Hvilke positive sider har Eurovision Song Contest, og hvem vinner i år?

Det arrangementet som vi etter sigende  elsker å hate, står for døren. Men hater vi egentlig Eurovisjon Song Contest? (Heretter stort sett kalt ESC)

Hvorfor benker folk seg foran TV-skjermen for å se på et arrangement de misliker, og det i en tid da vi har et vell av kanaler å velge mellom?

Jeg har hatt et ambivalent forhold til hele arrangementet.
Men jeg har gradvis fått en mer positiv innstilling, og det er flere grunner til det.

Eurosong er det aller største paneuropeiske kulturarrangement  i verden.
Dette har en stor verdi i seg selv.

Denne ene kvelden i året, og til dels også under semifinalene, samler mennesker fra alle europeiske land og noen asiatiske, seg for å se på det samme programmet, glede eller ergre seg over de samme sanger og artister, og prate om det samme. Det ligger noe som tiltar meg i dette faktum.

Det er også et slitesterkt arrangement som har holdt på kontinuerlig siden EBU fant ut at de ville lage et lett musikkprogram for å knytte Europa sammen.

Første konkurranse var i 1956. Da var det bare sju land med. I år er det 42 deltakerland.
Etter at muren falt, Sovjet falt og Jugoslavia ble delt inn i mange land, kom Øst-Europa med i konkurransen.
Dette har betydd veldig mye for å vitalisere ESC.

I flere år hadde ESC vært relativt uinteressant for mange land i Vest-Europa, og de store landene sendte stort sett utpregede venstrehåndsarbeider inn til arrangementet. ESC var i ferd med å bli utdatert og uinteressant.

Men de nye landene som kom til, sendte sine beste artister og prøvde å sende gode bidrag.

Dette har også medført at flere vesteuropeiske land har blitt vekket opp fra ESC-likegyldigheten og har blitt mer motiverte til å sende bedre bidrag og artister.

Alle land, utenom de fem store, må jo gjennom en semifinale, og skal de nå finalen, som de fleste ønsker, må de skjerpe seg.

Denne vitaliseringen i vest har blant annet ført til at Norge og Tyskland har vunnet de siste årene , Sverige og andre skandinaviske land sender stadig gode bidrag, og Italia er kommet tilbake etter lang tids fravær. Både Frankrike og England legger også ned større innsats for å finne bedre og mindre intetsigende bidrag.

ESC har potensiale til å bli enda bedre, og det kan vi i hovedsak takke de tidligere Østblokk-land for.

Jeg tror det er fint at så mange land kan samles sammen på en fredelig  måte og oppleve mangfold sammen, og jeg tror at vi også kan lære noe av hverandre gjennom Eurosong.
Ikke minst i de krisetider Europa nå er inne i, tror jeg det kan være godt at vi sammen kan se på noe mer lystbetont og noe annerledes enn finanskrisen,.Det kan vi trenge.

Et annet aspekt som jeg også synes er viktig, er at her møtes artister og delegasjoner fra ulike kulturer og ulike religionsområder på likefot, og publikum tenker neppe mye over at noen artister har en annen religion enn dem selv.

Her er protestanter fra Nord-Europa, katolikker fra Sør-Europa, ortodokse fra Hellas og Serbia, muslimer fra Balkan og flere av de gamle Sovjetstatene.

Men dette religionsmangfoldet og kulturmangfoldet virker i Eurosongsettingen ikke splittende, og seerne ser og hører på artistene slik de er, ikke utfra den religion de tilhører.

Det er også interessant å se at ESC blir diskutert flittig over stort sett hele Europa, (og sikkert i Asia også), både i de store avisene og multimediahusene, men også i et vell av spesialsider som bare omhandler denne konkurransen. «Alle» har en mening om hvem som burde komme til finalen, hvem som urettferdig nok ikke kom med, og hvem som har best vinnersjanser.

Mange vesteuropeere klager over at deres land ikke har noen sjanser lenger, siden Øst-Europeere «alltid» stemmer på hverandre. I år har jeg lagt merke til at særlig sveitsiske og østeriske Eurosongfans mener at de er dømt til å bli utsjaltet i semifinalene fordi de ikke har noen vennligsinnede land som stemmer på dem. De har nok et lite poeng.
Men sangene deres i år var sant å si lite å juble for.

Belgierne og nederlenderne har derimot stort sett erkjent at de hadde sendt for dårlige låter, og mener at  må de sørge for å sende noen av sine bedre artister til ESC i fremtiden. Belgierne forventet ikke at deres bidrag skulle komme til finalen.

Dessuten: Nå kommer halvparten av stemmene fra fagjurier, og det er nettopp for å motvirke effekten av nabolandstemming. Vi må jo også forstå at musikksmaken varierer rundt omkring i Europa. Det er kanskje naturlig at Balkanland har ganske lik musikksmak, akkurat som nordiske land har det.

Likevel ser vi at vesteuropeiske land kan vinne, hvis låten  og fremføringen er god nok. Tyske Lenas seier i Oslo er et eksempel på dette.

I år, når finalen for første gang er i Aserbajdsjan, har flere menneskerettsgrupper brukt anledningen til å sette søkelyset på landets manglende demokrati og på korrupsjonen i landet. Mennesker rundt omkring, som visste lite om landet tidligere, er nå blitt klar over dette. Det er en positiv bieffekt av sangfestivalen.

Er sangene som presenteres i ESC gode? Det er naturligvis en smakssak, men stort sett tror jeg de fleste er klar over at ESC er en egen sjanger, og at man finner betydelig bedre musikk andre steder. Her er det show, kostymer, dans og sang.
Jeg tror vi må ta Eurosong for det det er, og ikke forvente at det plutselig skal bli en konkurranse i klassisk musikk, eller et rockevenement.

Hvis vi ikke forventer noe mer enn det ESC er, kan vi oppleve mye som er både morsomt, fint, spennende og merkelig når vi benker oss foran skjermen.

Hvilket bidrag er best i år, og hvem kommer til å vinne? Hva tror du?

Jeg har hørt relativt overfladisk på finalistene, og jeg har ingen klar favoritt. Jeg har fått med meg at det svenske bidraget har et visst favorittstempel.
Men vil Loreen ha gjennomslagskraft i de øst-europeiske landene?
Aftonbladet er opptatt av dette, og nevner flere av landene som «truer» Loreen.

http://www.aftonbladet.se/nojesbladet/article14884012.ab

Hvor kommer Norge og Tooji?

Vanskelig å gjette, men vi kan kanskje håpe på en topp ti-plassering?`Da må han synge renere enn han gjorde i semifinalen, og de må få rettet opp lydproblemene, slik at den unge mannen hører seg selv.

Jeg likte i grunnen Estlands bidrag godt.
Less is more.

http://youtu.be/AqmEmKIBOZ4

De russiske bestemødrene er jo både sjarmerende og morsomme, men musikalsk faller de gjennom.
Mener jeg. Fryktelig surt var det også.
Skjønt, hvem vet hva som faller i smak rundt omkring i Europa??
Kanskje er bidraget så spesielt at de vinner bare på sjarmen og at de tør å sende noe så rart til Baku?

Men jeg håper at en melodi med en viss musikalsk kvalitet vinner, søte bestemødre til tross.

Hvis du vil være med å tippe resultater for lørdagens finale,  eller si  din mening om ESC eller om låtene, er kommentarfeltet åpent.:)

Om Ragnhild S

Liberal sosialdemokrat. Bestemor. Musikkglad. Brassentusiast.. "Kristenagnostiker" med et anstrøk av kulturrelativisme, tross enkelte klare grunnholdninger. Gjennom levd liv har jeg fått en forkjærlighet for katolisismen, men selv er jeg ikke praktiserende katolikk Skriver mest om politikk, religion, kultur og litt sport. Sykkelentusiast med Belgia i hjertet. Nå er jeg antagelig også "multikulturell marxist" hva nå det betyr. Politisk korrekt er jeg også. Jeg velger å tolke denne nedsettende betegnelsen fra den ekstreme høyresiden som et mentalt og politisk adelsmerke. . Likevel er jeg politisk uberegnelig og rett som det er uenig med dem jeg identifiserer meg med. Paradoksalt? Kanskje. Men er ikke paradoksene en del av å være menneske? Leve individualismen, solidariteten og mangfoldet!