Ingen hexekunst å rase ned i vekt

I henhold til løssalgsavisene raser ”alle”– i hvert fall de som betyr noe – for tiden kraftig  ned i vekt. Både Jan Thomas, Ravi og undertegnede. Og det beste av alt; det er overhodet ingen heksekunst. Ikke dersom man holder seg strengt til prinsippet om lavkarbo.

Saken er nemlig den at kroppen mesker seg med alle karbohydratene (sukker, stivelse, cellulose) vi hiver innpå, før den går løs på det harske (grønne) fettet. Får ikke kroppen tilført karbohydrater – eller bare små mengder av karbohydrater – blir den derfor tvunget til å ta av fettlageret for å kunne eksistere. Den har simpelthen ikke noe annet valg.

Vi kan imidlertid velge hva vi skal putte i munnen. Og skal vi gå (raskt) ned i vekt – og forhåpentligvis bli der – bytter vi bare ut fint brød og poteter (stivelse) med egg, kjøtt, fisk og grønnsaker med lavt karbohydratinnhold. Øl må vi riktignok sky som pesten (himmelhøyt karbohydratinnhold, kroppen kan faktisk overleve på bare øl), men tørr hvitvin og champagne kan vi derimot bøtte nedpå med (tilnærmet) god samvittighet. Is, kaker og godteri må byttes ut med sjokolade med minst 70 pst kakaoinnhold. Hvilket passer fortreffelig til kaffe avec. Sprit er nemlig lov, bare den ikke utvannes med sukkerholdig blandevann.

Man kan altså både spise seg god og mett og ta for seg av livets matgleder, uten å legge på seg, men derimot rase ned i vekt. Den eneste ulempe jeg kan se ved et slikt  proteinrikt kosthold basert på mye kjøtt (og fisk), er at det er usolidarisk med tanke på den globale matfordelingen. Verden trenger mat, mer enn vi pr i dag produserer. Ved å dyrke dyrefor i stedet for menneskemat, blir det mindre mat å fordele på millioner av sultne munner.  Samvittigheten kan døyves noe ved å spise kylling, får og svin, fremfor oksekjøtt. Det er kyrne som er mest ressurskrevende.

Når det gjelder kroppsvekt, har hver enkelt av oss dermed et valg. Det finnes absolutt ingen (god) grunn til å gå rundt som en dissende klumpedeise. Verken lavt stoffskifte,  sykdom eller medikamentbruk er til hinder for å skulle legge om til lavkarbo. Det  eneste det står på er ens egen selvdisiplin; styrken til å gå forbi i stedet for inn i godtebutikken.

 

Tags: ,

Om Marita Synnestvedt

Magister i klassisk arkeologi Forfatter av Blogghore! Ett År på VG Blogg med Deathdealer Mer info: http://bit.ly/gEQD4B