NEI, Jens, vi vil IKKE ha olje-og gassvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja!

Lofoten, Senja og  Vesterålen betyr mye for Norge.
Også for meg har Lofoten stor betydning. Jeg er godt kjent i Lofoten og føler kjærlighet for denne ville og vakre regionen. Jeg ønsker et godt næringsliv her, og jeg vil  gjerne være med på å forhindre fraflytting, men kan man ikke skape gode og lønnsomme bedrifter her uten olje? Vi kan ikke gamble med dette vidunderlige området!

Grunnpilaren for folket i Lofoten er fiskeriene.
Helt fra middelalderen har tørrfisk blitt eksportert fra Lofoten til sydeuropeiske land.
Her er et bilde fra Lübeck, der man er veldig klar over at tørrfiskhandelen var svært viktig for byens betydning og velstand.


Det er fisket som er den viktige primærnæringen, og det er ringvirkningene av fiskeriene som har skapt livskraftige lokalsamfunn i regionen.

Havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen er blant verdens aller viktigste fiskefelt og matkilder på jorden, Fisken er en fornybar ressurs, den er en viktig proteinkilde, mens oljens tid snart er over.
Et redselscenario vil det bli om vi skulle få et oljeuhell  i disse sårbare områdene.

Vi har mange alternativ til oljevirksomhet i Lofoten:
Kraft fra skog, solenergi, vindenergi og bølgeenergi. Blant annet. Jeg vil ikke prøve å utgi meg for å være klima-ekspert, for det er jeg på ingen måte. Men jeg vet hvordan det er på Vestfjorden når det blåser opp, Jeg vet av egen erfaring hva storm på Vestfjorden betyr, og jeg vet oljelensene ikke virker ved bølger over fire meter.

Jeg er redd for at det kan bli lite skrei fra Barentshavet og lite med sei, sild, kveite, kolje, breiflabb, uer, steinbit pg andre fiskeslag å se dersom vi får oljevirksomhet i stor stil. Vi må forvalte ressursene med vett og forstand, slik at også fremtidige generasjoner får glede av dem.

Kan det ikke være mulig å satse på mer forskning og flere kommersielle bedrifter som utvikler grønn, fornybar og ren energi? Ønsker vi å bevare de rene og fantastiske strendene, og verne dem mot oljeesøl?

Arbeiderpartiets programkomite går nå inn for konsekvensanalyse av de uåpnete feltene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er trist og skuffende om partiet gir etter for en pågående og pengesterk oljelobby.

Jo,  men LO i Nordland ønsker også petroliumsvirksomhet,  sier mange.

Ja, det er riktig, men også LO kan ta gale beslutninger. Jeg har stor respekt for LO, og for fagbevegelsens innsats for arbeidsfolks kår, men i denne saken mener jeg at de tenker kortsiktig på nye arbeidsplasser, og velger å se bort fra alle farene som er knyttet til oljevirksomhet.

Vi har et forvalteransvar for fisken i området, og særlig skreien som kommer fra Barentshavet for å gyte, er viktig, ikke bare for Norge, men i verdensmålestokk.

En oljekatastrofe kan i verste fall gi irreversible skadevirkninger.

Hvis det  etter landsmøtet til våren viser seg at Arbeiderpartiets flertall går inn for oljeboring i disse ekstremt viktige og sårbare områdene, må jeg stemme SV til høsten, selv om jeg fortsetter som medlem av partiet.
Jeg håper også at mange andre sosialdemokrater som innser farene ved oljeutvinning her, også vil vise det gjennom stemmeseddelen.
Jo større tyngde SV får i en eventuell ny rødgrønn regjering, dessuten større er muligheten for å stanse oljegalskapen. SV har gjennom åtte år klart å forhindre oljevirksomhet i området, og jeg stoler på at de også i fremtiden vil stille et absolutt ultimatum i denne saken.

Men vi risikerer dessverre også en borgerlig regjering.

Da kan man kanskje også håpe på at potensielle Høyre-velgere som føler ansvar både for klimaet og for Lofoten og Vesterålen, vil velge Venstre i år. Skal det være noen som helst mulighet for å hindre konsekvensutredning i en borgerlig regjering, må Venstre og Krf få  mye bedre forhandlingskort på hånda i form av betydelig flere stemmer på bekostning av Høyre og Frp.

Ellers er jeg redd for at løpet er kjørt.

Den store nordlandske prest og dikter Petter Dass visste hva hva han skrev om:

 

"Nu maa jeg mig sno til den nordlandske torsk,
som fiskerne kalde mon skreien paa norsk,
han nævnes maa nordmandens krone.
Han kroner vor' hjelder, han kroner vor skjaa,
o! sæl est du bonde, som torsken kan faa;
han føder baad' dig og din kone.

Barmhjertige fader oplade din hand,
velsigne os fattige folk her i land
med dine velsignelser søde!
Skuld' torsken os feile, hvad havde vi da?
Hvad skulde vi føre til Bergen herfra?
Da seiled vist jægterne tomme.

Du torsk maa vel kaldes vor næring og brug,
du skaffer fra Bergen saa mangen tønd' rug,
den stakkels nordfarer til føde.
Og skulde du, Herre, forkorte din hand
og stænge skreitorsken og fisken fra land,
da lag des vi hastelig øde.

Vi har ei at lide paa most eller vin,
her finnes ei heller sølvbjærgene fin'
os mangler guldgruven den røde.
Vort land er ei heller et Canaan sød,
hvor marken med melk og med honning omflød,
her findes ei druer at plukke.

Nei fisken i vandet, det er vores brød, og mister vi hannem, da lider vi nød og jammerlig nødes at sukke. Hvad haver vi andet, her bygger og bor,
end søge vor føde med angel og snor,
og pløie de bølger hin' gromme.
"

Vi har råd til å la oljen bli liggende der den er.
Men vi har ikke råd til å gamble med viktige naturressurser og en unik natur!

 

 

Om Ragnhild S

Liberal sosialdemokrat. Bestemor. Musikkglad. Brassentusiast.. "Kristenagnostiker" med et anstrøk av kulturrelativisme, tross enkelte klare grunnholdninger. Gjennom levd liv har jeg fått en forkjærlighet for katolisismen, men selv er jeg ikke praktiserende katolikk Skriver mest om politikk, religion, kultur og litt sport. Sykkelentusiast med Belgia i hjertet. Nå er jeg antagelig også "multikulturell marxist" hva nå det betyr. Politisk korrekt er jeg også. Jeg velger å tolke denne nedsettende betegnelsen fra den ekstreme høyresiden som et mentalt og politisk adelsmerke. . Likevel er jeg politisk uberegnelig og rett som det er uenig med dem jeg identifiserer meg med. Paradoksalt? Kanskje. Men er ikke paradoksene en del av å være menneske? Leve individualismen, solidariteten og mangfoldet!