Over eller under 16 år – lovlig eller ulovlig?

Advokat Ihlebæk har i debatten om moral og umoral kastet inn et argumentert for at grensen for den seksuelle lavalder bør senkes til 14 år.  Dette møter han motbør på, bl.a. fra bistandsadvokat Anne Kristine Bohinen som blir sitert på følgende måte:

«MÅ BESKYTTES: – Vbeskytte de svake i samfunnet mot de som kynisk tilfredsstiller sine egne behov på bekostning av de som på grunn av sin alder ikke har mulighet til å forstå hva som foregår, sier bistandsadvokat Anne Kristine Bohinen» 

Bistandsadvokat Bohinens syn på tenåringsjenter er skremmende! Bohinens uttalelse bidrar til å reduserer tenåringsjenter til viljeløse, umælende imbesile individer, uten følelser og drifter, og ikke minst uten evne til å forstå og ta ansvar for sine egne valg. I bunnen ligger en forestilling om at tenåringsjenter må beskyttes mot sine egne lyster og valg. Slagsiden i en slik argumentasjon, er at tenåringsjenter ikke kan holdes ansvarlig for sine valg og handlinger.

Hennes mening føyer seg forøvrig pent inn i rekken av meningsytringer fra andre som opptrer i det offentlige rom;  meningsytringer  som bidrar til å reduserer  tenåringsjenter til uansvarlige, viljeløse krek.

Hvor tjent er jenter med at slike holdninger om deres evne til ansvarlighet får grobunn, på kort sikt og i det lange løp? I spørsmål om hvor skadelig slik holdninger til jenter er og vil være, mener jeg generelt som et utgangspunkt, at bistandsadvokatens utsagn er vel egnet til skape skyldfølelse og skam. Dette er følelser som er mye mer skadelig for individet enn det faktum at tenåringsjenter debuterer seksuelt før de er 16 år.

En sak er å ønske at natur ikke eksisterer – noe annet er å bruke strafferetten for å regulerer normale drifter og adferd.  Ihlebæks utspill representerer i denne sammenhengen et mer menneskevennlig syn på ungdoms seksualitet enn det bistandsadvokatens har!

Advokat Ihlebæk kunne gått enda lenger i spørsmålet om seksuell lavalder. Han kunne foreslått at en slik regel burde fjernes fra straffeloven. Jeg er av den oppfatning at bestemmelsen om en seksuell lavalder ikke har noe formål utover i ettertid å straffe en handling som da den skjedde, mest sannsynlig var frivillig fra begge parters side. Og om den ikke var basert på lyst og frivillighet så finnes det reglene om voldtekt, og i den sammenhengen kan alder fungere som et av flere momenter i straffeutmålingen.

Rent psykologisk fungerer bestemmelsen om en seksuelle lavalder som en form for «pliktgrense». Tenåringsjenter er til en viss grad fredet inntil de fyller seksten år, men etter det er jentene pr definisjon ”lovlige”. Dette i seg selv, bidrar til et sterkere fokus på sex, og derved også til et økt sexpress og forventninger til jenter om å ha sex.  Ønsker man å endre disse forholdene, er det etter min mening på helt andre områder  man må kjempe kampene. Hva med å gå til kamp mot den kommersielle seksualiseringen av barn og unge i det offentlige rom?

 

 

 

 

Om Elisabeth K