Hva legger DU i begrepet styrke?
Hva kjennetegner et sterkt menneske?
Jeg ofte tenkt på det, og særlig i møte med mennesker har møtt mye motgang og mange vanskeligheter i sine liv, tenker jeg:
Å være sterk er ikke å løfte tyngst,
å hoppe høyest
å komme lengst,
Å løpe fortest,
å aldri falle.
Å være sterk er ikke det samme som alltid å kunne,
alltid å vite,
alltid å prestere mest og best
eller å gjøre en suksessfull karriere.
Å være sterk er å se livet som det er,
også i motgang,
å akseptere livets kraft og dets utfordringer
på godt og vondt,
og å ta del i livet, også når det er tungt,
å falle til bunnen,
slå seg hardt og komme opp igjen
og igjen
og igjen.
Å være sterk er
å våge å se et lys i mørket
også når livet er aller vanskeligst,
og å kjempe for å arbeide seg fram mot lyset.
Et menneske som opplever tunge byrder,
sykdom, død, fattigdom, krig og usikkerhet,
og klarer å ta virkeligheten inn over seg,
gjøre det best mulige i en situasjon
som kan synes håpløs,
tross tårer og sorg,
som for å si det med Reinhold Niebuhr:
«har sinnsro til å godta de ting de ikke kan forandre,
mot til å forandre de ting de kan,
og visdom til å se forskjellen «
er for meg et usedvanlig sterkt menneske.
Gjennom livet har jeg lært å kjenne mange mennesker som har møtt mye motbør i livet, men som med åpne øyne tar situasjonen som den er, og som med håp og styrke lever gjennom vanskelighetene.
Overfor slike mennesker blir jeg ydmyk,og jeg erkjenner at jeg har mye å lære.
Men å være sterk er også å ha EMPATI, , å bry seg om sine mindre heldige medmennesker.
Det er en utfordring for oss alle; og en utfordring for samfunnet.
Mitt ønske er at vi klarer å skape et varmere og mer solidarisk samfunn, både nasjonalt og globalt, slik at de som må bruke all sin styrke for å komme gjennom hverdagen, ikke blir lukket ute, men opplever støtte og trygghet for liv, helse, hus og hjem.
Et velferdssamfunn må ha råd til og hender nok til å tre støttende til der det trenges med et sterkt helsevesen og et godt økonomisk sikkerhetsnett for alle. Det er det rike Norges største utfordringer.
Et gammelt visdomsord, som stammer fra Bibelen, og som også finnes i salmen «Blott en dag sier:
Som din dag er, skal din styrke være.
Jeg tror det ligger mye sannhet i det, og jeg ønsker at alle får den styrken de trenger for å mestre dagene, også i tider med sykdom, sorg eller savn.
Når én dør lukkes, åpnes en annen, og vi kan vokse gjennom hver eneste erfaring.
Jeg gir solsikker, mine yndlingsblomster, til all som må finne livsstyrke og mot og ro også når livet er som vanskeligst.
Bildene har jeg tatt der jeg bor.
Grunnen til at jeg har valgt regnbue om fremhevet bilde, er symbolikken som finnes i GT: Etter død, syndflo og fortvilelse kommer håpet om bedre tider, harmoni, samhold og lykke.
Solidaritet er alfa og omega!
@Katarina
I alle fall en viktig grunnstein.
Synd at du fikk problemer med de fire kodetegnene da du skulle poste en mer omfattende kommentar.
Du får prøve på nytt, og gi meg bekjed hvis du ikke kommer inn her
@»En for alle – og alle for en.»
@Svein Tore
Ja, det måtte jo være et ideal, men ikke lett å få til i praksis, i alle fall ikke når vi tenker globalt.
Det fine med solsikker er at de bøyer seg etter solen.Girarsol heter det på spansk.Symbolsk sett betyr det å søke det gode og livsbejaende.
Hvem har sagt at livet bare skal være enkelt? Det er gjennom utfordringer og mestring man utvikler seg som menneske.I visse kretser blir folk båret fram på en gullstol.De lærer seg ikke å røyne seg på livets realiteter.Da kan det ende med et brak,når de først får motgang.Det har de aldri lært å takle.
I min oppvekst dro mange av mine jevnaldrende til sjøs etter at de ble konfirmert.For mange av dem ble det en hard skole.Noen vokste på det,mens andre ikke taklet det.Noen endte opp i alkoholisme.
Jeg bor i Asker,en rikmannsbygd.Jeg har mye sett her at mange barn går for»lut og kaldt vann».Foreldrene er opptatt av sin egen karriere,og barna blir overlatt til seg selv.En del unge,som skal lykkes i alt,orker ikke presset og begår suicid.De skal være flinke i alt,på skolen og i idrett,og ha sjans hos det motsatte kjønn.
I mitt fag er empati det aller viktigste begrep.Det går på å se den andre og gi bekreftelser på det.Hvis man ikke blir møtt med empati,kan man kapsle inn sine følelser,og det skaper et dårlig selvbilde.
Jeg liker så godt det spanske ordet for solsikke,girarsol,som betyr å vende seg mot solen.Men da må det være en sol å vende seg mot.Slik er det ikke i alle hjem.For noen er det bare skygger og mørke.
Alt dette vi snakker om Ragnhild,har med de betingelser vi lever under å gjøre.Det har til sjuende og sist med politikk å gjøre
@John
Tusen takk for et godt svar!
Jeg ser forresten nå at artikkelen min kan misforstås.
Det er IKKE ment som en nedvurdering av alle som sliter med angst, depresjoner eller andre psykiske lidelser, eller som en «fordømmelse»avdem som ikke klarer mer og tar livet sitt.
Tvert i mot!
Det er jo kanskje de som aller mest trenger empati, omsorg og samfunnets hjelp til å gjenvinne så mye styrke at de klarer å takle en vanskelig hverdag,
Men jeg tenker at vi ofte tenker at styrke er synonymt med suksess, med spektakulærer prestasjoner og med ytre fremgang.
Selvfølgelig må en fantastisk sjakkspiller som Magnus Carlsen være sterk, og jeg er en av hans fans.
Jeg fulgte alle analysene av alle sjakkpartiene på spiegel.de (spon), og hadde stor glede av det, for der fikk vi begeistede analyser av journalister, både på video og skriftlig som ikke skrev av nasjonal patriotisme, men av genuin sjakkinteresse.
Jeg tenkte faktisk å skrive en artikkel om Magnus Carlsen i går kveld eller i dag, men så ble jeg inspirert av diskusjonene i Helenes tråd om hva lykke , frihet etc er.
Der var vi innom mye, som f.eks harmoni med seg selv og frihet.
Jeg tror at ytre medgang ikke er noen garanti for at vi er i harmoni med oss selv, og jeg tror ikke ubetinget frihet gir lykke.
Jeg tror ikke full frihet er mulig.
Du var inne på Jens Bjørneboe i en av de gode kommentarene dine, og jeg hadde også tenkt på ham før du nevnte ham.
Han var jo frihetens apostel, og brøt med alt av konvensjoner, familie og grupper allerede da han var svært ung, og gikk alltid sine egne veier.
Men LYKKELIG ble han ikke, og heller ikke harmonisk, bortsett fra i enkelte perioder i livet.
Han hadde jo voldsomme depresjoner både i forbindelse med Bestialitetens historie og med andre bøker han skrev, men før han tok livet av seg, 56 år gammel, formidlet han at det var ENSOMHETEN han ikke klarte mer.
Du nevnte Strindberg og Munch.
Jeg kan legge noe navn til listen: Hans Jæger, anarkist og den sentrale person i Christianiabohemen, og Ragnhild Jølsen var f.eks to forfattere som søkte den ultimate frihet nærmest til det ekstreme. og gikk på tvers av alt som var forventet i deres tid,
Men de var svært ulykkelige, begge to.
Ragnhild Jølsen døde av en overdose morfin da hun var i begynnelsen av trettiårene,
Og aporopos solsikker:
Min desiderte yndlingsmaler er Vincent van Gogh.
Bare ETT bilde av hans solsikker overstråler det meste av mye annen kunst, og jeg besøker Van Gogh-museet i Amsterdam så ofte jeg har mulighet.
Der kan jeg tilbringe timesvis med maleriene hans,
Også Vincent Van Gogh brøt med ALT som var forventet i hans samtid, ikke bare sosialt, men også malerisk, Han startet en ny stil, ekspresjonisme.
Han levde helt uanfektet av hva samfunnet forventet, og var «fri».
Men han fikk store depresjoner, muligens også epileptiske anfall, og til slutt måtte han for sin egen sikkerhets skyld innlegges.
Det skjedde da han bodde i Arles.
Men det var OGSÅ i Arles han skapte sine udødelige verker, i løpet av en kort og hektisk periode, før det ble for mye for hans sinn.
Han var bare 37 år da han skjøt seg og døde noen dager etter av skadene.
Mange av hans samtidige, som Toulouse-Lautrec Gauguin og Cecanne etterstrebet også frihet, og gikk i høyeste grad sine egne veier, men det gjorde dem absolutt ikke lykkelige.
Toulouse-Lautrec døde flere år før han var førti på grunn av et langvarig, massivt alkoholmisbruk.
Kompromissløs frihet er altså på ingen måte synonymt med lykke eller harmoni.
Listen over ulykkelige forfattere, musikere og malere er veldig lang.
Men de har gitt ettertiden veldig mye, og gjorde mye meningsfullt.
Tilstanden i Asker understreker det som er noe av hensikten med innlegget mitt,
Ja, empati er viktig, og jeg mener det er viktig også for oss alle, også vi som er lekfolk når det gjelder psykologi.
Ja, jeg vet at det for noen er bare mørke, og jeg kjenner til mange som har valgt å avslutte livet selv.
Og det er klart at veldig mye har med god politikk, solidaritet og empati å gjøre.
Helt enig,
Men så oppstår det personlige kriser, også i land med forholdsvis god politikk, som Norge foreløpig har.
Barn, ektefeller, gode venner som blir alvorlig syke, og som dør, man bir selv livstruende syk, man kan oppleve kriser i familien med uoverstigellige problemer, vonde samlivsbrudd, kronisk invalidiserende sykdommer, for å nevne noe.
Da er det ikke alltid så lett å se hvordan politikken umiddelbart kan hjelpe.
Jeg har vært på flere rehabiliteringsopphold etter egen sykdom, og der har jeg gjennom årene blitt kjent med mange mennesker og mange tragiske livssjebner.
Det var nok dem jeg først og fremst hadde i tankene da jeg skrev dette innlegget, for jeg vet at det krever veldig mye for mange bare å komme gjennom dag for dag
Jeg har sett mye styrke og mot blant mange av dem som har det verst.
Jeg tror det er viktig å ha
«sinnsro til å GODTA de ting de ikke kan forandre,
mot til å forandre de ting de kan,
og visdom til å se forskjellen »
Men det er ikke lett:
Her tror jeg mange kan få mye bedre hjelp enn de får i dag,,
både til å akseptere at noen ting ikke KAN forandres og til å nyorientere seg og finne ut hva man faktisk KAN gjøre for å oppnå en forandring til det bedre.
En død ektefeller eller et dødt barn kan ikke gjøres levende igjen.
Sorgprosesser tar tid, og de kan arte seg veldig forskjellige, men i de aller fleste tilfellene går heldigvis den martrende sorgen over.
I krisesituasjoner er det godt at folk kan få hjelp både av psykologer, din yrkesgruppe, av andre yrkesgrupper, men også av andre medmennesker som kan gjøre en forskjell for mange.
Det finnes, etter min mening, to kategorier sterke mennesker, de autentisk sterke og de kvasisterke.
– De autentisk sterke er født med sunne gener, og har – før eller siden, fått tilfredssstilt grunnleggende sjelelige behov.
– Fordi de er sterke og trygge i seg selv, kan de innta et objektivt og avslappet forhold til seg selv, vise selvironi.
– Selvtryggheten gjør dem jordnære nok til å innse at de bare har hatt flakts. De føler derfor også respekt for mennesker som ikke er sterke.
– Sterke mennesker er hele tiden ute etter å utdype kunnskaper og innsikt. De stiller derfor ikke med noe selvforsvar, men setter pris på motargumenter for å få testet ut egne synspunkter. «Krigen» må føres på åpen bane hvor rene argumenter slåss mot hverandre, og intet utenforstående trekkes inn,
De kvasisterke er mennesker som flykter fra sin egen selvbevissthet, og derfor forsøker å gå inn i makt/underkastelse-relasjoner.
– De har aldri erfart at de kan tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte, og velger derfor makt/underkastelse som nødløsning,
– Fordi de ikke «tar seg selv høytidelig» dvs. har trygghet i sin egen identitet, tar de sine ytre egenskaper meget høytidelig, og fremstår som selvhøytidelige.
– Siden de er avhengige av å vise styrke for å opprettholde maktrollen, forrakter de svakhet hos seg selv, og i neste omgang hos andre.
– Kvasisterke mennesker er avhengige av et helt sett tankekonstruksjoner for å opprettholde maktrollen sin. For å beskytte seg mot innvendinger heter det derfor at «all tro skal respekteres». Siden det er selve den maktrollen det står om – en rolle som de med sine nødløsninger er avhengige av, reagerer de med sterke følelser hvis noen tråkker på deres sirkler.
Inger!
Hva snakker du om?
Min forstand går trill rundt og tilbake igjen!
_Ingen_ kan for genene de har fått!
Hvorfor hetser du de som har sykdommer som skyldes deres gener?
Du må ikke sparke dem som ligger nede, men vise solidaritet for alle syke og sørgende, og alle jordens bundne treller!
Katarina Du har da fullstendig misforstått !!! Les en gang til.
Det er akkurat det motsatte jeg gjør. At noen er utstyrt med mer sårbare gener enn andre, er et faktum. Jeg sier at de skal respekteres like mye.
Inger
Nei!
Du sier at det er forskjell på sterke og kvasisterke. De sterke er de gode med sunne gener og de svake er kvasisterke med syke gener, og de er onde.
Da sier du at alle som er syke er onde og slemme.
Det er de _ikke_!!
Men hvis du _egentlig_ skriver om _psykopater_ eller religiøse hysterikere som vil _svinebinde_ sine undersåtter, blir saken en annen!
Religion i uhemmet utfoldelse er meget risikabelt for forstanden og helsa!
@Katarina
Jeg skjønner hva du mener.
Du skriver til Inger:
Det er veldig nærliggende å tolke Inger slik, men jeg tror ikke det er det hun mener. selv om det er vanskelig å begripe kommentaren du reagerte på.
@ Inger
Jeg skal prøve å svare utfyllende senere, når migrenen har lettet.
Jeg tror det du kaller «kvasisterke» mennesker, rett og slett er mennesker som ellers kalles for psykopater eller sosiopater.
Jeg synes dette er en bekrivelse av en psykopat, og i sammenheng med sitatet ditt en psykopat i en religiøs menighet.
Har`du forresten lest artikkelen jeg skrev, ikke bare overskriften?
Jeg tror at de aller færreste jeg skriver om i artikkelen, er ofre for psykopater eller av det du kaller kvasisterke maktmennesker.
Jeg er klar over at det er smertefullt og ekstremt krevende å være offer for en psykopat, og at det er viktig å komme seg unna.
http://www.hjelptilhjelp.no/psykisk/personlighetsforstyrrelser/35-hva-er-en-psykopat#.UpI0bsRdArU
Men bortsett fra sosiopater og psykopater klarer jeg ikke å få øye på store forekomster av «makt/underkastelse-relasjoner» i Norge i dag.
Er det sosiopater og psykopater du har i tankene når du skriver om «kvasisterke maktmennesker»?
(Mer når migreneanfallet har gitt seg.)
Med kvasisterke mener jeg alle som ikke respekterer andre som likeverdige, helhetlige og frie enkeltindivider. De går inn i makt/underkastelses- relasjoner. Slike forhold finnes på alle nivåer fra diktaturer til samspillet mellom to individer. I kommunismen f.eks.snakkes det om eliten og massen, og i religionen om hode og legeme. Eliten/hodet skal selvsagt ha makten, mens massen/legemet skal underkaste seg. En masse/legeme skal la seg formes og styres utenfra, for den har ikke noe eget bevissthetsliv.
Et typisk kjennetegn på dem som viser kvasistyrke er et de roser vilje til lydighet i stedet for å gå inn for likeverdige vinn/vinn-løsninger.
Hvis de kvasisterke med rene ord sa at de ønsket lydighet og underordning, ville selvsagt ingen høre på dem. De dekorerer derfor ønskene sine med pynteordene moral og etikk. Filosofien manner seg ikke her opp til å trekke den eneste logiske konklusjonen: Den klarer ikke å definere disse ordene, samtidig som den erkjenner at ord som ikke kan defineres ikke er begreper. Konklusjonen burde være selvinnlysende. Disse ordene er bare manipuleringsord.
Uten dem ville alle makt/underkastelse- konstellasjoner bryte sammen. Det er derfor jeg gjentar dette til kjedsommelighet. Bare da får mennesker indre frihet, og bare mennesker som har indre frihet blir sjelelig sunne. De kan gjennom sansene ta i mot en kontinuerlig strøm av impulser til bevissthetssenteret i hjernen, ikke bare gjøre erfaringer med sin evne/ manglende evne til å vise lydighet.
Inger
Du sier mye rart. Jeg synes at det er bare tull!
_Alle_ burde vite hva etikk er. Det er moralteori.
Jeg har bare forberedende, men det er nok for å lære deg at filosofene kan definere etikk, men de har _forskjellig_ etikk!
_Min_ etikk springer ut av marxismen og økologisk filosofi!
Jeg spør:
Hvorfor skjønner jeg ikke alt ditt prat om hode, kropp og hale, og makt og underkastelse?
Jeg svarer: Fordi jeg ikke har satt mine ben inn i _ noen_ sekter!
Er det Jehovas vitner som plager deg?
De er fryktelige!
De er redd blod, og nekter sykehusene å gi blodoverføring til sine barn selv om barnet dør. Det er en skam og en skjensel!
Men nå gir legene blodoverføring likevel selv om de gale foreldrene protester i vilden sky!!
Katarina Det er ikke alle som synes synspunktene mine er så merkelige. Nettsiden min der jeg tar opp slike spørsmål har til sammen fått over 60 000 treff.
@Inger
Jeg ser at du ikke svarer adekvat på Katarinas kommentar, men unnviker diskusjonen ved å snakke om nettsiden din, en nettside vi ikke kan vite noe om, fordi vi ikke har lest den.
Så lenge vi ikke kan lese nettsiden din, kan vi heller ikke forholde oss til den.
Vi kan bare forholde oss til det vi leser her på Kontrovers.
Jeg foreslår at du legger inn lenke til nettsiden din, slik at vi kan få innsikt i hva du skriver.
Da blir det kanskje lettere å forstå kommentarene dine.
@Katarina
Jeg er i all hovedsak enig med deg.
@Inger
Etikk og moral er grunnleggende, og på ingen måte «pynteord.»
Som Katarina ganske riktig er inne på, er etikken moralteori eller moralfilosofi.
Det er en viktig del av filosofien og idéhistorien.
Grunnen til at filosofene har ulikt syn i etiske spørsmål, er ikke fordi de ikke kan definere begrepet «etikk», men at de har ULIKE syn på etikken.
Man kan f.eks skille mellom sinnelagsetikk, konsekvensetikk, utilitarisme, dydsetikk, relativisme, altruisme og egoisme, og deskriptiv versus normativ etikk.
Jeg synes du skulle lese deg opp på etikk, Inger!
Det finnes mange gode bøker på biblioteket, og du kan jo også lese ex. phil- pensumet i etikk.
Nå fremstår du som en person som ikke har forstått hva etikk egentlig er.
Du kan f.eks begynne med Wikipedia og SNL:
http://no.wikipedia.org/wiki/Etikk
http://snl.no/etikk
Etter at jeg har lest dine påstander gjennom en tid, mener jeg å se tydelig at du forveksler etikk og moral med uheldig maktundertrykking som du på en eller annen måte kjenner til.
Sektmoralisme og «makt/underkastelse- konstellasjoner» har INGENTING med etikk eller normal moral å gjøre.
Det er dette du tydeligis ikke forstår eller ikke vil akseptere, Inger.
Nå håper jeg at du selv er slik du fremstiller det «sterke» mennesket, nemlig villig til å få nye kunnskaper og ny innsikt gjennom debatt, og gjennom å få et innblikk i hva etikk egentlig er.
En psykopatisk sektleders «moralisme» er ikke, og vil ALDRI bli god moral.
Så lenge du ikke forstår dette, men fortsetter med dine gjentatte utsagn som begynner å få et mantrapreg, vil du bli stående på stedet hvil, og det synes jeg er synd, først og fremst for deg selv.
@Inger
Som utgangspunkt:
Jeg er selvfølgelig enig med deg i at makt/underkastelses- relasjoner er negativt.
Her i Norge, hvis vi holder oss innenlands nå, er det vel først og fremst i samspillet mellom to individer eller i en familesituasjon slike uheldige relasjoner oppstår. Mellom ektefeller, der den ene utøver makt og den andre underkaster seg, eller mellom foreldre og barn.
I slike familesituasjoner, med så store problemer, trenger man hjelp, og det er viktig at den svake og utsatte part søker hjelp og at venner og naboer kan medvirke til å få ofrene for maktmennesket til å søke hjelp og komme seg bort.
Man må ikke tro at en sosiopat/psykopat forandrer seg, så eneste løsning er å komme seg ut av offerrollen ved selv å ta grep og komme seg unna!
Mødre som underkaster seg en tyrannisk mann som mishandler sine barn,(eller fedre som underkaster seg en tyrannisk kvinne) MÅ rett og slett ta ansvar, ikke fortsette i en offerrolle som ødelegger både dem selv og barna! De må komme seg unna sosiopaten.
Jeg vet at det ikke er lett. Derfor er samfunnets hjelp viktig.
Hode/legeme-metaforen i religionen, slik du beskriver det, er IKKE kristen tankegang.
Når denne metaforen blir brukt, er det Jesus som blir beskrevet som «hodet», og alle mennesker som «legemet».
Eksempel fra Paulus:
Kirken, altså alle kristne mennesker, er kroppen.
En kristendomsforståelse der man anser pastoren, sektlederen eller presten som «hodet», er pervertert og fullstendig misforstått.
Men jeg vet jo at denne forståelsen dessverre finnes i enkelte fundamentalistiske og karismatiske sekter, at slike sekter tiltrekker seg sosiopater som prøver å hjernevaske medlemmene, og at det kan være veldig vanskelig å komme seg ut.
I noen sekter er det jo så galt at man mister sitt familienettverk dersom man melder seg ut.
Jeg kjenner til flere konkrete eksempler på det.
Likevel står denne fortolkningen i skarpt kontrast med kristendommen slik vi finner den i Bibelen.
Hvilken sekt eller hvilke sekter tenker du på når du kommer med dette eksempelet?
Jeg går ut fra at du ikke bare griper ut av løse luften eller løse antagelser.
Om slike sekter er det mange ting å si, men første bud må være:
Man må komme seg vekk fra slike usunne miljøer!
Kommunismens idé er jo nettopp det motsatte av det du forfekter, nemlig LIKHET mellom mennesker.
Revolusjonen i 1917 mot tsarens terrorregime som holdt vanlige folk nede, var nødvendig og høyst forståelig.
Men så var det jo mange ting som ikke gikk så bra i de kommunistiske land.
Nå er det uansett snart 25 år siden de tidligere kommunistiske land i Europa fikk nye regimer.
Og det er slett ikke alt som er blitt bedre etter kommunismens fall.
HVEM i dagens Norge tenker du på?
KAN du svare KONKRET på det?
Hvis ikke, så faller argumentene dine sammen som et korthus og blir lite troverdige.
Som tidligere sagt, tror jeg det finnes to svar.
De menneskene du refererer til, må enten være psykopater eller sosiopater eller folk i skadelige sekter, der lederne ofte har sosiopatiske trekk.
Uansett representerer de heldigvis et bittelite mindretall av befolkningen.
Men likevel må omgivelsene til mennesker som er ofre for sosipater eller undertrykkende ledere, ta problemene på alvor, for det er ødeleggende for menneskene som er utsatt!
@Inger
Egentlig er kommentaren din på grensen til å være off topic, og det virker ikke som om du har lest artikkelen min, for det er jo ikke innholdet der du svarer på.
Men greit nok, diskusjonstråder har en tendens til å utvikle seg i forskjellige retninger.
Du skriver:
Dette synes jo å være det som opptar deg veldig mye.
Men det henger helt i luften, for du konkretiserer ikke, kommer aldri med praktiske forståelige eksempler, så det blir uforståelig.
Hvem ER disse menneskene som «flykter fra sin egen selvbevissthet, og derfor forsøker å gå inn i makt/underkastelse-relasjoner»?
HVOR, i hvilke sosiale settinger, hoper de etter din mening seg opp?
Jeg ser bare to svar: I lukkede religiøse sekter.
Og at psykopater og sosiopater kan ha de persontrekk du karakteriserer.
Jeg spør igjen: HVOR finnes alle disse menneskene?
Er det mange av dem, eller er de sjeldne unntak?
Er du selv avhengig av «et sett tankekonstruksjoner», som disse konstruksjonene dine om maktroller, underkastelse og sjelelig nødløsning, eller snakker du av erfaring?
Kan du i så fall konkretisere erfaringene dine, slik at de som leser her på Kontrovers skal kunne ha en mulighet til å forstå hva ordene og setningene dine betyr i praksis?
Du skriver:
Da går jeg ut fra at det også gjelder deg selv, at du vil utdype dine kunnskaper, og du er i stand til å få motargumenter, BESVARE dem og prøve å gjøre det på en måte som er forståelig.
Jeg har gang på gang brukt tid på å skrive lange svarkommentarer med flere argumenter til deg, sist i Helenes artikkel om lykke, men du svarer jo knapt nok på noen av argumentene mine eller spørsmålene jeg stiller, og jeg opplever det som frustrende.
Jeg lurer på om du i det hele tatt leser svarene mine til deg.
Ønsker du dialog, eller ønsker du bare å fremme din egen «fasit» uten å ta hensyn til eller ha respekt for hva de som svarer deg skriver og uten å tenke deg muligheten av at de som svarer deg kan være med på å «utdype din innsikt»?
@Ragnhild.
Jeg velger å tro at når du skriver «sterk», så skriver du om den mentale helsen vår.
Det er tydeligvis mange som ikke har forståelse av vår mentale helse. De fleste forstår den fysiske helsen vår, hvordan vi kan trene og utvikle den og bli «sterkere». Men de færreste har et forhold til sin mentale helse.
For å si det enkelt så bruker jeg den horisontale linjen som grunnlag for en rimelig god mental helse. Men så kan det skje et eller annet negativt og vi raser nedover fra den normale horisontale linjen inntil vi slår hodet i bunnen. Så oppstår problemet, hvordan skal vi komme oss opp igjen, til normalsituasjonen igjen. Her ligger den store utfordringen. Jeg vil anta at det finnes mange gode løsninger, men når man ligger og roter der nede på bunnen, kan det være vanskelig å få øye på de.
Noen idrettsøvere har skjønt det. For å oppnå optimale prestasjoner, så må man også trene opp den mentale helsen sin.
Jeg tenker på John N. hadde min mentale helse vært på topp, så skulle jeg ha startet mentale treningssentre runt om i landet, på linje med de fysiske treningssentrene, som har poppet opp de senere år, sammen med han:)
@ Svein Tore
Ja, det har jo med den mentale helsen vår å gjøre, men det handler også om alle som som i løpet av livet må takle motstand, sorg, nedturer og vanskeligheter.
Og det må vel de fleste av oss gjennom livet?
Du skriver:
Ja, det synes jeg er en veldg god beskrivelse, Svein Tore.
Og jeg tror at når vi er på bunnen, så kan vi trenge hjelp, enten fra familie og venner eller av helsevesenet, av leger, psykologer eller andre.
Kanskje skyldes våre nedturer fysiske sykdommer, sosiale problemer eller annet?
Det er mye som kan gi oss harde slag.
Jeg tror det fysiske, psykiske og sosiale henger sammen.
Ja, for toppidretssutøvere kan sikkert det mentale være utslagsgivende.
Magnus Carlsen er jo et godt eksempel på det. :)
Svein Tore
Vi står last og brast i denne sak i lyst og nød!
Alle som lider av mentale sykdommer trenger vår hjelp, solidaritet og empati! Jeg tror at Ragnhild tenker både på dem som har fysiske og psykiske sykdommer, de som sørger og har det vondt.
De trenger våre hjelpende hender og samfunnets støtte for å komme seg opp fra dypet, og det er _ikke_ lett!
De svakeste blant oss som har det verst, må være de sterkeste for å greie påkjenningen.
Vi må åpne våre hjerter, og alle med mentale lidelser trenger mer hjelp enn de får nå.
Bygg ut det mentale helsevesenet!
@Hei Katarina.
Du misforsto meg. Jeg skrev ikke om mentalt syke.
Men jeg skrev om at alle mennesker har en mental helse, som må pleies.
Når blir et menneske mentalt syk?
Svein Tore
Der er jeg enig og tro!
Vi må pleie vår mentale helse.
Hvis vi blir mentalt syke, må vi også pleie den for å bli friske, men da trenger vi hjelp på veien.
Jeg tror at store påkjenninger og mye motgang gjør oss syke, men jeg vet ikke, for jeg er meget heldig som har sluppet sykdommer.
Jeg har god helse og en meget elskelig familie, alle er friske og sunne, og jeg har ikke mistet noen av mine kjære.
Det er hell og lykke.
Det er urettferdig at noen har det vondt med sykdom og fattigdom.
Det er vår plikt å hjelpe så godt vi kan!
Nå er middagen klar. Vi skal spise årets første pinnekjøtt med løksaus og mosede rotgrønnsaker med øl og et lite glass akevitt.
God mat styrker helsen!
@ Svein Tore
Når blir et menneske mentalt syk?
Det er et vanskelig spørsmål, og jeg er ikke istand til å besvare det.
Man kan kanskje også spørre:
HVORFOR kan vi bli mentalt syke, og HVA utløser psykiske problemer?
Jeg tror det finnes veldig mange svar og forklaringer, men jeg kan ikke gi noen konkrete svar.
Jeg lurer på om det finnes klare, entydige svar på det, men jeg tviler.
Så vil jeg legge til at sorg når vi mister noen vi er glad i, fortvilelse under alvorlig sykdom, når økonomiske problemer hoper seg opp, etter vonde samlivsbrudd, eller når man blir utsatt for psykopater eller grov urettferdighet er helt naturlig.
Man er ikke mentalt syk når man er fortvilet, oppgitt eller sørger. Det er en normal menneskelig reaksjon.
Weak people revenge. Strong people forgive. Intelligent people ignore.
@Frode
Ja, du er nok inne på noe vesentlig der, ialle fall i de to første setningene.
Den tredje setningen stiller jeg meg mer tvilende til.
Jeg er ikke riktig sikker på hva du mener med «intelligent people ignore».
Mener du at de ignorerer urett begått mot dem selv, eller mener du at de ignorerer urett de ser og opplever rundt seg?
Dessuten kan jo weak og strong people være like intelligente. :)
Hei!
Takk for kommentarer så langt!
I dag føler jeg meg temmelig svak, Har ligget i mørke med sterk migrene hele dagen, og da er det umulig å skrive på en PC-skjerm, men jeg er littegrann bedre nå, og tror at hvis jeg tar en migrenetablett til, så vil trykket lette, og da kan jeg kanskje kommentere senere i kveld.
Tror mange er mer sterke enn de selv er klar over. Mangelvaren er ofte tilstrekkelig selvtillit og trygghet til å vise mot og styrke og oppnå den nevnte sinnsro i vanskelige stunder.
Frode Nordmarken
Der er vi enig og tro!
Vi må hjelpe for at de skal få tilbake selvtillit og styrke! Alle som strever må få vite at de er unike og meget verdifulle!
Det tror jeg du har helt rett i,Frode. :)
Spørsmålet er hvordan man kan oppnå den tilstrekkelige selvtillit og trygghet.
Btw…. God bedring, Ragnhild!
God morgen Ragnhild.
Håper din migrene er iferd med å avta, min far var også plaget med migrene, da krøp han opp i sengen og gjemte seg under dyna.
Når jeg gjemmer meg under dyna, så er det ikke pga. av migrene, nei det er rett og slett fordi jeg vil ut av denne virkeligheten og inn i en hyggelig drømmetilværelse, det er for meg å vise styrke, men kan av andre være at jeg viser svakhet.
Når jeg leser overskriften din, også leser jeg videre hva du har skrevet, så har jo du allerede skrevet faciten på det STERKE menneske, når jeg skriver min erfaring/oppfatning, kommer jeg alltid i klammeri med Helene Jensen. Det er for meg en god illustrasjon på det sterke og svake menneske.
Svein Tore
Det er sunt for kropp og sjel å dagdrømme.
Du er ikke svak når du gjør det!
Jeg tror at alle dagdrømmer av og til.
_Ingen_ har fasit, men vi kan si vår mening og diskutere.
Det gjør ikke noe at vi er uenige.
Jeg liker både deg og Helene og synes at dere kan være venner, selv om dere er uenige.
Dere er sterke begge to!
Jeg ringte til Ragnhild i dag, men migrenen har satt sine skarpe klør i henne.
Hun sa at jeg skulle hilse alle hvis jeg skrev noe på Kontrovers.
Nå vil jeg ha mildvær!
@Katarina
Enig i det meste her, men mildværet du etterlyste, kom altfor brått og brutalt.
Jeg kunne tenkt meg svakere vind og litt mindre regn. ;)
God formiddag, Svein Tore.
Ja, når man har sterk migrene, må man ligge og ha det mørkt rundt seg.
Jeg er mye bedre i dag, men migrenen er der fortsatt, så det er begrenset hvor lenge jeg klarer å sitte foran en pc-skjerm.
Uansett: Selv om det er ubehagelig når det står på, så går det over, så jeg skal ikke klage. :)
Du skriver:
Det kan utmerket godt være å vise styrke. Når virkeligheten er hard, vond eller vanskelig, kan dagdrømming være en god forsvarsmekanisme, så lenge man vet forskjell på virkelighet og dagdrøm.
Akkurat nå har vi et ufyselig vær her, med storm, regn og såpeglatte veier, og da er det fristende for meg å drømme meg tilbake til Italia, Bayern eller Sør-Frankrike. Men jeg VET jo at jeg er her i nord og opplever at regnet pisker mot ruten. :)
Nei, Svein Tore, jeg har på ingen måte noen fasit om hva som er et sterkt menneske. Jeg skriver bare noen av mine tanker rundt det.
Vi har lett for å hylle sterke og suksessfulle kvinner og menn, og det er ikke noe galt ved det.
Men samtidig synes jeg det er viktig å tenke på alle som sliter under vanskelige kår og har det vondt, og den styrken de trenger for å takle hverdagen og livet.
Du trenger ikke å komme i klammeri med noen her, Svein Tore.
Det er bare å skrive om sak, ikke person, og det har du jo gjort i alle kommentarene her på tråden.:)
Jeg synes at både du og Helene er sterke mennesker.
@Svein Tore Pedersen
Du er urettferdig mot Trond Giske.
Han er en av de bedre politikerne i Norge.
Skattelette er usolidarisk. Man burde heller brukt pengene på offentlige oppgaver.
Den nye regeringas skattepolitikk rammer alle med dårlig lønn og trygd.
Er det riktig at en som tjener mye som 2 mill i året og mye mer enn han trenger, får 40.000 i skattelette, mens en som tjener 200.000 bare får 9000?
Jeg mener det er helt feil. Det burde vært omvendt
De lavtlønte burde fått skattelette som monner, og de høytlønte burde fått høyere skatt.
Derfor har Trond Giske rett.
Høyre og Frp gjør forskjellene større og gjør det hardt å være fattig.
Siv Jensen og Frp er de farligste maktmisbrukerne i landet!
@Hobbykokken
Jeg tror egentlig at Svein Tore tenkte på debatt-teknikken.
Men ellers er det jo et faktum at forskjellene mellom folk øker med den nye regjeringen.
«Det kreves styrke for å være svak…»
Med det menes at det er den som er sterk som tillater seg selv å synke ned og kjenne på avgrunnene, sorgene, nedturene, smertene… som livet har å by på, og «holde seg der» til tåken letter, smerten svinner eller sorgen avtar. Det kreves enorm styrke å tillate seg selv å være svak…. hva nå enn svak er.
Min oppfatning av styrke, av et sterkt menneske, er den som tør å stå i det. Den som ofrer seg, den som holder deg, den som løfter deg…. slikt krever styrke.
Min oppfatning av et sterkt menneske er den som ikke gir seg selv om alt rakner, stormene herjer og nedturene står i kø.
«Det er i motbakke det går oppover…» er et ordtak fra nord.
Jeg synes det er så godt sagt. For det gjør jo det.
Styrken i et menneske er som en drivkraft. Selv om motoren kan gå på tomgang av og til, vil den restarte og drive oss fremover. Når tanken føles tom, og det så vidt er liv, kreves enorm styrke å fylle den opp igjen. Det viktige å vite er jo at den aldri går tom…
Jeg kan se styrken i en liten gutt, som så lett blir såret… i hans barnlige visdom over sine egne grenser. Han bruker sine egne grenser til å være et bedre menneske overfor andre.
Du sier egentlig det meste i innlegget. Flott innlegg, Ragnhild!
Tusen takk for en flott kommentar med gode og kloke refleksjoner, Helene! :)
Jeg er helt enig med deg, og det er noe av det samme jeg prøvde å si i innlegget.
Jeg har ingenting å legge til, for du har sagt det så godt selv. :)
Det kreves styrke for og være svak, Det er det handler om Helene J. Men det største problemet er og forstå sin psykiske/fysiske helse! Det er ikke bestandig så lett! Eks. en kan få angstreaksjoner av være industrimaler etc. Årsak er at kroppen er mettet av malingsgasser, Helt lik vanlig angstreaksjon, der en fryser og for høy feber som varer noen timer og med forsterket fysiske plager! Som er lik angst hos de som IKKE har hvert borti løsmidler osv. Slik reaksjon hadde jeg i går på arbeid, det var den største angstreaksjon jeg noen sinne har hatt! Det hva meget kort analyse, det hadde hvert litt for mye kjemiske gasser og partikler i luften. En kan si det slik at angst kan en få av det kjemiske/løsmidler og hva en har opplevd i livet. Litt om hva angst kan være og at det kan også slå ut fysisk! Men igjen Helen J. Det kreves styrke for og være svak. Det kan ta tid og forstå. Men baby step :)
Hei sjøsjuk!
Takk for sist! Veldig trivelig å se deg igjen. :-)
Jeg ser at kommentaren egentlig er til Helene, og håper hun ser den, men jeg vil likevel skrive et svar.
Du sier at det kreves styrke for å være svak.
Helt enig, og du har forstått hva jeg tenkte på da jeg skrev innlegget.
Det å vise følelser, å gråte, være trist, usikker sint og redd når man opplever vonde ting, alvorlig sykdom eller mister noen man er glad i er en normal menneskelig reaksjon, og jeg er sikker på at det er godt å kunne tørre og klare å vise følelser.
Det du skriver om løsemidler er interessant. Og det er lærerikt.
Fælt at du opplevde det i går!
Det finnes vel beskyttelse mot løsemidler og kjemiske gasser?
Jeg husker at jeg en gang ble kjent med to menn som var innlagt på nevrologisk avdeling på sykehuset samtidig som meg.
Dette er noen år siden.
De var begge løsemiddelskadet, og den ene hadde fått ganske store varige hjerneskader.
Han hadde arbeidet konstant i løsemiddelgasser uten beskyttelse siden han var helt ung, og han ble uføretrygdet i en alder av rundt 35 år.
Han var selv for syk til å ta kontakt med pasientombudet, men han fikk hjelp av andre, og han fikk erstatning fordi det beviselig var uforsvarlige forhold i bedriften som var årsaken til sykdommen og til at han ble uføretrygdet i ung alder.
Helt enig!
Jeg håper at det er ansvarlige arbeidsforhold der du arbeider. Dere må KREVE dn best mulige beskyttelsen mot løsemidlene!
Tkk for en interessant kommentar med et nytt perspektiv om ikke har vært nevnt tidlgere i tråden, sjøsjuk! :)
Heia Ragnhild. Det var tider der det ikke fantes reel beskyttelse for industrimaler med de følger du nevner og andre yrkesgrupper. Dette hva et problem langt ut på 90 tallet før kan si at HMS en slo til for fult!
Desverre med de følger som du nevnte «Hjerneskade» og psykiske, kropslige problemer. Mitt vedkommende så bruker en verneutstyr, men en er aldri sikker. Årsak er at kroppen har fått sin mengder i årenes løp, da kan en få en naturlig reaksjon som virkelig kjennes ;) Derfor er det viktig og vite forsjelen mellom den vanlige angsten og den kjemiske angsten. Som er meget lik. Hvem som svarer, betyr ikke så mye. Så lenge svaret er vetig. Så for en si God jul. P:S Når tilbake vet eg ikke, men husk BABY STEPS :)
@Sjøsjuk
Takk for et interessant svar!
Ja, min erfaring er også at dette beret seg på nittitallet.
Helt enig med deg. det er viktig, men kanskje ikke alltid så lett?
God jul, sjøsjuk, og velkommen tilbake! :)
PS: Jeg forstår ikke helt hva du mener med «BABY STEPS».
Har du nylig fått barn eller barnebarn?:)
Helene Jensen Fint formulert- bare en tilleggsbemerkning. Det holder ikke å være født sterk for å tåle at alt bryter sammen rundt en, og så kunne reise seg på nytt. Et menneske skal ikke bare fødes fysisk,men også sjelelig. For å fødes sjelelig må det få mulighet til å gjøre bevissthetsskapende erfaringer med hvem det er i seg selv som person. Ingen kan ha bevissthet om noe som de aldri har gjort erfaringer med gjennom sansene. Ingen kan ha ekte selvbevissthet hvis de aldri har erfart hvem de er i seg selv. Ikke alle har gjort slike erfaringer. De er kanskje født sterk, men blir svake fordi de har en «mangelsykdom»- de mangler noen helt grunnleggende erfaringer.
@Inger
Jeg er glad for at du roser Helenes kommentar her. :)
Det må bety at du egentlig må være enig med meg også, for Helene, som har lest innlegget mitt og forstått, viser med sin gode kommentar at hun og jeg er samme grunnholdning her.
Resten av kommentaren unnlater jeg å bruke mye tid på, for jeg forstår rett og slett ikke hva du mener.
Får ikke alle erfaringer gjennom sansene?
Sanseerfaringer er noe ALLE mennesker får, selv om døvblinde får sanseerfaringer på en annen måte enn de som både hører og ser.
«Fødes sjelelig» er en ny term for meg.
«Åndelig gjenfødsel» er jo kjent blant karismatikere og voksendøpere, mens jeg med «sjelelig gjenfødsel» får assosiasjoner til en form for reinkarnasjon, selv om jeg tror du mener noe annet.
Men hva du mener, nei, det ligger skjult i mørket for meg.
Jeg har lest innledningen og synes den er fin. Alt jeg har skrevet er ment som supplering.
@Ragnhild.
Dette jeg nå skriver ligger litt på siden av ditt innlegg, men jeg blir så provosert at jeg tillater meg en kommentar.
Jeg har fått mye «pepper» fordi jeg har flagget mitt syn på penger. Da vil jeg vise til dagens Aftenposten som kan vise til Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK), som brukte kr. 1.306.275,-, i løpet av et år til kjøp av coach tjenester FOR ANSATTE, for å bedre arbeidsmiljøet. Januar 2013: Kr. 434.462,- for 13 dagers arbeide, samt bevertning, møtelokale og reisegodtgjørelse. Februar: 353.121,- for 10 dagers arbeide, samt bevertning og reisegodtgjørelse. Mars: Kr. 253.664,- for 8 dagers arbeide. April: Kr. 66.428,- 3 dagers arbeide, samt reisegodtgjørelse. Mai: Kr. 55.467,- for 2 dagers arbeid, samt reisegodtgjørelse. Juni: Kr. 85.952,- for 3 dagers arbeide, samt reisegodtgjørelse. Juli: 17.640 for 8 ubrukte flybilletter til Italia. Oktober: Kr. 39.532,- for 3 dagers arbeide, pluss bevertning. Dette er sterke mennesker som forbruker fellesskapets penger for å oppnå felles lykke på en Statlig arbeidsplass.
Konsulentinnkjøpet har gitt gode resultater og det derfor har vært vel anvendte penger.
Slik kan det sies, når det ikke er sine egne penger man bruker for å fremskaffe «lykkefølelsen på jobb».
Hvor går grensen mellom det sterke menneske og dumhet?
@Svein Tore
Dette ser ut til å være en vanskelig sak.
Jeg fant artikkelen på Aftenpostens nettsider, har lest den, og også et par artikler om bakgrunnen.
Først må jeg si at Anne Gerd Samuelsen tok seg veldig godt betalt, altfor godt betalt, etter min mening.
Det gjør mange såkalte coacher.
Samtidig har jeg googlet navnet hennes, og jeg jo at hun har en utstrakt erfaring, en utdannelse som passer til arbeidet.
Noe av det jeg fant, var:
Hvis det stemmer, ser de ut til at resultatene av arbeidet hennes er gode.
Likevel skal offentlige innkjøp over 500.000 kroner etter loven legges ut på anbud, og det ble ikke gjort i denne saken.Det er altså klart at det er gjort feil her.
Helsedepartementet mener at SAK har begått lovbrudd, men SAK mener at de var i en akuttsituasjonen der det ikke var tid til en anbudsrunde.
Jeg vet ikke nok til å kunne si noe om at det var grunn til unntak fra regelen her.
Nå var det jo ikke for å få til en slags «lykkefølelse på jobb» som var bakgrunnen for disse kursene.
Bakgrunnen var at Herseth Barlo mente de var i en nødssituasjon, med et uvanlig dårlig arbeidsmiljø med flere skandaler i pressen.
Blant annet ble det i 2010 avslørt i VG at daværende administrasjonsdirektør Liv Løberg, Frp, hadde jukset GROVT på CV-en. Ren svindel!
Pressen skrev side opp og side ned om hvordan en etat som har som oppgave å sikre at helsepersonell som skal jobbe i Norge har tilstrekkelig kompetanse, selv hadde en direktør som løy på seg sykepleierutdanning.
Samme år ble det også avslørt at etaten godkjente utenlandske leger og sykepleiere uten gyldig eksamen. Skandalene forverret det som allerede hadde vært et vanskelig arbeidsmiljø i flere år.
I denne situasjonen er det forståelig at man trengte å gjøre noe drastisk for å forbedre arbeidmiljøet,
Vi må huske at et godt arbeidsmiljø for helsepersonell kommer pasientene til gode, og at helsearbeidere som har et veldig dårlig arbeidsmiljø, skader pasientene.
Sykepleiere, hjelpepleiere, leger og annet helsepersonell er mennesker, de også, og reagerer akkurat som andre når arbeidsmiljøet blir uutholdelig.
Så for pasientenes skyld er det viktig at de som skal hjelpe oss når vi er syke, ikke er så frustrerte over dårlig arbeidsmiljø at det går ut over behandlingen av pasientene, dvs oss alle, for de fleste av oss blir pasienter før eller senere når vi er syke.
Bakgrunnen for det dårlige arbeidsmiljøet var at Liv Løberg, (Frp) løy på seg falske papirer som ga henne flere toppjobber.
Da satt hun som administrasjonssjef for Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH).
Kontoret godkjenner blant annet autorisasjoner for leger, tannleger og sykepleiere.
En av hovedoppgavene er å sjekke at utenlandske søkere virkelig har den kompetansen de påberoper seg.
Men siden eksamen som hjelpepleier var den høyeste hun SELV hadde bestått, løy hun på seg en rekke vitnemål innen sykepleie og økonomi.
Hun som skulle passe på andre menneskers kompetanse, løy altså SELV systematisk om sin utdannelse.
Totalt fikk Løberg utbetalt 5.617.831 i lønn mens hun satt i jobber hun aldri ville ha fått om hun ikke hadde lagt frem sine falske attester og vitnemål, men hun slipper unna med å tilbakebetale én million kroner!
(Hvorfor hun får beholde over 4,5 millioner av de pengene hun fikk på bakgrunn av løgn, er en gåte for meg.)
Hun ble dømt til 14 måneders fengsel, og må sone ni av dem.
Dette kan du lese ved å klikke her:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Liv-Loberg-ma-sone-ni-maneder-i-fengsel-7073351.html
Det var under alt oppstyret rundt Liv Løberg at arbeidsmiljøet ble så dårlig at man mente at man trengte hjelp utenfra.
SAK burde kanskje fått en billigere kursholder.
Men den STORE skandalen er jo den fordums Frp-stjernen Liv Løbergs løgner, der hun urettmessig mottok 5.617.831 fra det offentlige, og fra det kriserammede Oslo universitetssykehus fikk hun med seg en sluttpakke med en engangsutbetaling på 433.814 kroner, etter at hun var avslørt som storløgner som snyltet med offentlige midler gjennom fusk og falske vitnemål og attester.
Når vi kjenner bakgrunnen for det kritisk dårlige arbeidsmiljøet, nemlig en administrasjonssjef som var en systematisk bedrager, så blir ikke 1,3 millioner særlig stort beløp dersom det gjør arbeidsmiljøet bedre og hjelper helsearbeiderne til å legge alt oppstyret rundt Liv Løberg bak seg.
Husk at dårlig arbeidsmiljø ofte er en årsak til sykdom og lange sykefravær!
SKANDALEN her er jo Liv Løbergs langvarige systematiske løgner, alle millionene hun tusket til seg og det faktum at hun ikke var kvalifisert for jobben.
Kursdagene for å forbedre arbeidsmiljøet er en KONSEKVENS av Liv Løbergs forbrytelser.
Sannsynligvis var det vel anvendte penger, selv om man nok kunne ha funnet en billigere kursholder og motivator som var like god.
Var Liv Løberg, som ikke bare snyltet det offentlige for millioner, men også ødela arbeidsmiljøet for de ansatte, sterk, svak, dum eller rett og slett en usedvanlig frekk lovbryter?
Spennende uker og en personlig test for psyken står for døren, spørsmålet kreft eller ikke vil bli besvart 19 des.
De beste ønsker for deg.Det må være tungt å gå og vente slik.Det krever styrke.
@Frode
Jeg skjønner hvor vanskelig det må være å vente så lenge.
Det krever mot og den styrken jeg tenkte på da jeg skrev artikkelen.
Alle gode ønsker til deg, Frode!
Nå ble det veldig tyst her.Har debatten forstummet? Er siste ord sagt? Det blir diskutert om hva det vil si å være en sterk person.
For noen år siden var jeg på en kongress i Aten.Der ble det framført et nummer av en britisk skuespiller.Det var en monolog der Sokrates sin berømte forsvarstale ble framført.Den handlet i all hovedsak om å stå for sine ideer,ut fra et moralsk synspunkt.Sokrates fikk i sin tale til ungdommen sagt noe om det før han tømte giftbegeret.
Vi trenger folk som ham,og moderne utgaver av ham som f.eks Edgar Snowdon og Bradley Manning som advarer på den massive overvåkningen som skjer i vår tid mot borgere over hele verden.
Slike folk,som har et slikt vågemot,framstår som sterke.
I dagliglivet er det også mange som i det stille kjemper for rettferdighet.Jeg synes Rødt sin representant,Erling Folkevord,har gjort en stor innsats i Oslo for å avdekke korrupsjon og andre misligheter.
Styrke handler mye om å våge å si fra.Det handler også om å holde ut egen smerte og behov for andres skyld.Det handler om alle dem som ofret sine liv for andres frihet,som vi har sett i kriger.Men også i hverdagssituasjoner mellom mennesker!
Bare noen få refleksjoner i forhold til Ragnhilds utmerkete artikkel.
@John
Ja, jeg er enig med deg i at både Sokrates og Erling Folkvord er gode eksempler på sterke mennesker, og forsvarstalen til Sokrates er en tungvekter i verdenslitteraturen.
Platon overvar prosessen mot Sokrates, og det var denne prosessen som var utgangpunktet og drivkraften for hans filosofi og etikk.
Enig med deg, John!
Tusen takk for kloke refleksjoner!
John N Et spørsmål er hva det vil si å være sterk. Et annet er hva det vil si å bli sterk for den som ikke var det i utgangspunktet. Det er den siste problemstilingen jeg interesserer meg mest for. Jeg tror mennesker fungerer etter de samme grunnprinsipper som alle andre livsformer. For alle gjelder det at styrke skapes ved å tilfredsstille behov og fjerne mishandling. I sjelelig sammenheng er dette to sider av samme sak. Når mennesker oppdager at de kan tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte, slipper de å mishandle seg selv for å oppnå nødløsinger.
Hei Inger,det første spørmålet du stiller har vi allerede diskutert mye her.Ja,det andre spørsmålet er interessant.Folk som i utgngspunktet ikke er sterke,kan bli det,men det krever mye.Det går ikke minst på viljen til å gå inn i seg selv og lære seg selv bedre å kjenne.Noen er imidlertid så langt nede at de ikke orker det.De har mer enn nok med å eksistere.De trenger hjelp,av gode mennesker, fagfolk og andre.Noen er uhyre vanskelig å nå inn til,men det er aldri umulig.
Det siste du sier,om¨å tilfredsstille sine egne sjelelige behov på en ekte måte,er selvsagt helt grunnleggende.Noen vender det andre har påført dem innover mot seg selv,blir selvfordømmende og får et dårlig selvbilde.De kan i noen tilfelle drive med selvskading,og lar seg underkaste andre og bli ydmyket.
Andre vender det utover og projiserer sitt selvhat mot andre mennesker,og i noen tilfeller mot samfunnet,som Breivik gjorde.
Et trygt ,ekte og sterkt menneske trenger ikke gjøre de,verken mot seg selv eller andre.
Psykopatene i blant oss vet å spille på dette.
@Inger
Du skriver:
Det er jeg delvis enig med deg i.
Jeg er jo enig i at at det er viktig å komme seg ut av situasjoner der man blir mishandelt, og vet at mange mennesker blir mishandlet av psykopater.
Behovstilfredsstillelse er også viktig, – MEN det spørs jo hva behovene er!
Noen har svært høye behov før de blir tilfredsstilt, ingenting er godt nok, og det gjenspeiles i kjøpehysteri, overforbruk, helsehysteri og egoisme.
Jeg tror ikke det er slike behov du skriver om.
Uansett mener jeg at egne behov, enten de er «sjelelige» eller ikke, må sees i sammenheng med andre menneskers behov.
John skriver:
Jeg er helt enig med ham, men jeg kan ikke se dette perspektivet i dine kommentarer, Inger.
I de siste ukene har vi f.eks sett hvilke påkjenninger syrere og filippinere har blitt utsatt for. Det kreves mye mot og styrke for å holde det ut og være omsorgsfulle mot hverandre under så ekstreme livsforhold.
Du sier:
Der mener jeg du tar feil.
På mange plan fungerer dyr og mennesker likt, og det er viktig å ta vare på artsmangfoldet og arbeide for best mulig dyreveldferd, men likevel er det store vesensforskjeller på dyr og mennesker.
Det er så åpenbart at det egentlig ikke trenger noen lang begrunnelse.
Ragnhild S. Det som ikke er forskjellig er den måten livskreftene fungerer på. Du kan gå fra en amøbe,til et tre, til en sjimpanse og til et menneske. Alle kan bare utfolde sin iboende egenart hvis de får tilfredsstilt sine grunnleggende behov og unngår mishandling. Bare hvis disse livsbetingelsene er til stede kan de vokse seg sterke.
Det grunnleggende sjelelige behovet er – etter min mening, det å gjøre nødvendige bevissthetsskapende erfaringer. Ingen kan ha bevissthet om noe som de ikke har gjort erfaringer med gjennom sansene. Dette er anerkjent innen filosofien. Ingen kan derfor heller ha ekte selvbevissthet hvis de aldri har erfart hvem de er i seg selv som personer.
@Inger
Jeg skjønner naturligvis at det er viktig for et levende vesen å få tilfredsstilt sine grunnleggende behov og unngå mishandling.
Spørsmålet er om det er nok.
Skal et menneske bare være et vesen som får tilfredsstilt EGNE behov?
Hva med samhandling med andre mennesker, med omsorg for andre, med solidaritet?
Jeg har ingen klar definisjon på ordet «livskreftene» som er et av de begreper du bruker ofte, uten at du har konkretisert det.
Jeg googlet ordet, og de to første treffene på «livskreftene»
var dette
http://www.xmag.no/id/1566
om karneval i Colombia som overvinner døden og fremmer livskreftene
og dette:
http://www.subud.no/Subuds-grunnlag-og-mal.html
som er noe helt annet.
Subud er en slags alternativ gudstro, som for alt jeg vet, kan være veldig bra.
Dette er jo en annen definisjon. Er det noe slikt du tenker på når du bruker ordet «livskraft»?
Den tredje definisjonen finner jeg utrolig nok i begravelsesritualet for medlemmene av Det norske åsatrusamfunn, altså folk som dyrker Odin og Tor og de norrønne guder.
http://vegtam.info/hundensminne/Ritualgangvedbegravelse2.html
Der sies det:
Her står vi overfor tre ulike, svært ulike, definisjoner av ordet «livskreftene».
Skjønner du da at det er vanskelig for leserne å forstå hva du legger i begrepet?
Hvilken av disse definisjonene er det du bekjenner deg til?
Eller har du en ANNEN, egen tolkning av dette diffuse og mangetydige ordet?
Du skriver:
Nei, nei, NEI!
Nå har du misforstått.
Det er IKKE allmennt anerkjent i filosofien, og har aldri vært det.
Du tenker på den filosofiske posisjonen som kalles Empirisme, og som særlig britene Locke og Hume var representanter for.
http://snl.no/empirisme/filosofi
Du synes å ha en ganske ytterliggående empiristisk tankegang, og dersom du kjenner til Humes filosofi, vil du antagelig være omtrent på linje med ham.
På motsatt side finner man Rasjonalismen.
Både Sokrates og Platon var utpregede rasjonalister.
René Descartes la grunnlaget for den moderne rasjonalismen og for den nye tid innen ontologi, erkjennelseslære og forskning.
http://no.wikipedia.org/wiki/Rasjonalisme
Rasjonalismen mener altså at man gjennom deduksjon og tenkning kommer frem til ny erkjennelse og bevissthet – for å si det VELDIG kort, tabloid og forenklet.
Det finnes naturligvis en rekke andre filosofiske posisjoner, men inntil videre lar jeg være å gå inn på flere, både fordi det ikke er relevant her, fordi jeg ikke vet hvilke filosofiske forkunnskaper du har, og fordi dette ikke er en artikkel som omhandler fagfilosofi.
Poenget mitt med dette svaret, er å vise at
1. Det er ikke generelt anerkjent i filosofien at man bare får erfaring gjennom sansene.
Tvert i mot: De aller fleste filosofer er uenige i denne empiristiske posisjonen.
2. «Livskrefter» er et mangetydig begrep, og jeg vet ikke hva du legger i det.
Når du skriver at » Ingen kan ha bevissthet om noe som de ikke har gjort erfaringer med gjennom sansene. Dette er anerkjent innen filosofien. Ingen kan derfor heller ha ekte selvbevissthet hvis de aldri har erfart hvem de er i seg selv som personer.» – så snakker du altså usant, bevisst eller ubevisst.
Jeg skulle ønske at du nå leser både dette svaret mitt, leser lenkene jeg har lett frem til deg, og gir et adekvat svar på dette, slik at vi kommer videre i en diskusjon som KAN bli en interessant dialog dersom samtalepartnerne leser hva de andre skriver, lenkene de legger ved for å underbygge, og at man ut fra sin nye viten kan tenke over sine egne standpunkter.
Nå VET du at rene empirister, som mener vi lærer alt gjennom sanseerfaringer, er i klart mindretall, og at du tar feil når du hevder det motsatte.
Naturligvis spiller også sanseerfaringer inn for læring.
Det vet vi i praksis.
Men vi har bevissthet om svært mange ting som vi ikke kan sanse.
Matematikk, realfag og forskning bygger i utstrakt grad på rasjonalisme, og i langt mindre grad på sanseerfaringer.(empirisme)
Tankene og hypotesene FØRST, – og så prøver man ut teoriene sine i praksis.
Veldig enkelt kan man si at dette er grunnlaget for hele den hypotetisk-deduktive metode, som har vært og er en grunnstein i naturvitenskapene, og har vært det i lang tid.
http://snl.no/hypotetisk-deduktiv_metode
Det er naturligvis helt legitimt å være empirist og forfekte en empiristisk posisjon, slik du gjør, men det er ikke legitimt å hevde at empirismen er generelt anerkjent i filosofien, rett og slett fordi det er en usann påstand som enhver filosof vil avvise blankt.
For ordens skyld: Lenkene er blå.
Når du klikker på dem, kommer innholdet i disse artiklene frem. og når du leser dem, forstår du sikkert hva jeg prøver å formidle.
Det en ufordrende og krevende materie du dukker inn i nå,og det er spørsmål jeg selv er svært opptatt av.Det får bli et kort svar i denne omgang,men kommer gjerne tilbake med flere refleksjoner senere.
Du kommer inn på den hypotetisk-deduktive tenkningen som naturvitenskap er basert på.Den lar seg ikke videre overføre til forståelsen av mennesker og samfunn.Det blir mer komplekst,og da må andre forklaringsmodeller inn,som fenomenologisk,hermeneutisk og dialektisk tenkning.Det er alle modeller som ikke bare baserer seg på naturlover.Et menneske er mer enn et et «enkelt naturprodukt».
For å kunne forstå et menneske er sanseerfaringer viktig,men også den historiske og kulturelle kontekst man lever i.
Bare dette i denne omgang.
@John
Jeg svarer kort med en gang.
Du skriver:
Det er jeg fullt og helt enig med deg i.
Jeg er opptatt av hermeneutikk og fenomenologi, jeg også, selv om jeg ikke bruker det så direkte som du sikkert gjør i ditt arbeid.
Likevel: Som pensjonert lærer vil jeg tilføye at en hermeutisk og fenomenologisk tenkning også kan være verdifull og viktig sammen med elever i alle aldre.
Og dialektikken også, naturligvis.
Jeg har aldri ment at alle modeller baserer seg på naturlover.
Tvert i mot har jeg ofte, også i bloggdiskusjoner, fremholdt at hermeutikken og fenomenologien er viktige forståelsesmodeller.
For å drive bibelfortolkning, er f.eks hermeutikken avgjørende.
Det jeg mente å si i kommentaren, var at den rene emperisme, som Hume var hovedeksponenten for, der man baserer alt på sanseerfaringer, er ytterst sjelden å se hos noen filosofer, og jeg vet ikke om noen rene empirisiske filosofer i nyere tid..
På samme måte er heller ikke den rene rasjonalisme særlig gangbar, for den strekker ikke til dersom man utelukker sanseerfaringene helt.
Immanuel Kants store prosjekt var jo å prøve å bygge bro mellom emperistene og rasjonalistene.
Hvorvidt han lyktes med det, er jo en annen diskusjon.
I svaret mitt til Inger kom jeg bare inn på rasjonalisme versus empirisme, og ikke på andre deler av filosofien.
Takk for et interessant innspill, John! :-)
John N. Takker! Får jeg bare ile til å korrigere din så gode kommentar: Bradley Manning heter nå Chelsea Manning. (en heltrmodig tranvestitt.)
@Et sterkt menneske kjennetegnes med stahet, påståelighet, jeg har rett, kverulerende mm.
Jeg ble sittende å se på dokumentaren «Rettsskandalen Thomas Quick» på NRK 2 igår kveld. Det var en skremmende opplevelser. Her var det psykologer/psykiatikere som gjennom sin virksomhet klarte å manipulere Thomas Quick til å tilstå 8 drap, som han ikke hadde gjennomført, viste det seg senere. Vi fikk innblikk i hvordan en kvinnelig psykolog/psykiater var guru for andre psykologer/psykiatere, som mente hun var verdens beste på sitt område. Det viste seg at flere av psykologene/psykiaterne gikk i terapi hos denne kvinnen, samtidig som hun var læremester. Det ble hevdet at man kunne hensette pasienter tilbake til 1 års alderen, for å finne ut av seksuelle overgrep. Jeg har tidligere hørt om regresjonsanalyse, hvor man hensetter pasienten flere generasjoner tilbake, for å finne ut hvorfor man sliter med problemer i sitt voksen liv. Hvordan skal man forholde seg til såkalt sterke mennesker? Jeg blir bare sint:)
@Svein Tore
Jeg tror jeg må se dette programmet på nett-TV.
Takk for tipset!
Jeg er takknemlig for at du brakte inn dette viktige perspektivet.
Så kan jeg slutte meg til Johns svarkommentar til deg.
Jeg er enig med ham. og jeg husker også både Bjugnskandalen og den tragiske Fritz Moen-saken.
@Ragnhild.
Jeg sitter og ser på en dokumentar, «Liv & Ingemar», to «sterke» mennesker, hver på sin måte.
Når jeg ser og hører Liv Ullmann, så har hun selvfølgelig levd et veldig spesielt liv. Men jeg orker ikke mer av hennes teatralske fremstillingsmåte.
Det er også noe som kjennetegner et «sterkt» menneske. Vi bruker forskjellige overlevelsesstrategier. Du er et ekte menneske Ragnhild, du har ikke behov for å forestille deg, det har heller ikke Titti, jeg liker slike ekte mennesker, men jeg hater å bli manipulert. Jeg fikk vite datoen for min rettssak idag, 11. mars 2014. Nå kommer dagene til å gå med å memorere denne ene dagen i rettssalen, jeg skal spille sterk. Aftenposten skrev her om dagen om fysisk mishandling av eldre i familerelasjon, jeg tar opp temaet psykiske overgrep mot eldre mennesker i familierelasjon. Dette er tydeligvis et uinteressant tema for folk flest, så det er kanskje bare tull at jeg bruker tiden min på det. Men jeg tenker at det ville vært viktig å få en dom som slår ned på frekkhet, truing, maniplulering av eldre mennesker for å oppnå økonomisk gevinst, på bekostning av andre. Da vil det kunne bli enklere for fremtidige saker. Vi får se, kanskje det bare er en tapt sak?
@Svein Tore
Jeg synes faktisk at den dokumentaren var interessant, og jeg oppfattet at Liv Ullmann snakket om sin svakhet, sin ensomhet, usikkerhet og hvor umulig det ble for henne og Ingmar Bergmann å leve sammen, – selv om de senere ble nære venner frem til hans død, og samsrbeidet tett i alle år etter at de gikk fra hverandre.
Midt i sin «ytre» suksess, det andre så, hadde hun det likevel vondt i sjelen.
Det handler jo litt om det psykiske påkjenninger i nære relasjoner, selv om det ikke var tale om vold og overgrep.
Ja, sant, vi bruker forskjellige overlevingsstrategier. Godt sagt!
Du skriver:
Jeg tror det er et veldig viktig tema, og aktuelt for mange mennesker, dessverre, både eldre og unge.
Videre:
Jeg er enig med deg i at det er viktig, jeg vet at du HAR rett, men det spørs om du får medhold i retten.
Det skjer ofte at gale dommr blir avsagt i sivile rettssaker.
Det har jeg erfart på nært hold.
Jeg var ikke part i saken, men jeg var nøkkelvitne for den ene part.
På tross av at det i domspremissene sto at denne saken burde vært dømt til hans fordel, kom retten frem til at de måtte dømme til motpartens fordel, for ellers ble det aldri ro i saken.
Motparten var svært manipulerende og svært løgnaktig, men likevel ble dommen som den ble.
Hvis du ikke har konkrete og ugjendrivelige bevis for din motparts manipuleringen på dødsleiet, kan det bli vanskelig.
Jeg har ikke noen fagkompetanse i jus, men jeg mener at man kan få gratis rådgivning og assistanse.
Skal du føre saken uten advokat?
Jeg synes du skulle kontakte
jussbuss (se lenken under)
http://gratisrettshjelp.no/testside/jussbuss/
De hjelper i slike saker, slik jeg forstår det, og kan gi deg gode råd om hva som er best og om du har krav på fri rettshjelp.
Det jeg er redd for på dine vegne, er at du skal tape saken og samtidig tape mange penger i saksomkostninger.
Så du bør nok overveie det nøye, og da kan jussbuss være til hjelp, for de vet helt sikkert hvilke rettigheter du har.
God kveld,Svein Tore! Jeg fikk dessverre ikke sett det programmet du refererer til.Det høres interessant ut.Jeg kjenner til denne skandalen. i svensk psykiatri.
Det er ytterst farlig når man følger en guru og blir innsnevret i sitt synsfelt.Da slutter man å tenke selv.Denne kvinnen må ha vært karismatisk og hatt en hypnotisk virkning på sine disipler.Det blir spesielt farlig når det skjer innenfor psykologi/psykiatri,fordi man der har med spesielt sårbare mennesker å gjøre.
Jeg husker Bjugn-saken for noen år siden da noen psykologer overindentifiserte seg så mye med ofrene at de ikke klarte å se saken objektivt og profesjonelt.der handlet det mer om deres egne følelser.Det viste seg at det handlet om barns fanatsier,men p.g.a.denne overidentifikasjonen ble uskyldige anklaget for seksuelle overgrep,bl.a bygda lensmann.
En annen sak,som viser noe av det samme er Fritz Moen-saken.Den noe tilbakestående Moen ble hardt presset av polotiet og tilsto to drap han ikke hadde begått.På sitt dødsleie erkjente en mann ,etter at Moen hadde sonet det meste av sin straff(eller hele) et av drapene.
Dette viser at autoritetspersoner som ikke forvalter sitt fag på en adekvat,profesjonell måte har stor makt,som kan få skjebnesvangre konsekvenser for enkeltmennesker.
I denne skoleretningen jeg er lært opp i lærte vi å være kritisk og være bevisst på om egne følelser og motiver spiller inn.
Thomas Quick var ute etter å bli sett og få oppmerksomhet,søkte en herokratisk berømmelse.Dette blindsporet avledet etterforskningen av andre mulige drapsmenn.
Styrke kan være så mangt,og kan bli farlig hvis onde eller udugelige mennesker,fagpersoner og andre,forvalter den.Å stå for det man tror på,selv om det er mot flertallet,er bra.Det gjorde dr.Stockman i Ibsens drama «En folkefiende»,da han advarte mot. drikkevannet som var forurenset.
Å være sterk har også med ærlighet å gjøre,også overfor seg selv.
@God lørdag morgen John.
«Hva mener du kjennetegner et sterkt menneske»?
Ragnhilds innledning er blitt en utfordring for meg.
Headingen er grei, men når hun definerer hva hun mener er et sterkt menneske videre i teksten, så henger ikke jeg med hva som skal debatteres?
Da forfaller jeg tilbake til min egen fortolkning av hva som kjennetegner et sterkt menneske. I en debatt i forhold til et sterkt menneske må det etter min oppfatning settes det svake menneske opp mot det sterke for å komme frem til en forståelse. Uten svake mennesker ville det jo ikke vært sterke mennesker. For å forstå det sterke menneske kan jeg bruke deg som eksempel John. Du har skrevet gjentatte ganger at du ikke kan debattere i løpet av uken. Det forstår jo jeg, men så blir jeg så fokusert på en sak at jeg allikevel sender deg en mail og da får jeg en klar irettesettelse av det sterke mennesket. Du trykker meg ned i avgrunnen og jeg må slukøret se i øynene at nå gjorde jeg noe dumt igjen.
Dagens lille eksempel på det sterke mot det svake menneske:)
Forøvrig synes jeg det er interessant å lese Ingers iherdige kamp for å få forståelse for sine sjelelig problemstillinger. Jeg forstår at hun er vokst opp i et kvasireligiøst menighetsliv, men har kommet seg ut, men desverre henger hennes sjelelige problemstillinger igjen. Hennes problem er tydeligvis å få sjelen til å fungere normalt.
Jeg opplever sjelen som mitt jeg, som styrer over min hjerne. Hjerne min bearbeider mine instrukser og setter igang aktiviteter, altså jeg oppfatter sjelen som en selvstendig enhet i kroppen, men kanskje den befinner seg utenfor kroppen?
Sjelen min fungerer normalt, ellers takk! – og jeg er etter min mening et sterkt menneske nå. Men disse problemstillingene slutter aldri å interessere meg.De er ikke bare interessante på individnivå, men også på samfunnsnivå. Hva får mennesker til lydig å underkaste seg autoritære ledere? Født svake, blitt svake, mangler de noen grunnleggende erfaringer eller hva er sammenhengen?
@Inger, dette var din beste kommentar.:)
«. Hva får mennesker til lydig å underkaste seg autoritære ledere? Født svake, blitt svake, mangler de noen grunnleggende erfaringer eller hva er sammenhengen?».
Dette er interessante spørsmål. Ragnhild bør utforme et nytt innleg. «Hva kjennetegner autoritære ledere?»
Harald Stanghelle skriver i dagens Aftenposten om «Det store rolleskiftet». Jens Stoltenberg var/er en autoritær/karismatisk leder. Ap. er et styringsparti. Hele partiets sjel higer mot å gi retning og styre etter den
@Inger
Jeg er enig med deg i at det er interessante problemstillinger, også på samfunnsnivå.
Hva som får mennesker til å underkaste seg?
Jeg vet ikke.
Finnes det noe entydig svar?
Jeg tror likevel at færre underkaster seg autoritære ledere nå enn tidligere.
Mennesker har frigjort seg stadig mer de siste tiårene, i alle fall i vår del av verden.
Og se på alle opposisjonelle i land etter land som reiser seg mot diktatorene, selv om det kreves stort mot!
Det vitner om frigjøringsbevegelser veldig mange steder rundt om i verden.
I Norge tror jeg mest denne underkastelsen skjer i en del lukkede og skadelige religiøse miljøer.
Hvis man lever sammen med en sosiopat, kan man kanskje bli så underkuet og miste så mye selvaktelse at de underkaster seg.
Kanskje noen andre har bedre forklaringer?
Ragnhil S. Makt/underkastelse-holdninger både politisk og individuelt kommer, etter min mening, til uttrykk alle steder der mennesker deles opp i to katogorier: Hode/legeme, mørkets barn/lysets barn, geiter/får, enten er du med oss, eller så er du mot oss, enten er du venn eller fiende. For å konsolidere disse to rollene er moral-forestillingen nødvendig. Alle som befinner seg på «den riktige siden» roses for sin høye moral, og alle på den andre siden angripes for sin umoral. Uten en slik forestilling går alt i oppløsning.
Alternativet til todelingen er å betrakte mennesker som frie og helhetlige enkeltindivider. Da gir de uttrykk for sin egenart, og egenart kan ikke måles og veies og plasseres i to helt forskjellige kategorier. Mennesket er en livsform og forsøker derfor som andre livsformer å vokse og modnes ut fra sin egenart. Det eneste som kan bedre resultatene er gode livsbetingelser. I sjelelig sammenheng betyr dette å skape grunnlag for indre frihet.
@Inger
Jeg er ganske enig i mye her.
Du skriver:
Det er jeg fullt og helt enig med deg i.
«Vi og dem»-forestillingen er veldig farlig, både individuelt og i samfunnet.
Tenk f.eks på Bush jr. og hans definisjon av DEM, de onde i «ondskapens akse» og på hvor mye elendighet det har ført med seg.
Vi ser det i fremmedfientlighet, vi kjenner det fra jødeforfølgelse, konsentrasjonsleiere og massedrap, og vi ser det også nå på manges holdninger til muslimer.
Så må jeg tilføye ay metaforer som «Hode/legeme, mørkets barn/lysets barn, geiter/får» bare finnes i visse lukkede religiøse miljøer, siden det er bibelske metaforer som her blir misbrukt.
Jeg går ikke inn på moraldiskusjonen nå i kveld.
Du vet jo hva jeg mener.
Det er ikke noe falt med moral per se.
Tvert i mot.
Det å ha en moral er en viktig del av det å være menneske.
Dette sier MAKTMISBRUKERE som altså MISBRUKER moralbegrepet for å skremme folk til underkastelse og lydighet.
Jeg er HELT enig i at det er fullstendig forkastelig å gjøre det.
Men i disse miljøene har man rett og slett ikke forstått hva moral ER.
Man lager sin egen undertrykkende kvasimoral og hjernevasker sektens medlemmer med det.
Veldig farlig og fryktelig tragisk.
Jeg har sett på nært hold hva det kan gjøre med mennesker.
Kanskje jeg skulle skrive et blogginnlegg som problimatiserer dette?
Jeg er enig i at mennesker er eller burde være fri og uavhengige enkeltindivider, MEN i smhandling med andre mennesker.
Vi er ikke bare enkeltindivider. Vi er også del av et samfunn og av en eller flere grupper.
Det er sant, men i motsetning til andre livsformer, kan mennesker tenke, resonnere. ta beslutninger, og oftest ut fra sitt etiske ståsted, enten de er klar over det eller ikke.
For å sitere Aristoteles: Plantene har en vegetativ sjel, de kan ta opp næring. Dyr har i tillegg en sensorisk og motorisk sjel, de kan sanse og røre på seg. Menneskene i tillegg har en fornuftig sjel.
På dette punktet er jeg aristoteliker. Fornuften, det rasjonelle, skiller oss fra dyrene. Vi er både vegetative, vi kan sanse og vi har motorikk som dyrene, men i tillegg kommer fornuften som definerer vår menneskelige egenart.
Ragnhild S. Ordet moral er som poteten – det kan brukes til alt, både til å støtte opp under livskreftene og til å undergrave dem. Jeg mener det er veldig farlig å bruke ord uten et klart innhold. Siden du kjenner den katolske kirken godt, vet du at den f.eks.har drevet med tortur og har satt bøker under index i flere hundre år i den gode moralens navn. Jeg er selvsagt ikke motstander av vanlig, anstendig oppførsel, men da bør en velge ord som ikke kan bety alt og ingenting.
@Svein Tore
Egentlig er jo denne kommentaren til John, men jeg vil bare si:
Jeg har satt spørsmålstegn etter overskriften. :)
Med spørsmålstegnet mener jeg at jeg gjerne vil høre hva andre mener om det. Jeg spør, men jeg svarer ikke.
Jeg mente ikke å definere hva som er et sterkt menneske. Jeg skrev bare ned noen tanker om det.
Kanskje overskriften også var litt misvisende.
Tankene mine var at vi ofte hyller sterke ledere, idrettsstjerner og andre kjente mennesker, mange av dem fortjener hyllest, mens de største heltene kanskje finnes i hverdagen, og med tunge dager, med store fysiske og psykiske påkjenninger.
Kanskje «sterk» var et galt ord å bruke i overskrift og tekst.
Jeg vet ikke.
Jeg kan også beundre mennesker som har gjort en stor innsats, politisk, kulturelt eller på andre områder, og også fremragende idrettskvinner – og menn. men her i denne tråden tenkte jeg mest på dem som må ta frem styrkereservene sine når livet gjør vondt.
I disse dager har jeg lagt merke til en diskusjon som har vært flere steder både på Facebook og ellers på nettet, nemlig jakten på det «perfekte» utseende, den «perfekte» kropp og det «perfekte» liv.
Det var etter at en såkalt «rosablogger», en profesjonell blogger som tjener gode penger på å fronte diverse produkter som skal gjøre oss unge, slanke, vakre, med jernhelse og nesten udødelige.
(Denne diskusjonen dukket opp på FB etter at jeg hadde skrevet dette innlegget.)
Jeg har bare skrevet noen ord i en diskusjonstråd hos EN av vennene mine på Facebook som har skrevet om dette. Hun hadde et veldig godt innlegg, synes jeg, mot dette perfekthysteriet, mot kjøpepress, press på ungdom og foreldre, og pengekarusellen.
Jeg tror ikke det er bra for unge og usikre gutter og jenter når de skal sammenligne seg med all denne glinsende perfektheten.
Som motvekt på disse som eksponerer seg for omverden som überperfekte, og for å være ærlig, temmelig overfladiske, tenker jeg heller på alle som av mange årsaker sliter med å klare hverdagene sine.
Og på ting som BETYR noe.
John har sjelden tid til å svare NOEN på hverdagene.
Du er verken dum eller svak av den grunn, og du må ikke føle at du har gjort noe dumt.
Jeg er også ofte sen med å svare på eposter, særlig når jeg får epost fra mange, men det betyr ikke at jeg synes de som skriver til meg er dumme eller svake, eller at jeg ikke setter pris på epostene. Det kan kanskje heller være fordi jeg har mine svake stunder og dager da jeg er ineffektiv og gjør alt i langsomt tempo.
Av og til kan det ta noen dager før jeg skriver svarkommentarer her eller på Facebook. Det betyr ikke at jeg er uinteressert, men at kapasiteten min en gang i blant ikke strekker til.
Det går altså på min egen kapasitet, som kan være temmelig varierende, som gjør at jeg noen ganger kan være sen med både det ene og det andre som jeg skulle ha gjort.
Ja,jeg vet ikke hva sjelen er. Det er et vanskelig begrep. I kristen tenkning ER mennesket en sjel. I den greske filosofis tenkning HAR mennesket en sjel.
Kan noen i det hele tatt definere begrepet «sjel»?
God morgen,Svein Tore! Når jeg sier at jeg ikke har tid til debatt i uken er det ikke for å avvise deg,men rett og slett for at det er slik.Det er trist at du føler jeg trykker deg ned da.Jeg kan jo svare deg senere når jeg får tid.
Du snakker om sterke og svake mennesker.Ikke opplever jeg deg som svak,og om jeg er sterk(kan både være sterk og svak),så håper og ønsker jeg ikke å undertrykke noen,tvertimot.
Du gjør overhodet ikke noe dumt med dine gode og velfunderte innlegg.Jeg setter stor pris på deg som diskusjons- og samtalepartner.Det er veldig stimulerende for meg å snakke med deg.Du har en ekte stil,som vitner om styrke.Vi snakkes.
@Godmorgen Ragnhild.
Et sterkt menneske kan også være et dårlig maktmenneske.
Trond Giske er et sterkt dårlig maktmenneske, når han forfekter:
«FORSKJELLENE ØKER IGJEN».
Så ramser han opp en rekke forhold lovnader den nye regjeringen ikke har gjennomført i løpet av den korte tiden de har hatt delvis makta.
Han skriver bl.a. «For det tredje fører politikken til økte forskjeller. De som tjener over to millioner kroner får i gjennomsnitt 40 000,- i skattekutt, mens de med lave inntekter får 50 øre dagen».
Ragnhild, dette er en uredelig fremstilling. Jeg måtte finne frem kalkulatoren for å se den reelle forskjellen. Ragnhild, jeg har ikke noe imot at du tjener 2 millioner, mens jeg bare får 200 000,- i pensjon. At du er så dyktig at du fortjener 2 mill per år må etter min mening være helt greit, selv om jeg ser at du sannsynligvis er fullstendig OVERBETALT. Men slik fungerer arbeidslivet, dersom du er så attraktiv og dyktig lærer, så er skolen villig til å få deg som lærer for å høyne matematikk kunnskapene, som viser seg å være svært dårlige hos elevene, iflg. den pågående debatten.
Men at du får 40 000,- i skattelette i året, betyr i virkeligheten at du får kr. 109.58 per dag i skattelette, mens jeg får 50 øre. Dette kaller jeg enkelt og greit manipulering av et sterkt menneske.
Jeg hadde satt langt større pris på at Staten hadde fjernet den urettferdige underreguleringen på 0,75%, som for meg utgjør kr. 1 500,-. Per dag blir det en underregulering på Kr. 4.10, men det er ikke Trond Giske interessert i å gjøre noe med.
Ha en fortsatt god dag:)
Hei Svein Tore
Jeg tolker deg dithen at det uredelige er at Trond Giske først sier hva de som tjener 2 mill får i skattelette årlig, men han etterpå sier hva de som får dårlig betalt får i skattelette daglig.
Det er jo en ganske utbredt debatt-teknikk.
I det offentlige fungerer ikke arbeidslivet slik at noen lærere får betydelig bedre betalt enn andre på grunn av dyktighet.
Hvem skulle ha innsikt, makt og myndighet til å evaluere lærerne og lønne dem etter sitt forgodtbefinnende?
Uansett, på tross av debatt-teknikken, har jo Trond Giske rett i at forskjellene øker, og at de som har mest fra før, profiterer på det, mens de som har minst taper.
Jo, jeg kan være enig med deg når det gjelder underreguleringen, selv om jeg ikke vet så mye om det.
Topp-politikerne HAR makt. Det er en del av systemet. Men i Norge har de begrenset makt, og det er vi selv som velger dem.
Husk at med politisk makt følger også politisk ansvar!
Trond Giske og de rødgrønne partiene er ikke i maktposisjon nå, og kan ikke forandre på underreguleringen.
Det er Siv Jensen som er finansminister i Norge i dag, og hvis Frp mener at dagens ordning er gal, har de makt til å endre det i løpet av denne fireårsperioden.:)
Jeg vet ikke hva som skjedde, for kommentaren til Svein Tore Pedersen havnet ikke der den skulle, men dere finner den nok.
Captchakoden funker dårlig. Jeg har prøvd å skrive kommentarer mange ganger, og kona også, men har ikke kommet inn
Har dere ingen som kan rette på det?
@Hobbykokken
Jeg kan ikke svare deg på hvorfor den forrige kommentaren havnet mye lenger opp i tråden, for jeg skjønner jo at den var ment som et svar til Svein Tore.
Jeg har fått noen tilbakemeldinger de siste dagene fra folk ikke har kommet inn i kommentarfeltet fordi de hele tiden får feil med denne koden, men det er dessverre ingenting jeg kan gjøre med det.
Håper at det retter seg!
@Ragnhild.
Du er et sterkt menneske, som står fast ved din trosoppfatning.
Idag fant jeg dekning for den i RLE boken. «En rekke ortodokse har veket tilbake for læren om evig fortapelse. De bygger på kirkefaderen Origenes` lære om «alle tings gjenoppretting» (apokatastasis), det vil si at alle mennesker blir frelst tilslutt, selv Satan og englene hans. Denne læren ble fordømt på et kirkemøte i 553, men dukker opp hos flere av vår tids ortodokse teologer, uten at de derved blir stemplet som vranglærere av kirkene sine».
Det gjelder bare å velge den rette religionen, kirkesamfunnet, sekten, så går det bra tilslutt:)
@Svein Tore
Ja, der har vi det svart på hvitt.
Flott du fant det i RLE-boken og delte det i her på Kontrovers :)
Jeg har flere ganger skrevet om alle tings gjennopprettelse, og det finnes det også bibelsk belegg for.
Ikke bare i den ortodokse, men også i den katolske kirken blir denne troen mer og mer utbredt.
Det er snart bare reaksjonære kretser innen lutherdommen som fremdeles frykter et helvete, og dem har jeg ingen tro på. :)
Å være sterk er alt du allerede har skrevet. Ikke lett å finne på noe nytt når ditt kloke hode har skrevet ned alt dette :)
Jeg har tenkt mye rundt dette i det siste. Spesielt etter at jeg ble alvorlig syk. Mange sier til meg : Dette klarer du du er jo så sterk!! Til tider blir jeg lei av å høre dette, fordi om du er en person som blir sett på som sterk så skal du liksom ikke få lov å vise svakhetstegn og det er ganske slitsomt!! Det er liksom ikke så farlig med meg fordi jeg er jo så sterk! Jammen hallo, jeg er jo ikke alltid det. Jeg er også en geleklump av smerte og følelser, som klapper sammen innimellom, men det skal jeg ikke fordi alle tror jeg er så sterk?
Man er ikke sterkere enn alle andre, man tar kanskje bare noen andre valg? Å være sterk for meg betyr at man tør stå for egne meninger, tørre å være seg selv, vise empati, tørre å vise følelser, tørre å være seg selv.
Jeg vokter meg vel å sette folk i båsen STERK fordi jeg vet at det kan være tøft til tider å følge opp den betegnelsen ………………….
Rita L H Noen har sagt: Sikt mot stjernene så kanskje du når tretoppene. Begge deler er tull. Enten forsvinner «kula» i løse lufta, eller så ødelegger du en vakker tretopp. Det å sette opp styrke som ei slik stjerne er direkte dumt. Vi blir alle så sterke som det vi har forutsetning for. Noen har flaks,andre ikke. Naturens mangfoldighet bør respekteres uansett.
@Inger
Jeg skjønner ikke helt hvilken relevans dette har for Rita når hun er alvorlig syk.
Du skriver:
Hva mener du?
Jeg nekter å tro at du du mener at vi skal «respektere naturens mangfoldighet» i den grad at vi ikke søker den aller beste moderne medisinske ekspertise når vi er alvorlig syke slik at vi dør i altfor ung alder uten behandling hvis vi ikke får medisinsk behandling fordi vi «respekterer naturens mangfoldighet!!
Jeg går ut fra at du anerkjenner legevitenskapen og at du selv ønsker behandling hvis du blir alvorlig eller livstruende syk.
Ragnhild S. Jeg mener selvsagt at vi skal forsøke å oppnå best mulige reusltater ut fra moderne legevitenskap. Jeg har nettopp lest en blogg til ei jente som tidvis reimes fast og tvangsmedisineres på en psykiatrisk institusjon. Hun lever under ufattelige smerter. Mulighetene våre er så forskjellige som himmel og hav, men alle fortjener den samme respekten.
@Inger
Ja, det er jeg jo enig med deg i. :)
Jeg synes det virker som jenta du forteller om, får en hardhendt og lite god behandling, men siden jeg ikke vet noe mer om henne og institusjonen, kan jeg ikke vite om det er strengt nødvendig å reime henne fast for hennes egen sikkerhets del.
Kommer smertene av sykdommen eller av behandlingen?
Kjære Rita, kjære gode venn.
Jeg forstår veldig godt at du blir lei av å høre hvor godt du klarer det fordi du er så sterk.
Jeg tror så godt som alle mennesker får sjokk når de får en alvorlig sykdom, og kanskje særlig når de får kreft.
Man føler uvirkelighet, maktesløshet, sorg, svakhet, sinne, vantro, usikkerhet, frykt.
Du skriver:
Naturligvis er du ofte en geleklump av smerte og følelser i den ekstreme situasjonen du er i!
Den styrken jeg tenker på betyr jo ikke at vi ikke har smerte, følelser, mange, mange tårer, et hav av ubesvarte spørsmål og at vi føler oss svake, små og redde når vi er i en ekstrem situasjon.
(Jeg har i tidligere kommentarer skrevet at jeg kanskje brukte feil ord og feil overskrift da jeg brukte ordet «sterk».)
Men den styrken jeg tenker på, er en styrke der vi også er svake, redde og fortvilte, og det ville være helt meningsløst å tro at alvorlig syke mennesker skulle gå rundt å være «sterke og glade» når de er inne i en livskrise, og du ER i en livskrise nå, Rita, det går det ikke an å legge skul på.
Jeg vet av smertelig erfaring hvor uendelig tungt det er å få kreft, for min første mann, pappaen til barna mine, døde av kreft.
La deg ikke skremme av det, kjære gode Rita!
Knut hadde spredning til lever, skjelett og andre vitale organer da kreften ble oppdaget, og da var det bare palliativ behandling som gjensto. Operasjon og cellegift var i hans tilfelle dessverre uaktuelt.
Jeg vet (av erfaring) at det er veldig vanskelig for mange å vite hva de skal si til noen som er alvorlig kreftsyk eller har andre alvorlige diagnoser.
I samfunnet vårt er det jo blitt slik at man fokuserer veldig mye på den «fantastiske helsen» vi kan få gjennom diverse preparater som det finnes så kolossalt mye av, og som diverse aktører på markedet tjener enorme pengesummer på.
De som skal gjøre oss evig friske, evig slanke, sunne. unge og vakre, og helst «perfekte», mens alvorlig sykdom er blitt nesten tabu.
Jeg tror at når folk rundt deg, først og fremst de du kjenner godt personlig, men også de som gir deg støtte via internett, sier «dette klarer du du er jo så sterk», så er det oppriktig godt ment.
Jeg kan ikke vite hva som foregår inne i hodene på noen, knapt nok hva som foregår inne i mitt eget hode, men jeg er likevel temmelig sikker på at det de vil, er å gi deg støtte og trøst.
Vi TRENGER støtte og trøst når vi er inne i livskriser, men ofte vet ikke folk hva de skal si, hvordan de skal uttrykke sin medfølelse og empati.
Jeg har jo lest alle blogginnleggene dine siden du fikk den alvorlige diagnosen, og kommentert flere av artiklene dine.
Et par ganger har jeg tenkt at jeg kanskje har sagt for mye, vært «ubarmhjertig» når jeg har skrevet om det du nå skal gjennom, for jeg har nevnt noen av de sterke fysiske plagene du kan komme til å få etter operasjonen og cellegiftkurene før og etter operasjonen.
Men jeg vet at du er så klok og er så god på å oppdatere deg på alt her i verden, og naturligvis å søke informasjon, at du naturligvis visste alt jeg skrev FØR jeg skrev det.
Jeg vil ikke være med på å bagatellisere kreft.
(Noen gjør det nå, og fremstiller seg selv i ukeblader og aviser som «lykkelige kreftpasienter» etter at de er blitt friske.)
Jeg liker ikke slike reportasjer, jeg tror ikke på dem, og ser på dem som en provokasjon mot alle som ikke vet om de noengang blir helt friske, og mot alle nære pårørende.
Kreft ER en alvorlig diagnose.
Heldigvis har legevitenskapen kommet så langt at de fleste av oss kan bli friske når vi får denne alvorlige diagnosen, forutsatt at vi får den før det er for sent.
Du fikk den jo heldigvis tidsnok, selv om du sannsynligvis ikke fikk den så tidlig at du slipper å miste hele magesekken.
Jeg vil absolutt ikke være med på å bagatellisere kreft med spreding til lymfekjertlene og fjerning av magesekken.
Det er en alvorlig diagnose som krever smertefull behandling og som kan innebære mange vonde bivirkninger i ettertid, særlig de første månedene etter operasjonen.
Jeg vet at jeg hadde blitt veldig deprimert om jeg hadde vært i din situasjon, og jeg tror at de aller fleste normale mennesker hadde blitt det.
Aldri mer å kunne nyte en god treretters middag, alltid måtte spise bare littegrann, men til gjengjeld gjøre det veldig hyppig, for ikke å bli utmagret og for å få de næringsstoffer kroppen trenger.
Det er svært stort inngrep, og du er nødt til å innstille deg på et nytt liv etterpå.
Det tror jeg alle med litt begrep om alvorlig sykdom forstår.
Men som jeg har sagt tidligere: Du mister antakelig magesekken, du får sannsynligvis plagsomme bivirkninger i en periode, MEN du berger livet ditt, Rita, og det er det aller, aller viktigste!
Det er jeg helt enig i, kjære Rita. DET er styrke, og den styrken har du.
Dette gjør du til gagns, og du ER et usedvanlig sterkt menneske, ut fra mine begreper om hva styrke er.
Du vil klare å komme gjennom dette, for gjennom tårene, usikkerheten, alle følelsene som kommer, og som du absolutt ikke trenger å legge skjul på du, så har du styrken og motet som trenges for å klare å gjennomleve den ekstremt vanskelige tiden som ligger foran deg.
Varme klemmer fra Ragnhild.
Godtar ikke nettadressen min Ragnhild, det er jo litt dumt :(
Ja, det er veldig dumt, Rita. De tekniske sakene på Kontrovers er det Geir som tar seg av. Han blogger ikke for tiden, men likevel har han inntil nylig holdt portalen i orden teknisk, og det håper jeg inderlig han fortsetter med.
Jeg har fått flere eposter og meldinger i innboksen fra folk som ikke engang kommer seg inn gjennom bokstavkodene.
Men dette er første gangen jeg leser at nettadressen ikke blir godtatt.
Som du ser, har jeg satt nettadressen inn i kommentarene dine, siden jeg forsto at du tenkte å gjøre det selv, men at det ikke lyktes når du ikke var innlogget.
Fordi jeg visste at du prøvde å sette nettadressen inn, har jeg også kommentert ut fra den konkrete sykdommen du har.
Alle kan jo nå klikke seg inn på den gode bloggen din, lese selv og eventuelt kommentere, så jeg håper at jeg ikke gjorde noe galt.
Mange gode klemmer til deg og til din kjære familie!
På mandag kommer jeg til å tenke veldig mye på deg, kjære Rita.
Jeg ønsker deg lykke til og krysser fingrene for deg i den tøffe behandlingen du går inn i!
@Godmorgen Ragnhild.
RLE boken viser seg å være en interessant lærebok. Utrolig hva norske elever lærer. Hørhør.: Mormonene, Jesu Kristi kirke av Siste Dagers Hellige, på side 255 lære norske elever at «Gud bor på en fjern planet».
Jeg er altså ikke alene om min tenkning om GudsPlanet, hehe. Hallelejua.
@Svein Tore
Jeg tror neppe du deler hele læren til «De siste dagers hellige» eller mormonerne, som de også kalles, på TROSS av den fjerne planeten. ;)
Jeg har ikke sans verken for den selvoppnevte profet og religionsstifter Joseph Smith eller hans etterfølger, Brigham Young.
Det var harde tider der, ikke misnt for medlemmene, både på grunn av autoritær ledelse og fordi mormonerne ble utsatt for forfølgelse.
Det var derfor de opprettet sitt «Nye Jersusalem» i den fjerne staten Utah, der de fremdeles har sitt hovedsete.
Den ene svigerdatteren min, hun som er mamma til barnebarnet mitt, bodde forresten et år som utvekslingselev i Utah, hos en mormonerfamilie, der hun gikk andre klasse på gymnaset.
Hyn trivdes godt der, vertsfamilen var snille og hyggelige folk, men religionen deres hadde hun lite til overs for.
Heldigvis gjorde verken familien eller klassekameratene noen forsøk på å «omvende» henne til den mormonske lære. :)
Det finnes en avlegger av mormonermenigheten (og adventistene) i Lofoten, og de kaller seg Guds menighet eller Guds menighet av De siste dagers hellige.
Ekstremt autoritær, og veldig streng.
Der er det blant annet ikke lov å feire jul eller 17.mai, og det er ikke lov å beskjefige seg med politikk. Medlemmene kan heller ikke drive idrett eller gå i teater. Gud forby!
Det er en fryktelig lukket sekt, og det er vanskelig å få innsyn i den.
Sekten har egen skole, for barna har ikke lov til å blande seg med andre barn utenfor sekten.
Hvis man bryter ut, (og noen har gjort det), så blir man «Død» i forhold til familie og tidligere venner, og verken foreldre eller venner har lov til å ha kontakt med dem som kommer seg ut.
Grunnleggeren av denne sekten hadde vært i kontakt med både mormonerne og adventistene i USA, men fant ikke riktig det han søkte, så derfor laget han likesågodt sin egen sekt, der han fremstiller seg som inkarnasjonen av en viktig skikkelse i Johannes Åpenbaring.
Det virker jo latterlig, men fordi konsekvensene for dem som er fanget der og problemene for dem som bryter ut, er så tragiske, klarer jeg ikke å le av det.
Den dagen du gjør eller sier noe jeg IKKE liker så sier jeg i fra Ragnhild :) Når du skriver på min blogg så oser du av kunnskap, kunnskap jeg ikke alltid har eller ikke orker å skrive om. Det gjør meg godt og andre også. Så slutt aldri å skriv hva du ønsker å skrive kjære Ragnhild, da blir jeg sur og en sur Rita vil du ikke ha, det kan jeg love deg :) :)
Jeg misforstår mange ganger når når noen skriver og jeg misforstå sikkert innlegget ditt her også. Jeg bare svarte utifra hva jeg mener styrke er jeg :) :) :) Jeg er bare så glad jeg har deg i livet mitt. Du har fått tankene mine til å surre mange ganger og det er ALLTID bra for meg. Du gir meg kunnskapen jeg ikke alltid har. Noe har jeg lest meg til selv men ikke alltid.
Orket kreft for meg er ikke skremmende mer. Ikke cellegift heller selv om jeg gruer meg. Men jeg velger å se for meg cellegift som cellegodt :) altså noe som skal gjøre noe godt for meg til slutt. Da gjør det mindre vondt syns jeg. Jeg skal ikke la meg plage mer enn nødvendig. Jeg har en godt team rundt meg nå som kommer til å bidra masse for at jeg skal ha det best mulig. Varme klemmer
Cellegodt! «klapp klapp»
Fantastisk, Rita :)
Det kan jeg bare skrive under på, Helene! :)
Det er fint at du vil si fra, Rita!
Jeg synes ikke du har misforstått noenting, jeg, og syntes den forrige kommentaren var veldig god og viktig.
Du
får også mine tanker til å surre, og gir meg mye å tenke på, så det går begge veier, kjære Rita.
«Cellegodt» er et genialt myord, synes jeg. :)
Det er veldig fint å vite at du har et at godt team rundt deg, Rita! Det trenger du virkelig nå!
Nå håper jeg at ukene med cellegift blir så skånsomme som mulig.
Du vil sikkert gjennomgå et stort spekter av følelser, og jeg tror det er viktig å la alle følelsene få lov til å komme frem.
Gode klemmer sørover til deg!
@Ragnhild.
Jeg tenker på det elever må lære av RLE faget. Jeg tror de må bli temmelig forvirra i de underutvikla hjernene sine, dersom de i det hele tatt gidder å lese. Nå skal jo KRLE innføres igjen. Tror du dette gjør de til «sterke» mennesker?
@Svein Tore
Du vet, Svein Tore, at elevene lærer jo det meste på skolen.
De slipper å lese alt hjemme uten lærer, de arbeider med oppgaver sammen, og de har bare et og ett tema om gangen, så det blir noe helt annet enn å lese en hel bok alene hjemme.
Skulle de ha lest alt alene hjemme, vil det nok blitt for vanskelig for de aller fleste.
Det ER en utfordring når barn skal lære om flere religioner, og det blir vanskelig for mange å ikke blande sammen og å skille religionene fra hverandre, men med gode lærebøker, dyktige lærere og gode arbeidsmetoder er det mulig å gi elevene god nok kunnskap.
Problematikken er likevel relevant, og det er fint du nevner det.
Likevel, vi lever i et flerkulturelt samfunn med mange livssyn, og det må avspeiles i skolen.
Men Human-Etisk forbund kan av og til være temmelig angstbiterske i sine krav, i sin angst for at barn skal bli skadet av julegudstjenester hvis sangene ikke er «verdinøytrale» og denslags nonsens.
Jeg tror ikke noen tar skade av å synge Glade Jul eller Deilig er den himmel blå, men hvis de får høre fra foreldrene at det er farlig, ja, DA kommer de jo inn i en vanskelig konfliktsituasjon.
Barn av Jehovas vitner får ikke lov å være med på julegudstjenester eller synge julesanger, og barn av læstadianere får ikke lov å være med å gå rundt juletreet å synge julesanger.
Jeg synes synd på dem, og jeg synes også synd på barn som har fanatisk humanetiske foreldre.
(Jeg sier IKKE at ALLE humantikere er fanatiske foreldre, men NOEN er det, og de kan være temmelig høyrøstete. )
ALL fanatisme er av det onde, mener jeg.
Man kommer langt med den gyldne middelvei og sunn fornuft!
Jeg mener også at all fanatisme er av det onde. Fordelen med human-etikere er at de ikke har noe å lokke eller true med. Fanatiske religiøse sitter med verdens kraftigste sanksjonsmiddel- evig himmel og evig helvete.
Alle fanatiskere ser virkeligheten i svart/hvitt i stedet for i nyanser av grått. De tar utgangspunkt i teorikonstruksjoner i stedet for å stikke fingeren i jorda for å se hvor de er.
@Inger.
Det er jo fullt mulig å forholde seg til Guds plan, med Jesus Kristus i hovedrollen, uten å gå veien om en sekt, menighet eller religion:)
@Svein Tore
Det har du jo rett i, men hvem vet hva «Guds plan» ER?
Jeg tror neppe at noen mennesker VET det.
Altså blir det til syvende og sist et spørsmål om tro.
Nå finnes det jo mange moderate og fornuftige kirkesamfunn, og jeg tror neppe at noen tar skade på sin sjel ved å være medlem i den norske kirke.
Majoriteten av nordmenn ER jo medlemmer der, og det ser ut til å være helt greit for de aller fleste.
Hvis man bruker sin fornuft og holder seg til den gyldne middelvei, veien som var Aristoteles’ etiske ideal, så går det som regel bra, enten man er troende eller ikketroende. :)
@Inger
Fanatisme kan være så mangt.
Politisk, ateistisk religiøs fantatisme, eller fanatisme i form av fikse idéer.
Ateister som mener at barna deres tar skade av å delta på skolens julegudstjeneste, frykter våre vakre julesalmer eller nekter å delta i bryllup, konfirmasjon eller gravferd til slekt og venner når de gifter eller konfirmerer seg i kirken, eller når begravelseseseremonien foregår i kirken, er etter mitt syn fanatikere.
Hvis man er så redd for for å delta i en seremoni i kirken at man takker Nei når man blir innbudt i kirkebryllup eller ikke går i nær families kirkelige begravelse, da er man både fanatisk og veldig usikker på sitt eget ståsted.
Det kan så være, men det gjelder en ørliten minoritet.
Dessuten er jo dette intet sankjonsmiddel dersom mottakeren av helvetesforkynnelsen ikke TROR på denne vrangforestilligen som skriver seg fra middelalderens folketro.
Uansett hvor mange fanatisk religiøse jeg måtte møte, så skader de meg ikke, for jeg vet at de tar feil, og tror ikke på dem.
Men jeg synes veldig synd på menneskene, særlig barna, som lever i slike skadelige og farlige miljøer.
Helvetet finnes ikke, i alle fall ikke etter døden.
Lenke:
http://kontrovers.no/helvetet-finnes-ikke-i-alle-fall-ikke-etter-doden/
Det er på jorden i DETTE livet at mennesker kan oppleve helvetet!
@Ragnhild.
«Det er på jorden i DETTE livet at mennesker kan oppleve helvetet!».
Hvorfor er det så mange som er så himla redde, når de skal dø. Dersom det er riktig som du forfekter, så burde de jo være lykkelig for å slippe unna dette helvete på jorden?
@Svein Tore
Du spør:
Veldig interessante, viktige og dyptgripende spørsmål, Svein Tore.
Jeg synes det er vanskelig å svare på dem.
Men jeg mener jo absolutt ikke at vi alle lever i et konstant helvete på jorden.
Det jeg mener, er at det er på jorden mange opplever sykdom, sorg og savn, det er her på jorden mange lever i bunnløs fattigdom eller opplever uhyggelige kriger.
Det kan beskrives som et helvete.
I Norge er vi priviligerte, så vi opplever ikke den nakne nød og det krigshelvetet som mange gjør i andre land.
Men også for enkelte her i Norge kan livet av og til fortone seg som et helvete.
Likevel lever de fleste nordmenn gode liv mesteparten av tiden, og har kanskje lyst til å leve lengst mulig, i alle fall når de fremdeles har glede over livet.
Hvorfor folk er redde for å dø?
Kanskje det er fordi at vi selv da opphører å eksistere?
Kanskje er man redd smertene i forkant av døden?
Kanskje er man nysgjerrig på hva som skjer videre på jorden, og ønsker å leve lenge fordi man ikke vil skilles fra slekt og venner?
Grunnene kan være så mange.
Jeg tror det er umulig å gi et entydig svar, det tror jeg ikke noen kan.
I det moderne samfunnet vårt er døden i ferd med å bli et tabu, som skjules på sykehusenes lik-kjellere, mens man i tidligere tider døde hjemme på gården og lå i åpen kiste i dagene frem til begravelsen slik at de som ville, kunne sitte hos den døde.
Både fødselen og døden var en integrert del av livet på en annen måte enn i dag.
Hvor redd ER egentlig menneker for døden??
Kanskje det heller er et slags ubevisst ubehag som man skyver bort mens man trener som besatte, følger alskens kostholdsråd og spiser diverse vidunderpreparater for å forbli evig unge, friske og vakre??
Det finnes et unaturlig forhold til døden i vår tid her i vår kultur, dessverre.
Min erfaring er at døende mennesker ikke er redde i dagene og timene før de dør dersom de er veldig syke. De dør fredfullt.
Når kroppen er utslitt og døende, følger «sjelen» etter, og den døende forsoner seg rolig med døden, fordi døden er det naturlige neste stadium.
Etter døden lever menneskene videre i minnene til de pårørende.
Om det finnes et nytt liv etter døden, kan jeg ikke vite, men jeg utelukker det ikke.
Derimot utelukker jeg fantasiene om et evig lidelsesfullt helvete etter døden.
Kanskje er døden porten til det som Requiem-messene i den katolske kirke (messene for de døde) ber om:
På norsk blir det omtrent:
Gi dem evig fred, Herre,
og la evigvarende lys skinne over dem!
Evig fred og det evige lys. :)
Godt å lese. :)
Det var hyggelig, mirapisani.
Tilgi meg for sen respons.
Jeg har vært gjennom et år med svært alvorlig sykdom, men er nå erklært kreftfri og har begynt å komme i form igjen. :-)