Hva skal parken hete?

Bydelsutvalget i Bydel Nordstrand har fått den blandede ære å fastsette navnet på området som inntil nylig var et lett tilgjengelig og helt gratis friområde for alle østkantbeboere som er glad i utendørs aktiviteter, men som nå er i ferd med å bli et sted for spesielt interesserte. Dåpen skal skje i bydelsmøtet den 20. desember. Og vi er alle – skamløst nok – blitt invitert til å foreslå navn på den nye parken. Frekkhet har som kjent ingen grenser.

Invitasjonen skjedde omtrent samtidig med at all verden ble invitert til å foreslå et slagord (logo) for Oslo by. I den forbindelse hørte jeg nevnt Byen med de grønne lungene. Mange av forslagene viser at Oslos innbyggere (fortsatt) lever i den villfarelse at byen er eviggrønn og nærmest en del av Nordmarka. I den grad Oslo har lunger, har byen også fått langt fremskreden lungekreft. Mange av områdene som en gang var beplantede grønne arealer fremstår nå som brostein, asfalt og betong. Innimellom forsøker en ynkelig kvist av et tre å vokse opp, men ser ut som det har mest lyst til å gi opp ånden. Sist ut i asfalteringsfikseringen er Ekebergskogen som Oslos bystyre gladelig har gitt bort til en allerede søkkrik eiendomsinvestor som underlegger seg stadig flere arealer i Oslo. Bystyret synes sjeleglade for å slippe å luke og tømme avfallsbøttene en gang i uken og tenker ikke på at de med dette fratar alle dem som bruker området til sport, inspirasjon og rekreasjon et fysisk og helsemessig gode, hvilket også har vært gratis. Bystyret antar med dette at østkantfolk flest foretrekker innendørs privateide treningssentre eller tar bilen ut til nabokommunen for å komme seg ut i skog og mark. For på grunn av vedtaket om tidsmessig bymessig fortetning finnes det snart ikke en grønn flekk igjen i bydel Nordstrand. Eller så er østkantfolk ikke opptatt av helse – slik som vestkantfolk flest er – hvilket også underbygges av diverse statistikker.

For å være helt ærlig tror jeg at Oslo-folk flest gir blanke f i hva som skjer med området. Mange oppholder seg i Oslo bare av jobbhensyn. Enten bor de i nabokommunene eller så kommer deegentlig fra et sted langt opp i Gokk – og har (naturlig nok) sitt hjerte og interesse for hva som skjer med «hjemstedet» der. Hvilket kan forklare den allmenne interesse for veier, broer og tuneller der det knapt bor mennesker. Den innflytelsesrike del av Oslos befolkning med etnisk tilhørighet til byen sitter tydeligvis fast i tidsklemmen, slik at trening behandles på samme måte som (såkalt) kvalitetstid med familien; mest mulig effekt på kortest tid. Derfor kjører man til treningssenteret, i stedet for å gå eller løpe frem og tilbake. Selv om det sistnevnte hadde gitt (tilnærmet) like bra effekt, tar det lenger tid. Til tross for at alle mennesker disponerer like mye tid pr dag, er det altfor mange som ikke synes å kunne kunsten med å prioritere. At den helsemessige gevinsten med treningen nærmest bokstavelig går opp i røyk (luftforurensning) på grunn av uvettig bilbruk, synes ikke å affisere det aller minste. Dagens nordmenn har på alle måter hjul på beina, ikke ski.

Som bosatt i Bydel Nordstrand (eller kanskje det gjaldt innbyggerne i alle Oslos bydeler?) var jeg altså invitert til å foreslå navn på mitt forhenværende mosjons- og rekreasjonssted innen 20. november 2012. Jeg må innrømme at navnevalget gav seg selv. For hva annet kan man benevne et område som blir utsatt for miljømessig hærverk og utryddelse av (truede) plante- og dyrearter ennVandalparken? For øvrig er det noe som heter å se splinten i andres øyne, men ikke bjelken i sitt eget. Norske myndigheter har ingen problemer med å kaste milliarder av kroner etter utrydningstruet regnskog (som likevel blir hugget ned ulovlig i smug), men har ikke ett eneste øre å avse til vedlikehold av Oslos største og viktigste grønne lunge. Hvor er logikken?

Om Marita Synnestvedt

Magister i klassisk arkeologi Forfatter av Blogghore! Ett År på VG Blogg med Deathdealer Mer info: http://bit.ly/gEQD4B