Lofoten, Senja og Vesterålen betyr mye for Norge.
Også for meg har Lofoten stor betydning. Jeg er godt kjent i Lofoten og føler kjærlighet for denne ville og vakre regionen. Jeg ønsker et godt næringsliv her, og jeg vil gjerne være med på å forhindre fraflytting, men kan man ikke skape gode og lønnsomme bedrifter her uten olje? Vi kan ikke gamble med dette vidunderlige området!
Grunnpilaren for folket i Lofoten er fiskeriene.
Helt fra middelalderen har tørrfisk blitt eksportert fra Lofoten til sydeuropeiske land.
Her er et bilde fra Lübeck, der man er veldig klar over at tørrfiskhandelen var svært viktig for byens betydning og velstand.
Det er fisket som er den viktige primærnæringen, og det er ringvirkningene av fiskeriene som har skapt livskraftige lokalsamfunn i regionen.
Havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen er blant verdens aller viktigste fiskefelt og matkilder på jorden, Fisken er en fornybar ressurs, den er en viktig proteinkilde, mens oljens tid snart er over.
Et redselscenario vil det bli om vi skulle få et oljeuhell i disse sårbare områdene.
Vi har mange alternativ til oljevirksomhet i Lofoten:
Kraft fra skog, solenergi, vindenergi og bølgeenergi. Blant annet. Jeg vil ikke prøve å utgi meg for å være klima-ekspert, for det er jeg på ingen måte. Men jeg vet hvordan det er på Vestfjorden når det blåser opp, Jeg vet av egen erfaring hva storm på Vestfjorden betyr, og jeg vet oljelensene ikke virker ved bølger over fire meter.
Jeg er redd for at det kan bli lite skrei fra Barentshavet og lite med sei, sild, kveite, kolje, breiflabb, uer, steinbit pg andre fiskeslag å se dersom vi får oljevirksomhet i stor stil. Vi må forvalte ressursene med vett og forstand, slik at også fremtidige generasjoner får glede av dem.
Kan det ikke være mulig å satse på mer forskning og flere kommersielle bedrifter som utvikler grønn, fornybar og ren energi? Ønsker vi å bevare de rene og fantastiske strendene, og verne dem mot oljeesøl?
Arbeiderpartiets programkomite går nå inn for konsekvensanalyse av de uåpnete feltene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er trist og skuffende om partiet gir etter for en pågående og pengesterk oljelobby.
Jo, men LO i Nordland ønsker også petroliumsvirksomhet, sier mange.
Ja, det er riktig, men også LO kan ta gale beslutninger. Jeg har stor respekt for LO, og for fagbevegelsens innsats for arbeidsfolks kår, men i denne saken mener jeg at de tenker kortsiktig på nye arbeidsplasser, og velger å se bort fra alle farene som er knyttet til oljevirksomhet.
Vi har et forvalteransvar for fisken i området, og særlig skreien som kommer fra Barentshavet for å gyte, er viktig, ikke bare for Norge, men i verdensmålestokk.
En oljekatastrofe kan i verste fall gi irreversible skadevirkninger.
Hvis det etter landsmøtet til våren viser seg at Arbeiderpartiets flertall går inn for oljeboring i disse ekstremt viktige og sårbare områdene, må jeg stemme SV til høsten, selv om jeg fortsetter som medlem av partiet.
Jeg håper også at mange andre sosialdemokrater som innser farene ved oljeutvinning her, også vil vise det gjennom stemmeseddelen.
Jo større tyngde SV får i en eventuell ny rødgrønn regjering, dessuten større er muligheten for å stanse oljegalskapen. SV har gjennom åtte år klart å forhindre oljevirksomhet i området, og jeg stoler på at de også i fremtiden vil stille et absolutt ultimatum i denne saken.
Men vi risikerer dessverre også en borgerlig regjering.
Da kan man kanskje også håpe på at potensielle Høyre-velgere som føler ansvar både for klimaet og for Lofoten og Vesterålen, vil velge Venstre i år. Skal det være noen som helst mulighet for å hindre konsekvensutredning i en borgerlig regjering, må Venstre og Krf få mye bedre forhandlingskort på hånda i form av betydelig flere stemmer på bekostning av Høyre og Frp.
Ellers er jeg redd for at løpet er kjørt.
Den store nordlandske prest og dikter Petter Dass visste hva hva han skrev om:
"Nu maa jeg mig sno til den nordlandske torsk, som fiskerne kalde mon skreien paa norsk, han nævnes maa nordmandens krone. Han kroner vor' hjelder, han kroner vor skjaa, o! sæl est du bonde, som torsken kan faa; han føder baad' dig og din kone. Barmhjertige fader oplade din hand, velsigne os fattige folk her i land med dine velsignelser søde! Skuld' torsken os feile, hvad havde vi da? Hvad skulde vi føre til Bergen herfra? Da seiled vist jægterne tomme. Du torsk maa vel kaldes vor næring og brug, du skaffer fra Bergen saa mangen tønd' rug, den stakkels nordfarer til føde. Og skulde du, Herre, forkorte din hand og stænge skreitorsken og fisken fra land, da lag des vi hastelig øde. Vi har ei at lide paa most eller vin, her finnes ei heller sølvbjærgene fin' os mangler guldgruven den røde. Vort land er ei heller et Canaan sød, hvor marken med melk og med honning omflød, her findes ei druer at plukke. Nei fisken i vandet, det er vores brød, og mister vi hannem, da lider vi nød og jammerlig nødes at sukke. Hvad haver vi andet, her bygger og bor, end søge vor føde med angel og snor, og pløie de bølger hin' gromme. "
Vi har råd til å la oljen bli liggende der den er.
Men vi har ikke råd til å gamble med viktige naturressurser og en unik natur!
Det ser ikke ut som at Jensemann er imot en konsekvensutredning, det vil si det samme som en åpningsprosess. Tvert i mot er han for en åpningsprosess. Kunnskapsinnhentingen i fire departementer som allerede er i gang skal bli ferdig i september. At Arbeiderpartiet ønsker å lete etter olje i Lofoten, og samtidig ikke har noen betenkeligheter mot skifergass og oljesand er ingen overraskelse. Ola Borten Moe (og olje og energi-dep) ville ha åpnet på flygende flekken.
Det er altså viktigere med 400+ arbeidsplasser i Nord-Norge enn fiskerinæringen og et av Europas matfat? Jeg tror Stavanger vil tjene på en åpning. Men ikke Europa. Om det blir oljeutslipp, utblåsninger og vanskelige oppryddingsforhold, ja da vil Europa komme tapende ut. Makteliten i Norge føler ikke noe ansvar, bare grådighet.
@Anders
Ja, det ligger implisitt i innlegget mitt at Jens ønsker konsekvensutredning.
Grunnen til at jeg skriver dette nå, er jo nettopp utviklingen i Arbeiderpartiet.
Husk også at meningene i Arbeiderpartiet er delte. Jeg håper jo at AUF og andre motstandere av oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja kan moblisere så sterkt foran landsmøtet at forslaget fra programkomiteen faller.
Men jeg tror jo ikke det.
Derfor må jeg stemme SV i år, selv om partiet mitt fremdeles er Arbeiderpartiet.
I Lofoten-spørsmålet har jeg full tillit til SV.
Jeg tror det eneste som kan redde Lofoten, Vesterålen og Senja fra konsekvensutredning, er en ny rødgrønn regjering med et styrket SV som vil blokkere petroliumsplanene.
Jeg har enda mindre tro på at en borgerlig koalisjon skal redde Lofoten.
Høyre og Frp er enda mer innstilt på oljeutvinning enn AP, de er et mye verre alternativ.
Og jeg mistenker Venstre for at de ikke vil stille ultimative krav i en eventuell regjeringsforhandling, jeg mistenker at lysten på taburetter er større enn viljen til å verne Lofoten og Vesterålen.
Men for de som stemmer blått, er i alle fall blågrønne Venstre et noe bedre alternative enn de blåblå partier.
Kineserne i Beijing bør i skrivende stund ikke gå utendørs fordi det er smog i byen fra kull og olje. Sier Borten Moe at verden trenger mer olje?! Vi får produkter fra Kina, så dette er vårt verk.
http://www.nytimes.com/2013/01/31/world/asia/beijing-takes-emergency-steps-to-fight-smog.html?ref=science&_r=1&
@ Anders
Ja, problemene i Kina bare understreker hvor forurensende olje og kull er.
Men jeg forstår ikke hva Borten Moe har med akkurat dette å gjøre….?
Denne påstanden forstår jeg ikke.
Riktignok har Norge mye på samvittigheten siden vi er en oljenasjon, men vi kan ikke ta på oss skylda for Kinas energipolitikk.
Får vi flere produkter fra Kina enn andre land gjør?
Du og jeg har jo i hovedsak ganske like synspunkter i energipolitikken, selv om jeg er helt imot atomkraftverk, mens du, såvidt jeg forstår, er for.
Og riktignok er jeg uenig i Borten Moes oljepolitske syn, men vi kan ikke legge skylda for norsk energipolitikk på ham.
Oljepolitikken har stort sett vært den samme i Norge gjennom flere tiår og skiftende regjeringer, faktisk også regjeringer der Venstre har vært med.
Partiene som har satt klima høyt på dagsorden, altså SV, MDG og Venstre, har fått liten oppslutning under valg.
Så kan man spørre seg om det skyldes at nordmenn flest ikke er opptatt av klimapolitikk?
Jeg håper at klimapolitikk og Lofoten kommer høyt på den poltiske agendaen og i folks bevissthet før årets stortingsvalg1
Ola Borten Moe leder olje- og energidepartementet trolig helt ut høsten 2013. OED har på en måte gitt klarsignal til åpningsprosess i Lofoten og Vesterålen.
Produktene fra Kina gjør at vi har et mye større utslipp per innbygger enn vi produserer selv her i Norge. Produksjonen i Kina er knyttet opp til det høye forbruket vårt og ellers i Vesten. Dermed tar vi en del av utslippene siden produktene ikke kjøpes av kinesiske fattige bønder. Dermed så får Kina en stor andel av utslippene når vi utelukker vårt høye energiforbruk. Og det inkluderer både klimagassutslipp og partikkelforurensning og sur nedbør.
Det er stor forskjell mellom å produsere for fulle kluter, som OED og OBM vil, og produsere jevnt over tid. OBM vil jo fanken meg bore i Arktis også.
@Anders
Jo, jeg skjønner jo selvsagt logikken angående Kina,
som henger sammen med den globale tendensen at flere europeiske land tilsynelatende har lavere utslipp enn tidligere, mens de i realiteten flytter forurensende bedrifter til andre land, som f.eks Kina, slik at landets utslipp i realiteten blir høyere, ikke lavere.
Har Norge flyttet forurensende bedrifter til Kina?
Jeg vet ikke riktig hva vi kan gjøre konkret når det gjelder kjøp av produkter fra Kina.
Generelt bør vi alle stramme inn privatforbruket.
Men du mener vel ikke at vi skal stenge for import fra Kina?
Ola Borten Moe har sagt hva han vil råde Senterpartiet til.
(Det er slett ikke sikkert at han får sine synspunkter gjennom på partiets landsmøte.)
Men OED har overhodet IKKE gitt klarsignal til åpningsprosess i Lofoten og Vesterålen gjennom OBMs uttalelser, og det er jeg sikker på at du vet.
Jeg tror alt dette fokuset på enkeltpersonen Ola Borten Moe har lite for seg.
Han kan ikke alene avgjøre landets energipoitikk, og han er bare en av veldig mange politikere.
Jeg velger å ha fokus på oljeministeren fordi han står for en crazy tankegang. Oljeministeren er tross alt Stoltenbergs mann i regjeringen. Jeg kan lage en lang negativ liste med synspunktene hans. Hva FrP’ere skulle mene er i den saken helt uinteressant.
Vi kjøper f.eks klær og sko fra Kina i stedet for Norge og Europa. Dette har vi flyttet ut av landet. Vi eksporterer fisk til Kina for bearbeiding. Stål og betong (veldig forurensende) kan kjøpes billig fra Kina.
Det skjønner jeg overhodet ikke.
Om noen måneder er det et stortingsvalg, og Venstre akter å sitte i regjering med FrP!
Det er utrolig at Venstre selger seg så billig for å sitte i regjering. Jeg vil nesten kalle det politisk prostitusjon.
Hvis Venstre virkelig holder fast på å bli politisk sengekamerat på daglig basis med FrP, så må det jo være et minumumskrav at partiet setter seg nøye inn i FrPs utdaterte «klimapolitikk»- jeg setter ordet i gåseøyne, for man kan spørre seg om de i det hele tatt har noen slik politikk.
Jeg undres på hva Venstre kan få gjennomslag for i en eventuell stortingsperiode der de sitter i regjering med FrP og Høyre.
Tror dessverre at det blir lite.
Jeg er forundret over at Venstres ledelse tar så lettvint og overfladisk på konsekvensene av å sitte i regjering med FrP og Høyre.
Jeg mener Venstre må fokusere ærlig på hva en slik koalisjon vil innebære for partiets viktigste saker.
Da må de jo kunne se den veldige avstanden de har til sine potensielle regjeringskamerater.
(Å snakke om OBM blir i denne sammenheng bare en unnaluringsmanøver fordi de vil feie fremtidig konfliktstoff i en borgerlig koalisjonsregjering under teppet.)
Angående Kina: Hvor mange bedrifter i Norge og Europa lager klær og sko?
Her snakker vi om en global forflytning av arbeidsplasser til utviklingsland, en forflytning som har både positive og negative sider, og som Norge ikke har noen innflytelse på.
På den positive siden må vi huske at dette gir arbeid til millioner, og at det har bidratt til å få flere ut av fattigdom.
Mener du at vi ikke trenger stål og betong i dagens samfunn???
Faktisk virker FrP og H å være et smule bedre alternativ enn Ap og Sp, i hvertfall i forhold til Borten Moe, så jeg forstår ikke kritikken.
Vi trenger stål og betong til å bygge jernbane.
@Anders
Vel, jeg får komme inn på FrP i en eller flere nye artikler. ;-)
Det er kanskje en avsporing å skrive om dem her i denne tråden.
Ja, nettopp!
Vi trenger stål og betong.
Vi ønsker mer jernbane.
Altså skjønner jeg ikke den opprinnelige kritikken din (mot OBM eller Ap ??) mot at vi kjøper det fra utlandet dersom vi ikke produserer nok selv.
For vi er jo enige om at vi ønsker å styrke jernbanen, ikke sant?:)
Du mener vel neppe at det er galt å eksportere fisk??
Anders:
LES dette skriftige spørsmålet fra FrP, fra januar i år!
http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=56001
Utdrag:
Og dette er partiet er altså «et smule bedre alternativ enn Ap». sier du!
Jeg er sikker på at du ikke mener det når du får tenkt deg litt om.
Venstre skal altså samarbeide med et parti som ikke anerkjenner menneskeskapt klimaendring!
Ja, velbekomme!
Hva hjelper det når Arbeiderpartiet lukker øynene for klimaet? Det eneste Stoltenberg vil med kvotehandel er å fortsette å produsere olje og gass i Norge. En forlengelse av den fossile armen.
Når det gjelder atomkraftverk er det ikke så enkelt å si at jeg er for. For det er en del gamle atomkraftverk og gjenbrukte gamle anlegg som burde vært nedlagt for lengst.
@Anders
Men jeg er redd for ALLE atomkraftverk, og vil absolutt ikke ha atomkraftverk på norsk jord.
For meg er atomkraftverk faktisk MER skremmende enn oljeleting utenfor Lofoten og Vesterålen, (som jeg også er imot.)
Men jeg er overbevist om at vi kan få den energi vi behøver fra andre energiformer.
Når tett befolkede land som Belgia og Nederland kan utvikle store vindmølleparker så må da vi, med vår ekstremt lange kystlinje og med MER enn nok vind, kunne klare å utvikle mange moderne vindmølleparker som kan skaffe oss svære mengder av ren og evigvarende kraft.
Og det må vel gå an å bruke mange flere tankekrefter for å utvikle effektive kraftverk som kan utnytte den svære bølgekraften som daglig strømmer inn mot kystene våre?
Det kommer ikke kjernekraft i Norge på 40 år skal jeg love deg. Moderne atomkraftverk er helt klart en del av løsningen på verdensbasis. Arbeiderpartiet vil helt klart forsøke seg på gass, men gass blir utkonkurrert. Det er ingen fremtid i gass.
@Anders
Jeg håper det aldri kommer atomkraftverk i Norge!
Det er et utsagn som du ikke begrunner, og som jeg derfor ikke kan kommentere før jeg får vite hvorfor du skriver det.
Kan du begrunne utsagnet?
Det har vært snakk om Thorium. Men glem nå det. Det er ikke viktig eller relevant.
Skal Norge eksportere gass til land som satser på utbygging av fornybar energi som Tyskland og Storbritannia? Norge eksporterer til 11 land i Europa. Norge vil dessuten få problemer med stabil leveranse av gass fra 2020. Utviklingen er iallfall usikker. Norsk gass er nokså dyr og leveres på langtidskontrakter. Får Norge færre langtidskontrakter blir eksporten også mindre. Hva vil EU gjøre? Norsk gasseksport har nok nådd toppen mest fordi det trolig er mindre (tilgjengelige) reserver. Gass oppveier for tiden nedgangene i oljesalget. I stedet for å satse på strømnettverk og utenlandskabler kommer nok Norge til å satse på å bygge gassrør til samme kostnaden. Planene er å forbinde nord i Norge med sør og utland. Alternativet er å skipe gassen ut. For meg er det gass vs. fornybar energi.
Fornybar energi er framtiden. Forstår du begrunnelsen?
NHO og Venstre mener vannkraft i Norge kan utgjøre balansekraft i Europas satsing på fornybar energi. Men dette er Stoltenberg og Borten Moe imot fordi det må bygges kraftlinjer og utenlandskabler.
http://e24.no/naeringsliv/nho-norge-kan-bli-europas-groenne-batteri/20318231
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.10865786
Kraftnettet er ganske belastet allerede, og mangel på videre utbygging vil kanskje føre til mindre utbygging av fornybar energi i Europa. For vannkraften i Norge og Sverige var jo en forutsetning for at Danmark begynte med vindkraft. Jo mer vannkraft vi kan eksportere (og kjøpe billig kraft tilbake med fortjeneste), dess mer vindkraft kan det produseres i Europa. Så enkelt er det. Og det vil altså ikke Stoltenberg. Han vil eksportere gass. Poenget hans er å selge gass. Skal vi betale for gassledninger i stedet? Det er jeg imot.
@Anders
Først må jeg si at jeg ikke har som vane å være enig med NHO i alt, så at NHO sier det, har liten beviskraft for meg.
Jeg har tvert imot den mening at NHO er motstanderen til arbeiderbevegelsen, selv om skillelinjene og konfliktene muligens ikke er så sterke som tidligere.
Hvis man leser hele artikkelen som du referer til, så står det blant annet:
Med andre ord snakkes det her om et både/og, ikke et enten/eller.
Gass er uansett nødvendig i uoverskuelig fremtid.
Står det i Venstres program at man ikke skal eksportere gass til land som har behov for den?
Og så svitsjer jo artikkelen også inn på diverse dilemmaer, som faktisk er en del av problemet:
Som du skjønner, er det ikke bare dine favoritt-skyteskiver Borten Moe og Stoltenberg som har problemer med dette forslaget.
De får følge av naturvernerne også, om enn på andre premisser, og jeg regner med at et stort folkeflertall vil stille seg kritisk til disse planene.
I den andre artikkelen advarer Jens mot frislipp av kraften, og det er flere grunner til det, blant annet at energitilførselen i Norge blir ustabil og at strømprisene blir høyere.
Når du vet hvordan folk klager når det er lite vann i magasinene og dyr strøm, så tror jeg neppe at det norske folk vil være med på dette forslaget når de skjønner hva det innebærer. Kanskje kan man beklage det, men det er realpolitikkens verden.
Hvilken vannkraft skulle vi eventuelt eksportere?
Hvilke vassdrag kan fremdeles bygges ut, og hvordan tror du folk ved disse vassdragene vil reagere på nye, store utbygninger?
Utbygging av vannkraft var et av Arbeiderpartiets storverk i tiårene etter krigen, og det har gitt arbeid og velstand i landet vårt, men NÅ er tiden for storstilt utbygging av vannkraft over.
Vi trenger også elver, vann og fosser som er uberørt av utbygging.
De vassdrag som er igjen, må vi verne.
(Forbehold om at det kan finnes enkelte steder der det er greit og ukontroversielt å bygge, men det er i alle fall marginalt.)
Nei, sats seriøst på vindmølleparker og bølgekraft!
Så har Inger skrevet om jordvarme, og så finnes jo også det alternativet jeg nevnte for deg med ren og klimanøytral gass fra havbunnen.
Stoltenberg er absolutt ikke min favorittskyteskive, men jeg skyter gjerne i stykker Borten Moes radikale synspunkter.
Du har misforstått. Grønt batteri er ikke eksport av kraft. Men salg av kraft til en høyere i pris i bytte mot lavere kraftpris når det er vind/sol. Danskene kjøper vannkraft fra Norge, men ingen merker noe til det fordi vi kjøper overskuddsvindkraft tilbake.
Vi må begynne å tenke annerledes i Norge om 10 år. Frem til da så blir det naturligvis gassforsyninger til Europa. Hvis vi investerer mer i gassledninger om 10 år så går det gale veien.
Om vi bygger vindkraft i Norge, så blir jo enda mer vannkraft tilgjengelig for utlendingene. Så det er ingen ulempe at andre fornybare energikilder blir bygget ut. Tvert imot en fordel.
Ulempen er at kraftlinjer og kabler blir flaskehalser som hindrer en fremtid med fornybar energi. Stoltenberg og Borten Moe er ikke interesserte i at fornybar energi skal blomstre frem. De to vil som Ketil Solvik Olsen – selge gass, selge gass, selge gass. Jeg går vel også ut i fra at Erna Solberg er samstemte med dem.
@Anders
Norge eksporterer jo allerede gass, og har gjort det siden 70-tallet.
Foreløpig trenger europeiske land gass fra Norge.
Hvorfor får Norge problemer med stabil leveranse av gass fra 2020?
Hva vil det innebære å satse på satse på strømnettverk og utenlandskabler?
Jeg er enig i at fornybar energi er fremtiden.
Men samtidig må vi erkjenne at det fremdeles er lenge til det finnes nok fornybar energi i verden, hvor lenge vet ikke jeg, men kanskje du har en formening om det?
Derfor er vi nødt til å ha flere tanker i hodet samtidig, og derfor blir det i den nærmeste fremtid ikke gass eller fornybar energi, men gass OG fornybar energi.
Heldigvis er CO2-utslippene fra gasskraftverk betydelig mindre enn utslippene fra olje og kull.
Derfor må jo gass faktisk også være bra for klimaet dersom det utvinnes som ERSTATNING for kull og olje, – mens vi venter på mer fornybar energi.
Jeg kom forresten over en artikkel om ren gasskraft fra havbunnen, og jeg synes det er interessant.
http://www.aftenbladet.no/energi/Rein-gasskraft-fra-havet-3015773.html
Jeg vet at du klikker på lenken og leser alt, men for andre lesere som kanskje ikke leser alle lenkene, siterer jeg litt fra artikkelen:
Hvis dette, og resten som står i artikkelen, stemmer, ser det ut til å være et interessant og fremtidsrettet prosjekt.
Kan man utvide store mengder gass uten CO2- utslipp, kan det kanskje bli en ny milepæl ?
Tenk om en slik trygg og klimanøytral gass kunne avløse skifergass og oljesand!
Det er ikke nok funn av gass på norsk sokkel i sør. Gassfelter i nord må knyttes sammen med sør. Til det kreves det større investeringer. En gang tar gassen slutt.
Eksemplet ditt er ikke klimanøytralt fordi det må innebære utslipp av metangass direkte til atmosfæren som er 20-30 ganger sterkere klimagass enn CO2.
Gasskraftverk er gjerne dobbelt så effektive som kullkraftverk, men følgelig blir gasskraftverk marginalt mindre klimavennlig enn kullkraftverk. Mengden utslipp er usikkert, så det lar seg ikke tallfeste.
@Anders
Jeg finner ingen svarknapp til kommentaren der du begynner med å skrive at Stoltenberg absolutt ikke er din favorittskyteskive, så jeg svarer her på to av kommentarene dine.
OK, jeg skjønner at jeg misforsto deler av kommentaren din om grønt batteri.
Så lærte jeg også noe nytt.
Takk skal du ha! :)
Jeg er helt enig med deg i at vi må tenke nytt og annerledes, og det må vi gjøre NÅ, ikke vente til om ti år.
Men det jeg prøvde å si, er det som er åpenbart, altså at vi fortsatt må selge gass.
Hvor lenge vi må gjøre det, har jeg ikke kunnskap nok til å vite.
Norges gass er jo også svært viktig for mottakerlandene, og hvor skulle de ellers fått den nødvendige tilførsel av energi dersom Norge plutselig hadde stoppet all eksport?
Hva ville DA ha skjedd?
Har du noen tanker om dette?
Men jeg er generelt svært skeptisk til åpning av nye gassverk overhodet, og i alle fall ikke hvis det medfører økt oppvarming av kloden.
Jeg skjønner ikke helt.
Er det riktig av oss å profitere på danskene slik at de får høyere utgifter og vi lavere?
Det virker usolidarisk og egoistisk på meg.
Men det er mulig at jeg har misforstått.
Jeg forstår deg slik at du også mener at vi bør satse på vindmøller.
Har jeg forstått deg riktig?
Du skriver:
Dette er en påstand som du ikke har belegg for, Anders!
Selvsagt ønsker både Jens og Arbeiderpartiet å bygge ut ny fornybar energi.
Men både for politikere og nordmenn generelt har nok de rike olje-og gassforekomstene, kombinert med all vannkraften, vært en sovepute de siste 10-15 årene, slik at vi er kommet sent i gang med nytenkning og er blitt forsinket i forhold til land som ikke har olje og gass.
– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – — – – – — — –
Så til neste kommentar.
Der skriver du at det ikke er nok funn av gass på norsk sokkel i sør.
Men da sitter jeg med en følelse av at du ikke har lest hele artikkelen som jeg henviste deg og som omtaler en annen type gass enn den vi til nå har produsert.
Jeg setter lenken inn på nytt, og siterer fra andre deler av artikkelen enn jeg gjorde i forrige kommentar:
http://www.aftenbladet.no/energi/Rein-gasskraft-fra-havet-3015773.html
Jeg har naturligvis ingen faglig forutsetning til å vite om Hans Henrik Ramm og professorne Kvamme og Graue har rett, og hvor realistisk det er å gå i gang med et slikt prosjekt.
HVIS det er realistisk, må det jo være gode nyheter både for klimaet, kraft-tilførselen og fremtidige arbeidsplasser?
For klimanøytral undervannsteknologi under havbunnen må jo være noe helt annet og ekstremt mye bedre enn den den skitne og miljøskadelige virksomheten med ojesand og skifergass!
Ragnhild, jeg har mistet fullstendig oversikten over alle kommentarene i tråden. Jeg vet ikke hvor jeg skal starte eller stoppe.
Jeg tror nok ikke det er mulig å bygge rikelig med kraftlinjer i Norge på bare 10 år. Det går ikke an å gjøre alt på én gang i dette miniputtlandet. Så hvordan kan man tenke nytt NÅ? Spesielt når Norge SKAL levere gass frem til 2020. Det jeg snakker om er ETTER 2020. Fram mot 2020 skal det bygges ut 13 TWh fornybar målsetning i Norge. Hva som blir bygget ut vet vi faktisk ikke om. Og hvor mye vet vi heller ikke om. Men det vi vet er at nettet er belastet og utnyttet til fulle allerede. Smartgrid, som jeg ikke har skrevet om før, kan kreve ytterligere kapasitet og innsats. Det er heller ingen planlagte utenlandskabler fremover i tid som gir Norge muligheten til å ha grønt batteri kapasitet. Det er kun smuler.
Hovedpoenget mitt er at gasslinjen etter 2020 er ikke noe EU har kommet på banen med. Norge har ikke solgt denne gassen. Man må ikke selge bjørnen før den er skutt (Jeg har spist bjørn på boks for øvrig). Hva vil EU gjøre etter 2020? Vil EU produsere mer fornybar energi? Tyskland dekker faktisk på gode dager halvparten av sitt elektrisitetsbehov gjennom sol og vind. Den gassen som Norge selger til Tyskland går til gasskraft. Du skriver at du vil ikke ha mer gasskraft, men å selge gass etter 2020 vil helt sikkert bety mer gasskraft. Statkraft, heleid norsk statlig energiselskap, har faktisk gasskraftverk i Tyskland. Britene er interesserte i å skaffe seg mer kjernekraft. Gass som selges til Storbritannia går til matlaging. Det er OK bruk av gass. Men Storbritannia vil satse på gasskraftverk fordi det er bedre enn kull. Storbritannia satser også på vindkraft. Den største vindkraftparken i verden bygges utenfor London. Det er gunstigere ordninger for vindkraft over havet. Derfor ser man at norske selskaper investerer i fremtiden der. Så ja, å selge gass vil bety mer gasskraft. Så hvis verden trenger gass, så er det gasskraft det menes. Men det er altså du imot?
Problemet er at hvis Europa går for mer gasskraft fremfor kullkraft etter 2020, så vil det gå utover satsingen på fornybar energi. Og hvis Norge ikke klarer å tilføre balansekraft 2020-2030, så vil det bety at det blir mindre fornybar energi i Norden og Europa i 2030. Stoltenberg er derfor selvfølgelig ikke interessert i å redusere gassmengden som blir solgt til utlandet. Stoltenberg er muligens interessert i å bygge gassledninger fra Barentshavet via Lofoten og Vesterålen til Nordsjøen hvor det allerede finnes gassledninger til utlandet? På den måten kan Norge levere gass etter 2020, men det vil koste mye. Og da vil det gå ut over andre ting, som f.eks fornybar energi. Men også veier og jernbane. Dermed så er det faktisk realistisk at gassen i Barentshavet blir liggende.
http://www.nationen.no/2013/02/03/naring/barentshavet/olje/gass/gassfelt/7932107/
Gasshydrater som det ligger store mengder av i havbunnen og i permafrost, og som kan frigjøres plutselig ved global oppvarming, er fremtidsgassen. Det er ikke mulig å utnytte dette kommersielt enda selv om det er snakk om vanvittige mengder. Det vil nok ta mange år. I Norge skal vi ikke være særlig optimistiske.
http://www.offshore.no/sak/34469_Hydratene%20kommer
Det er ikke usolidarisk å selge balansekraft. Kraftmarkedet i Norden er velfungerende. Det mest usolidariske med det norske/nordiske kraftmarkedet er faktisk at enkelte områder i Norge/Norden får veldig høye markedspriser fordi tilgangen på elektrisitet begrenses av nettkapasitet f.eks i Midt-Norge. Her på Østlandet får vi kraft fra sørlandet og vestlandet. Og vi har dermed stabilt, lave priser. Det blir ikke mer usolidarisk om vi selger balansekraft til Tyskland. Vannkraften er allerede billig. Mens vindkraft er superbillig når det blåser som aller mest. Hele nettet i Norge kan ikke ta unna liten storm ett sted i landet. Derfor må man skru av vindturbinene i stedet. I Skottland betaler man for å holde vindturbiner stengt inntil kraftforsyningen blir bedre.
Jeg tror du har mer enn nok å lese gjennom.
@Anders
Hva må man konkret gjøre for å selge balansekraft til f.eks Tyskland og Danmark?
Kan du anslå hva klimagevinsten eventuelt kan bli?
Hvor store inngrep i naturen er det snakk om for å kunne overføre dene kraften, og hvilken kraft er det snakk om?
Er det vannkraft?
Ikke nødvendigvis.
Det kommer an på hva som er alternativet, hviken gass det er, og hva det betyr for klimaet.
Vi kommer ikke bort fra at verden fortsatt vil trenge tilstrekkelige energiforsyninger.
Når det gjelder Gasshydratene under havbunnen, så er jeg klar over at de per i dag ikke kan utvinnes, men med god forskning og nye metoder skulle set vel være mulig i fremtiden?
Fra en av lenkene du la inn her, merker jeg meg blant annet følgende:
Altså ren energi for hele verden, og kanskje i århundrer!
Dette virker som et Columbi Egg for meg.
Burde man ikke satse betydelig mer på denne energiformen?
Uten tvil.
Jeg tror at de aller fleste av oss som ikke er faglige eksperter, har svært mye å lære, uansett hvilken politisk leir vi befinner oss i.
Men vi vet at vi må begrense utvinning av fossil energi som øker klimautslippene.
Vi vet også at vi fortsatt vil trenge store mengder energi i verden.
Det vi trenger mer kunnskap om, er hvilke alternativer som er de beste, og hvorfor de er det.
Jeg vil bare legge til at dine i Ap og Sp risikerer å tape på en mulig utbygging av fornybar energi i Europa. Britene er allerede avhengige av 50% import av totalt gassforbruk, så hvorfor skal britene gjøre seg enda mer avhengige av gass? Norge selger jo ikke akkurat gass billig heller. I 2030 kan eksporten til Storbritannia stanse.
http://energiogklima.no/nyhetsblogg/bjartnes/gasseksporten-til-uk-stuper-om-britene-lykkes-med-klimapolitikken/
Faktisk virker det som at skifergass i Europa skal bli redningen for gassindustrien i Norge. Energirevolusjonen i USA med «fracking», dss. sterkt kritisert produksjonsmetode, har gitt vanvittig billig amerikansk kull som Europa nå importerer.
http://www.tu.no/energi/2012/11/13/kull-fortrenger-gass-i-europa
I europeiske land er Polen pådrivere for skifergass, mens Frankrike med de største europeiske reserver av skifergass, har innført forbud mot «fracking». Bulgaria er også på hold på grunn av miljøvern.
http://www.aftenbladet.no/energi/Skifergass-i-EU-kan-vare-bra-for-Norge-3028346.html
Med skifergassrevolusjon á la USA er det sannsynligvis takk og farvel til miljøvern i Europa. Scenarioet er heldigvis ennå et langt stykke unna. Men norske myndigheter vil bidra til scenarioet så langt de kan. Tenk på det!
Det er et valg mellom gass/kull og fornybar energi. Hvis EU ikke velger bort gasskraft/kullkraft, så er det ad undas. Jeg håper på det lengste at EU tar valget for Norge. Ikke mer eksport av gass til Europa på sikt!
Hei Ragnhild! Veldig hyggelig å se deg her igjen!!
Jeg er ikke helt anti oljeboring i Lofoten. Jeg må tenke mer.
Jeg føler mest for at de felt vi finner ikke kan ligge uåpnet, for som du og sier, oljens tid er over. Jeg mener derfor at vi IKKE har råd til å la store oljefelt ligge uåpnet, kanskje først og fremst av den grunn.
Jeg synes at vi må trygge fremtiden vår der i ennå er sterkest, les OLJE, samtidig som vi utvikler oss og lærer mer om fornybar energi, og sakte men sikkert tar de ENORME naturresursene Norge har til disposisjon. Den lange kystlinjen, vind, fossefallene og tang og tare.
Vi har vært en oljenasjon så lenge nå at høy sjø kanskje er det vi nå vet mest om mht til oljelensene og faren knyttet der til. Jeg tror oljeboring og fiske i Lofotenområdet kan gå hånd i hånd.
Hvorfor er faren større i Lofoten enn i Nordsjøen? Vi har ikke hatt andre katastrofer enn Aleksander Kjellan-ulykken, så vidt jeg vet… og det var et havari i kjølvann av uvær og tragiske omstendigheter med fatale følger.
Jeg må nok tenke mer på dette, men jeg heller nok mot… Ja til oljeboring.
@Hei Helene
Og det er veldig trivelig å se deg tilbake! :-)
Det er alltid spennende å lese deg, både når vi er enige og når vi ikke er fullt så enige. :-)
Og innad i Arbeiderpartiet har det alttid vært rom for meningsmangfold og debatter.
Selv om jeg er mot oljeboring i Lofoten forstår jeg jo mange av tilhengerens argumenter. men jeg mener at motstandernes argumenter er sterkere.
Du sier:
Jeg skjønner synspunktet, men jeg mener at det vi heller burde gjøre, er å investere noe av oljerikdommen som vi fremdeles har, på forskning i og etablering av utvinning av ren og fornybar energi.
For utvinning av ny energi krever store investeringssummer før den blir lønnsom.
Her i Norge har vi store muilgheter: Vi har et langt og tynt befolket land, vi har mye vind ved vår lange kyst og her er bølger i massevis.
Forholdene burde altså ligge veldig godt tilrette for å utvinne vindkraft og bølgekraft, som er ren og fornybar energi.
Du skriver om de enorme naturressursene om vi er så priviligerte at vi har i Norge. Ja, vi har det.
Og det er disse naturressursene vi må satse på i fremtiden, og vi bør begynne nå.
Faren er større i Lofoten av flere grunner:
Hvis vi får oljeplattformer utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, vil disse plattformene ligge mye nærmere land enn plattformene langt til havs i Nordsjøen, og derfor utgjøre en betydelig større risiko, og de vil ligge i det området der skreien kommer til Barenthavet for å gyte.
Disse områdene er blant jordens aller, aller viktigste viktigste fiskeriområder, det er et unikt matfat aom forsyner mange mange mennesker med sunn og god mat.
Jeg synes det er for risikabelt å gamle med disse uerstattelige ressursene, som har vært her i uminnelige tider, og som vil fortsette med å gi verden mat og folket arbeidsplasser i uoverskuelig fremtid dersom vi forvalter ressursene godt.
I denne artikkelen har jeg ikke skrevet mye om klimatrusselen.
Men skal vi ha muligheter til å hindre mer enn to graders oppvarning av kloden vår i løpet av dette hundreåret, MÅ vi redusere oljeutvinningen globalt, og også vi i Norge, som er blant jordens aller rikeste land, må yte vårt bidrag.
Havforskningsinstituttet mener det er for farlig å åpne for petroliumsvirksomhet i disse sårbare områdene, og jeg stoler på dem.
Helene Jensen Hvis vi med vårt store oljefond ikke har råd til å la olja/gassen ligge, hvilket land skulle da ha råd til det slik at vi kal nå klimamålet om ikke å øke jordas temperatur på mer enn 2 grader?
Hva tror du senere generasjoner kommer til å si når de ser på vår griskhet? Selv sitter de igjen med tomme hull og en atmosfære stinn av klimagasser. Det tar flere hundre år før de brytes ned.
Vi er eksperter på boring. La oss utnytte det til fulle både på «land og sjø».
La plattformene bore dypere og hente opp jordvarme i stedet. Energien kan brukes til å produsere hydrogen. Skip kan dermed hente drivstoffet hydrogen fra plattformene i stedet for olje. Boring kan også skje på land – både dybdeboring til elektrisitetsproduksjon, og grunnboring for å ta i bruk sommervarmen på vinterstid.
@Inger
Jeg er enig i at vi har råd til å la oljen i disse områdene ligge, og at hensynet til klimaet må være overordnet.
Du skriver:
Dette området vet jeg veldig lite om.
Det hadde vært fint om du kunne forklare hvordan dette foregår.
Hvilke erfaringer har man med boring etter jordvarme?
Mener du at vi skal installere plattformer utenfor Lofoten for å hente jordvarme?
Hvor skulle man eventuelt bygge installasjoner for landbasert utvinning av jordvarme, og hva vil det bety for miljøet?
Jeg spør fordi jeg vet veldig lite om dette, om hvor mye energi vi kan få gjennom denne teknologien og om hvor miljøvennlig det er.
Tror du ikke at vind, sol og bølge-energi er lettere tilgjengelig og mer miljøvennlig å utvinne?
Ragnhild Når det ikke er mer olje/gass under de boreplattformene vi allerede har, bør de brukes til dybdeboring etter jordvarme. Ved å bore 3-4 km nedover vil temperaturen blir tilstrekkeig høy til at de kan produseres elektrisitet ved hjelp av dampturbiner.
Denne teknologien er ikke så utbredt enda, og den må nok videreutvikles for å bli lønnsom. Potensialet for en god vekstnæring for Norge tror jeg er stort. Mulighetene for en slik energiutvinning finnes jo i alle land.
Det begynner å bli stadig mer vanlig å grunnbore etter jordvarme for å ta ut sommervarmen på vinterstid. I stedet for å bruke oljeformuen på spekulative finansprodukter i utlandet, eller å låne den ut til spottepris – 1% rente til Danmark, burde vi bruke en del av den til å bore etter jordvarme ved alle offentlige bygg, boligblokker og bedrifter. Staten kunne ta tilbake investeringene gjennom besparelsene på energi i 10-15 år. Dermed går ingen penger tapt, etter denne tidsperioden får byggene bedre økonomi, og vi har gjort en innsats for klimaet.
Målet synes jeg skulle være at byene våre om f.eks. 30 år blir selvforsynte med energi. Dette vil være mulig med dybdeboring og grunnboring etter jordvarme, med høyeffektiv isolasjon bygget på nanoteknologi, med de langt rimeligere solcellene som vil bli ferdig utviklet om rundt 4 år, og med mer effektive batterier.
Byer som er selvforsynte med energi vil være tryggere med tanke på skader på kraftlinjene gjennom ekstremvær og sabotasje.
@Inger
Nye og interessante tanker for meg, Inger. :-)
Men det å dybdebore etter jordvarme under de boreplattformene vi allerede har, ligger jo uansett et godt stykke inn i fremtiden, og 3-4 km høres langt ut for meg.
Jeg har ingen mulighet for å kunne si noe om hvor realistisk det er. Til det vet jeg altfor lite.
Jeg kan tenke meg at det vil ta lang tid å utvikle teknologi for det, og at det kanskje blir veldig dyrt.
Men OM det skulle være mulig innenfor en forsvarlig økonomisk ramme, – ja, altså om det i det hele tatt er mulig – så kan jo denne energiformen ha et stort potensiale i fremtiden.
Jeg synes ikke at det trenger å være noe enten/eller, men kanskje et både/og?
Jeg kan ikke se at det er galt å investere oljeformue i utenlandske bedrifter, MEN man bør nok gå vurdere enda mye nøyere, ikke minst etisk, HVOR man investerer penger.
Og å gi billige lån til land som sliter mener jeg kan være en fornuftig og solidarisk handling. Vi er alle i samme båt, over landegrensene.
(Nå vet jeg riktignok ikke hvilket lån til Danmark du tenker på, og det hadde vært fint å få vite det.)
Men å bore etter jordvarme ved offentlige bygg, boligblokker og bedrifter synes jeg virker fornuftig og fremtidsrettet. Jeg vet ikke hvordan dette skal gjenomføres i praksis, ( det er min egen skyld at jeg ikke vet det), men er det mulig uten altfor store inngrep i byene, så ville det jo være svært positivt om byene på denne måten kunne bli selvforsynte med lys og varme.
Likevel vil jo jordvarme bare dekke en begrenset del av energibehovet, så vi må jo også utvinne kraft fra andre kilder.
Inger og Ragnhild
Jeg svarer dere i samme felt. Beklager om jeg sauser dere sammen!
Når jeg sier vi har ikke har råd til det, er det ikke i kroner og ører jeg hovedsak snakker om, men landet vårt. Arven. Tryggheten. Fremtiden til generasjonene etter oss.
Det bikker sikkert ned til flate kroner uansett, men oljetoppen ER nådd, og fra her går det bare nedover av fossilt brennstoff, og til der er etablert et vidundermiddel av annen drivgass eller hva nå fremtidens motoriserte mekanisme skal styres av, så mener jeg at nei, vi har ikke råd til å la så store oljefelt ligge uåpnet.
Jeg vil jo på INGEN måter at dette skal utvinnes på bekostning av vår unike kystlinje, og spesielt ikke Lofoten, som kanskje er Norges desidert største turistattraksjon!
Det er ikke uten grunn jeg sier jeg må tenke mer på akkurat dette. Mitt ønske er at oljefeltet kan utvinnes UTEN å ramme vår skjøre natur og fiskerinæring.
Det er nok alltid en risiko og etablere industri midt i moder natur, men jeg håper vi kan klare det med tung viten, riktig viten, klokskap og nytenking.
For ikke å snakke om alle arbeidsplassene en slik plattform vil huse i mange år fremover.
Jeg synes det er et vanskelig spørsmål, og jeg har ikke til det fulle forstått alt jeg må forstå.. men som jeg sier, jeg heller mest mot at det må bores!
Jeg tror ikke vi skal ha at Norge er verdens rikeste land som vårt største argument, for fremtiden er alltid usikker, og pengene vi har nå har vi i de to siste år allerede fått erfare at betyr forsvingrende lite når verdensøkonomien kollapser. Vi utviser en sær arroganse med slike utsagn, som om pengene og landet vårt for all tid vil være trygg. Det er ikke veldig mange år siden Norge var et fattig fiske og bondeland, med tilslørte kvinnfolk. Husk det!
Jeg synes overhode ikke vi viser griskhet til senere generasjoner, men snarere ydmyk klokskap om hva de generasjoner vi har forlatt har lært oss. Vi skal ikke ta noe for gitt, og vi skal jobbe for fremtiden. Og i fremtiden må vi og trygge oss samtidig som vi må bore dypere, og bruker våre resurser og lære og stå på nye ben NÅR ALT fossilt brennstoff en gang er saga blott.
Jeg vil si at teknologi og viten rundt sikkerhet for livet i Lofoten er på et nivå som ikke tilfredsstiller miljøkrav.
Det er ikke mulig å rydde opp et oljesøl, særlig i mørketiden i sterk vind og i høye bølger. Vestfjorden er ekstremt værutsatt pga strømningsforholdene. Det er kort vei til strandlinjene og potensiell masseutryddelse av sjøfugl. Forskning på oljesøl og fiskeyngel må forskere til bunns i (det er den viktigste biten). For å forhindre oljesøl må tankere gå klar av kysten. Tankere og andre fartøy må ha flere skrog. Og hurtig beredskap må være på plass. For alt vi vet finnes det ingen slik fungerende beredskap andre steder i hele landet per dags dato.
Utblåsninger som er en annen risiko, lik som i Mexicogulfen, kan være et vanvittig trusselscenario. For det kan være veldig stort trykk i bunnen som spyr ut olje fra borehull og det tar uker og måneder å stoppe helt naturlig forekommende utblåsninger. Utblåsningsventiler har British Petroleum (BP) vist oss at de ikke behersker. Hovedårsaken til Mexicogulf-ulykken var at oljeselskapet BP ikke ville bruke penger på sikkerhet, men på fortjeneste. Norske myndigheter skrøt på seg at sikkerheten er bedre i norsk farvann fordi de stiller høyere krav. I norsk farvann opererer selskaper som BP. Hvem har tillit til BP?
På en annen side finnes det moderne utviklet teknologisk utstyr som kan operere i stummende mørke. Men det er ikke rom for menneskelige feil.
Det hjelper ikke særlig på naturlivet og yrkeslivet å få 100 milliarder i erstatning.
@Helene :)
Helt greit å svare to i en kommentar, Det er jo også effektiv tidsutnyttelse.
Så svarer jeg for meg, og så kan Inger svare for seg hvis hun ønsker det.
(Jeg ser også at Anders over her har skrevet en svarkommentar til deg.)
Dette er jeg fullstendig enig med deg i. Norges rikdom nå for tiden er intet godt argument mot oljeboring. Jeg har heller ikke ment å bruke det som argument, selv om jeg skrev at vi har råd til å la oljen utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja ligge.
For vi har ikke råd til å la være å fortsette å utvinne energi. Det er naivt å tro det. Energi er noe verden ikke klarer seg uten.
Jeg blir ganske oppgitt over enkelte naturvernere som er mot de fleste muligheter til å skaffe kraft: Mot vindmøller, mot høyspentmaster, mot vannkraftutbygging, mot atomkraftverk, mot olje, mot energi fra skog etc.
Hvor i all verden vil de hente energien fra?
Så spørsmålet er ikke OM vi skal fortsette å utvinne ny kraft, men HVOR vi skal gjøre det og hvilke kraftkilder som er mest bærekraftige og minst skadelige for miljøet.
Vi kan uansett ikke forhindre inngrep i naturen, men vi kan gjøre det på en adskillig mer skånsom måte enn i dag.
Jeg siterer et avsnitt som Anders har skrevet:
Her synes jeg at Anders treffer blink, en innertier.
For i tillegg til høye bølger og sterk vind på Vestfjorden, er det også veldig vanskelige og potensielt farlige strømforhold, ikke minst mellom Moskenes og Værøy/ Røst, altså i det området man planlegger oljevirksomhet.
Argumentet om tankere er også viktig.
Som du vet, har jeg reist X antall ganger over Vestfjorden, mest med hurtigruta, men også med Moskenesferja, (og Moskenesferja opplever jeg som et mareritt, så den tror jeg ikke at jeg reiser mer med frivillig.)
Det skjer ofte at ferja mellom Moskenes og Bodø blir innstilt på grunn av høye bølger og strøm, og det skjer også rett som det er at hurtigruta ikke klarer å gå inn til Stamsund.
Vi snakker om et ekstremt værutsatt område.
Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan svære oljetankere og forsyningsskip skal kunne manøvrere under så vanskelige forhold uten at det skjer uhell og uten å skade fiskeriene.
Og beredskapen for oljeulykker på et så opprørt hav den har vi ikke, for oljelensene virker ikke over en viss bølgehøyde, jeg tror det er fire meter.
Men bølgene i dette området kan bli mye, mye høyere, og hva gjør man da hvis det skjer en utblåsing?
Det er et redselsscenario, og ødeleggelsene for fisk og fugl kan bli skjebnesvangre.
Matkammeret i Vestfjorden er unikt, og for fremtidens generasjoner mener jeg at vi har plikt til å sørge for at skreien fortsetter å komme til Vestfjorden for å gyte, og at fiskeriene kan fortsette å gi mat til verden og arbeidsplasser til folk i generasjoner etter generasjoner fremover slik den alltid har gjort.
Jeg er absolutt tilhenger av at vi utvikler nok energi i Norge, og jeg er heller ikke motstander av de oljeplattformer som allerede finnes.
Verden per i dag kan ikke klare seg uten olje.
Men akkurat utenfor Lofoten og Vesterålen mener jeg det rett og slett er altfor farlig.
Derimot ser jeg for meg en fremtid med stort fokus på vind-og bølgekraft, og det vil også gi mange arbeidsplasser.
Så er det jo et stort potensial i solenergi i de deler av verden som har mye sol, og det er ingenting i veien for at Norge kan være med på den teknologiske siden.
Inger,ingenting å legge til,og ingenting å trekke fra.Slutter meg helt til det du sier.Jeg må også berømme Ragnhild for hennes artikkel.Det handler om grådighet og kortsiktig tenkning.Det har allerde blitt foretatt utredninger.Man kan ikke gi garantier for at en ulykke ikke kan skje.Tenk på hva som skjedde i Mexico-Gulfen.Hvis det skjer,får det katastofale følger.
Det er to viktige aspekter her.Det ene er selvfølgelig det miljømessige.Det andre er faren for at en viktig kultur og tradisjoner skal forsvinne.
Jeg mener Arbeiderpartiet aldri har hatt forståelse for miljøspørsmål.Kraftsosialismen henger igjen.Hvis miljøet blir ødelagt,er andre saker lite viktig.
@John
Jeg er enig i at vi ikke har noen garanti mot ulykker, og at den tragiske katastrofen i Mexicogulfen var en kraftig påminnelse av det. Og enig i at hensynet til klima og miljø må ha en overordnet plass i politikken.
Vi må tenke på generasjonene som kommer etter oss, og vi har ingen rett til å ødelegge kloden for alle som skal bo her i fremtiden.
Men så skriver du:
Det synes jeg var harde ord. ;)
Arbeiderpartiet var faktisk det første partiet i Norge som tok miljøet vårt så alvorlig at de i 1972 opprettet et eget Miljøverndepartement, med Olav Gjærevold som den første statsråd i det nye departementet. Departementet ble opprettet ved begynnelsen av oljeæraen, og det var nok ingen tilfeldighet.
Jeg vil også føye til at Miljøverndepartementet i Norge var VERDENS aller første miljøverndepartement, at Arbeiderpartiet derfor var en spydspiss og et foregangsparti for miljøarbeid i verdensmålestokk, og at Olav Gjærevold således var verdens første miljøvernminister.
Dette underbygger Arbeiderpartiets forståelse for miljøspørsmål og vilje til å gjøre noe med problemene.
Så vil jeg også minne om Brundtlandskommisjonen, med Gro Harlem Brundtland som den ledende kraft.
Rapporten som kommisjonen la frem i 1987, fikk svært stor betydning for miljø-og klimatenkingen på verdensbasis.
Det var Gro som innførte og definerte begrepet «Sustainable development» – bærekraftig utvikling – som er blitt et førende prinsipp over hele verden for arbeidet med klima og miljø.
Dette store arbeidet gjorde hun mens hun selv var aktiv topp-politiker i Norge, men i en periode da Arbeiderpartiet stort sett var i opposisjon.
Hadde hun ikke brent for disse store utfordringene, ville hun nok ikke ha påtatt seg dette omfattende og krevende arbeidet i tillegg til hennes daglige oppgaver som norsk politiker.
Arbeiderpartiet har altså indirekte også øvd svært stor innflytelse på verdens nye klimatenkning.
Jeg tror at mange som i dag er skuffet over Arbeiderpartiets oljepolitikk, er det fordi de hadde forventet noe annet, siden Arbeiderpartiet i praktis har gjort så mye på miljøområdet tidligere.
Hvilke andre norske partier har gjort mer konkret i praksis enn Arbeiderpartiet for miljøet?
Ingen, såvidt jeg kan se.
Det er forskjell på fine ord i et partiprogram og på konkret gjennomføring i praktisk politikk når man sitter med ansvaret.
Venstre har f.eks så langt jeg kan huske, aldri gjort noen konkrete storverk for miljøet nå de har vært i regjeringsposisjon.
Jeg vil likevel berømme SV for at de har satt kroken på døra for petroliumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja de siste åtte årene. Jeg er også sikker på at SV vil blokkere oljevirksomhet i området også de neste fire år hvis de rødgrønne skulle vinne valget til høsten.
Så gjenstår det å se hva Venstre og Krf kan klare å få til i en eventuell koalisjon på Høyresiden. Jeg har ikke de aller største forhåpninger, men jeg håper at jeg tar feil.
Høyre og Frp har nemlig en betydelig mer aggressiv målsetning her enn Arbeiderpartiet.
Arbeiderpartiet kan leve greit med at virksomheten i Lofoten blir utsatt, og i Ap er det dessuten delte meninger.
Men Høyre og Frp vil nok ikke være villig til å leve med en utsettelse.
——————————————-
Så helt kort om begrepet «kraftsosialisme» som ofte blir brukt negativt.
La oss ikke glemme at denne kraftsosialismen faktisk bygget landet etter andre verdenskrig.
Kraftutbygging var en avgjørende faktor for byggingen av kraftkrevende industri etter krigen og for en rekke statseide hjørnesteinsbedrifter.
Arbeiderpartiet skjønte at vi måtte bruke landets naturgitte ressursfordeler, altså vannkraften, for å utvikle en moderne industri i Norge.
Kraften sikret altså industriutbyggeing, ga viktige og mange arbeidplasser, og betydde enormt mye for utviklingen av landet vårt og for en gradvis avskaffelse av fattigdommen og til trygge kår for den vanlige mann og kvinne.
Det var en langsom økonomisk og sosial revolusjon som fant sted. Det kan vi i stor grad takke kraftsosialistene som bygget vannkraftverkene for.
På industriarbeidplassene fikk vi også sterke fagforeninger som kjempet for arbeidernes kår og som langt på vei lyktes i sin kamp.
Når «kraftsosialisme» i dag ofte blir brukt negativt, er det nok for at man nå tenker på overdreven oljevirksomhet, og at man tenker på balansen mellom vekst og vern.
Men vi vil alltid trenge kraft og energi.
Vi kan ikke late som om vi kan greie oss uten i et moderne samfunn.
Spørsmålet er altså ikke OM vi skal produsere tlstrekkelig kraft.
Men spørsmålet er HVILKE kraftkilder vi skal basere oss på, og hvordan vi kan få den kraften vi behøver samtidig som vi verner miljøet og skåner klimaet.
Vi trenger altså en «kraftsosialisme» basert på ren og evigvarende energi.
Det er en veldig utfordring, men det er denne utfordringen som vi sammen må klare å håndtere.
På 50-,60-og 70-tallet var røyken fra fabrikkpipene et tegn på velstand og suksess.Vi skulle bygge landet,og folk skulle få arbeid.Vel og bra,men etter hvert grodde det fram en større miljøbevissthet.
«Skrifen på veggen» er når vi står overfor konkrete valg som nå.Da får vi se hva Arbeiderpartiet,og andre partier, virkelig mener med å ta miljøet på alvor.
På tross av Brundtland-kommisjonen og andre sine fine utredninger,er det i slike viktige spørsmål som nå,vi ser om hva som blir prioritert,kapital eller miljø.Det er hyperaktuelt m.h.t. oljeboring i Lofoten,Vesterålen og Senja.At Arbiderpartiet synes å sette næringsinteresser og kapital i statskassa framfor miljø er avslørende.
Det hjelper ikke med arbeidsplasser og kapital,hvis jorden vi bor på ikke består.Jeg synes også oljeboring er respektløst overfor en kultur og en tradisjon,og overfor kommende generasjoner som skal bo på denne kloden.
@John
Ja, jeg er jo enig i det du sier her. Det er derfor jeg har skrevet dette innlegget.
Men jeg ville bare at vi skal huske på hva Arbeiderpartiet har betydd i etterkrigshistorien.
Men hvis vi skal se litt bredere på det og ikke bare konsentrere oss om Arbeiderpartiet, så må vi erkjenne at det i dag på Stortinget dessverre er et overveldende flertall FOR oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Hvordan skal man hindre at en borgerlig regjering setter igang petroliumsvirksomhet i rekordtempo?
Og hvordan kan folkemeningen endres?
Jeg synes det er minst like vikig å diskutere det, for hvis man bare angriper Arbeiderpartiet, risikerer vi at Høyre og Frps hensikter blir underkommunisert, slik at vi glemmer at de er enda mer besatt av å starte oljeutvinning.
OG: Verken Krf eller Venstre har stilt ultimative krav her
Men det har SV gjort.
Arbeiderpartiet vil etter all rimelig sannsynlighet ta hensyn til SVs vilje her hvis de skal samarbeide videre, for mens Lofoten er en hjertesak for SV, en sak de MÅ vinne i regjeringsposisjon, er det ingen hjertesak for et delt Arbeiderparti.
Det er faktisk LO i Nordland som har vært de aller sterkeste pådriverne for oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
De setter tydeligvis ønsket om nye arbeidsplasser her i Nordland over hensynet til klimaet. Det er kortsiktig tenkt, synes jeg, og nedslående.
I denne saken er LO i Nordland helt på linje med Høyre og Frp, selv om motivene for kortsiktigheten er forskjellige.
Hei Ragnhild,du har skrevet en god artikkel, og jeg er slett ikke uenig med deg.I og med at Arbeiderpartiet er i regjeringposisjon retter jeg mest skyts mot dem,men en del andre partier er minst like ille i forhold til miljøspørsmål.Jeg håper SV ikke firer i denne viktige saken.
@John
Nei, SV kommer ikke til å fire i denne saken dersom det blir rødgrønt flertall igjen.
Det har de bevist gjennom åtte år.
Og glem ikke at Arbeiderpartiet også gjennom åtte år har bevist at de ikke overkjører SV her!
Men før valget må jo alle som vil redde Vesterålen, Senja og Lofoten rette søkelys mot de borgerlige partiene, for Høyre og Frp er knallharde på at de vil komme igang med prøveboring.
Får vi en borgerlig regjering, hjelper kritikken mot Arbeiderpartiet ingenting, for da tar høyresiden kommandoen i olje-og energipolitikken, og da blir det full fart forover med risikabel oljeadferd på jakt etter størst mulig profitt.
Min komentar kommer i form av en vise jeg har laga, som du kan høre her:
Gå til Urørt for å finne ut mer om låta og artisten
Hei Øyvind Grande!
Veldig hyggelig å se deg her på Kontrovers. :)
Jeg har hørt på låta og funnet mer ut om deg, og det var spennende.
Likte visa svært godt, legger merke til at du også synger om to-gradersmålet, og håper at veldig mange blir kjent med dem.
(Er også begeistret for måten du bruker messinginstrumenter på.)
Den går jo rett inn i problemene vi diskuterer her, og visa burde miljøorgansasjonene og partiene som er mot oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja absolutt ta i bruk og spille på folkemøter mot oljevirksomheten, hvis det det er i orden for deg.
Kan kan du fatte og begripe hva som går av diverse beslutningstakere både i Norge og i verden forøvrig?
Ap har alltid prioritert økonomisk vekst. I så måte kan de ta den hånd og vandre videre med høyresiden i norsk politikk. Nå også med SV og Sp på slep.
Dersom din hovedprioritering er miljøvern, må du nok skifte partitilhørighet. Hva med å vurdere MDG – Miljøpartiet De Grønne? Vi holder på å samle opp miljøinteresserte fra andre politiske partier, de som synes at miljøspørsmål alltid blir utsatt til fordel for den mer umiddelbare økonomiske interesse.
@Marita
Jeg ser en en stor politisk forskjell mellom Høyre og Arbeiderpartiet, både i generell politikk, men også i miljø- og klimapolitikk.
Frp er på en annen klimaplanet enn både Arbeiderpartiet og de andre norske stortingspartier, og det er ubegripelig at Venstre, som profilerer seg både som et miljøparti og et parti med en liberal flyktning-og asylpolitikk, nå med åpne øyne og tilsyneslatende uten skamfølelse, vil samarbeide med disse fornekterne av at menneskeskapte klimaendringer er en realitet og en stor fare for vår klodens fremtid.
Arbeiderpartiet er et parti som er opptatt av balansen melleom vekst og vern.
Man trenger både arbeidsplasser og penger nok i statskassa ti å finansere alle gode og viktige formål i samfunnet vårt, f.eks den enorme helsesektoren, som vi alle ønsker skal bli enda bedre enn den er.
Vi kan altså ikke la være å sørge for arbeid og inntekt til fellesskapet.
Da faller samfunnet fra hverandre.
Men vi kan forvalte energireservene på en bedre måte enn vi gjør i dag, og vi må få fart i utviklingen av grønn energi.
Når jeg slår alle samfunnssyn sammen, ser jeg at Arbeiderpartiet i over 60 år har hatt, og fremdeles har, den beste helhetlige poltikken.
Forøvrig er over halvparten av arbeiderpartivelgerne mot oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det samme er mange av partiets medlemmer, deriblant jeg.
Og AUF er en sterk bastion mot petroliumsvirksomhet i dette området:
http://www.nrk.no/ytring/vi-tar-norge-videre-etter-olja_-1.10895435
Jeg slutter meg til disse tankene, og er generelt mer på linje med AUF enn med moderpartiet i mange spørsmål.
Som jeg har skrevet tidligere, så kommer jeg til å stemme SV til høsten dersom Arbeiderpartiet på landsmøtet går inn for konsekvensutredning av Senja, Vesterålen og Lofoten.
Jeg kommer likevel til å fortsette som medlem i partiet.
Men jeg ønsker MDG lykke til i arbeidet for en bedre miljø-og klimapolitikk! :-)
Partiet kan sikkert være en pådriver på dette feltet, og påvirke andre partier positivt.
Foreløpig kan jeg likevel ikke se at MGD har en helhetlig politikk for alle samfunnsområder; jeg oppfatter det som en enkeltsaks-parti.
Men enkeltsakspartier kan være nyttige og ha positiv innflytelse på opinionen og på andre partier, så det hadde vært flott om MDG kunne klare å kapre et mandat i Oslo, der de muligens har en teoretisk sjanse. :-)
@Ragnhild (fortsetter her)
Klimagevinsten blir å bytte ut gasskraft/kullkraft med fornybar energi. Andre såkalte «klimagevinster» er egentlig bare nyklassisk økonomisk vekstteori som Jens Stoltenberg & Co er tilhengere av, som Marita også poengterer over. Nå fungerer faktisk ikke klimakvotene i Europa lenger på grunn av det billige kullet som importeres fra USA på grunn av sterkt kritisert «fracking» (i en annen kommentar). Grunnen til at «fracking»-gass er så billig er fordi da får man også opp noe skiferolje som gir full pott på markedet. Det er en grunn til at det ikke finnes klimakvoter i USA. Så hva er egentlig poenget med pisset om at gasskraft er så bra for klimaet? Det er ren løgn.
@Anders
I denne kommentaren svarer jeg på kommentaren du skrev 7. februar 2013 kl 21:37, (det blir jo noen hopp her når undertrådene er fulle)
Og da leser jeg i en lenke om den store «skiiferrevolusjonen» i USA og om mer kullutvinning.
Kan du fortelle kort om skifergass? Er ikke det en gass som er svært skadelig for klimaet?
I så fall, tenker ikke amerikanerne på dette?
Dette forstår jeg rett og slett ikke, jeg skjønner ikke sammenhengen mellom skifergass i USA og gassindustri i Norge.
Og hvorfor importerer Europa vanvittig billig kull, når vi vet hvor forurensende det er?
Kan du prøve å forklare det slik at jeg (og leserne våre) forstår det?
Jeg synes det virker fullstendig uansvarlig.
Skifergass er helt vanlig gass funnet i skiferlag, men man må benytte seg av «fracking»-teknikk for å komme til den. Se hvordan det gjøres på Youtube:
http://www.youtube.com/watch?v=VY34PQUiwOQ
Dersom det oppstår lekkasjer (naturgass er bestående av for det meste metan) så vil direkte utslipp ha direkte effekt på klimaet siden metan er en veldig potent klimagass. 12 års nedvaskingstid, 20-30 ganger én C02-ekvivalent.
Her om de negative følgene på Youtube:
http://www.youtube.com/watch?v=VHUMCGmjGsM
Bruk av ferskvann og en rekke kjemikalier, samt tungmetaller og forurensning av drikkevann. I tillegg kan det oppstå synkehull (men jeg er usikker på om det naturlig forekommende).
Skifergass og skiferolje i USA henger sammen med import av billigere kull til Europa. Det finnes mindre tilgjengelig gass i Europa nå. Skifergassen i Europa vil helt sikkert henge sammen med fremtidig eksport av gass til Europa fra Norge. Blir det skifergassvirksomhet i Europa så vil det bli bedre sjanser for at Norge får solgt gassen sin, også den som finnes i Barentshavet. Det overnevnte går direkte utover miljøet.
Oljeanalytiker Torbjørn Kjus mener oljeprisen i 2020 vil ligge på rundt 80 dollar fatet målt i dagens pris. Canadas oljesand trenger en pris på mellom 80-100 dollar fatet for å være lønnsom. I Texas har produksjonen fra skifer fordoblet seg på tre år til 2,2 millioner fat om dagen, så USA er ikke interessert i olja som før. I tillegg har jo EU truet med ikke å ta imot olje fra oljesanden siden den er så miljøskadelig.
Det ser altså ikke bra ut. I tillegg til å få en stygg oljeflekk på sitt gode navn og rykte, ser det ut til at Statoil snart må subsidiere produksjonen for å fortsette. 12 milliarder ble betalt for området i 2007, og hvor mange milliarder senere har – sikkert med god grunn, blitt holdt skjult. Og ikke nok med det- vi er forpliktet til å rette opp alle miljøskader i løpet av femti år. Indianeres jord og vann har blitt forgiftet av tungmetaller og gjort ubrukelige, så dette ender nok også lett med milliardbeløp.
@Inger
Vi er enige i at Statoil ikke skulle ha deltatt i oljesandprosjektet i Canada, først og fremst fordi det er svært skadelig for miljøet og for menneskene som bor i området.
@Anders
Jeg har ikke skrevet at jeg tror at gass er bra for klimaet.
Men jeg har sagt at foreløpig trenger Europa gasstilførsler, noe du også har skrevet lenger oppe et eller flere steder, og SÅ har jeg skrevet litt om Gasshydratene under havbunnen, og spekulert litt på hvilket potensiale dette kan ha på noe lengre sikt, siden utvinning av DENNE type gass IKKE vil påvirke klimaet negativt, og derfor er noe annet.
Jeg vil ikke kommentere utskjellig av Jens, det får stå for din kappe.
Men mitt anliggende er og blir:
Jeg er imot oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Jeg ønsker ikke at vi skal åpne flere olje-og gassfelter utenfor Norge, hvis det ikke kan gjøres tilnærmet klimanøytralt og hvis det ikke er helt nødvendig for verdens energitilførsel. (Begge betingelsene må være tilstede.)
Jeg ønsker ren og fornybar energi.
MEN: Samtidig erkjenner jeg at verden også i fremtiden vil ha et stort kraftbehov.
Man må altså fortsette å produsere kraft.
Derfor må vi ikke bare skrive om alt vi er MOT, men også snakke om det vi er FOR, og i dette tilfellet er det store spørsmålet:
Hvilke energikilder er vi FOR?
Hvilken grønn, og fornybar energi KAN og BØR vi produsere?
Vind, vann, bølge, jet, bio, eller?
For vi må jo BÅDE sørge for at klimaendringer ikke ødelegger jorden for fremtidige generasjoner OG sørge for nok energi.
DET er den STORE og vanskelige utfordringen!
Påvirker ikke hydrater klimaet? Selvfølgelig hvis hydrater tas opp og forbrennes! Men hvis den globale oppvarmingen stiger med mange grader så vil det ikke være noen forskjell fra eller til. Men det er jo nettopp det som er hensikten med klimadebatten: Forhindre ukontrollert global oppvarming.
Solenergi er det vi trenger, både solceller, solvarme og solvarmekraft. Alger. Vindkraft. Geotermisk energi. Bølgekraft.
@Anders
Ja, men da er vi jo til syvende og sist enige. :-)
Og så vi i den rike delen av verden kutte ned på overforbruket vårt, f.eks ved å redusere kjøttforbruket betydelig til fordel for kornprodukter, fisk, frukt og grønt.
Vel, det blir jo ikke noe av dette hvis EU fortsetter med konvensjonell gass og omsider ukonvensjonell gass som blir latterlig billig. Da blir det gasskraft i stedet for fornybar kraft.
Men det blir jo EU som tar dette valget. Dog driver staten lobbyvirksomhet. Statoil har kjøpt seg inn i både skiferolje (oljesand) og skifergass.
Hvis ikke EU setter hensynet til klimaet høyest, men det gjør de kanskje ikke nå når det er økonomisk krise i EU.
Det står forresten ikke noe steder at jeg skjeller ut Jens Stoltenberg. Det ville jeg aldri gjort under noen omstendigheter. Vær saklig! Arbeiderpartiet anser jeg som gasskamerater. Det er saklig og litt hyggelig. For det er ingen tvil om hva som interesserer dem mest og de er på lag.
Jeg tror du helt sikkert mener gass som leveres nå i hvertfall i en tiårsperiode fremover og forsvarer dermed videre satsing på gass ukritisk. Lofoten og Vesterålen er bare et lite hinder på veien for at gass skal føres fra Barentshavet og ned. Det er et ledd i en strategi som trolig henger sammen med interesser i skifergass i Europa, dvs. tidligere utilgjengelig gass.
@Anders
Sorry at jeg misforsto diverse utsagn om Jens. Jeg skal prøve å skjerpe meg og bli så saklig som jeg kan. :)
Det største regjeringspartiet må interessere seg for omtrent alt og for hele samfunneet. Energipolitikk er bare en liten del.
Nei, det gjør jeg ikke. Men jeg stiller mange spørsmål fordi jeg ikke har kunnskap nok om gass versus skifergass versus kull versus denne hydratgassen som sies å være klimanøytral.
Jeg finner én artikkel som kaller CO2-injisering i hydrater for «klimanøytralt». De har lykkes med å få noe naturgass ut, men det er alt. Spørsmålet er så: Hvor får man tak i ren CO2-gass? Ikke fra atmosfæren. Og hva med annen ukonvensjonell petroleum? Injisering kan jo absolutt ikke veie opp for annen produksjon. Injisering benyttes allerede fra før. Ergo så er dette IKKE klimanøytralt.
http://www.offshore.no/sak/34932_blaatt_gull
Da er altså meningene delte, men det er nok best å være på den sikre side, være føre var…
Meningene er ikke delte, men denne fremtidsformen for «klimanøytral» gassutvinning betinger at man har på plass CO2-rensing av gass eller gasskraftverk som er koblet til utvinningsstedet og et geologisk «sikkert» område for CO2-lagring. Man sliter med å få til dette i stor skala, spesielt i anlegg som allerede er bygget. Ikke bare fordi det er praktisk vanskelig, men også dyrt. Det er også mulig å ha CO2-rensning før forbrenning av hydrogen. I første omgang vil de første kraftverkene med rensning være mindre effektive enn dagens kraftverk uten rensning. Det gjør dem dyre. Etter 2030 kan det være mulig at CO2-rensning begynner å monne på utslippsfronten. For alt man vet kan tidspunktet også bli etter 2040. Jeg vet ikke. Det går så tregt. Australia er visstnok fremst. Men det vil jo fremdeles bli direkte utslipp av metan ved utvinning av kull og gass. Så det meste av gassutvinningen og kullutvinningen kan aldri bli klimanøytrale. Det finnes allerede gassreserver 70 år frem i tiden, så det spørs om gasshydrater kommer på banen før CO2-renseteknologien blir vanlig. Foreløpig er gasshydrater bare interessant for land som ikke har gassreserver.
http://bellona.org/ccs/home/bellona-and-ccs/bellona-studies/the-ccs-potential.html
http://www.worldcoal.org/coal-the-environment/carbon-capture-storage/financing-ccs/
Anders! Hva er forskjellen på et gasskraftverk, gassmotor, motor driftet av tungolje og koll kraftverk? Hva gir mest miljø messig gevinst av kraft av dette?
Er ikke tilknyttet kontrovers.no lenger, men alt sammen er svineri.
Forbrenningsmotorer er ineffektive, både kull og gasskraftverk er ineffektive kraftverk, men noe mer effektive enn forbrenningsmotorer. Gasskraft slipper ut mindre karbondioksid i forbrenningsprosessen, men det er også utslipp av metan i forbindelse med gamle rørledninger, utvinning etc. Greier man å tette lekkasjer, så er gasskraftverk best. Men dette er teori og ikke praksis. Vannkraft i en elmotor er en helt suveren vinner.
Det er heller ikke korrekt å si at «verden» trenger gass fordi Norge eksporterer kun til europeiske land. Og argumentet mot at gass ikke er lik gasskraft er syltynn. Skifergasskraft og kullkraft er ett fett for meg. Og leting etter olje og GASS i Lofoten og Vesterålen er et skritt på veien for gasskameratenes storstilte planer for Europa. Det må bare lobbyister med fete sjekker til for å overbevise EU.
Noe gass helt i nord eksporteres med tankere til USA. Men prisen på gass har falt i USA pga «fracking», så jeg vet ikke hvordan fremtiden blir.
Hva er verst, «fracking» eller gass?
Det finnes ikke noe fasitsvar på hva hydraulisk frakturering medfører.
Gasskraft og fracking følger hverandre. Kullkraft er trolig marginalt verre enn den kombinasjonen til sammen.
Hva trenger jeg gass til? Ingen verdens ting. Til grilling foretrekker jeg kull. Gass og kull til matlaging er helt OK.
@Anders
Vi er enige om Lofoten og Vesterålen.
Men skifergass og kullkraft produserer vi jo ikke, ( bortsett fra kull på Svalbard),og ikke har vi vel tenkt å importere det heller?
Da er det altså andre europeiske land som må slutte å importere kull og skifergass.
Hvordan kan eventuelt Norge kunne påvirke dem?
Jeg leser hos Store Norske:
http://www.snsk.no/om-kull.145744.no.html
40% av all verdens elektrisitet er jo veldig mye, og mye mer enn jeg hadde trodd.
Så selv om gass heller ikke er ønskelig av klimahensyn, må jo gass, når vi ser helhetlig på det, være et bedre alternativ enn den voldsomme kullutvinningen?
visst vil vi ha olje fra lofoten, bare vi får kasta ut den helvetes rødgrønne landssvikermøkka fra rejeringskontorene og Borten Moe får dratt SP tilbake til rett side av kommunisthelvete grensa, og internert kjerringfaenA og B som har gjort hva de kann for å ødelegge partiet, så er det bare å gå i gang.
@Kåre
Kommentaren din lå i mappa for useriøse, ikke godkjente kommentarer.
Jeg har imidlertid funnet den og godkjent den, MEN jeg har klippet ut den siste delen av kommentaren, med usaklig og særdeles grov personsjikane av bloggerne som har kommentert her.
Meningen din kommer likevel frem.
Du er som alle andre velkommen til å diskutere, men du må holde deg unna GROV og ekstra støtende bannskap og personhets!
(Jeg er nordlendig og tåler det meste, men ordvalget i denne kommentaren oversteg en grense, selv her på Kontrovers. Hadde det vært MEG kommentaren gikk over, kunne jeg latt noe mer av kommentaren din blitt stående.
Men jeg har et redaktøransvar på min blogg, og det vil jeg ta hensyn til.
Oljeutvinning i Lofoten er enkelt og greit NEI. Når det gjelder arbeidsplasser, så kan jeg forstå, men vi har snart desvere flagget ut all vår industri. Olja vår har gitt oss både gode og dårlige resultater. Velferden i Norge var meget bra, før olja kom inn med full guffe. Den har forbedret velferden en del, men ikke noe og skryte av! Vår industri er for det meste flagget ut. Skip/oljerigger bygges i China, Korea, Øst blokk landene for en billig peng! Blir slept opp til Norge for utrustning for og holde syssel setning i de få verftene som er igjen. Med statlig støtte, de fleste som jobber der er arbeidsinnvandrere. Mye annen industri som er flagget ut. I dag er ca. 800000 som jobber i det offentlige. Så kjem spørsmålet, skal vi ha arbeid i det private eller skal alle inn i det offentlige. Men Butikkan består, men ka med resten? Dette handler ikke om teori det jeg nevner. Det er den virkeligheten som er i dag. Men i fanatsien så kan eg leve av olja og slenge meg i hengkøya og nyte oljepengan.
@Dag- Oddvar
Helt enig med deg: Nei til oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja!
Ja, det er virkelig sant. Jeg har prøvd å skrive det mange ganger, men noen tror visst ikke på meg.
Mange av dem som ikke husker denne tiden, har kanskje vanskelig for å forstå det.
Utflagging av mye industri er et faktum, ja.
Likevel er det fremdeles mange private arbeidsplasser i Norge, og nesten 2/3 av de nye arbeidsplassene som er kommet under den rødgrønne regjeringa, er arbeidsplasser i privat sektor.
http://images.bt.no/flash/faktasjekk/Fagpolregn.pdf
Men det trenges mer satsing, og særlig på industri som ikke er knyttet til olje- og gassvirksomhet.
Sorry. Faktasjekken kjøper jeg ikke. For gammel i gamet. Følt med utviklingen siden 70 tallet.
P.S Skrev en lang kommentar på 1.mai parolen til dæ. Men den forsvant som dugg!
Ergo, så det .blir sofan no
@Dag-Oddvar
Det forstår jeg, for det kommer jo fra Arbeiderpartiet og er valgkampstoff. Jeg burde ha funnet en nøytral kilde.
Kanskje det har vært stor vekst i privat næringsvirksomhet enkelte steder i landet, men ikke der du bor.
Jeg vet ikke.
Huff, ja, DET problemet kjenner jeg veldig godt, jeg har mistet mange kommentarer som bare er blitt søkk borte, og det er fryktelig irriterende når det skjer!
Det hender både når jeg skriver her og på andres blogger.
Det jeg er begynt å gjøre, er enten å skrive lange kommentarer i Word eller Open office først, eller å merke det jeg skriver i kommentarfeltet, høyreklikke og så klikke «kopier».
Da vet jeg at jeg kan lime inn det jeg har skrevet og mistet selv om kommentaren forsvinner.
Kan industrien komme hjem til Norge igjen? Jeg tror det. Stikkordet er teknologi.
1) Produksjonen automatiseres slik at ekstra utgifter til lønninger utgjør en liten del av helheten. Et eksempel er produksjon av elektriske postvogner i Sarpsborg. Ekstra utgifter til trasport ugjør mer enn de ekstre utgiftene til lønninger. Dessuten er ikke ingeniører i Kina rimelig arbeidskraft lenger. Enkelte steder der får de høyere lønninger enn ingeniører i Norden.
2) Et nytt konsept er «masseprodusert skreddersøm». Produktene produseres i små serier etter bestilling. Dette er mulig fordi robotene raskt kan omstilles til andre oppgaver.Produksjonen i lavkostland er avhengig av store, ensartede serier.
3) Innen ti år kommer 3D-printere for fullt. Teknologien vil i stadig større grad gjøre det lønnsomt å produsere det vi skal bruke selv.
Tenk hvis 3D-printere etterhvert kan produsere solceller —. Da vil mye av energiproblemet være løst.
@Inger
Det hadde vært fint om deler av industrien kunne komme tilbake til Norge.
Punktene dine:
«1) Produksjonen automatiseres slik at ekstra utgifter til lønninger utgjør en liten del av helheten.»
Det skjer sikkert. På den andre siden vil en slik produksjon heller ikke i Norge gi særlig mange arbeidsplasser?
Men postvognene i Sarpsborg var jo et godt eksempel. Transport koster.
Kanskje er Kina ikke lenger et lavkostland, men det finnes mange land der lønningene er lavere, og kapitalister som tenker på egen profitt først, søker nok (dessverre) land der de kan betale luselønninger til arbeidsfolk.
2. Om»masseprodusert skreddersøm».
Dette har jeg ingen kunnskap om, så jeg VET rett og slett ikke hvordan det vil fungere.
Men hvis du orker, blir jeg glad hvis du kan forklare meg mer om det.
3. Om 3D-printere.
Her må jeg dessverre også melde pass.
Har knapt nok hørt om det før.
Jeg er dårlig på teknologi.
Men jeg googlet, og ser at man i teorien kan lage veldig mye med 3D- printere, til og med miljøvennlig kjøtt!
Så det virker som om dette kan være noe for fremtiden.
Ja, hvis det blir mulig, gir det jo fantastiske fremtidsperspektiver. :-)
I dag leste jeg forresten denne artikkelen som en venn hadde lagt ut på Facebook:
http://www.friatider.se/snart-forbjudet-odla-sin-egen-mat
På meg virker det helt idiotisk at man ikke lenger skal få lov til å bruke egne stiklinger og ikke bruke egne settepoteter!
Vi burde heller arbeide for STØRRE selvforsyningsgrad, ikke minst når det gjelder korn, grønnsaker, og poteter.
Verden trenger mer mat for at alle skal få dekket sine behov for næring og for å hindre sult, og vi i Norge kan bidra med kortreist, bærekrafig mat som det er lett og naturlig å dyrke i landet vårt.
Ragnhild «Masseprodusert skreddersøm» går ut på å gjøre roboter mer tilpasningsdyktige. Japanske biler har f.eks. lenge blitt produsert av roboter. Disse robotene kunne bare utføre fastlagte operasjoner.
De nye robotene er fleksible og kan hele tiden tilpasses etter de aktuelle oppgavene. Noen ønsker kanskje å bestille spesielle stoler. Da har de et stort utvalg av stoffer som de kan velge mellom, og andre variasjoner i utformingen. Siden robotene raskt kan omstilles til nye oppgaver, blir slik produksjon lønnsom.
Noen sier vi ikke kan leve av å klippe håret til hverandre. Det blir jo det vi i hovedsak etterhvert må leve av dvs. tjesteytende yrker.
Jeg synes også Norge skal lage en «Nobelpris» i energi slik vi har laget en Abelpris i matematikk,. Hvert år deles det ut en pris til den/de som kommer opp med de beste løsningene når det gjelder å produsere ren energi eller spare energi. Penger spart er penger tjent, energi spart er energi tjent.
Det store problemet med vind og sol er lagringsmulighetene når tilgangen er dårlig. Noen snakker om at tyskerne f.eks. kan bruke Norge som «batteri». Men kablene er dyre å legge og vedlikeholde, og mye energi går tapt på den lange veien. I mange byer finnes det vanntårn for å øke trykket på vannet. Hvorfor ikke lage tilsvarende energitårn? Ved overskudd av energi fra sol og vind pumpes vannet opp i tårnet, og ved behov gir vanntrykket energi som i et helt ordinært minikraftverk.
@Inger
Flott å få oppklart hva masseprodusert skreddersøm er. Takk skal du ha!:)
Også for meg ser det ut til at det ligger et stort potensiale her. Det gjelder vel først og fremst at flere industribedrifter og/eller gründere tar det i bruk?
Idéen som å lage en energipris av samme type som Abelprisen synes jeg virker veldig god. Det er noe som politikere eller et eller annet akademi eller andre gruppper gjerne kunne se på. Abelprisen blir vel utdelt av Vitenskapsakademiet.
Utfordringen med en energipris blir kanskje først og fremst å
a) bringe idéen ut i det offentlige rom og foreslå det
b) finne noen med både mange penger og sterk interesse for energi og klima.
Så viktig som klima og miljø er, burde det absolutt være muligheter både til å finansiere en slik pris og til å gjøre den prestisjetung.
Kanskje noen politiske partier kunne sette forslaget på dagsorden….
Ja, jeg er klar over problemene med lagringsmuligheter for sol-og vindenergi.
Jeg vet ikke hvor dyre og energitappende slike kabler fra Norge til Tyskland er. Fra Østfold til Nord-Tyskland er det jo ikke så lang avstand, men skal man ha kabler fra Nord-Norge til München, blir det veldig langt.
Ja, hvis det er MULIG å lage slike energitårn innenfor en ansvarlig ramme, så høres jo idéen veldig god ut. :)
Vet du om dette er noe som diskuteres blant folk som er jobber med klima- og energiløsninger?
Det ville jo kunne bety en revolusjon for grønn energi når vi bare får vindmølleparker og solcelle- energi på plass, så dette bør både forskere og politikere virkelig tenke på – og sette ut i livet hvis det er mulig.