Om viktigheten av politisk korrekt argumentasjon

For noen år tilbake tok Frp til orde for å lage et regnskap med tanke på den samfunnsøkonomiske nytten av innvandring til Norge. Den gang fikk Frp på pelsen så det holdt  –  og ble beskyldt for å ha både tvilsomme og rasistiske holdninger. Nå har imidlertid den rødgrønne regjeringen faktisk gjennomført hva Frp bare kunne drømme om: Tallfestet hvordan innvandringen fra ikke-vestlige land er i ferd med å undergrave hele den norske velferdsstaten. (Brochmann-utvalget, ledet av professor Grete Brochmann).

Funn viser nemlig at det blant ikke-vestlige innvandrer blir stadig færre som arbeider og desto flere som mottar trygd. Det er sikkert flere faktorer som ligger til grunn for dette, bl a det faktum at pakistanske menn, da de kom til Norge på 1970-tallet, ofte gikk inn i fysisk belastende yrker som etter mange års hardt arbeid har tvunget dem over på uføretrygd i stedet for en langt mer verdig alderspensjon. Dette er i så fall bare en del av bildet, fordi arbeidsevnen ser ut til å være omvendt proporsjonal med fartstiden i Norge. De som kom på 1970-tallet er de som har holdt ut lengst. Den typiske ikke-vestlige innvandrer av i dag går derimot rett over på trygd.

De som kjenner trygdesystemet – og derfor vet hvor vanskelig det kan være å få tilstått en uføretrygd – bør vite at det finnes en annen og langt enklere vei (”kjøkkenveien”) til trygdekassa. Stikkordene er kontantstøtte og overgangsstønad (somaliske kvinner). Siden ikke-vestlige innvandrere heller henter ektefeller fra sine tidligere hjemland fremfor å finne en i Norge, får vi også den situasjon at de sist ankomne bidrar minst til vedlikeholdet av den norske velferdsstaten. I mange tilfeller mistenkes også trygdesvindel. Det gjelder særlig somaliske kvinner, hvorav 100 som har fått innvilget overgangsstønad også har fått barn med sine eksmenn etter at samlivsbruddet var et faktum. Uthulingen er så pass omfattende at Brochmann-utvalget ventes å foreslå endringer i enkelte velferdsordninger samt at det blir lagt nye føringer for innvandrings- og integrasjonspolitikken.

Ordninger som opprinnelig var ment å skulle hjelpe norske kvinner i en overgangsfase kan i praksis ha vist seg å ha blitt en hemsko for ikke-vestlige innvandrerkvinner, hva angår likestilling og integrering. Så lenge kvinnene kommer fra land med en tradisjonell lav kvinnelig arbeidsdeltakelse, bidrar ikke en norsk kontantstøtteordning til å få dem ut i arbeidslivet. Statistikk viser da også at kontantstøtte er blitt et innvandrerfenomen (ca 80 pst), i hvert fall hva Oslo angår. Etnisk norske kvinner foretrekker å jobbe. Og når det første somaliske kvinner gjør, idet de setter beina på norsk jord, er å skille seg, kan man spørre seg hvem det er som har tatt initiativet til dette. Kan det være ektemannen som vet å ”ordne” seg? I henhold til islam kan han holde seg med opp til fire hustruer, forutsatt at han behandler alle likt. Ikke uten grunn har Frp derfor tatt til orde for å kreve skilsmisseattest fra en imam. Dette fordi en verdslig (norsk) skilsmisse ikke nødvendigvis aksepteres som gyldig i somaliske kretser.

Når mor mottar kontantstøtte, går heller ikke barna i barnehage. For barn født av ikke-vestlige kvinner som har kommet til Norge gjennom familiegjenforening – og som av den grunn ikke behersker norsk språk – vil det si at barna også fratas en mulighet til å bli kjent med norsk språk før de skal begynne på skolen – med alle de negative konsekvensene dette måtte medføre. På den måten skaper en tilsynelatende kortsiktig økonomisk gevinst ris til egen bak hva angår barnas senere muligheter for å lykkes i det norske samfunn.

Frp snakket mest om kroner og negative bidrag. Brochmann-utvalget gjør i bunn og grunn det samme. Likevel slik at det negative med letthet kan snus til et positivt valgargument, tuftet på den rødgrønne regjeringens familie- og likestillingspolitikk; nemlig reell likestilling mellom ikke-vestlige innvandrerkvinner og -menn. Hvis kontantstøtteordningen blir fjernet, vil mannen ikke lenger ha noe økonomisk argument for å holde kona bundet til kjøkkenbenken. Kanskje han til og med vil foretrekke at hun jobber. Og ved å gjøre endringer i betingelsene for å motta overgangsstøtte, vil heller ikke somaliske menn være like fristet til å skille seg fra sin nylig gjenforente hustru. Resultatet vil imidlertid bli det samme, hva enten man prediker familiepolitikk og likestilling eller kroner og øre; nemlig en (kraftig) innstramning i de etablerte velferdsordningene.

 

 

Om Marita Synnestvedt

Magister i klassisk arkeologi Forfatter av Blogghore! Ett År på VG Blogg med Deathdealer Mer info: http://bit.ly/gEQD4B