Jomfru Maria og engelen Gabriel. Kristenhetens underdanige kvinneideal.

I dag, 24. mars, er det ni måneder til julaften, og kirken feirer Maria bebudelsesdag. Dette er den dagen vi kan lese om engelen Gabriel som oppsøker den unge jomfruen Maria i Nasaret og forteller at hun skal bli mor til Guds sønn.

Utdrag fra teksten:

Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret,27 til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety.Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. » Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.

Her møter vi den uskyldige og lydige jomfru som bøyer seg for Guds vilje, antitesen til alle Bibelens synderinner og kvinner av kjøtt og blod,  og det underdanige og aseksuelle kvinneideal.

Hva er egentlig sannheten om Jesu unnfangelse og fødsel?

Om unnfangelsen kan vi ikke vite noenting. Ingen var til stede under det påståtte møtet mellom engelen og Maria.

Men fortellingen om jomfrufødselen er ikke vanskelig å forklare, for på denne tiden var det nokså vanlig å hevde at betydningsfulle menn var mer enn mennesker, og derfor var sønner av guder.

Lukas og Matteus, som forteller om møtet mellom engelen og Maria, skrev sine evangelier i rundt år 70, i fast tro på at Jesus var Messias. De visste selvfølgelig ingenting om hvem som var Jesu far, men  for dem var det en religiøs  – IKKE en historisk – sannhet at Jesus måtte ha blitt unnfanget på mirakuløst vis.

Sikkert er det at Maria får rollen som Evas lydige og ydmyke motstykke. Og med Maria blir foreldrerelasjonen mellom Gud og mennesker poengtert. Gud er far til den lydige sønn, Jesus, og dermed far til oss alle. Han er også en far med absolutt makt, en guddommelig farsskikkelse med vilje til å ofre sitt barn. Gud som allmektig far blir hamret inn gjennom fortellingen om Marias bebudelse og Jesu fødsel.

Noen ord om Jesu fødsel: Det finnes to beretninger som skildrer denne historien, men de er innbyrdes svært ulike. Det eneste de har felles, er at Jesus ble født i Betlehem av Maria.

Hos Matteus er Jesu foreldre bosatt i Betlehem, og like etter fødselen må foreldrene og Jesus flykte til Egypt, fordi den brutale kong Herodes ville utrydde alle guttebarn under to år.

Hos Lukas bor Josef og Maria i Nasaret, og i følge evangeliet reiser de  til Betlehem for å innskrives i manntall under provinsforvalter Kvirivinius i Syria.

Det er riktig at Kvirivinius foretok en stor folketelling. Problemet er bare at det skjedde ti år etter Herodes’ død, altså fire år etter Kr.

Altså kan ikke både Matteus og Lukas ha rett. Det meste tyder på at Lukas er den som har truffet best når det gjelder tidspunktet for Jesu fødsel.

Matteus fortelling om flukten til Egypt er fullstendig  usannsynlig, blant annet fordi ingen jødiske historikere har skrevet et eneste ord om blodige myrderier på alle guttebarn i Israel. Vi kan avskrive denne fortellingen som en  legende, og grunnen til at Matteus skrev den, var høyst sannsynlig for å opprette et forbindelsesledd mellom Jesus  og Exodus, og alle de egyptiske barn som i følge 2. Mosebok ble drept da jødene flyktet fra Egypt. Matteus skrev for jødekristne, og det var viktig for ham å finne forbindelser mellom jødisk religionshistorie og fortellingene om Jesus.

Hva med det vakre og poetiske juleevangeliet hos Lukas?

Det er lite trolig at Josef og Maria dro til Betlehem for å være med på folketellingen. Romerne arrangerte folketellingen for å regne ut hvor mye skatt de kunne kreve inn, og det var viktig å registrere folk der de bodde, ikke der de hadde familierøtter. Josef skulle betale skatt i Nasaret i Galilea, og hadde ingenting å gjøre i Betlehem.

Derfor kan vi regne med at Jesus ble født i Nasaret.

Likevel er det ingen grunn til å anta at de to evangelistene løy med overlegg. De visste ikke hvor Jesus var født, men fordi de var sikre på at han var den lovede Messias, trodde de at han måtte ha blitt født i Betlehem, fordi dette var antydet i gammeltestamentlige profetier og fordi kong David skulle ha kommet fra Betlehem.  Igjen, de fortale en religiøs sannhet, ikke en historisk. For moderne bibellesere er det viktig å være klar over forskjellen mellom historiske og religiøse sannheter.

I bunn og grunn kan vi ikke vite noe som helst om Jesu unnfangelse, fødsel og barndom, men vi kan foreta kvalifiserte gjetninger om hans barndom ut fra det vi vet om forholdene i Nasaret på denne tiden.

Det faktum at to evangelister dikter om Jesu unnfangelse og fødsel, har imidlertid lite å si for NTs hovedinnhold,  for Jesus trådte ikke offentlig fram før ved Jordandåpen, og hans barndom og ungdom kjenner vi ikke. Årsaken til Jesu veldige innflytelse på verdenshistorien ligger i hans offentlige virke som voksen mann.

Maria fikk lite å si for Jesus etter at han begynte sin offentlige gjerning. Han forlot Nasaret og følte seg ikke bundet av sin biologiske familie, tvert i mot, han oppfordret mennesker til å forlate familien og følge ham.

Likevel blir Maria dyrket og elsket, særlig i den katolske kirke, der hun fremstilles som selve himmeldronningen. Et katolsk dogme fra 1950 sier også at Maria ble tatt rett opp til himmelen, og 15. august feires jomfru Marias Himmelfart.

En annen Maria, nemlig Maria Magdalena, fikk mye større betydning for den voksne Jesus enn hans moder Maria.

Men som den lydige og uskyldige, «den ubesmittede Guds mor», er det ingen kvinner som er viktigere i kristenheten enn Maria, rett og slett i kraft av sin underdanighet og fordi hun utvilsomt var Jesu mor. Hun er altså en rollemodell for kristne underdanige kvinner som føder sønner for sine menn, og fortellingene om hennes bygger således opp om den maskuline overlegenhet i kristenheten, en overlegenhet som har hindret likestilling mellom kjønnene i kirke og samfunn.

Likevel, på tross av dette, er jeg glad i moder Maria, og jeg har deltatt på folkloristiske feiringer av henne med stor entusiasme ved flere anledninger.

Heldigvis kan vi av og til glede oss over fester med irrasjonell bakgrunn.:)

Om Ragnhild S

Liberal sosialdemokrat. Bestemor. Musikkglad. Brassentusiast.. "Kristenagnostiker" med et anstrøk av kulturrelativisme, tross enkelte klare grunnholdninger. Gjennom levd liv har jeg fått en forkjærlighet for katolisismen, men selv er jeg ikke praktiserende katolikk Skriver mest om politikk, religion, kultur og litt sport. Sykkelentusiast med Belgia i hjertet. Nå er jeg antagelig også "multikulturell marxist" hva nå det betyr. Politisk korrekt er jeg også. Jeg velger å tolke denne nedsettende betegnelsen fra den ekstreme høyresiden som et mentalt og politisk adelsmerke. . Likevel er jeg politisk uberegnelig og rett som det er uenig med dem jeg identifiserer meg med. Paradoksalt? Kanskje. Men er ikke paradoksene en del av å være menneske? Leve individualismen, solidariteten og mangfoldet!