Mimmi in memoriam

Selv om dagens barn nå stort sett vokser opp med alle fire besteforeldre (noen ganger også oldeforeldre) i live, er det likevel ingen automatikk i at besteforeldrene også er til stede for sine barnebarn. Til det er besteforeldrene altfor opptatt av å forfølge sin egen karriere eller også jakte på Det gode Liv, barnebarn ikke inkludert. De over seksti er blitt reiseoperatørenes nye lukrative målgruppe. Alt er inkludert, også barnefri sone.

Bestemor er heller ikke hva hun en gang var. Botox, silikon og latex har erstattet rynker, hengepupper og bestemorskaut. I så måte har dagens kvinneideal ført til at eldre (eller godt voksne) kvinner heller ser ut som onde stemødre i en skrekkfilm enn en godslig mormor som får besøk av de åtte ungene. Bestemor holder seg heller med unge menn, hun er blitt en profesjonell cougar.

Ikke slik med Mimmi. Hennes smilende rynkefjes var en Anne Cath Vestly verdig. Hun var ikke av den sorten som overøste sine barnebarn med dyre leker og sydenturer, men hun var alltid til stede når barnebarna trengte henne. Mimmis kjøkken ble gjennom årenes løp fylt med småsnakk, latter og betroelser. Hun hadde alltid et kakestykke eller noen kjeks på lur – til tross for foreldrenes uttrykkelige forbud mot å fore ungene med tomme kalorier. Samt en brødskive eller middagsrester, dersom det stod ”fisk nå igjen” på menyen hjemme.

Mimmi var med sitt utrolige barnetekke på mange måter en uvurderlig reservemamma, som stod for stabilitet og trygghet i en ikke alltid like forutsigbar oppvekst.”Synd det var Mimmi som gikk bort først”, glapp det ut av ett av barnebarna. Det er lett å slutte opp om akkurat det. I hvert fall sett fra barnebarnas ståsted. Hvil i fred.

 

 

Om Marita Synnestvedt

Magister i klassisk arkeologi Forfatter av Blogghore! Ett År på VG Blogg med Deathdealer Mer info: http://bit.ly/gEQD4B