Motorsagmassakre midt i hjertet av Oslo!

Mens alles øyne var rettet mot den pågående rettssak mot massemorderen Anders Behring Breivik benyttet ledelsen i stiftelsen Ekeberg Skulpturpark anledningen til å gjøre et par kjappe raid i Ekebergskogen. Det vil si påbegynne arbeidet med å hugge ned trær og fjerne underskog som står i veien for den planlagte skulpturparken. Hva de ikke visste, var at selvbestaltete skogvoktere (stor takk til Occupy Oslo for deres engasjement) passet dem opp og umiddelbart anmeldte dem til Oslo Politi for miljøkriminalitet. Da politiet ankom, stakk tjuvhuggerne. Kanskje fordi de visste at de var ute i ulovlig ærend?

Mens hundeeiere må holde hundene sine i bånd for ikke å forstyrre hekkesesong og yngling, synes prosjektledelsen i Ekeberg Skulpturpark tydeligvis det er helt greit å sende inn menn med motorsag for å forstyrre det samme dyreliv – samtidig som de ved å fjerne underskogen også ødelegger eksistensgrunnlaget for dem. Det er nemlig underskogen som gir liv, næring og beskyttelse. Stiftelsen vet antakelig at dyrelivet i Ekebergskogen likevel ikke er forenlig med en skulpturpark – og de arbeider for skulpturer fremfor natur og dyreliv.

Mer merkelig er det at Oslos politikere – i hvert fall de som mener seg miljøbevisste – har latt seg blende av visjoner om å slippe røkt av kommunale tomter og vedlikehold av kommunale bygninger. Alt er overlatt til én manns visjoner om å ta opp konkurransen med Vigelandsparken eller også bygge et monument over sitt eget ettermæle. At de med dette innskrenker området som bruksareal for allmennheten – hvilket var satt som betingelse for donasjonen – er satt til side som alt annet som vedrører planene om skulpturpark i Ekebergskogen. Erling Folkvord har i Aftenposten Aften, torsdag den 24. april, oppsummert saken på en glitrende måte. Jeg anbefaler alle de som innbiller seg at Oslo kommune er preget av demokratiske og ryddige prosesser om å lese Folkvords artikkel.

Nærmest uforståelig er det imidlertid at Oslo presenterer seg som en by midt i naturen samtidig som at natur fortløpende må vike for byutvikling (i hvert fall i Oslo øst og syd). Vi er kanskje ikke lenger født med ski på beina, men vi blir fortløpende innpodet hvor helsebringende det er for både kropp og sjel å komme seg ut i naturen, hva enten det skjer på ski, syklende, til hest eller til fots. Likevel synes det ikke å være snev av interesse for å legge forholdene til rette for at Oslos befolkning skal kunne oppsøke naturen i nærheten av der de bor (som vanlig unntak for Oslo vest). Husker virkelig ikke noen av bystyremedlemmene gleden ved å finne den første hestehov, hvitveis, blåveis og liljekonvall? Eller lykken over å se ekorn i frydefull lek eller kanskje en liten flokk med rådyr? Eller er det slik at Oslos politikere innbiller seg at det er mer enn nok skog å ta av?

Fremdeles drar barnehager og skoler inn i området for å utforske dyre- og planteliv. Denne muligheten forsvinner med skulpturparken. Dette fordi den er så arealmessig omfattende at de områdene som vil bli uberørt er de områdene som allerede er blitt forvandlet til grønne plener, fotballbaner og parkeringsplasser. Er Oslos befolkning virkelig blitt så blaserte at de foretrekker utenlandske kvinneskulpturer, av ymse størrelser og kvalitet, langs flombelyste kunstig anlagte stier, fremfor å la sine barn og barnebarn få gleden av å oppleve ekorn, hestehov og (mer eller mindre) uberørt natur? For meg er natur litt som med husarbeid; man oppdager ikke verdien av husarbeidet før noen slutter å ta det, man savner ikke hestehov og fuglekvitter før det er blitt borte. I så måte hviler det et meget tungt ansvar på Oslos bystyre.

 

Om Marita Synnestvedt

Magister i klassisk arkeologi Forfatter av Blogghore! Ett År på VG Blogg med Deathdealer Mer info: http://bit.ly/gEQD4B