Kristendom – Fredens eller Krigens religion?

Jesu etikk, vandel , nestekjærlighetsbudskap og solidaritet med menneskeheten er et forbilde for de fleste.

Derfor er det så trist å se at kristne herskere så altfor ikke synes å ha brydd seg om Jesu nestekjærlighetsbudskap, men at makta er viktigere enn etikken.

Er kristendommen  i praksis FREDENS  religion?

Vi kjenner historien, og blant mange kristne skampletter vil jeg nevne:

1. Inkvisasjon og kjetterprosesser gjennom flere hundre år mot dem som ikke aksepterte treenighetslæren eller andre dogmer. Millioner av annerledes tenkende ble torturert og drept i Kristi navn.
Man brente kjettere for å være sikker på at de ikke skulle stå opp på dommens dag.

2. Hekseprosesser i flere hundre år mot uskyldige mennesker, som oftest kvinner. I Kristi navn  og av redsel for trolldom og magi lemlestet man hundretusener,  utsatte dem for pinefull tortur og brant på bål. Alt for å beskytte den rene, hellige kirke.
Lutheranerene var minst  like ivrige heksebrennere som katolikkene.

3. Blodig kolonisering og tvangskristning av blant annet Asia, Afrika,  Latin-Amerika. I krigernes følge var også biskoper og prester. Her kan man snakke om «militant kristne», og det gir assosiasjoner til Anders Behring  Breivik og hans selvforståelse som militant kristen da han drepte 77 menneseker.

4. Tilnærmet utrydding av indianerne, og  brutal vandalisering av aztekernes rike kultur. Begjær etter rikdom , gull og makt gikk hånd i hånd med nedslaktingen av mennesker og  tvangskristningen til den hellige allmenne kirke.

5.Blodige og brutale korstog mot muslimer og jøder gjennom mange hundre år. Korstogene kan jeg komme tilbake til senere. Forbrytelsene som de kristne korsfarere begikk og blodtåken de åpenbarte, er uhyrlige, og vi vet at ekstreme krefter også i dag snakker om korstog mot islam.

 

6. Mange interne religionskriger forårsaket av ulik forståelse av Bibelen

7. Begge de store verdenskrigene  i forrige århundre ble ført av kristne regimer. Holocaust var det mest rystende utslag av verdenskrigene. Tanken  om at  »jødene drepte Jesus»  ga tidlig grobunn for antisemittisme.  Ufattelige ugjerninger i kristendommens navn.

8. Algeriekrigen, med kristne franske torturister og slaktere.

9. Vietnamkrigen, med kristne amerikanere (God bless) som  torturister og slaktere. Vi kan føye til mange flere kriger, blant annet den folkerettsstridige krigen i Irak.

10. DØDSSTRAFF i landet der kreasjonister og kristne fundamentalister herjer, USA!

Jesus hadde slik jeg leser evangeliene en fullt ut pasifistisk holdning, og et kjernebud for kristne er

“Du skal ikke drepe”.

Som vi vet, bryter  kristne herskere religionsstifternes bud systematisk.

Kristendommen burde være en fredens religion slik Jesus  fra Nasaret lærte,  men krigerske handlinger som kristne utfører, viser  dessverre at verdens største religion i  politisk praksis fremstår som sin egen motsetning.

De to øverste bildene er fra den berømte borgen i Bouillon, der korsfareren Godefroid av Bouillon var slottsherre.

Det siste bildet er fra torget ved Santa Maria Novella, med et vinduerlige interiør og en kirkekunst som tar pusten fra noen og enhver. En av de vakreste kirker jeg vet om.

Kristendommen har frembrakt fantastisk og gripende kirkekunst og kirkemusikk.Men den har også frembrakt ufattelig mye vold og lidelse. Dette paradokset må vi som tilhører kristenheten ta inn over oss og erkjenne.

Om Ragnhild S

Liberal sosialdemokrat. Bestemor. Musikkglad. Brassentusiast.. "Kristenagnostiker" med et anstrøk av kulturrelativisme, tross enkelte klare grunnholdninger. Gjennom levd liv har jeg fått en forkjærlighet for katolisismen, men selv er jeg ikke praktiserende katolikk Skriver mest om politikk, religion, kultur og litt sport. Sykkelentusiast med Belgia i hjertet. Nå er jeg antagelig også "multikulturell marxist" hva nå det betyr. Politisk korrekt er jeg også. Jeg velger å tolke denne nedsettende betegnelsen fra den ekstreme høyresiden som et mentalt og politisk adelsmerke. . Likevel er jeg politisk uberegnelig og rett som det er uenig med dem jeg identifiserer meg med. Paradoksalt? Kanskje. Men er ikke paradoksene en del av å være menneske? Leve individualismen, solidariteten og mangfoldet!