Vanligvis har jeg ingen sans for nyttårsforsetter. Jeg trenger hverken kalenderen eller en spesiell anledning (som f eks nyttårsaften) som påskudd for å skifte spor eller utføre hva jeg allerede har bestemt meg for. Da holder det med motivasjonen i seg selv. I år står jeg imidlertid overfor flere utfordringer. Som relativt fersk grønnskolling burde jeg egentlig bidra til å redde verden ved å innføre umiddelbar shoppestopp og bli vegetarianer eller kanskje helst veganer. Som lett(?) overvektig burde jeg også vurdere å gå ned x antall kilo. Spørsmålet er om det for mitt vedkommende er gjennomførbart og om motivasjonen egentlig er til stede.
En av årets (2013) «griller» har vært såkalt shoppestopp. Bemidlede kvinner i alle aldre har latt være, gjennom et helt år, å kjøpe noe som helst – men med visse unntakelser. Jeg vil tro at f eks mat og medisiner har vært unntatt. Men hva med alkohol og sigaretter? Og gjelder det bare helt nødvendig mat, slik at hummer og kaviar er bannlyst? Jeg har i grunnen ikke satt meg inn i forutsetningene, fordi jeg (ennå) ikke er i den situasjon at jeg har alt eller mer enn jeg trenger. Jeg kan imidlertid bidra til – og oppfordre andre til – å begrense shoppingen. Tidligere het det: Kjøp ikke søppel! Jeg synes det er fint å ha i bakhodet når man vurderer kvaliteten på det man vurderer å kjøpe. Enn videre: Har jeg virkelig bruk for det? Å kjøpe bare for å kjøpe noe er en uting. Som en av shoppestopperne sa: Gi heller kontanter i presang fremfor å kjøpe noe dill ingen har bruk for. Den tanken følger jeg fullt ut. Dessuten bør man ikke gi gaver i hytt og pine. Det er ikke sikkert at mottageren blir begeistret. Kanskje føler vedkommende gaven som en forpliktelse som krever en gjenytelse. Dermed er kjøpekarusellen i gang.
Å konvertere til veganer er for min del utelukket. Jeg gir ikke avkall på egg, ost og youghurt. Når det gjelder vegetarisme stiller saken seg noe annereldes. Ingen i min husholdning er store kjøttspisere. Det går mer i fisk enn i kjøtt. Dessuten foretrekker vi kylling fremfor storfe, hvilket miljømessig sett er bedre. Store dyr spiser langt mer og avgir mer gass enn små dyr. Det er likevel ikke av hensyn til klimaet jeg eventuelt ville bli vegetarianer, men av hensyn til dyrevelferden. Vi hører stadig om dyr som blir vanskjøttet, hva enten de har sultet (og/eller tørstet) i hjel eller brent inne i en driftsbygning uten tilstrekkelig brannsikring. Selv kjøper jeg egg fra såkalt frittgående høner, men hva legger produsenten egentlig i begrepet «frittgående»? Er man frittgående høne dersom man står som sild i en tønne i en mørk låve? Som (potensiell) forbruker vil jeg vite at de dyrene jeg spiser har hatt det bra under oppveksten. Det gjelder fra vugge til grav. Ellers vil jeg betakke meg for å spise dem. Jeg håper det gjelder for stadig flere. Kjøtt skal ikke bli så billig at det går på dyrevelferden løs. Da heller spise færre kjøttmiddager og betale mer for det kjøttet vi skal spise. Jf kampanjen Kjøttfri Mandag (Meatless Monday), som støttes av både Forsvaret og Oslos bystyre. I dette ligger også å avstå fra dyrepels. Det burde ikke være det minste vanskelig, så mange (nye) materialer som nå finnes på markedet – og langt mer funksjonelle enn pels. I så måte er det en smule ironisk at mine vinterytterplagg faktisk er kjøpt i en pelsbutikk. Den selger (naturligvis) også plagg uten pels. Hvilket de som ynder å markere sitt standpunkt ved å knuse ruter og spraye ned butikker som selger pels bør ta ad notam. Gakk heller dit og kjøp produkter uten pels og slik gi uttrykk for at markedet endrer seg.
Både shoppestopp og fullstendig avhold fra kjøtt kan i lengden bli vanskelig å overholde. Nyttårsforsetter bør etter min mening ikke være av den art at de brytes ved første minste motstands korsvei. Et forsett bør ikke være vanskeligere enn at det kan overholdes. Da heller ta mange små skritt (etapper) mot det ønskede mål. Et forsett som å gå ned f eks 12 kilo på et år – en kilo pr måned – er i så måte en langt mer overkommelig målsetting, selv om også det kan vise seg vanskelig nok, når sulten gnager og hodepinen er på anmarsj. Tenk om alle verdens overvektige hadde hatt samme nyttårsforsett, nemlig å gå ned x antall kilo på et år og virkelig gjennomføre det? Hva ville det i så fall ha betydd for verdensøkonomien – for ikke å snakke om ens egen livskvalitet? Overvekt er blitt ett av verdens hovedproblemer, faktisk langt alvorligere enn sult. En sunnere befolkning vil bidra positivt både på helse- og arbeidsstatistikken. Kostholdet vil naturlig nok baseres på mer grønt og mindre kjøtt, særlig usunne farseprodukter. Vi skal se at det er dette som skal til for å vri tenkningen mot det økologiske: Gå ned 12 kilo og reduser behovet for å masseprodusere dyr og bruke hele helsebudsjettet på livsstilssykdommer. Å spise grøntfor («kaninføde») er som alt annet en vanesak. Det blir som med jogging; først føles det ubehagelig, men når man har løpt lenge nok, klarer man ikke å leve uten. Slik også med frukt og grønt. Har man først vennet seg til å like det, vil man savne det, dersom man mister tilgangen på det. Norsk tradisjonell julemat er et eksempel på tung usunn mat som ligger som en stein i vommen. Ingen spor av hverken agurk eller tomater, bare surkål og svisker. Første nyttårsdag kan i så måte være den perfekte dag for å legge om, hva enten man skal gå ned i vekt eller bare vil forsøke å spise litt sunnere eller (også) har dyrevelferd i tankene. Uansett: Lykke til med nyttårsforsettet!
marita.synnestvedt@gmail.com
Hei Marita,
Godt nytt år, og takk for en artikkel med interessante synspunkter, som jeg i all hovedsak deler. Veldig glad for å se deg igjen her :)
Og jeg håper at det generelle bloggformatet med diskusjoner, overlever på tross Twitter, Instagram. Facebook og rosabloggere.
Jeg oppfatter deg slik at du berører flere viktige temaer samtidig.
a) Kjøpehysteri og generelt overforbruk, som ikke er bærekraftig og dessuten globalt usolidarisk.
b) Hensynet til klimaet og de klimautfordringer vi står overfor.
c) Dyrevelferd og levende dyrs lidelser for å bli et kjøttprodukt.
d) Individuell helse.
Jeg vil bidra med noen synspunkter på de tre første punktene.
Først må jeg si at jeg er så akterutseilt på hva som er populært blant rike, urbane kvinner at jeg ikke ante at «shoppestopp» har blitt trendy i disse kretsene i løpet av foregående år.
Men jeg googlet ordet, og fikk mange treff, så jeg forstår at dette er blitt populært blant mange i disse kretsene.
Jeg hilser denne trenden varmt velkommen, og håper at den vil fortsette, forsterke seg, spre seg og vedbli.
Vi – altså nordmenn generelt – handler fremdeles altfor mye, og kjøper altfor mange unødvendige ting.
Ikke blir vi særlig lykkeligere av det heller, kanskje heller tvert imot, og for barn kan det være ødeleggende å få alle dyre ting de peker på.
Skal menneskeheten overleve på kloden, og dersom vi ønsker at mennesker i fattige land skal slippe unna hunger og nød, MÅ vi i de rike land legge om livsstilen.
Vi MÅ!!
Spørsmålet er; NÅR forstår vi det, og NÅR tar vi konsekvensene av det?
Å gi presanger til folk som har alt fra før, er ren dumskap, og som regel ønsker ikke mottakeren disse presangene.
Bruk pengene til mennesker som trenger det via organisasjoner du stoler på, og fortell dem du ellers ville ha gitt presanger til, at presangen til dem gikk til f.eks ofrene på Filippinene (eller andre som man vil gi penger til.)
Et par som tjener f.eks 600.000 kr hver, (veldig god lønn, men likevel ikke blant de rikeste, og ganske representative for folk som er i arbeid i min alder) altså 1.2 mill tilsammen, har omtrent nedbetalt hus og mye mer enn de behøver, trenger IKKE gavekort med kontanter.
Gi pengene til dem som trenger det!
Naturligvis er likevel fullstendig shoppestopp, i betydningen at vi fullstendig slutter å kjøpe ting utenom nødvendige husholdningartikler og medisiner, en utopi.
Jeg tolker ordet «shoppingsstopp» som et bevisst valg om å la være å kjøpe ting man ikke strengt tatt behøver, f.eks slutte å kjøpe bukser, gensere, kjoler, kåper, smykker og sko man ikke trenger, og slutte å hamstre unødvendige ting fordi de er «på salg».
Man bør rett og slett la være å gå i butikker hvis man ikke er på utkikk etter noen man virkelig TRENGER.
(Dette er innelysende for meg. Jeg har gjort det i hele mitt voksne liv, kanskje først og fremst fordi jeg alltid har mislikt sterkt, nærmest hatet, å gå i butikker, og det gjorde jeg mange tiår før jeg fikk et virkelig BEVISST forhold til overforbrukets forbannelse og ødeleggende kraft.)
Nordmenn er verdensmestere i oppussing av hus. Vi – altså nordmenn – , bruker formidable summer hvert år for å pusse opp stuer, få nye kjøkkener og nye bad, selv om det ikke er noe i veien med værelsene slik de er.
For all del: Av og til ER det nødvendig å gjøre noe med boligen.
I fjor kjøpte og overtok jeg et hus som da var 100 år gammelt. Det ble bygget i 1913, og selv om det har vært restaurert flere ganger i løpet av de hundre årene, så jeg snart at det var nødvendige ting om måtte gjøres.
For at huset ikke skulle råtne og forfalle, måtte jeg skifte bordkledning, sørge for å få ett tett tak, skifte takrenner, ha rørleggere og elektikere, og ta noen andre grep for å redde denne gamle, sjarmerende perlen av et hus.
Men å bruke penger for å redde og bevare et gammelt (og for meg nærmest umistelig hus, en gammel og vakkert beliggende familieeiendom med mye levd liv, ) fra forfall, anser jeg som sunn fornuft og klokt investerte penger.
Jeg bruker dette eksempelet fra mitt liv for å anskueliggjøre at å SLUTTE å bruke penger på f.eks hus er urealistisk.
Men man kan jo heller spørre seg HVA man skal bruke penger til, hva som er nødvendig og hva som ikke er nødvendig.
Så for de fleste er det urealistisk å slutte å handle, men vi kan slutte med å handle ting vi ikke trenger, som du påpeker i artikkelen.
Om det å være vegetarianer:
Det å være vegetarianer innebærer at man også avstår fra fisk.
Man er altså ikke vegetarianer selv om man avstår fra kjøtt fra pattedyr og fugler.
I likhet med deg spiser jeg mer fisk enn kjøtt fra pattedyr, men i motsetning til deg, kjøper jeg IKKE norske kyllingprodukter, i alle fall ikke fra Prior.
Det er ingen levende vesener i Norge som lider mer fra de er født til de er blitt et kyllingprodukt enn kyllinger og broilere gjør.
Norsk kyllingproduksjon er en hjerteløs skandale, og jeg mener helt seriøst at det skulle vært forbudt å produsere kyllingkjøtt slik det gjøres på de store industrielle kyllingfarmene rundt om i landet.
Jeg kunne ha skrevet flere artikler om det, men i en enkel kommentar vil det falle for langt.
Jeg er ikke PRINSIPIELL motstander av å spise kylling- eller høne, men jeg må VITE hvor og under hvilke omstendigheter fuglene har levet før jeg kjøper kyllingprodukter, og det er vanvittig vanskelig i Norge dersom men ikke er så heldig at man kjenner folk som driver økologisk landbruk, eller i det minste et landbruk der man vet at kyllingene ikke blir innesperret i små bur der de blir overforet, der en stor prosent får hjerteinfarkt eller ikke klarer å gå på grunn av overvekt eller andre overvektssykdommer allerede et par uker etter utklekkingen, og der hjerteskjærende scener utspiller seg i burene der kyllingene er presset inn som sild i tønne.
Jeg BEGRIPER ikke at maistream kyllingproduksjon i Norge er lovlig, og jeg mener at kyllingproduksjon, slik den nå foregår, MÅ forbys, akkurat som jeg mener at pelsproduksjon med pelsdyr i bur, må forbys.
I Norge er det bare fire kjeder som har tilnærmet monopol på dagligvarehandelen, og vi har all grunn til å frykte at disse fire kjedene blir redusert til to på grunn av sammenslåing.
Forbrukernes mulighet til valg blir derfor ytterligere innskrenket på kapitalismens alter.
En politisk skandale som bare tjener de store kapitalistiske sjefene blant kjøpmennene, og er negativt både for bøndene og forbrukerne.
Du sier du kjøper egg fra såkalt frittgående høner og du er med rette usikker på hva «frittgående» betyr.
Har du undersøkt i kolonialbutikken om de har økologiske egg?
For at en produsent skal kunne kalle eggene «økologiske», er ett av kriteriene at hønene MÅ ha fri tilgang til uteareal, altså være REELT frittgående.
Jeg kjøper bare økologiske egg i håp om at produsentene oppfyller betingelsene, og i butikken jeg oftest handler i, er det enkelt, fordi økologiske egg alltid finnes der.
«Kjøttfri mandag» er en god begynnelse for folk som tidligere har spist kjøtt eller fisk daglig.
Jeg synes det er altfor lite, for jeg har i årevis spist kjøtt en gang i uken, fisk en gang i uken, og spist vegetarisk de øvrige fem dager.
Det koster meg ingenting, og jeg savner overhodet ikke mer animalsk føde.
Jeg lager gode retter med f.eks egg eller ost som hovedingrediens, med linser, bønner og oliven, og savner ingenting.
(På de lange ferieturene mine i utlandet overholder jeg ikke mitt hjemmeregime like godt, det skal i ærlighetens navn sies.)
Men jeg hilser kjøttfri mandag velkommen. Og ønsker at det skal bli startskuddet til flere kjøttfri dager.
Jeg hilser alle gruppeinitiativ som vil få ned en kjøpekarusell som ikke er bærekraftig, velkommen, og jeg er glad for alle initiativ for å få ned kjøttforbruket vårt.
Men jeg tror ikke privat initiativ er nok.
Jeg tror at man må ta håndfaste POLITISKE grep.
Noe av det vi trenger for å vri om kostholdet til å bli mer solidarisk og mer miljøvennlig, er en radikal forandring på prisene:
Billigere grønnsaker, frukt, bønner, linser, billigere ost, yougurt, melkeprodukter, egg og fisk, og betydelig dyrere kjøtt, samtidig som at rammevilkårene for kyllingoppdrett og svineoppdrett forandres dramatisk!
Denne kombinasjonen, sammen med store og virksomme opplysningskampanjer, vil på sikt forandre folks forbruksmønster.
Håper jeg!
Godt nytt år til deg også – og takk for langt innspill. Selv har jeg meldt meg inn i MDG – Miljøpartiet De Grønne, og støtter dem både praktisk og økonomisk. Det er min måte å forsøke å fremme miljøpolitikk på.
Kylling- og eggindustrien er nok et sorgens kapittel. I hvert fall hvis det du sier er riktig. Men, det man ikke ser osv. Det er her sosiale medier kan bidra til å sette fokus på hva som virkelig foregår. Som kunde bør man prioritere økologiske produkter – og på den måten gi produsentene beskjed om hva konsumentene vil ha.
Landbruksdepartementet har laget en utredning om dyrehold i Norge. Dyrevelferd er blitt et viktig poeng, fordi så mange har skrevet til dem og fortalt om misligheter samt hva dyr bør ha krav på. Landbruksdepartementet nevner selv sosiale medier som innspillskanal. Jeg sier dette for å understreke at vi kan få til endringer, dersom vi står på.
@Godt Nytt År til alle kjente og kjære.
Nå er vi endelig innstallert her I Alanya. En gammel laptop er innkjøpt, og jamen virker den ikke også, fantastisk. Her er det strålende vær, med temperature på rundt ca. 20 grader C +. Hotellet vårt ligger kun ca. 300 m å spasere til den fantastiske Cleopatrastranden.
Jeg beklager å matte meddele at jeg ikke er enige med dere to vedrørende alle påstandene dere fremsetter. Dere fremstår som to miljørvern, kostholds og motshopping fundamentalister. Jeg er overbevist om at dere vil miste mange velgere ved å promoter en slik politick.
Jeg prøver å leve etter den gyldne middelvei, og trives med det:)
Hei, Svein Tore!
Riktig godt nytt år til deg og Titti! :)
Det er godt å høre at dere har det fint i Alanya, og jeg ser jo også at dere bor sentralt.
Er det virkelig 20 grader i Alanya så tidlig i januar? I såfall er det jo ypperlig.
Her i Bodø priser jeg vedfyringens gode varme, for ute er det mange og kalde blå grader, men overhodet INGEN snø, og i morgen håper jeg å se solen for første gang etter mørketiden.
Da skal den såvidt vises over Børvasstindene.
Når det gjelder synspunkter, kan jeg bare svare for mine egne, ikke for Maritas, selv om vi ser ganske likt på mange ting i denne saken.
Jeg anser meg overhodet ikke som kostholdsfundamentalist, og spiser det meste, men jeg klarer meg greit uten mye kjøtt og savner det sjelden.
Men jeg har jo mye elgkjøtt fra egen skog som jeg spiser med god samvittighet, det må sies.
Det er godt å spise kjøttretter av og til på ferie og når jeg er invitert på middag av venner, men hjemme velger jeg bevisst mer fisk enn kjøtt, så kjøtt en gang i uka rekker for meg, og jeg hører ikke til lavkarbofolket, så jeg er glad i brød og i kornprodukter.
Korn er jordens gull, og det er korn og ris som er de aller viktigste næringskildene til størstedelens av jordas befolkning.
For å fremstille ett kilo storfekjøtt trenges ti kilo korn, så det sier seg selv at et kosthold med mye storfekjøtt ikke er bærekraftig.
Dette med shoppestopp hadde jeg ikke hørt om før Marita nevnte det.
Jeg forstår det slik at det er noe som rike Oslo-kvinner har begynt med, kvinner som helt sikkert handlet altfor mye tidligere og har mer enn nok fra før.
Likevel er det jo uaktuelt for de fleste å slutte helt med å handle varer, for noe vil man jo alltid ha behov for.
MEN man kan gjøre som deg: Følge den gyldne middelvei og handle det man har behov for, men ikke andre og unødvendige ting.
Miljøvern er viktig, og man trenger ikke være fundamentalist for å skjønne det.
Noe som Marita ikke nevnte i artikkelen sin, og som jeg ikke nevnte i kommentaren, er bevaring av den regnskogen som vi fremdeles har igjen på kloden.
Det er kritisk viktig. Derfor var den rødgrønne regjeringens satsing på regnskog en veldig viktig miljøpolitisk faktor.
Hvis regnskogen i Sør-Amerika ikke kan reddes, vil det ha fatale følger for klimaet, og det vil også berøre Norge, for regnskogen har stor betydning for Golfstrømmen.
Jeg husker gårdsbruket til besteforeldrene mine like ved der jeg bor.
Tomten min tilhørte tidligere gårdsbruket.
De hadde kyr, sauer, høner, noen griser, hest, geiter,kaniner, hund, katt, poteter, grønnsaker og forskjellige bærbusker, og så fisket de på fjorden, og det var en overflod av fersk fisk, mange forskjellige sorter.
Saltenfjorden er et fiske-eldorado..
Mye ble også saltet, særlig før frysernes og kjøleskapenes tid.
Kyrne fikk godt individuelt stell og var i utmarka på beite hele sommerhalvåret. Om kvelden kom de av seg selv til en innhegning mellom utmark og innmark, for da var de jo melkesprengt, og der hentet budeia dem og gikk med dem til sommerfjøset som lå i marka,der hun stelte og melket dem.
De ga melk, fløte rømme, smør, ost og andre mekeprodukter, og så ble noen av oksekalvene slaktet på høsten.
De fkk ikke kornprodukter På sommeren beitet de i utmarka, og på vinteren fikk de høy fra slåttonna.
Miljøvennlig og bærekraftig.
Sauene gikk også ute hele sommerhalvåret og hadde det fritt og fint, de ga ull og kjøtt.
Jeg husker godt at vi hentet sauene fra utmarka sent på høsten.
Grisene hadde et paradis i forhold til dagens griser som finnes på landets industrielle grisefarmer.
Hønene bodde i et stort og fint hønsehus med god plass, og de hadde vindu med hønsetrapp ned til marka slik at de kunne spasere fritt omkring hvor de ville på tunet.
Det eneste de måtte passe seg for, var kattene.
EN katt prøvde å ri på ryggen til hønene, (det var min katt, en nydelig angorakatt), og hun greide av og til å lure seg inn i hønsehuset, der hun satt og stirret begjærlig på hønsene mens halen pisket frem og tilbake i stor fart og hun slikket seg rundt munnen, men hun klarte aldri å ta noen høner.
De hadde vaglet seg opp på alle pinnene sine, og katten klarte ikke å å dem.
Men budeia var ikke blid på vakkerkatten, og det skjønner jeg veldig godt,
Hun hadde jo ansvar for dyrene.
Jeg husker slaktingen på høsten, men jeg syntes ikke den var så veldig traumatisk, for dyrene hadde hatt det godt mens de levde, og slakteren kom til gården for å slakte, så dyrene slapp pinefull transport.
Jeg lurer på hvorfor alt forandret seg i overgangen mellom 60-og 70-tallet, slik at disse dyrevennlige, barnevennlige og menneskevennlige gårdene som ga jevn velstand og rimelig gode kår, forsvant på modernitetens alter?
Godt nytt år!
Uansett hva hver enkelt måtte beskrive som påstander og ikke, har samtlige politiske partier i Norge en miljøpolitikk. Uenigheten består for det meste om hvilke tiltak som skal gjennomføres og ikke minst, når det skal bli gjennomført.
Når det gjelder MDG – Miljøpartiet De Grønne, har det en filosofi som jeg slutter meg til; miljøet vil alltid sette premissene (og grensene) for hva mennesker kan gjøre og ikke. Og skulle det bli slutt på maten, fordi vi har forurenset alle ernæringskilder, så går det vel med oss som med dinosaurene.
Verre er det vel i grunnen ikke.
Jeg lurer på hvorfor alt forandret seg i overgangen mellom 60-og 70-tallet, slik at disse dyrevennlige, barnevennlige og menneskevennlige gårdene som ga jevn velstand og
rimelig gode kår, forsvant på modernitetens alter?»
@Godt spørsmål Ragnhild,
Jeg synes også det er interessant å tenke tilbake. Mine foreldre drev bakeri med sukkerkavringproduksjon og levde bra med det. Men så sluttet folk med å spise sukkerkavringer, det kom Nye produkter på markedet og så var det eventyret ute.
Du skriver om hvordan dine besteforeldre hadde det på garden, med alle dyrene som de hadde mm.Ja, det var jo slik at noen var heldige før I tiden og hadde sine små gårdsbruk, og de som ar driftage hadde alle dyrene som du nevner, men det var nok ikke alle som var like driftige, Men folk I by og bygd hadde jo ikke den muligheten, og de ville jo også glede seg med en god fisk- og kjøttmiddag, og dermed utviklet den industrielle matproduksjonen seg for å tilfredsstille alles behov, altså en naturlig utvikling. Jeg tenker overhodet ikke på dyrevelferd. Den saken har jeg overlatt til Staten og overbetalte inspektører I Mattilsynet. Når du skriver om lønninger på 600000, blir jeg Ganske matt
, men jeg håper de får 50% I skatt så er de nede i 300000,-, og inntektsforskjellen blir ikke så stor:)
Men jeg er ikke så opptatt av bruttolønnen, det er nettolønnen som er viktigst for hver enkelt og så er det selvfølgelig kjempeviktig med hvordan man disponerer økonomien sin.
Jeg synes det er morsomt når Marita Synnstvedt referrer til kvinner med god råd som er «kjøpegale», det er rett og slett en form for galskap. Men det er jo også viktig at man bruker penger, for å holde næringslivet og hjulene I Norge igang. Idag er det nok mer slik at rikingene drar til London, Paris, New York osv, og legger pengene sine igjen der. Mer enn 500000 stk. norskinger dro på ferie til Kanariøyene, hvor mye penger brukte de dr montro, det er iallefall bedre å bruke pengene I Norge, eller gjøre som oss, dra til et lavkoststed som Alanya, og ha penger I lommeboken, når vi kommer tilbake. Solen skinner og varmer like bra her, som på Kanariøyene, dessuten er det 1 times kortere flyreise og man forurenser mindre, men det er ikke folk så opptatt av, FORDI DET GIR HØYERE STATUS Å KUNNE SI MAN HAR VÆRT PÅ kANARIØYENE ENN I TYRKIA.
Et godt nyttårsforsett ville være å ikke være så opptatt av status, men det vil vel være en utopi:)
Selv kapitalistene har funnet ut at intet tre vokser inn i himmelen. Mange storkapitalister har derfor begynt å legge om produksjonen slik at den skal bli mer bærekraftig. De markedsfører seg som grønne og miljøvennlige.
Du nevner flyselskaper og forurensning. Egentlig burde vi hatt kvoter for hvor mange flyreiser vi skal kunne foreta pr år, men der er vi nok ikke enda. Heller ikke jeg. Billige flyreiser er noe som har oppstått i løpet av 1990-tallet, kanskje enda senere. Folk flest er derfor ennå ikke modne for å kutte det ut. Flyselskapene er derimot svært interessert i drivstoff som forurenser og koster mindre. Her må man altså ta ett skritt av gangen. Og kanskje finner noen opp et drivstoff som overhodet ikke forurenser?
Man må ikke kjøpe mye for å holde «hjulene» i gang. Det går an å fordele godene (og byrdene) på andre måter enn ved kjøp og salg, betalt ved penger og kredittkort. Her er det bare snakk om hvordan man ønsker å organisere samfunnet.
P. S.
Jeg var ikke klar over at det gir høyere status å feriere på Kanariøyene enn i Tyrkia. Jeg ville ha trodd det var omvendt. Tyrkia har Efesos og Istanbul med den tidligere praktfulle kirken Hagia Sofia. Kanariøyene har vel stort sett bare barer og turisthoteller. Også mye fin natur, for den som gidder å bevege seg bort fra ørkensonen.
Jeg har dessverre aldri vært i Tyrkia. Det har ikke passet seg slik. Men en klassisk rundreise i Tyrkia står høyt på ønskelisten.
Fortsatt god ferie!