Om å skvette brunt

SV’s Akhtar Chaudhry beskylder Per-Willy Amundsen for å være rasist etter sistnevntes ytring om at «det er innvandrere fra den muslimske verden som scorer dårlig» bl a på yrkesdeltagelse. Amundsen har fått kritikk fra andre hold også. Arbeidsminister Bjurstrøm fra Ap kaller det for uakseptabel generalisering, mens KrF ved Geir Bekkevold kaller det respektløst.

Legg merke til alle betegnelsene, og legg merke til at «usant» ikke er en av dem. FrP får da også støtte fra SSB: «Ifølge SSB har innvandrere fra Somalia en arbeidsdeltakelse på 31,9 prosent. Det vil si at nesten sju av ti somaliere ikke jobber i Norge. På plassene etter følger Irak, Afghanistan, Pakistan, Marokko, Tyrkia, Kosovo og Iran.»

Kan sannhet være rasisme? Vel kanskje, hvis sannheten brukes til å trekke usanne koblinger. Amundsen hevder egentlig at det er en årsakssammenheng mellom religionen islam og lav arbeidsdeltakelse – altså at det ene forårsaker det andre. Disse undersøkelsene er ikke egnet til å trekke slike slutninger, selv om de definitivt burde vekke nysgjerrighet og ønske om å finne ut om det virkelig er en årsakssammenheng. Er f eks yrkesdeltakelsen blandt ikke-muslimske innvandrere fra et land høyere enn blandt muslimske innvandrere fra samme land? Det vet vi ikke, for undersøkelsene sier ikke noe om det.

FrP var for litt siden også sjokkerte over at folk dør på norske sykehus. Det kan selvfølgelig tenkes at det er egenskaper, feil eller mangler ved sykehusene som fører til at mange dør der. Det er likevel lett å se at det kan finnes veldig mange andre årsaker, som f eks at veldig syke mennesker ofte havner på sykehus kombinert med at veldig syke mennesker dør langt hyppigere enn friske mennesker.

Jeg er derfor enig i en del av kritikken mot Amundsens utsagn. Ikke mot tallene han peker på, men hva han fastslår ut fra dem. Det er dårlig metode. Og det er typisk FrP-populisme.

Men la oss vende tilbake til Akhtar Chaudhry som påkaller Goodwins lov i en type argumentasjon som etter hvert har blitt så vanlig at det nesten gjør vondt:

Chaudhry er oppgitt og bekymret og trekker linjer tilbake til nasjonalsosialismens framvekst i Tyskland på 1930-tallet. Amundsens utspill faller ikke i smak.

– Det er veldig på kanten. Hvis du bytter ut «muslimer» med «jøder» i kritikken, forstår du alvoret i det som formidles, sier Chaudhry.

For det første er islam en religion og ikke en etnisitet. Jødedom er begge deler, men nazistenes jødeforfølgelser baserte seg på etnisitet og ikke religion.

For det andre blir veldig mye kritikk av veldig mye rart umulig hvis man bytter ut det som kritiseres med «jøder». I dag har Arild Stokkan-Grande og Thomas Breen sendt ut en pressemelding om voldtekt hvor de bla a skriver:

  • Skal man diskutere rus og voldtekt, så bør det handle om rus og menn
  • Vi kan ikke lenger akseptere at våre medbrødre så til de grader skader kvinner, uten at de tar ansvar
  • Det er på høy tid med en debatt om menns holdninger til voldtekt. Det er og blir menns ansvar, og voldtekt er en mannssak

Jeg oppfordrer Chaudry og andre som mener at substituttleken er konstruktiv om å bytte ut «menn» og «medbrødre» med «jøder» for så å la assosiasjonene til svunne tiders avskyeligheter løpe fritt. Og dette er bare et tilfeldig valgt eksempel fra dagens avis, man kan lekent bytte ut det meste med «jøder» og klare å konstruere motbydeligheter som ikke er der.

For det tredje er det slik at jødehatet er i sterk vekst i Norge, og at det særlig er muslimske miljøer som er eksponent for dette. Det gjør substituttleken ekstra smakløs.

Ordet rasist er dessverre ødelagt, slik islamofobi er i ferd med å bli det samme. Brunskvetting fungerer dårlig i lengden. Skal man kritisere folk må man ta de for det de sier og metodikken de bruker. Det nytter ikke å bruke «rasist» som et skjellsord. Bytt det ut med «jøde» så skjønner du kanskje hvorfor.

Om Geir Skoglund

Frittenkende og gudløs positivist av sosialliberal legning.