Nekrolog over Osama Bin Laden

Osama Bin Laden ble kjent for de fleste etter 11. september-angrepene i 2001. I går ble han drept av amerikanske spesialstyrker, i Pakistan.

Han ble født i 1957, som den 17ende av totalt 52 søsken. Familien er ekstremt rik – over 80 % av Saudi-Arabias veier er anlagt av familiebedriften. Familien har også tette bånd til USA, blandt annet til oljeindustrien og dermed også til Bush-familien.

Etter farens død i 1968 arvet han en anselig formue, opp mot 250 millioner dollar.

Under sivilingeniørstudiene ved King Abdul Aziz-universitetet i Jeddah kom han i kontakt med konservative islamske miljøer. Han utviklet etter hvert en forakt for det han så som Vestens dekadanse, og så i fundamentalistisk islam en vei vekk fra dette.

I 1979 invaderte Sovjetunionen Afghanistan. Bin Laden forlot sin trygge rikmannstilværelse og sluttet seg til den afghanske motstandsbevegelsen, mujahideen. I ti år kjempet han, med støtte fra Vesten, mot den sovjetiske invasjonsmakten. I et geopolitisk perspektiv er det vanskelig å komme utenom Sovjets hengemyr i Afghanistan når man skal forstå Sovjetunionens sammenbrudd. Angrepene på tvillingtårnene var derfor ikke første gang Bin Laden var sentral i hendelser som skulle endre historiens gang.

Det er nok vanskelig å overvurdere hvor sterk posisjon og troverdighet han bygget seg opp i konservative muslimske miljøer i disse årene. I Afghanistan var han en frigjøringshelt, ikke ulikt vår egen Max Manus. Også dette er viktig å forstå for å skjønne Talibans motvilje mot å utlevere ham til USA etter 11. september-angrepene.

I 1991 invaderte Irak Kuwait, noe som førte til at USA, etter å ha frigjort Kuwait, gikk inn i Irak. I den sammenheng ble 300.000 amerikanske soldater, blandt dem også kvinner, stasjonert i Bin Ladens hjemland, Saudi-Arabia. Saudi-Arabia huser også to av islams mest hellige steder og Bin Laden svor hevn for det han så som grov blasfemi. USA ble utpekt som den nye hovedfienden.

Bin Ladens nye antiamerikanske budskap ble spredt i flere miljøer i den arabiske verden, av ham og gamle kampfeller fra mujahedin. Dette er starten på det vi i dag kjenner som Al Quaida. I 1994 ble han fratatt sitt saudiske statsborgerskap, hvorpå han flyttet til Sudan. I 1996 flyttet han tilbake til Afghanistan.

Til tross for at han var isolert hadde han store avkastninger på investeringer verden over, og disse midlene tillot ham å finansiere og kontrollere flere transnasjonale militære grupperinger gjennom Al Quaida-nettverket. I 1998 utstedte han en fatwa på vegne av «the World Front for Jihad Against Jews and Crusaders», hvor drap på amerikanere og deres allierte ble erklært som en hellig muslimsk plikt.

Bare et halvt år senere eksploderte bomber i de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania. 224 mennesker ble drept og i underkant av 5.000 såret. Amerikanerne plasserte ham på sin «Most Wanted»-liste og angrep flere treningsleire i Afghanistan med raketter.

Angrepene 11. september er kjent for alle. Mens amerikanerne forsøkte å få has på ham i kampene om Tora Bora-komplekset, smatt Bin Laden over grensen til Pakistan. I ti år har han unnsluppet amerikansk og pakistansk etterretning, og vært en nær mytisk lederfigur for radikal islamisme. I disse miljøene blir han utvilsomt sett på som en martyr.

Uansett er det en markant skikkelse som nå er død. En sterk personlighet og et av de menneskene som har endret sin samtid mest, selv i historisk sammenheng. Det gjenstår å se om han vil være en enda sterkere lederskikkelse død enn han var levende.

Om Geir Skoglund

Frittenkende og gudløs positivist av sosialliberal legning.