Hvem vinner det amerikanske presidentvalg 2012?

Det var langt mer spennende for fire år siden. Da var det snakk om en potensiell revolusjon; var den amerikanske befolkning rede til å akseptere en ”mokkamann” som sin president? Det var tross alt ikke lenger enn siden 1960-tallet at apartheid var USAs offisielle politikk og ku klux klan fikk virke mer eller mindre åpenlyst.

Barak Obama vant imidlertid valget – og fikk slengt etter seg en (ufortjent) fredspris på kjøpet. Slagordet var change. Om det virkelig har skjedd noe mer revolusjonerende enn at nå har også fargede adgang til de hvites hus, vites egentlig ikke. Det synes i grunnen å ha rullet og gått over there som vanlig. Kanskje er det blitt noen flere fattige og ubemidlede på grunn av finanskrisen. Og kanskje er de til og med blitt såpass mange at de virkelig kunne trenge et velferdssystem mer lik det skandinaviske enn det amerikanske survival of the (economically) fittest.

Med en monsterstorm i friskt minne sverger man kanskje til det som synes tryggest. Det er det bestående. Man er ikke rede for a real change, som Mitt Romney lover, dersom folket velger ham til president. Han har i grunnen ikke gjort så mye ut av seg, selv om han har holdt på i mer enn et år for å sanke tilstrekkelig med støtte. Pregløs, er det beste jeg kan komme på å si om ham. Skummel, sier min kvinnelige intuisjon. Menn med glatt tannpastasmil og tilsynelatende perfekt fasade, har som regel noe å skjule. Hvilke skjeletter dom måtte skjule seg i hans skap, vites imidlertid ikke. Han virker derfor ikke så hjertelig, liketil og ekte som Obama.

Hvis det amerikanske folk er enig med meg, får Obama fire nye år i presidentstolen; til å fortsette den omstendelige prosessen med å endre det amerikanske samfunn i mer demokratisk retning. Er det for tidlig å rope forward, mon tro?

Om Marita Synnestvedt

Magister i klassisk arkeologi Forfatter av Blogghore! Ett År på VG Blogg med Deathdealer Mer info: http://bit.ly/gEQD4B