På julenissens festdag: På tide å tenke alternativt, grønt og solidarisk når vi gir julegaver?

I dag, 6. desember, er dagen da barna i Nederland og Belgia får julegaver. dagen for den virkelige, den historiske julenissen. For i dag er festdagen for den hellige Nicholas.

Nicholas var biskop i Myra i nåværende Tyrkia på 300-tallet.  Han var et bemerkelesverdig menneske, som var oppvokst i rike kår og arvet en stor formue da foreldrene døde av pest. Tidlig bestemte han seg å vie sitt liv til Gud og medmenneskene. Han gikk i kloster som 15-åring, og allerede 30 år gammel ble han biskop i Myra.

Biskop Nicholas brukte hele sin store formue til å hjelpe mennesker i nød, og særlig omsorg hadde han for fattige barn. Han sørget for at de fikk det de trengte av mat og klær og hjalp mange til fattige barn med å få et yrke de kunne leve av i voksen alder.

St. Nicholas ble helgenkåret rundt år 600. Historiene om hans medmenneskelige varme, godhet,  uegennyttige,  utrettelige omsorg og gavmildhet er de viktigste grunnene til at han ble kanonisert.

I den katolske kirke er han beskytter for sårbare mennesker: barn,  gamle og for reisende, sigøynere. Helgenfeiringen av ham startet i Lille-Asia, men spredte seg raskt til Europa, via Italia og Spania.

Du kan klikke på denne linken hvis du vil vite mer om St. Nicholas fra Myra.

I Belgia og Nederland kalles han for Sinterklaas, og Sinterklaasfeiringen er en sterk tradisjon i disse landene, slik den har vært siden middelalderen, med opptog, fest og musikk. For å følge St. Nicholas eksempel, ga man gaver til hverandre og til fattige barn. Mange hjalp fattige ved å legge penger i skoene deres den 6.desember.

Nederlendere og belgiere som emigrerte til USA, tok Sinterklaastradisjonen med seg til sitt nye hjemland, og Sinterklaasfeiringen ble gradvis en del av amerikansk felleskultur. Men på veien fra nederlandsspråklig minoriteteskultur til amerikansk fellesgods, forandret St. Nicholas – Sinterklaas seg.

Han skiftet navn til Santa Claus, og hans historiske bakgrunn  ble stort sett glemt i USA, og etterhvert også i protestantiske land.

Nå ble Santa Claus en slags eventyrfigur og Disneyfigur.
Tanken på å dele med fattige forsvant, og kommersialiseringen overtok.
Coca-Cola-kompaniet dannet det offisielle bildet vi i dag har av Santa Claus, og Coca Cola har helt siden 1932 brukt Santa Claus aktivt som reklamefigur.  Nå er St. Nicholas dessverre forvandlet til det motsatte av sin opprinnelse: En hyperkapitalistisk konsum-maskot som maner til stadig mer unødvendig shopping.
Et symbol på overforbruk, kjøpepress, gavehysteri, grådighet,  førjulsstress.

I Norge vil gjennomsnitts juleforbruk per innbygger være kr. 10.000 kr i år. En vanlig gjennomsnittsfamilie med to voksne og to barn vil altså bruke 40.000 kr til gaver og julemat.
Samtidig vet vi at fattigdommen er like ved oss. Ikke bare i de land som vi tradisjonelt vet er fattige. Denne julen blir tung  også for mange av våre europeiske venner.  I Spania risikerer f.eks 1,5 millioner mennesker å miste hus og hjem. Økonomisk krise med stor og stadig økende arbeidsløshet, nedskjæring av velferd og stadig større klimaprobleme ligger som en svøpe over planeten vår og menneskene som bor her.

I en slik situasjon er det kanskje på høy tid å tenke alternativt når det gjelder julegaver?

Hvor ofte har vi vel ikke opplevd at vi har kjøpt gaver folk ikke har bruk for eller fått gaver vi ikke trenger? Så hvorfor ikke lage en vri på julegavene i år? Gi gjerne småbarnforeldre eller småbarn gaver de virkelig har bruk for, men tenk annerledes når det gjelder gaver til andre venner og resten av familien!

Gjennom Norsk Folkehjelp kan vi gi symbolske gaver. Ved å gi slike gaver, støtter vi Norsk Folkehjelp i deres arbeid.

Vi kan gi gaver fra 150 kr  som er nok til å trene en minehund til en gave på 2000 kr som trenges for å utdanne en sykepleier. Disse pengene kommer mottakerne til gode! Jeg er sikker på at de fleste som «har alt» vil sette pris på å få et gavekort fra Norsk Folkehjelp eller andre frivillige organisasjoner og synes det er fint å vite at de har fått en gave som gir konkret hjelp til mennesker som virkelig trenger det.

Også i rike Norge bor det fattige. I Oslo er hver tiende person fattig, og mange av de fattige er barn.  Selv om fattigdomsproblemet må løses politisk, kan du være med på å gjøre en forskjell for noen ved å la dine gaver støtte Frelsesarmeen, Kirkens bymisjon eller andre ideelle organsisasjoner.

Et annet godt forslag,
fra FIVH,  er å gi et gavekort  der du i stedet for materielle ting gir en opplevelse eller tjeneste.
Hva med å måke gårdsplassen for en gammel tante i hele januar og februar, gi massasje to ganger i uka til en stresset venninne,  hugge ved, eller kanskje kjøpe konsert -eller teaterbilletter og gå sammen med den som får presangen, lage hjemmebakt kake eller hjemmelaget kjøttrull til niesen din eller bestemor som ikke klarer å bake lenger, eller gi ti barnevaktkvelder til småbarnsforeldre slik at de skal få voksentid alene sammen?
Bare fantasien setter grenser for hva du kan gi. Og du finner sikkert noe mottakeren vil sette stor pris på. Disse gavene forurenser ikke, og de tar ikke plass i overmøblerte hjem.

Perfekt både for klimaet, lommeboka og vennskapet!

Jeg mener også at vi skal la våre barn og ungdommer bli kjent og fortrolige med alternative gaver, og jeg er overbevist om at barn og unge ikke er de kravstore egoistene vi ofte kan tro. Barns holdninger er de voksnes ansvar.

Dagens barn skal arve vår blå, vakre klode og forvalte den videre etter vår død, og for deres skyld, for våre etterkommers skyld, trenger vi å tenke grønt og globalt både i hverdagslivet og når vi gir julegaver. Dette trenger også våre barn og barnebarn å lære, for sin egen fremtids skyld.

Derfor er mitt ønske på St. Nicholas dag, selveste julenissedagen, at vi forandrer våre kjøpevaner og vår livsstil, både i året som helhet og nå før jul.Visst skal vi forsette den gode skikk å gi hverandre gaver, men la oss gi hverandre gaver med mening, og aller helst gaver som kan hjelpe dem som virkelig har bruk for det, akkurat slik julenissen selv gjorde!

La oss finne tilbake til røttene, til den hellige Nicholas, det nestekjærlige forbildet, –  den virkelige julenissen –  og bli inspirert av ham!

Jeg ønsker alle en fremtidsrettet, gledelig, stressfri, hyggelig og fredelig adventstid og juletid!

Om Ragnhild S

Liberal sosialdemokrat. Bestemor. Musikkglad. Brassentusiast.. "Kristenagnostiker" med et anstrøk av kulturrelativisme, tross enkelte klare grunnholdninger. Gjennom levd liv har jeg fått en forkjærlighet for katolisismen, men selv er jeg ikke praktiserende katolikk Skriver mest om politikk, religion, kultur og litt sport. Sykkelentusiast med Belgia i hjertet. Nå er jeg antagelig også "multikulturell marxist" hva nå det betyr. Politisk korrekt er jeg også. Jeg velger å tolke denne nedsettende betegnelsen fra den ekstreme høyresiden som et mentalt og politisk adelsmerke. . Likevel er jeg politisk uberegnelig og rett som det er uenig med dem jeg identifiserer meg med. Paradoksalt? Kanskje. Men er ikke paradoksene en del av å være menneske? Leve individualismen, solidariteten og mangfoldet!