Hvorfor vi ikke har fri vilje

At mennesket har fri vilje ligger som et sentralt premiss innenfor både religion, lovgiving, rettsvesen og mange moralske systemer. Hvorvidt vi virkelig er i besittelse av en fri vilje er sterkt omstridt. Filosofer har diskutert dette i over to tusen år, og nesten alle de store filosofene har tatt for seg emnet. Også innen kirkelige miljøer har spørsmålet vært brennhett. Martin Luther selv mente at boken De Servo Arbitrio (Vår ufrie vilje) var en av de få bøkene han hadde skrevet som virkelig holdt mål.

Regarding [the plan] to collect my writings in volumes, I am quite cool and not at all eager about it because, roused by a Saturnian hunger, I would rather see them all devoured. For I acknowledge none of them to be really a book of mine, except perhaps the one On the Bound Will and the Catechism

For å kunne diskutere et begrep må det nødvendigvis defineres. Merriam-Webster har en god definisjon av fri vilje:

1 : voluntary choice or decision
2 : freedom of humans to make choices that are not determined by prior causes or by divine intervention

Definisjonen i pkt 2 er særlig dekkende for det som har vært, og fortsatt er, debattert. Konseptet fri vilje forutsetter altså at individet helt fritt og på selvstendig grunnlag, kan velge sine handlinger.

Fri vilje ligger som et sentralt moment innenfor moralske vurderinger, knyttet til forestillinger om ansvarlighet. Det er selvfølgelig stor forskjell på i hvor stor grad vi kan holdes ansvarlig for våre handlinger i en virkelighet hvor vi egentlig ikke står fritt til å velge dem kontra en virkelighet hvor vi har denne friheten. Denne holdningen speiles også i rettspleien, hvor man i vurderingen av en handling tar hensyn til alle omstendigheter som spiller inn.

I religioner, som kristendommen, er fri vilje svært viktig. Det ondes problem forklares ofte med henvisning til fri vilje. I tillegg dømmes et menneske etter sin død, og hvis mennesket ikke har fri vilje dømmer Gud bare noen som han selv har skapt og i praksis aldri gitt en sjanse til å unngå dommen.

Har vi fri vilje?

Det er svært mye som tyder på at vi ikke har fri vilje i metafysisk forstand, altså en «ånd i maskinen» som på helt fritt grunnlag kan velge hva den skal velge. Det føles absolutt slik for hver enkelt av oss, men jo mer vi finner ut om menneskets biologi og psykologi og om de lovene som styrer universet jo vanskeligere er det å finne rom for eksistensen av en slik fri vilje.

Einstein siterte Schopenhauer i sin avvising av den frie vilje:

I do not believe in free will. Schopenhauer’s words: ‘Man can do what he wants, but he cannot will what he wills,’ accompany me in all situations throughout my life and reconcile me with the actions of others, even if they are rather painful to me. This awareness of the lack of free will keeps me from taking myself and my fellow men too seriously as acting and deciding individuals, and from losing my temper.

Vi lever i et univers som i hovedsak er deterministisk, et univers av årsaker og virkninger. Det er lite som tyder på at den menneskelige biologi er et kosmologisk unntak i så måte. Hjernen opererer svært fysisk, med synapser, nevroner og kjemi. Kjemiske endringer i hjernen, f eks ved bruk av rusmidler, har direkte påvirkning på valgene vi gjør, noe alle som har gjort noe dumt i fylla sikkert kan underskrive på.

Nevrovitenskaplige undersøkelser av beslutningsprosessen, altså hva som foregår i hjernen når vi foretar valg, viser at valgene treffes opp til et halvt sekund før vi føler at vi foretar dem. Innen kognitiv psykologi jobber man med å endre adferd ved å endre underliggende tankemønstre, tankemønstre som styrer vår oppfatning av oss selv og våre omgivelser. Professor i psykologi, Steven Pinker (Harvard University), sier dette:

I don’t believe there’s such a thing as free will in the sense of a ghost and a machine, a spirit or a soul that somehow reads the TV screen of the senses and pushes buttons and pulls the levers of behavior. There’s no sense that we can make of that. I think we are . . . Our behavior is the product of physical processes in the brain. On the other hand, when you have a brain that consists of one hundred billion neurons connected by one hundred trillion synopses, there is a vast amount of complexity. That means that human choices will not be predictable in any simple way from the stimuli that I’ve hinged on beforehand.

Det har vært hevdet at kvantefysikkens usikkerhetsprinsipper kan forklare fri vilje. Fra kvantefysikken vet man nemlig at det skjer tilfeldige bevegelser på subatomisk nivå, og dette forsøker man så å bruke for å skape et rom for fri vilje likevel. Denne type forsvar er svært tvilsomt. Det å innføre tilfeldighet gir overhodet ikke rom for fri vilje, det gjør tvert imot rommet trangere. Hvis valgene våre skulle vært styrt av tilfeldigheter ville vi uvergelig opplevd at vi stadig foretok helt urimelige valg, som f eks å ta på seg oppvaskhansker heller enn slalomhansker når vi skal i slalombakken. Interessant nok gjør vi bare den type valg når hjernen på et eller annet vis er defekt, f eks ved demens. Selvfølgelig kan den type valg også gjøres helt bevisst, f eks som en spøk, men i de tilfellene er det en konsistens mellom intensjon og handling som slett ikke er tilfeldig.

Det virker altså som om Schopenhauers vakre formulering treffer spikeren på hodet: Mennesket kan gjøre hva det vil, men ikke ville hva det vil. Vår følelse av at vi har fri vilje er en rasjonalisering av at vi ser at det finnes flere valgmuligheter og vi opplever det opplagte faktum at vi velger ett av dem. Troen på at vi kunne handlet annerledes hvis vi hadde spolt tiden tilbake er kun en illusjon.

Som Pinker er inne på er det imidlertid ekstremt mange parametre som spiller inn på valgene vi er forutbestemt til å gjøre. Erfaringer, gener og fysiske omstendigheter spiller sammen i et komplekst samspill som gjør det umulig å forutsi hva som vil velges i enhver situasjon. En som har en slik oversikt vil uten tvil kunne kalles Gud, og nettopp derfor treffes religionene hardest av mangelen på fri vilje. En Gud som dømmer deg til fortapelse for noe han selv, og ikke du, er herre over, kan knapt kalles god. En Gud som har determinert deg til å gjøre onde handlinger kan heller ikke kalles god.

Rettspleien rammes ikke like hardt. Selv om en morder ikke kan sies å ha valgt handlingen sin helt fritt, er det fortsatt viktig å skjerme andre for ham. Kunnskapen om straffereaksjoner er videre et parameter som er med å påvirke valg. På samme måte er moralfilosofi parametre som vil påvirke valg. For at mennesker foretar valg er det ingen som helst tvil om. Vi velger hele tiden. Vi kan bare ikke velge hva vi vil velge å velge.

 

Om Geir Skoglund

Frittenkende og gudløs positivist av sosialliberal legning.