Hvordan kan vi sørge for nok mat og vann til 7 milliarder mennesker og samtidig forhindre klimakatastrofe?

Vi nærmer oss nå 7 milliarder mennesker på vår klode.


En klode der mangel på mat og vann og menneskeskapte klimaendringer er de største truslene. Været blir stadig mer ekstremt, med stadige oversvømmelser og med stiging av havnivået. Overflatetemperaturen i verdenshavene øker og Grønlandsisen smelter. Flere hundre millioner mennesker kommer til å sulte og mange vil bli utsatt for flommer og mangel på vann. I disse dager er vi vitner til oversvømmelser i Thailand.  En klode der temperaturen øker vil få store negative konsekvenser. Klimakatastrofene vil gå verst ut over de fattige i verden.

Også norske rovdyr, torsken langs kysten og nærmere 4000 arter i Norge er
utrydningstruet. Det er på høy tid at vi i Norge og Europa tar klimatrusselen på alvor!

Det trenges store politiske, globale og strukturelle endringer. Vi må blant annet fremskynde overgangen fra fossil energi til fornybar energi. I oljerike Norge er det dessverre politisk og økonomisk fristende å vri hver oljedråpe ut av havbunnen, og dermed bli forsinket i arbeidet med ny energi fra vindmøller, vannkraftverk og ikke minst:


Forskning på jetstrømenergi som potensielt kan gi nok
energi til hele jordens befolkning!

Men kan VI, som enkeltmennesker og grupper gjøre noe mens vi venter på overgangen til tiden etter oljen, vindmøllene og jetstrømenergien?

 

Noen tiltak som vil gjøre en stor forskjell om vi alle prøvde å følge
dem:

 

1.Vi kan kjøre mindre privatbil. Hver liter bensin tilfører atmosfæren 2,5 kilo CO2.Hvis vi bytter fra bil til buss, reduseres CO2-utslippene med over et tonn pr. person pr. år!

 

2.Vi kan opprette og alminneliggjøre gjenbruk og bytteringer som alternativ til vår ødeleggende bruk-og kast-adferd.

 

3.Vi kan ta tog, trikk eller T-bane eller bruke båt hvis vi bor slik til at vi har anledning til det. Skal dette virkelig gi miljømessig gevinst, må kollektivtrafikken bygges betydelig ut i mange av våre.
Og man bør bruke gulrot i stedet for pisk:
GRATIS kollektivtrafikk i og rundt byene for alle! Men flere trivelige bilfri miljøer og grønne lunger og torg.

 

4.Vi kan kjøpe færre unødvendige produkter.
Mange produkter lages med energi fra olje, gass eller kull, som avgir CO2, og jo mer vi kjøper, desto mer bidrar vi til klimaendringer.
Blir vi lykkeligere om vi har huset fullt av unødvendige duppedingser og klesskapene fulle av klær og sko vi ikke bruker?

 

5.Vi kan ta tog i stedet for fly når vi reiser langt. Husk: En flyreise Oslo-Mallorca for to avgir mer klimagass enn hva en persons gjennomsnittlige bilkjøring gjør på ett helt år! Togselskapene bør senke billettprisene og øke kapasiteten betydelig for å bli fullt ut konkurransedyktig med fly.

6.Vi kan slå av av elektriske apparater vi ikke bruker. Her ligger det et stort parepotensiale, og her er folk i andre land mye mer bevisste enn oss. Bare islendingene har større strømforbruk enn nordmenn.

7.Vi kan gå over til sparepærer, vi kan installere sparedusj, installere varmepumpe og generelt sørge for bedre energiøkonomisering i husene våre.

8.Vi kan forandre byer og tettsteder slik at stadig flere bymennesker kan få en liten hageflekk, enten på bakkenivå, på terrasser eller på taket. Her bør vi dyrke grønnsaker, frukt og urter. Skikkelig kortreis mat som vi vet hva inneholder. Fordi vi i Norge har så
høy levestandard, kan det i utgangspunktet synes vanskelig  å motivere folk til å dyrke grønnsaker selv.

Men her trenges en radikal holdningsendring. Husk at de grønnsaker vi ikke trenger å importere fordi vi dyrker dem selv, blir verdifull mat for mennesker andre steder på jorda. Utfordringen er global, og det er den globale utfordringen vi må ha i tankene. Dessuten er det hyggelig mentalhygiene å drive med litt hagearbeid. Og tenk så mye plenklipping vi slipper hvis vi i stedet bruker mesteparten av plenarealet til grønnsaker, frukt, bær og urter!

9.Spis betydelig mindre kjøtt!
Hvis man bytter ut 1/2 kg kjøttdeig med fisk til middag. sparer man 10 kg CO2. Vårt kjøttforbruk er på ingen måte bærekraftig.
Vi trenger mer areal til korndyrking, slik at det blir nok mat til alle jordens folk. Da kan vi ikke bruke verdifull matjord til dyrefor og beitemark i den grad vi gjør nå.
Vi bør øke prisen på kjøtt og senke den på vegetabilske produkter.

10.Vi kan og bør støtte organisasjoner som arbeider for en jord i harmoni med seg selv, som er i økologisk balanse, skaffer nok mat og vann til alle og utjevner de enorme forskjellene mellom fattige og rike.

 

Skal vi klare dette, må vi gjøre som paradigmeskiftarbeiderne sier: 


Vi må la vår åndelige Berlinmur falle.
Det vil nok bli en omfattende og krevende prosess, men det er helt nødvendig for vår felles
klode. Vi har egentlig ikke noe alternativ lenger. Det gjelder bare å innse det.

 

 

 

Om Ragnhild S

Liberal sosialdemokrat. Bestemor. Musikkglad. Brassentusiast.. "Kristenagnostiker" med et anstrøk av kulturrelativisme, tross enkelte klare grunnholdninger. Gjennom levd liv har jeg fått en forkjærlighet for katolisismen, men selv er jeg ikke praktiserende katolikk Skriver mest om politikk, religion, kultur og litt sport. Sykkelentusiast med Belgia i hjertet. Nå er jeg antagelig også "multikulturell marxist" hva nå det betyr. Politisk korrekt er jeg også. Jeg velger å tolke denne nedsettende betegnelsen fra den ekstreme høyresiden som et mentalt og politisk adelsmerke. . Likevel er jeg politisk uberegnelig og rett som det er uenig med dem jeg identifiserer meg med. Paradoksalt? Kanskje. Men er ikke paradoksene en del av å være menneske? Leve individualismen, solidariteten og mangfoldet!