leve i et fritt og demokratisk land, Inger.
Det hadde du IKKE gjort dersom alle antinazistiske land av respekt for menneskelivet hadde avstått fra å forsvare sine demokratier med voldelige midler.
Slik er virkelighetens verden.
Jeg må understreke at jeg snakker om FORSVARSKRIG når man blir angrepet.
Angrepskrig, som f.eks krigene mot Afghanistan og Irak, tar jeg avstand fra.
Likevel, på tross av at jeg var sterkt uenig med Bondeviksregjeringens beslutning om å delta i angrepskrigen mot Afghanistan, har jeg store, ja, temmelig uoverkommelige vanskeligheter med å kalle Bondevik en «tyrann».
Hva tenker du om dette?
Du har ikke svart på de sentrale spørsmålene i den forrige kommentaren min, nemlig:
Jeg ser frem til begrunnede svar på disse spørsmålene.
Ragnhild S Det å forsvare seg selv og sine er ikke det samme som å mangle respekt for menneskeliv. Hvis det er nødvendig å velge mellom to menneskeliv, må den som blir angrepet ha førsterett.
For Norges del synes jeg vi skal ha et godt forvar, men etterhvert fjerne våpen ment til angrep i andre land. De brukes alltid i konflikter der egne, økonomiske interesser står på spill – gjerne interessene til USA, ikke for å f.eks. forhindre folkemord. Det eneste unntaket sies å være Kosovo.
Inger
Jeg kan ikke si jeg støtter våpenbruk eller noen form for krig, men det er en ganske enkel og tabloid holdning til norsk våpenbruk du viser her.
Det du,Ragnhild,sier om begrepet tyrann og kriger kan jeg slutte meg helt til.
Hvis vi forsøker å se begrepet tyrann i forholdet til Helenes artikkel,får det relevans i den forstand at tyranner og psykopater gjør andre folk ulykkelige.De projiserer inn i andre sitt hat og sin forakt,som skaper et dårlig selvbilde for ofrene.Det kan skje i stor målestokk,som når et helt folk blir sett ned på,forfulgt og betegnet som mindreverdig,som jødene ble.Vi ser dessverre mye av det samme i dag,bl.a i form av rasisme og hvordan romfolket blir behandlet.
Det jeg prøver å si noe om er at lykke henger sammen med et godt selvbilde og indre harmoni.Altså,ytre og indre faktorer er det samspill mellom.
Mennesker blir satt på prøver,og noen bryter sammen,mens andre takler kriser bedre.Det handler også om den ballast man har med seg fra før.Det ser man i kriger f.eks.En indre styrke har mye å si,men den kommer ikke fra ingensteds hen,men er et resultat av mange faktorer.
Hva har så dette med lykke å gjøre? En del,vil jeg tro,for evnen til å oppleve lykke kan være forskjellig for mennesker.
Som jeg tidligere har vært inne på må man stille spørsmål om hva lykke egentlig er.Jeg mener det handler om å være i kontakt med seg selv.
Det er tankevekkende at mange store menn og kvinner opp gjennom historien ikke var lykkelige.Det gjelder f.eks.maleren Munch og dikteren Strindberg.De skapte noe,og gjennom sin kunst dukket de langt inn i menneskelig smerte og våget å kjenne på det.Jens Bjørnboe som skrev om ondskap,som i verket «Bestialitetens historie»,orket ikke mer og begikk suicid.
Det er mange slags lykke,alt fra det man opplever i sin hverdag,som gleden over barn og barnebarn,til å oppdage noe som betyr noe for menneskeheten.Jeg vil tro at de som kjempet mot nazistene både var lykkelige og ulykkelige.Å være vitne til bestialitet og ondskap må ha vært smertefullt,men viljen til noe meningsfullt og handlinger som førte til frihet for folk skapte lykke.
Inger
Jeg har lest innspillet ditt (det første) flere ganger, men bortsett fra at jeg leser deg til at du mener at vi mennesker skal tro på oss selv, og lytte til vårt indre så må jeg si jeg ikke klarer plukke opp hvor du vil med det du sier. Er dette et innspill til innlegget?
Det er jo klart at vi skal lytte til vår indre stemme, bli sterke i troen på oss selv og så videre.. men i søken etter lykke i livet synes jeg dette blir tungt og drøyt for den enkle mann. Sjelelig kontakt og kontakt med våre sanser… hvor mange av oss går så langt inn i oss selv i løpet av et levd liv?
Jeg har lest de siste meningsutvekslingene her inne, og jeg har lyst til reflektere litt over det.
Jeg skriver det til alle, derfor kommer det ikke i noe svarfelt, men mesteparten av kommentaren er rettet til deg
@Svein Tore:
Først vil jeg si:
Tusen takk for sist! Det var veldig hyggelig å være på besøk hos dere og oppleve både gjestfriheten og varmen fra både Titti og deg.
Nydelig middag,og den kaken du hadde bakt, var helt fantastisk. Årets høydepunkt for meg på kakefronten! :)
Det var også veldig snilt og omtenksomt av deg både å hente meg og bringe meg tilbake. Og vi hadde noen virkelig trivelige timer sammen, tiden fløy jo fra oss, for vi hadde jo så mye å snakke om og diskutere, og det var både spennende og interessant.
Jeg kjenner jo også til mange av de kreative tingene du har arbeidet med, f.eks når det gjelder økologisk brød, og om hvor vanskelig det var å få konservative firmaer med redsel for nisjeprodukter til å tørre å satse på sunt og økologisk grovbrød.
Jeg kunne nevnt mye mer, men nøyer meg med dette i første omgang.
Slik jeg lært deg å kjenne i Oslo, vet jeg at du er både klok, sympatisk, omtenksom og snill i det virkelige livet.
Jeg vet jo også at du har vært gjennom vanskelige tider, og jeg er fullt ut klar over at det å kunne komme til varmere strøk i januar, ville gjøre veldig godt både for deg og for Tittis ledd og muskler.
Du snakker jo også om at du kan være temperamentsfull, og at det av og til kan skje at ting en blogger skriver, får deg til å tenke på noen av de vonde tingene du har opplevd og på andre personers dårlige oppførsel.
Jeg tror det er dette som har skjedd i denne tråden.
Husk at verken Helene, John, Katarina eller noen andre her kjenner deg slik jeg gjør.
De kan bare forholde seg til det du SKRIVER, ikke til den sympatiske mannen du egentlig er i virkeligheten.
Fordi jeg kjenner deg, kan jeg lese deg på en annen måte enn de andre debattantene har mulighet til.
Og i denne tråden har du noen uttalelser mot andre som kan virke sårende.
(I de første kommentarene synes jeg du har mange gode poenger, men så ble du sint på med-debattanter, og kommentarene dine ble farget av det.)
Jeg er dypt uenig med deg når du skriver til Helene at hun er «glatt som en biljardkule».
Eller når du skriver at «hun formulerer deg som om hun skulle være fullstendig ubegavet.»
Ubegavet er Helene såvisst ikke. Jeg har hatt gleden av å lese hennes gode bloggartikler i mange år, først og fremst på VGB, siden Helene ikke har vært så veldig aktiv hittil på Kontrovers.
Men på VGB var hun aktiv, og det var alltid lærerikt, interessant, spennende eller av og til også morsomt å lese hennes glimrende artikler.
Jeg håper på mange flere artikler og kommentarer fra henne her på Kontrovers i fremtiden.
Ut fra alt jeg har lest av Helene gjennom årene synes jeg hun er svært BEGAVET.
Hvis du leser Helenes artikkel en gang til, vil du se at den er noe av det minst glatte som noensinne er skrevet på Kontrovers. Tvert i mot:
Slik jeg leser Helene, bruker hun sin egen sårbarhet og sine egne skuffelser og sorger i livet som bakteppe for sin gode artikkel.
Det er MODIG gjort, og det er absolutt ikke glatt.
Jeg skulle ønske at jeg kunne være like modig på blogg.
I artikkelen sin skriver hun blant annet: (Fire stater fra artikkelen)
«Jeg har kjent himmelsk glede, og jeg har kjent bunnløs sorg. »
«Et menneskeliv er fylt av sorger, nederlag og nedturer. Vi kan ikke sitte lykkelige et helt liv. Og tro noe annet kan gjøre et menneske ulykkelig, når lykke blir fremstilt som noe vi skal prestere. »
«Når jeg har vært langt nede i fortvilelse og sorg, har det ikke hjulpet meg at en jeg ser på som en kjær og god venn irettesetter meg og forteller meg hva som er rett og galt i mitt liv, eller hvordan jeg håndterer min sorg eller forteller meg hva jeg skal gjøre »
«Det er bare slik at når nedturene kommer, er det like viktig å kjenne på og håndtere de, bearbeide de og reise oss igjen, enn å snu ryggen til og håpe at det går over av seg selv. Lykke er og å kunne gjenkjenne lykken når sorgen og smerten har passert.»
(Sitater slutt.)
Jeg er sikker på at du ser at dette ikke kommer fra en glatt, overfladisk kvinne som lever i en lykkeboble, men fra en kvinne som gjennom levd liv har opplevd sorg, nedturer og fortvilelse, og som er modig nok til å ta utgangspunkt i personlige erfaringer når hun reflekterer over lykke, lykkeindustri og kravet til at vi skal være så veldig lykkelig hele tiden.
Jeg ser at du nok har misforstått Helene.
Jeg tipper at det som i utgangspunktet gjorde deg sint, var at du trodde av debattantene her ikke unner deg og Titti turen til Alanya i januar.
Og på det punktet forstår jeg deg godt, siden jeg vet at det blir godt for dere og vil heve livskvaliteten deres i kalde januar betydelig.
Jeg er sikker på at alle her unner dere denne turen.
Men jeg skulle ønske at du kunne svare uten å tillegge andre debattanter egenskaper de ikke har.
Så er det jo heller ikke slik at Helene, John, Katarina eller jeg mener at vi kan leve uten penger, og at det materielle ikke betyr noen ting.
Alle trenger penger til hus, strøm, mat, klær og andre nødvendigheter, og helst også til å kunne reise på ferie av og til eller gjøre andre ting man liker.
Jeg regner med at alle er enige om det.
Men slik jeg leser dem, mener de at materiell OVERFLOD og jakt på materiell rikdom ikke er noen garanti for å være lykkelig. Jeg er enig med dem i det.
For å sitere to Jesus-utsagn i NT, som både du og jeg kjenner godt:
«Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?»
(Mark 8.36 og Luk 9.25)
«Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
(finnes både i Matt, Luk og Mark og må derfor regnes som et autentisk Jesus-utsagn.
Listen kan gjøres mye, mye lenger.
Men dette betyr jo ikke at det er godt å være fattig.
Et av hovedproblemene i vår verden, er at rikdommen er så ujevnt fordelt.
Du har kjent på sykdom, fattigdom og økonomiske problemer i ditt eget liv, og det er klart at du har hatt vonde erfaringer i forbindelse med sykdom og lite penger. Det skjønner jeg veldig godt.
Kanskje denne bakgrunnen din er medvirkende til at du blir provosert.
Du skriver til Katarina :
«Men du og Helene Jensen har sannsynligvis mer penger enn dere klarer å bruke opp i dette livet, så dere har ingen forutsetning for å snakke om penger.»
Jeg kan si, med Katarinas samtykke ,at dette ikke er tilfelle.
Jeg kjenner Katarina personlig. Både hun og mannen har arbeidet i det offentlige gjennom hele arbeidslivet, og de har hatt fire barn å forsørge, så de har ikke vært, og er ikke rike, men de klarer seg godt på sine pensjoner og lider ingen nød. De lever et godt liv sammen.
Jeg lever som du vet, også på pensjon nå, og jeg er ikke rik. Men jeg er heller ikke fattig. Jeg setter tæring etter næring og sparer årlig til å kunne reise.
Jeg prioriterer reiseopplevelser fremfor ting til huset, blant annet fordi huset er altfor fullt som det er, og jeg må kvitte meg med mange ting.
(Det er fordi jeg er enke etter to menn, med ting etter dem begge, i tillegg har jeg mange egne ting, og som om ikke det er nok, har jeg kjøpt mitt barndomshjem, der jeg nå bor, og der er/var det naturligvis veldig mye etter mine foreldre.)
Jeg opplever et snev av «tingenes forbannelse», og har fremdeles et soverom fylt til taket med ting jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med.
Jeg har gitt mye bort, og prøver å prakke bøker etc på sønnene mine, men de bor i forholdsvis små leiligheter i Oslo, har sine egne ting og har foreløpig ikke plass til alt jeg vil de skal overta.
Min uforskyldte overflod av TING gjør meg ikke lykkelig.
Jeg blir bare frustrert av det, for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med disse tingene, og om noen vil ha dem.
Jeg kjenner ikke Helene personlig, har ikke truffet henne, men synes likevel jeg kjenner henne godt gjennom nett-debatter, og ingenting i hennes mange bloggartikler og kommentarer gjennom årene tyder på at hun lever i noen voldsom materiell overflod.
Jeg tror vi gjør klokest i å ikke spekulere for mye i hverandres privatøkonomi, men heller forholde oss til sakene vi diskuterer.
Katarina HAR forståelse for penger, og ikke minst har hun forståelse for at vi trenger en politikk som kan hjelpe dem som trenger det mest.
Hun har alltid vært sosialist, i alle fall fra begynnelsen av 70-tallet.
Jeg har alltid vært sosialdemokrat, og jeg tror ikke at noe kan endre min oppfatning på det punktet.
Forøvrig oppfatter jeg også SV som et sosialdemokratisk parti.
Du og jeg stemmer altså på forskjellige partier, (det vet vi jo allerede), men likevel kan vi være venner og vi kan diskutere både politikk og religion og andre temaer og være uenige uten å bli uvenner.
Jeg ber deg huske, kjære Svein Tore, at verken Helene eller noen andre på Kontrovers er identisk med de menneskene du har GOD grunn til å være sinte på.
De er HELT andre mennesker.
Jeg skulle ønske at du kunne vise deg som den hyggelige og høflige mannen du egentlig er når du skriver på Kontrovers.
Vi kan alle være rykende uenige i sak, og vi kan spissformulere og si klart og tydelig hva vi mener om sakene, men vi kan prøve å unngå negative personkarakteristikker av dem vi er uenige med.
På mine artikler er du alltid velkommen til å kommentere, Svein Tore.
Så får Helene ta stilling til om det er greit for henne at du svarer meg her.
Jeg ønsker deg og Titti en god mandagskveld,
og jeg ønsker ALLE her inne en fin kveld ! :)
Ragnhild
Takk for lang og fin kommentar! Det skal du ha… og jeg er veldig imponert over det du prøver gjøre her. Men det triste er… og det som gjør meg lei er at det skal vel egentlig ikke være nødvendig å gå til slike forklaringer fordi èn person ikke klarer lese seg frem til poengene. Dette er ikke første gang….
Når jeg blir så overhauset, og må jeg si, så til de grader feiloppfattet av et svar på en forestående reise til varmere strøk som ender opp i bisarre glattkulede, ubegavede og meg-i-forhold-til-penger beskyldninger/påstander, eller hva skal vi kalle det…. som ender opp i lange, forklarende avhandlinger om oss som personer, for å fri til denne personens sunne fornuft…eller få denne personen til å forstå at _alle_er_ikke_like_… så vet jeg ikke helt hva jeg skal si.
Jeg blir bare trist!
Selvsagt unner jeg Svein Tore og hans fru en sydentur. Jeg har selv nå, må jeg si etter tre halve kopper kaffe (jeg drikker ikke kaffe, og vet ikke hva som kom over meg, så mulig det var koffeinsjokket, for jeg var skjelvende, kvalm og uvel hele kvelden tross jeg og nå kan se frem til varme og hygge) nettopp, bestilt meg en sydentur i februar – mars. Jeg ønsker Svein Tore og fru en strålende og oppkvikkende sydentur! Jeg selv ser frem til min lille egotripptur (for barn blir hjemme) for å få litt tid med gode venner og meg selv i sol og varme og med god bok og, og, og..
Men som jeg p-r-ø-v-d-e si til Svein Tore:
Du verden, det skal bli godt, og jeg gleder meg, men i innlegget sikter jeg jo ikke til den kortsiktige lykken vi alle finner i våre små happenings. Det være seg en sjokolade du egentlig ikke burde spist, men spiser likevel, eller turer. Vi får det godt der og da, har det godt… men om livet generelt er tungt, og du tar en reise så har vi jo hodet vårt med på turen, og i hodet har vi alle våre tanker. Når så turen er over, har vi nok hentet opp litt ny energi, slikket litt sol (om turen går til varmere strøk), og fått litt fysisk avstand, og det kan sannelig være med på å lette sløret om ting hjemme har vært tung, men det jeg mener er jo at turen i seg selv ikke er oppskrift på lykke, men at man føler glede og lykke der og da, you bet!
Hvordan kan det misforståes? Når ting IKKE sagt blir det som blir brukt mot meg!? Det er jo som å snakke til en vegg.
Vi skal ikke trenge kjenne hverandre for å unngå slikt! Vi skal kunne diskutere, og formidle uten å kjenne hverandre! Og vi skal kunne gjøre alt dette uten lange forklarende avhandlinger til en som blir så forbannet over andres meninger at han mister besinnelsen.
Jeg vil ha debatt og diskusjon!
Ikke krangel og personangrep!
Jeg er tilbøyelig til å høre hva han sier.
Så fint at du har bestilt deg sydentur, Helene! :-)
Det blir helt sikkert godt å komme til varmere strøk midt på vinteren, til å kjenne velbehag og glede.
Det fortjener du virkelig!
Slike reiser kan gi glede, energi og overskudd, og kortssiktig lykke har også sine kvaliteter.
Dersom man strever med problemer, så løser jo en ferietur sjelden disse problemene, men den kan gi et pusterom, en avstand, avveksling og nye gode opplevelser, og det er godt i seg selv. :-)
I går hørte jeg om en dame som har satt av en uke til uavbrutt onanering. Det er fordi hun aldri har hatt orgasme. Hun har vært gift i mange år og har barn, men hun har faked orgasme for sin mann i alle år.
Mannen fikk sjokk da hun fortalte det, for han trodde at han var en superelsker og at kona var en het kvinne, for hun var en flink skuespillerinne.
Hun har vært på et kondomereri og kjøpt Mr. Rabbit som har 30 dagers orgasmegaranti. Mr.Rabbit er en supervibrator.
Nordlandsjenta i butikken sa at den var så effektiv at det kom til å gå for henne før hun ble kåt! Nordlendinger snakker rett frem!!
Nå har damen strevet i 21 dager forgjeves.
Derfor skal hun onanere på fulltid i denne uka.
Hun hører til de kondisjonerte på den rikeste vestkant med hushjelp og Au pair,og er hjemmeværende,så hun kan bruke alle dager til å pleie seg selv, men hun er ikke lykkelig selv om hun har mange stuer og den største er så stor at hun må bruke kikkert for å se fra den ene delen av stua til den andre!!
Hun må lære å kjenne sin kropp og seksualitet! !
Fantastisk! Hun vil gi seg selv sin lykke, slik at hun kan gi sin mann lykke :) Jeg tror faktisk sex kan gi langsiktig lykke, men vi kan ikke ha sex hele tiden. Jeg ble nesten sliten av å tenke på hva denne damen streber etter i sin let etter orgasme… hun burde innviet mannen i sin løgn mye tidligere og bedt ham om hjelp med sitt orgasmeproblem. Han burde kunnet hjelpe henne mer enn en dildo med 30 dagers orgasmegaranti :)
Til Svein Tore
Jeg er ikke sint på deg. Du har bare misforstått meg for du vet ikke hva jeg har arbeidet med. Jeg har arbeidet innen sosialetaten.
Jeg har arbeidet på sosialkontor i noen år, og da må man vite mye om penger!
Det var i Oslo, og i Oslo er de meget gjerrige med sosialbudsjettet, så vi måtte fordele midlene nøye til fattige og nødstilte.De burde fått mye mer å leve for, men det blå byråd ville ikke bevilge mer penger, fordi de tar mer hensyn til de rike.
Det burde vært mange flere utleieboliger i Oslo!!
Utleieboligene er altfor få, dyre og dårlige, og det går ut over dem som har det vanskeligst, mens hushaiene gnir seg i sine pengekåte og grådige hender!
Fattige i dårlige hus med mugg og sopp er ikke lykkelige.
Det er en skam!
Jeg syns du skal fortsette å diskutere på Kontrovers! Jeg liker å lese dine tanker selv om jeg ikke er enig.
Hvis du er mer forsiktig med ordene og ikke sier stygge ting om dem du snakker med,godtar sikkert Helene at du skriver på hennes innlegg også.
Jeg har blitt meget mild og høflig på blogg, for jeg var i moderators kikkert og søkelys på VGB og jeg ble kastet ut av et koseforum som heter bloghog fordi jeg var ærlig og ikke strøk mine motdebattanter med hårene eller slikket dem på ryggen, men jeg vil kommentere på Kontrovers,for det er et forum med mening og meninger!!
Takk for et godt , velskrevet innlegg om lykke, Helene! For meg med nåværende diagnose unnvikende engstelig personlighetsfordtyrrelse , ( var feildiagnostisert som paranoid schizofren). Min lykke er årets gode sosiale stunder som pasient 2 uker fast om året, hvilket kan være vanskelig å forstå for andre: at en pasienttilværelse kan gi lykkefølelsen .
Frode Nordmarken
Takk!
Jeg støtter meg til Ragnhilds kommentar her under…
Hverdagslykke kommer og går i blafring, men oftest ved mestring av rutiner og planer, mens tryggheten i at et sykehus kan være til hjelp med trim og det sosiale en gang i året kan gi overkommelig lykke nå de tyngre alenedager kommer.
@Frode Nordmarken
Jeg synes kommentarene dine er et fint innspill i spørsmålet om hva Lykke er.
Det viser hvordan lykken kan være veldig forskjellig fra menneske til menneske, som er en av hovedsakene i Helenes artikkel.
Du har en diagnose som ofte kan være vanskelig å leve med.
Da synes jeg det er veldig logisk og forståelig at to uker på sykehus med trygghet, sosiale stunder, trim og mestring er lykkelige uker for deg. :)
Re Ragnhild Litt offtopic, jeg vil bare Takke for den engasjementsfulle diskusjonen vi hadde rundt Kosovo/Serbia for 5 til 6 år siden. Jeg tok noe feil den gang og det tror jeg vi begge gjorde. Med vennlig hilsen Frode/Etienne
Takk for flott tilbakemelding , Ragnhild! :) Interessant tema du og Inger diskuterer for øvrig! Vedr. Forsvarskrig og når en illegal angrepskrig skal være moralsk forsvarlig? ( unntaket var den 73 dagers angrepskrigen mot Serbia i 1999??)
Inger: Vedr. Det offtopic tema du og Ragnhild debatterer: «Det eneste unntaket var Kosovo» skriver du! Folkemordet skjedde i 95 i Srebrenica, Bosnia. Noe til dels Fn og det internasjonale samfunn stilte seg passive til! Var da den illegale angrepskrig mot Serbia 4 år senere som Bondevik var med på moralsk forsvarlig og et unntak? ;)
Frode N. Kanskje kunne økonomiske sanksjoner vært bedre? Det viser seg at det er de som skaper vei i vellinga. Se Sør-Afrika,Myanmar og nå er også Iran ved å mykne. Reduksjon av BNP til det halve gjør inntrykk. Lederne er reddere for maktposisjonene sine enn for guden sin når det kommer til stykket. Når har kriger annet enn forsvarskriger ført til noe godt- i Vietnam, i Irak, i Afghanistand, eller?
Frode Nordmarken,du retter ditt innlegg til Inger,men jeg tillater meg likevel å komme med en kommentar.Innlegget er off-topic,som du sier.Jeg er for øvrig glad for ditt tidligere innlegg,som var mer i samsvar med Helenes artikkel,ærlige og fine betraktninger.
Jeg kan ikke dy meg,men jeg var sterkt imot NATO sin bombing i Jugoslavia(bruker det som en fellesbetegnelse) Samtidig vet vi at serberne begikk noen av de verste overgrep etter 2.verdenskrig i Srebenica,der 8000 gutter og menn ble henrettet.Det har jeg skrevet en artikkel om her.
Men,emnet på denne tråden er lykke.Kanskje det er en sammenheng der?
All krig er grusom, og fører til nød, død og fordervelse. Det er i særdeleshet off topic i denne tråden ja, og har veldig lite med lykke å gjøre.
Re John N. Å være lykkelig i hverandres selskap, det sosiale, sa sidevenninnen, nettopp, hvilket vel er noe av det viktige ved følt lykkestund. Svarer mer i morgen , da jeg er i selskap, som deg, slutter jeg meg veldig til det Ragnhild skrev om forsvarskriger, men opplevde det som offtopic mye av ordvekslingen mellom Inger og Ragnhild og fortsatte litt der selv.
Ikke for å kverulere , Helene Jensen , som de sosiale individer vi eller mange er, er det ofte vi kan finne, føle felles lykke,enten det er i et sosialt felleskap i hyggelig samvær eller om er i felles lykke over at f, eks om herr Magnus Carlsen tar gull i sjakk. Så noe følt lykke kan vi oppleve sammen, mens ellers er den iindividuell som du skriver, enten i trening, være under reise et sted eller annet.
Inger: Enig, men som Helene skriver, krig er så langt fra temaet lykke som det er mulig å komme, så kanskje det skulle ha vært opprettet ny tråd/topic?
@Frode, Inger og andre som ønsker å diskutere videre om krigføring, om illegal versus legal krig eller andre ting som berører krig og fred:
Inntil en ny artikkel om krig foreligger, er det fullt mulig å diskutere disse emnene på tråder der dette har blitt diskutert. Mange artikler er like aktuelle som da de ble skrevet, og kommentarfeltene er åpne for alle.
Det finnes flere bloggartikler her på Kontrovers der krig er temaet.
Et som direkte angår tidligere Jugoslavia, har John skrevet her:
http://kontrovers.no/folkemordet-i-srebrenica/
En annen interessant artikkel som John har skrevet, er her:
http://kontrovers.no/nasjonalisme-som-arsak-til-kriger-og-konflikter/
Helene har skrevet en meget god artikkel som berører krig og fred her:
http://kontrovers.no/hva-visste-alfred-nobel-om-fremtiden/
Jeg har også skrevet noen artikler som kommer inn på disse spørsmålene, f.eks her;
http://kontrovers.no/fra-romerriket-til-var-tid-fascismekrig-og-fordommer-eller-fredelig-sameksistens/
Jeg foreslår at dere klikker på disse lenkene, finner en eller flere artikler som passer til det dere ønsker å skrive, og fortsetter diskusjonen som angår krig og konflikter der.
Frode N. Du har rett i at vi har rotet oss ut på viddene. Eller kanskje ikke – hvitt må ha svart som kontrast. For å oppsummere det jeg startet med: Kjerneordet i lykke eller tilfredshet er frihet, både ytre og indre frihet.