For noen år tilbake tok Frp til orde for å lage et regnskap med tanke på den samfunnsøkonomiske nytten av innvandring til Norge. Den gang fikk Frp på pelsen så det holdt - og ble beskyldt for å ha både tvilsomme og rasistiske holdninger. Nå har imidlertid den rødgrønne regjeringen faktisk gjennomført hva Frp bare kunne drømme om: Tallfestet hvordan innvandringen fra ikke-vestlige land er i ferd med å undergrave hele den norske velferdsstaten. (Brochmann-utvalget, ledet av professor Grete Brochmann).
Funn viser nemlig at det blant ikke-vestlige innvandrer blir stadig færre som arbeider og desto flere som mottar trygd. Det er sikkert flere faktorer som ligger til grunn for dette, bl a det faktum at pakistanske menn, da de kom til Norge på 1970-tallet, ofte gikk inn i fysisk belastende yrker som etter mange års hardt arbeid har tvunget dem over på uføretrygd i stedet for en langt mer verdig alderspensjon. Dette er i så fall bare en del av bildet, fordi arbeidsevnen ser ut til å være omvendt proporsjonal med fartstiden i Norge. De som kom på 1970-tallet er de som har holdt ut lengst. Den typiske ikke-vestlige innvandrer av i dag går derimot rett over på trygd.
De som kjenner trygdesystemet – og derfor vet hvor vanskelig det kan være å få tilstått en uføretrygd – bør vite at det finnes en annen og langt enklere vei (”kjøkkenveien”) til trygdekassa. Stikkordene er kontantstøtte og overgangsstønad (somaliske kvinner). Siden ikke-vestlige innvandrere heller henter ektefeller fra sine tidligere hjemland fremfor å finne en i Norge, får vi også den situasjon at de sist ankomne bidrar minst til vedlikeholdet av den norske velferdsstaten. I mange tilfeller mistenkes også trygdesvindel. Det gjelder særlig somaliske kvinner, hvorav 100 som har fått innvilget overgangsstønad også har fått barn med sine eksmenn etter at samlivsbruddet var et faktum. Uthulingen er så pass omfattende at Brochmann-utvalget ventes å foreslå endringer i enkelte velferdsordninger samt at det blir lagt nye føringer for innvandrings- og integrasjonspolitikken.
Ordninger som opprinnelig var ment å skulle hjelpe norske kvinner i en overgangsfase kan i praksis ha vist seg å ha blitt en hemsko for ikke-vestlige innvandrerkvinner, hva angår likestilling og integrering. Så lenge kvinnene kommer fra land med en tradisjonell lav kvinnelig arbeidsdeltakelse, bidrar ikke en norsk kontantstøtteordning til å få dem ut i arbeidslivet. Statistikk viser da også at kontantstøtte er blitt et innvandrerfenomen (ca 80 pst), i hvert fall hva Oslo angår. Etnisk norske kvinner foretrekker å jobbe. Og når det første somaliske kvinner gjør, idet de setter beina på norsk jord, er å skille seg, kan man spørre seg hvem det er som har tatt initiativet til dette. Kan det være ektemannen som vet å ”ordne” seg? I henhold til islam kan han holde seg med opp til fire hustruer, forutsatt at han behandler alle likt. Ikke uten grunn har Frp derfor tatt til orde for å kreve skilsmisseattest fra en imam. Dette fordi en verdslig (norsk) skilsmisse ikke nødvendigvis aksepteres som gyldig i somaliske kretser.
Når mor mottar kontantstøtte, går heller ikke barna i barnehage. For barn født av ikke-vestlige kvinner som har kommet til Norge gjennom familiegjenforening – og som av den grunn ikke behersker norsk språk – vil det si at barna også fratas en mulighet til å bli kjent med norsk språk før de skal begynne på skolen – med alle de negative konsekvensene dette måtte medføre. På den måten skaper en tilsynelatende kortsiktig økonomisk gevinst ris til egen bak hva angår barnas senere muligheter for å lykkes i det norske samfunn.
Frp snakket mest om kroner og negative bidrag. Brochmann-utvalget gjør i bunn og grunn det samme. Likevel slik at det negative med letthet kan snus til et positivt valgargument, tuftet på den rødgrønne regjeringens familie- og likestillingspolitikk; nemlig reell likestilling mellom ikke-vestlige innvandrerkvinner og -menn. Hvis kontantstøtteordningen blir fjernet, vil mannen ikke lenger ha noe økonomisk argument for å holde kona bundet til kjøkkenbenken. Kanskje han til og med vil foretrekke at hun jobber. Og ved å gjøre endringer i betingelsene for å motta overgangsstøtte, vil heller ikke somaliske menn være like fristet til å skille seg fra sin nylig gjenforente hustru. Resultatet vil imidlertid bli det samme, hva enten man prediker familiepolitikk og likestilling eller kroner og øre; nemlig en (kraftig) innstramning i de etablerte velferdsordningene.
Du tåler vel mer skryt?
En mann:
Javisst!
Reposting ser jeg. Kontantstøtten består av +/- 1 % av de samlede trygdeutgiftene. Men man kan ikke forvente at folk skal forstå statsbudsjettet.
Anders:
Ikke helt. Litt endret og tilpasset Frp’s Valgkamputspill: Innvandring.
Når det gjelder stats- fylkes- og kommunebudsjettene er mesteparten av midlene bundet opp. Det politikerne diskuterer så fillene kan fyke over er således bare smuler i forhold til totaliteten.
Men, det er «smulene» som angår, engasjerer og opptar folk flest. Det er via de små promiller og prosenters politikk gamlemor får råd til å kjøpe ved eller ikke og barnebarnet hennes kan bli hjemme ett år til med minsten.
Velferdsorfdningene er satt under press. Det bør de også være. Det vil si de bør tilpasses den virkelighet de skal betjene. Kontantstøtte og overgangsstønad er f eks to økonomiske ordninger som gjør at friske unge kvinner kan studere på heltid, uten å måtte ta opp studielån, slik som deres medsøstre uten barn må, eller kan gå hjemme med barna inntil de fyller tre år, dersom de foretrekker det.
Samtidig får mennesker som rent faktisk ikke er i stand til å ta vare på seg selv kutt i sine stønader. Og det er mangel på tilbud til eldre mennesker som ønsker hjelp og eller pleie.
I hvilken grad er det da riktig å kanalisere midlene til friske mennesker, som burde jobbe i stedet for å gå hjemme med barn i årevis? Er det moralsk riktig at staten skal understøtte slike – på bekostning av dem som er økonomisk nødlidende?
Overgangstønad oppfordrer kvinner til å få barn mens de studerer. Det synes jeg er et meget godt tiltak. Det er ikke gunstig for nasjonen om kvinner velger å få færre barn. I så fall blir det mer innvandring som følger.
Kontantstøtten har blitt henrettet mange ganger allerede. Det er KrFs hjertesak. Men som du påpeker er kontantstøtten en barriere for kvinner som skal ut i arbeidslivet.
Problemet er at denne ordningen utgjør kanskje ikke engang 1 % av de totale trygdeutgiftene. Så hvis du vil se på tiltak som monner i forhold til Brochmann-rapporten, er du ikke på riktig spor. Men fjerning av kontantstøtten er et tiltak. Andre tiltak går under aktivisering.
Anders:
Overgangsstønad er ingen ekstra håndsrekning til kvinnelige studenter, hvis det er det du innbiller deg. Jeg vet ikke en gang om man kan få overgangsstønad så lenge man mottar studielån.
Kravet for å få overgangsstønad er at man er enslig mor, dvs hverken gift eller samboende med en mann (forsørger), og ikke arbeider. Dersom disse kravene er oppfylt, bryr ikke NAV seg om hva mor og barn måtte foreta seg inntil barnet fyller tre år og overgangsstønaden opphører.
Når det gjelder fordeling av velferdsmidler, spiller det ingen rolle hvor stor prosentandel disse gjør av totaliteten. Hovedsaken er at det finnes et på forhånd gitt budsjett, dvs hvor mye de ulike regjeringene (samt de øvrige folkevalgte) ønsker å bruke på velferd og omsorg. Det er alltid snakk om knappe budsjetter i forhold til behovet. Da gjelder det å prioritere riktig.
Er det i denne situasjonen riktig å gi stønadsmidler til friske mennesker som ikke har noe problem med å forsørge seg selv?
@Marita: Du argumenterar svært godt for deg, ogsså i denne diskusjonen med Anders. Eg har vore i tvil om kontantstønad er riktig, men eg har ikkje hatt nok kunnskapar om konsekvensar. Når eg ser kva kontantstønaden saman med overgangsstønaden gjer med samfunnet, så er eg nok for å fjerne den. Hensynet til dei som faktisk brukar ulike stønadsordningar er utruleg viktig for beømmelsen av om vi faktisk har bruk for slike stønader. Ei ny regjering på blå side som vi nok vil få snart (kanskje i 2013) bør ha ei full gjennomgang av alle trygdeordningar som ei av sine prioriterte oppgåver.
Tore Wilken Nitter Walaker:
Et velferdssamfunn skal vi ha. Men, når samfunnet endrer seg, bør også de ulike formene for stønad endres i forhold til samfunnsendringene.
Det viktigste som har skjedd på kontantstøtte- og overgangsstønadsfronten er at alle barn, fra de er fylt ett år, får barnehageplass. Slik var det ikke før. Noen (mor) måtte bli hjemme fordi det ikke var (godt nok) barnepass å oppdrive. De konservative mente at det skapte en urettferdig forskjell mellom henholdsvis de som var så heldige å få barnehageplass og ikke. Derfor kontantstøtte som kompensasjon for manglende tilbud om barnehageplass.
Nå er mangelen på barnehageplass historie. Derfor burde kontantstøtten også bli det. Storbrukerne er innvandrerkvinner og bønder. Begge grupper prioriterer mest mulig kontanter. De (kvinnene) skal likevel ikke ut i lønnet arbeid. Dette er imidlertid et valg de selv må ta – uten å få finansiell støtte fra staten.
Når det gjelder overgangsstønaden var den i sin tid ment å skulle hjelpe enslige kvinner som hadde falt i «uløkka» eller ble skilt fra sine menn og som følge av dette stod på bar bakke med sine små barn. Nå lever vi i en tid der det er tilnærmet likestilling mellom etnisk norske kvinner og menn. Kvinner velger selv om og når de skal ha barn og har som regel både jobb og utdannelse. Etnisk norske kvinner velger som regel heller ikke overgangsstønad. Det er det somaliske kvinner som gjør. Her har de (og/eller) deres menn funnet en måte å få melket staten for betydelige beløp. Somaliske kvinner får tradisjonelt mange barn (7-8 stk), hvilket avstedkommer utbetalinger som langt overstiger hva en gjennomsnittlig lønnsmottaker måtte ha i månedsinntekt. Den rødgrønne regjeringen kommer derfor sannsynligvis til å gå inn for en innstramning i overgangsstønaden, bl a hvor mange barn man kan motta overgangsstønad for.
marita
slike tall må komme før eller siden – det handler om framtiden til alle.
@anders : gi meg statsbudsjettet og en konsekvensekspertgjeng – så blir det nok endringer :)
Bjørn T:
Tallene foreligger. Og de vil bli brukt. Noen er imidlertid flinkere til å kamuflere budskapet enn andre.
Motivene kan være forskjellige, men resultatet blir det samme. Spiller i så fall motivet noen rolle?
Motivene i poilitikk spiller ikke alltid noen rolle – så lenge man finner fragmenter av enighet hos andre i et visst mål – mer eller mindre uansett veien dit.
politkk er å gjøre det umulige mulig, sa noen. Her i inngår kjøp og salg av posisjoner og meninger og sekundære avstemninger og full pakke.
Selvfølgelig utnyttes/uthuler dette trygdesystemet av mange, og de får det rett i fanget. Du glemte forresten barnetrygd. Slik sett får de som har betalt inn skatt – og påtvunget ekstra tilskudd i det offentlige – i hele sitt liv satt sine pensjoner/ordninger under press. Nå har trygdeordningen i Norge nesten helt siden opprettelsen blitt underjustert – og slik sett er å betrakte som histories største offentlig ran. Nå er mange på vei til å bli ranet enda engang.
Bjørn T:
Jeg synes det er interessant å se hvordan en mann som f eks Jonas Gahr Støre vil få solgt inn et hvilket som helst budskap, mens (omtrent) ingen ville ha kjøpt bruktbil av Carl I. Hagen.
Frp drar frem mye vi bør turde å snakke om, selv om vi oppfatter det som ubehagelig, men motivene deres virker (som regel) så grumsete at de færreste med en viss respekt for seg selv ikke orker å låne dem så mye som et halvt øre. Da heller forført av Jonas Gahr Støre.
Når det gjelder pensjonsranet, sveiper jeg så vidt innom temaet i V for Vendetta:
http://kontrovers.no/v-for-vendetta/
Norge er ikke det eneste europeiske landet som merker/vil merke innstramninger. På en måte innbiller jeg meg at Europa er på vei til å bli forbigått av f eks asiatiske økonomier. På den annen side elsker og beundrer de jo alt det europeiske; kunst, arkitektur, moter, møbler, mat, vin, utseende.
Måten Carl I. Hagen kommenterer innvandring er på helt trynet. Han sikter kun til muslimer, og hetser dem ved å sammenlikne dem med terrorister – uten å ha belegg.
Det spørsmålet folk egentlig bør stille seg er: «Hvem er det han prater om»? For han snakker i ørska og har lite kunnskaper om innvandreres bakgrunn.
@Anders
Carl I. Hagen hilser på muslimer like pent som de andre partier men, å stille krav er han modigere enn de andre partier vel, denne er denne måten som dette partiet ønsker å argumentere så hva er en feil med å snakke sammen, tenk at jeg skrive ennå dårligere norsk så får jeg lov til å bli her.
Nei, ingen kommer til å snakke med meg.
takk
zohre
De andre partiene argumenterer også. Spesielt Venstre og SV trekker i motsatt retning, dvs. at det er menneskelige hensyn å ta, at vi må akseptere ulikheter og ha innsikt.
Hva mener du med at ingen kommer til å snakke med deg?
Hei Anders
Hvis kan en ikke norsk og i tillegg skjønner ikke til norsk historie kan den skape konflikt siden den muslimske verden demonstrerer for disse bokstavene altså de ønsker å lære ergo å snakke sammen.
Carl I. Hagen tenker dypt også at menneskene gjennom å forstå kan de leve i fred sammen.
Hvis kan en beherske norsk så Frp kan lettere argumentere med dem og å snakke sammen Frp liker og.
takk
zohre
Kun 5 % av kvinnene stemmer FrP ved undersøkelse.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2011/artikkel.php?artid=10081406
Tror du kvinner fra Iran som er bosatt i Norge over tid stemmer FrP ved kommunevalg?
Frp er et fremskritt parti og hvis sammenlikner vi massedemonstrasjonene i den muslimske verden så målingene kan minne om Frp.
Om AP får mest stemmer så betyr også at fortsatt altfor mange er de økonomiske enn politiske vel, ja viss Frp som skaper frykt for deres innterrese.
Stemmer en på AP men, egentlig mener en Frp siden økonomien som mangler en.
takk
zohre
Anders:
De fleste stemmer på det partiet som de antar fremmer deres eget beste. Det er slik det alltid har vært.
Jeg kjenner imidlertid noen unntak, slike som har stemt partier som SV og Rødt helt fra de var unge og radikale, som nå besitter så mange verdier at det enste fornuftige vil være å stemme Høyre. Det gjør de imidlertid ikke. De fortsetter å stemme mot sine egne interesser – sier de i alle fall. Kan hende stemmer de konservativt i smug og bare later som om de er radikale.
Når det er sagt, så tror jeg også at en god del «asylsøkere» (egentlig økonomiske flyktninger) velger Norge på grunn av de gode velferdsordningene. Personer jeg kjenner som jobber innen relevante etater forteller alle om hvilken inngående kjennskap mange av dem har til sine såkalte økonomiske «rettigheter».
Det er noe som heter at flyktningestrømmen følger pengene. Steng igjen kranen og mange vil se seg om etter et annet land enn Norge. Det har også den rødgrønne regjeringen (omsider) skjønt.
For øvrig tror jeg at det virker utrolig provoserende på «folk flest» når sigøynerkjerringer står frem i norske media (A-magasinet) og forteller hvor lett det er å svindle NAV. Sistnevnte har for øvrig hittil i år anmeldt over 600 personer for trygdesvindel. Nasjonaliteten deres ble midlertid ikke oppgitt.
Anders:
Når det gjelder hvilken religiøs bakgrunn de for tiden aktive terrorister måtte ha, er det bare å telle opp. Hvem står bak de siste års terroraksjoner?
Dersom man mener at radikale islamsistiske grupper ikke gjelds, fordi de ikke er «rene» muslimer eller annet, tar Carl I. Hagen selvfølgelig feil. Ellers er i hvert fall ikke jeg skråsikker på akkurat dette.
Hvem er det som begår den terroren vi til daglig hører om i nyhetssendingene? F eks i Pakistan, Afghanistan, India og Irak? Så vidt jeg vet, er dette terrorister med muslimsk bakgrunn.
Denne terroren rammer ikke oss. Kanskje det er dette de sikter til som vil avlive påstanden om at de fleste terrorister har muslimsk bakgrunn. Ikke vet jeg.
Demoniseringen av den gamle fienden, angriperne på tvillingtårnene, Taliban, Saddams regime, «muslimer som terrorister», er George Bush Jr. sin gamle retorikk.
Det har vært krig i deler av Pakistan, Afghanistan og Irak mot en overlegen teknolisk motstander. Derfor er det naturlig at assymetrisk krigføring finner sted. Selvmordsbombing er et forsvar mot en sterkere fiende, akkurat som en Molotov-cocktail/sprengladning var et billig, men effektivt våpen mot dyre og dødelige tanks under vinterkrigen.
Carl I. Hagen tar feil uansett:
http://h-debatt.no/innlegg/nei-frp-nesten-alle-terrorister-er-ikke-muslimer/
Anders:
Takk for linken. Her har vi et eksempel på opptelling. Den virker grei nok, basert på forutsetningene. Sistnevnte er viktig, dvs hva som skal defineres som terrorisme og ikke.
Hvis stemmer en på AP og egentlig mener en Frp så vil vi skjønne at fortsatt er vi etter økonomi og akkurat denne er den budskapen til Frp at vi er nødt til å gjøre noe med det.
Er du enig Andres?
takk
zohre