Narkotiske stoffer også et gode for samfunnet!

I forbindelse med avdekkingen av stortingsrepresentant Hennig Warloes (H) omgang med narkotika gikk Høyreleder Erna Solberg umiddelbart ut i pressen og proklamerte Høyres nulltoleranse i forhold til narkotika: Narkotikamisbruk er ikke forenlig med verv i et parti som har nulltoleranse overfor narkotika, hevder hun. På den måten synliggjør hun samfunnets generelle holdning til narkomane som samfunnets absolutte pariakaste; de er uønskede. Gjelder det også som stemmekveg, mon tro?

Vi har lover som skal beskytte utsatte grupper mot diskriminering. Narkomane er tydeligvis ikke omfattet av disse, siden det synes å ære allment akseptert at man offentlig kan uttrykke sin avsky mot denne gruppen. Det gjelder både i ord og handling. I Oslo blir narkomane sågar jaget bort av politiet fra offentlig steder, dersom de samler seg i grupper på mer enn to personer. Det finnes ingen andre grupper som blir behandlet på samme måte, ikke en gang rumenske tigger- og tyveribander.

Hva Erna Solberg – og alle vi andre – kanskje ikke tenker på, er at gruppen narkomane også omfatter et stort antall mennesker som får tilsvarende stoffer på blå resept, men at det da kalles medisin og plutselig er blitt legalt. Jeg tenker ikke bare på mennesker som befinner seg i siste stadium av livet og får narkotiske stoffer for å lindre smerter, men også fysisk og psykisk kronikere som har behov for smertelindring for i det hele tatt å kunne mestre hverdagen. Stoffer som vil kunne få et friskt menneske til å gå i bakken, kan være nøkkelen til en smule livskvalitet for en narkotikabruker.

En smertelindrende behandling kan til forveksling ligne den sprøyten med narkotiske stoffer en illegal narkoman setter på seg selv. Legale narkomane blir imidlertid tatt hånd om av en anestesilege, som doserer stoffene, og en sykepleier, som overvåker at prosessen går som den skal. Stoffene (opiater) blir satt intravenøst. Det tar mellom en halv time og en time. Det er særlig viktig å se til at pasienten ikke slutter å puste. Som smertepasient vil jeg si at mine lykkeligste øyeblikk er når narkotikaen tar over kroppen. Det oppleves som en fysisk og psykisk frigjøring fra smerter og problemer, som å komme til himmelen eller Nirvana, et sted hvor sjelen kan finne fred, om enn bare for en stakket stund. Hvorfor blir ikke gatenarkomane, som per i dag er henvist til det illegale narkotikamarkedet, tilbudt samme behandling? Og hvor høyt er det reelle antall narkotikabrukere i Norge, når man tar med den store gruppen som får narkotiske midler på resept?

St. Hanshaugen SV vedtok nylig legalisering av enkelte narkotiske stoffer, som f eks cannabis (hasj), khat og kokablader – stoffer som gir en mild (lindrende) rus. Det er første gang et politisk parti inntar en annen holdning til narkotiske stoffer enn den forblindende nulltoleranseholdningen. Nulltoleranse og kriminalisering har vært samfunnets holdning siden narkotikaen kom til Norge på slutten av 1960-tallet. Denne holdningen har ikke gitt de ønskede resultater. Snarere tvert i mot. Kanskje det er på høy tid med en annen tilnærming til narkotiske stoffer? Ikke minst en avdekking av de faktiske brukergruppene – og at narkotika, gjennom sin smertelindrende virkning, i høyeste grad er å betrakte som et gode for samfunnet.

 

 

Om Marita Synnestvedt

Magister i klassisk arkeologi Forfatter av Blogghore! Ett År på VG Blogg med Deathdealer Mer info: http://bit.ly/gEQD4B