Slottet besluttet i dag å utsette tildelingen av Kongens fortjenestemedalje i sølv til Trond Ali Linstad på ubestemt tid. På forhånd hadde Oslos ordfører, Fabian Stang, gått ut med at han ikke ville overlevere den til en mann som angivelig skal ha snakket nedsettende om jøder som gruppe. Som Stang selv uttrykte det: ”Vi bør ha kommet lenger enn til ikke kunne skjelne mellom gruppe og individ”. I dette legger han muligens enkeltes (påståtte) sammenblanding mellom Israel og norske jøder og at enkeltpersoner skal ha anklaget norske jøder for Israels politikk.
Men hvor flinke er det offentlige Norge selv til å skjelne mellom gruppe og individ? Hvor mange – med PST i spissen – tror at navngitte norske muslimer er dratt til Syria (bare) for å kjempe sammen med sine trosbrødre? Er det ikke nærmest erklært offentlig at disse norske unge mennene er dratt ut for å utdanne seg til islamister – og kanskje også profesjonelle terrorister?
Selv sa Trond Ali Linstad på østlandssendingen i dag at han har uttalt seg negativt om sionismen og sionister. Om enkelte norske jøder skulle bekjenne seg til sionismen, vil både Linstad – og sannsynligvis mesteparten av den norske venstreside – mislike dem av denne grunn. Ikke fordi de er jøder, men fordi de tilhører en ideologi mange misliker (hater).
Det samme med de unge mennene – som lik mange av våre tidligere generasjoners unge idealistiske menn har dratt ut for å kjempe en ”rettferdig” krig – de må ikke automatisk bli stemplet som islamister og terrorister, slik de som deltok i den spanske borgerkrigen på 1930-tallet ble beskyldt for å være kommunister og derfor fiender av den vestlige verdens demokratiske idealer.
Alle mennesker bør ha den samme rett til å bli behandlet som individer. Men man må også kunne tåle å bli omtalt som medlem av en gruppe, dersom man aktivt har sluttet seg til denne. Når disse gruppene selv forfekter et selvforherligende syn på seg selv og et tilsvarende negativt syn på resten av verden, bør et individ ikke automatisk gjøre seg ufortjent til Kongens fortjenestemedalje, dersom vedkommende kritiserer eller uttrykker antipatier mot slike grupperinger (ismer). Det gjelder også sionister, til tross for at de også er jøder.
Jeg får slutte meg til den siste bolken.
Hva med medaljens forside? Der er Kongen. Alt for konge og fedreland.
Kongefamilien blander seg aldri inn i politiske diskusjoner. Og politiske meninger gir aldri Kongen uttrykk for. Derfor er det heller ikke relevant hva denne Linstad nå mener om deler av en samlet folkegruppe. Det er riktignok ikke Linstad som får fortjenestemedalje av Kongen alene, men også et knippe mennesker som har jobbet for innvandrere i Oslo (Urtehagen), slik det er begrunnet. Kirkemennesker har også mottatt samme utmerkelse, men holdningene til homofili i kirken har vært kontroversielt i Norge.
Men altså det er Kongen som bestemmer, og det norske folk har bestemt at Kongen bestemmer. Linstad har en ytringsfrihet som alle andre har. Det spiller ingen rolle om Linstad oppfattes som en dust. Da Norge fikk besøk av Finlands president for første gang siden Kekkonens glansdager (mannen som holdt Finland unna Sovjets klør) ble Norgesbesøket knapt nevnt. Hovedsaken var Dronning Sonja ‘over again’. Dronningen gav nemlig ut ny bok. Hvorfor skal man la Kongen dele ut fortjenestemedaljer?
Kanskje er det også Janteloven av Aksel Sandemose som trer inn i sirkuset? Hvorfor kan ikke Linstad oppnå noe dersom han mener noe annet enn f.eks Thorbjørn Jagland?
Anders:
Saken virker helt spesiell. Og en smule overraskende, etter å ha hørt på hva Linstad selv sier.
Kanskje ligger det mer her som vi – almuen – ikke vet?
Linstad må ha rett til å mene at jødenes landerøveri på Vestbredden er uakseptabel. Området er snart helt pepret med jødiske bosettinger. De forsøker nok å skape «fakta på bakken» for til slutt å overta hele området.
Men Linstad har også noen svin på skogen hvis det som fremgår av nyhetssendingene er riktig. Der deler han forøvrig holdninger med protestantismens far, Martin Luther. Han mente jødene skulle elskes hvis de konverterte til hans religion. Forvørig fikk de kraftige, negative karakteristikker. Han skrev f.eks. boken «Om jødene og deres løgner».
Jeg tror det finnes en tommefingerregel for gode holdninger. Da betraktes andre som vanlige mennesker på godt og vondt på linje med oss selv. Vi stiller dem ikke opp i grupper som «lysets barn eller mørkets barn» – enten er du med oss eller mot oss.
En del kristne i Norge setter jøder opp på en pidestall og tåler ikke en eneste innvendig mot deres landerøveri på Vestbredden. Da er det ikke jødene som personer som interesserer dem. Jødene er bare et verktøy som skal berede grunnen for Jesu gjenkomst.
Inger:
Takk for informasjonen. Linstad burde ha byttet ordet «jøde» med «israeler», i hvert fall hva angår herjingene på Vestbredden. Så hadde det kanskje vært mer spiselig?
Sett fra mitt ståsted må det være tillatt å kritisere enkeltjøder eller jøder som gruppe, dersom man har et ankepunkt. Det bør gjelde vis a vis alle, både enkeltindivider og grupper.
På mange måter er det ikke tillatt i Norge å snakke nedsettende om jøder. De har fått et evigvarende offerstempel på seg som i hvert fall jeg mener ingen er tjent med. Norske jøder er hverken stakkarslige eller hjelpetrengende. De har gode jobber og er bidragsytere til samfunnet. Når ordføreren, Fabian Stang, snakker «på deres vegne», gjør han dem etter mitt skjønn en bjørnetjeneste.
Marita Jeg er grunnleggende uenig med deg i at vi skal sette stempel på hele grupper av mennesker. Dette er bokstavelig talt livsfarlig. Utgangspunktet for all omfattende vold er slik gruppetenkning.
Vi kan bruke tidligere Jugoslavia som eksempel. Der ble menneskene skilt ut i gruppene romersk katolske, ortodokse og muslimer. Mennesker med en annen gruppetilhøringhet hadde ingen egenverdi for dem. Skruplene med å likvidere mennesker fra andre grupper for å fremme interessene til egen gruppe, falt bort.
Det mest fredsskapende som finnes er å lære oss å se på mennesker som enkeltindivider.
Inger,
Tidligere Jugoslavia var den mest uensartede befolkningen i Europa, og det er ingen forskjell på jøder og israelere i dag. Det er sterke kontraster mellom områdene du sammenlikner, ensartet dvs. uensartet. Det er selvfølgelig inviduelle forskjeller i en befolkning. Således er det stor variasjon genetisk.
Jøder i Norge, som det er svært få av, får sydd puter under armene. Det er ikke noe synd på dem. Og det er ikke synd på Israelerne heller, siden de har fått tildelt ressursrike områder og får støtte av intet ubetydelige USA.
Jøder i dag har ingenting med eventyr i Bibelen eller jødene som ble forfulgt før i tiden eller jødene som ble forbudt ved lov eller eller jødene som ble likvidert under 2. verdenskrig. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg diskuterer dette engang. Det er ingen sak. Jeg slutter meg til Marita som skriver at Stang gjør jødene en bjørnetjeneste.
De færreste er vel imot jøder i Norge. Det henger bare igjen uskyldig språkbruk som ‘jøde’ (skjellsord). Og det betyr akkurat like lite som ‘faen’ og ‘helvete’.
Anders De få jødene vi har i Norge nå er stort sett ressursterke mennesker som er godt integrert. Men jeg tror gamle erfaringer setter sitt spor og gir en grunnleggende utrygghet.
Det er ikke lenge siden 2.verdenskrig. Hvem beskyttet jødene i Norge da? Det vanlige politiet så ikke ut til å ha skrupler med å hente dem ut av hjemmene og sende dem til Tyskland. Hva med kirken? Jeg har ikke lest noe sted at den massivt gikk inn for å beskytte jødene. Noen få jøder ble riktig nok brakt i trygghet til Sverige. Vi har ikke noe å skryte av.
Først i 1965 under pave Paul 6 erklærte den katolske kirken at jøder ikke bærer kollektiv skyld for korsfestelsen av Kristus.
Jøder skal behandles som enkeltindiver med egengerdi, og derfor møte all respekt. De skal hverken bære offerrollen, skurkerollen eller helterollen.
Anders….
‘Kongefamilien blander seg aldri inn i politiske diskusjoner. Og politiske meninger gir aldri Kongen uttrykk for. Derfor er det heller ikke relevant hva denne Linstad nå mener om deler av en samlet folkegruppe. ‘
Mener du at Kongen ved å gi denne medaljen i så fall opprettholder dine – og hans egne forutsetninger ?
Inger :
‘Linstad må ha rett til å mene at jødenes landerøveri på Vestbredden er uakseptabel.’
selvfølgelig må han det – men skal han ha kongens medalje for å mene det ?
Bjørn:
Tenk på alle de som har ment at kvinner burde holde seg i hjemmet, negrene burde holde seg i Afrika osv som har mottatt fortjenestemedaljer gjennom tidene. Man får den vel for sine handlinger, ikke bare politisk korrekte holdninger?
I et flerkulturelt samfunn vil det alltid være motsetninger. Det må vi lære oss å leve med.
Jeg har ikke lest gjennom forutsetningene, men jeg legger merke til en forskjellsbehandling… hadde vedkommende blitt dømt for alvorlig kriminalitet, så kunne det vært riktig å reagere.
Bjørn Han får ikke medalje for å ha slike meninger, men fordi han har nedlagt et stort arbeid i «Urtehagen». Det at han er samstemt med FN i at Israel bør slutte med å okkupere Vestbredden burde i denne sammenheng ikke utgjøre noe problem.
Inger..
nå er ikke jeg kjent med hans virke i den hagen – men det han har uttalt og ment og står for iht til oppslag i pressen – da skjønner jeg at det blit reagert.
nå er det ikke kongen som fatter vedtak – det er fylkesmannen – i dette tilfelle fylkeskvinnen som forslår for en hoff-komite… jeg kan forstå at kongen bør kunne slippe å forholde seg til akkurat denne utdelingen.
Hva FN mener om Midt-østen inngår ikke i
statuttene..
Fylkesmenn avgjør ikke tildelingen. Men det deles ut haugevis med fortjenestemedaljer. 274 i 2008.
Fylkesmenn er ‘Kongens menn’ (og damer). Stort sett tidligere politikere, egentlig. Men det finnes kriterier som man følger, og de er mer detaljert uformert enn f.eks fredsprisstatuttene.
Fylkesmannen innstiller til denne medaljen – hoff-utvalget skal bare godkjenne…. og kongen skal bare dele ut.
Javel. Medaljerådet. «Rådet består av følgende faste medlemmer: Hoffsjefen (leder), kabinettssekretæren (nestleder), kansellisjefen, ordenssekretæren og seniorsekretæren i ordenskansellist»
Disse kaster bare bort skattepenger, ifølge deg, og jeg er tilbøyelig til å tro deg.
Jeg for min del er opptatt av at slike tildelinger ør ha et visst «vingespenn». Det samme gjelder også andre tildelinger, gaver og stipend; de må ikke nødvendigvis representere norsk politisk korrekt mening. Hvilken også har endret seg gjennom historiens løp og hvilken regjering som måtte råde.
Hvorfor de rødgrønne ikke toner flagg (slår fra seg, irettesetter Kongen og Oslos ordfører), vites ikke. Kanskje er det så enkelt at idealismens tid definitivt er forbi?