Pinsemysteriet, Den katolske Kirke og Vatikanet.

I pinsen feirer kristenheten Kirkens fødselsdag.

Pinse kommer fra det greske ordet for femti, pentekoste, fordi den kommer 50 dager etter påsken. I følge Apostelens gjerninger mottok apostlene Den Hellige Ånd den første pinse etter Jesu død, da de var samlet i Jerusalem under den jødiske pinsefesten.  Hva den hellige ånd kan være, har jeg ikke helt klart for meg. Likevel erkjenner jeg at det må ha skjedd noe avgjørende med Jesu tilhengere av begge kjønn på denne spesielle dagen.

Apostelen Peter holdt da en kjent og oppsiktsvekkende tale. Man kan undre seg over om talen i Acta er autentisk. Likevel: Etter talen fortelles det at rundt tre tusen mennesker begynte å tro at Jesus er Guds Sønn.

De ble døpt, og gjennom denne første kristne dåpen konstitueres den første kristne kirke. Kirken var født!

Hva som egentlig skjedde denne dagen med hensyn til ildtunger og taler på diverse språk, kan vi ikke vite. Lukas, som er forfatteren av Apostlenes gjerninger, har brukt metaforer som er vanskelig forståelig for oss.
Vi vet at Lukas skildrer begivenhetene gjennom “Troens øyne».
Lukas fikk førstehåndsberetninger om Jesu liv og virke av både Peter og Paulus, og er derfor sannsynligvis en forholdsvis pålitelig kilde.

Lukas var med som lege på flere av Paulus’ misjonsreiser, så fortellingene fra misjonsreisene er øyenvitnefortellinger.

Og det vi sikkert vet, er at etter pinsedagen skjedde det en radikal forvandling med Jesu displer:

Etter Jesu død var de motløse, skuffet, usikre og redde.

Men nå reiste de seg, fikk glede, frimodighet og pågangsmot, og de begynte å forkynne. De talte uten frykt for makthavere, og de begynte å reise rundt omkring i Midddelhavsområdet for å fortelle om Kristus.

Hvordan kunne disse ulærde, fattige og enkle menneskene holde disse store teologiske talene, legge ut om den nye tro i lys av de gamle skrifter, og utføre disse enestående handlinger?

Det er temmelig ubegripelig.

Mange av Jesu venner og disipler, både kvinner og menn, var aktive i å forkynne den nye troen.


For ettertiden  var det Paulus og Peter som fikk størst
betydning blant de første kristne misjonærer, Peter som fornektet Jesus langfredag morgen, og Paulus som forfulgte Jesu tilhengere.
NOE hadde skjedd som forvandlet Peter og Paulus fra fornekter og forfølger til de første kristnes modigste og ivrigste talsmenn
.

Da Stefanus, den første kjente kristne martyr, ble steinet til døde, bifalt, Saulus, han som senere skulle bli Paulus, steiningen. Han var en nidkjær forfølger av kristne aktivister.
Men på veien til Damaskus hadde han en gjennomgripende opplevelse som forvandlet ham, gjorde ham til en kristen og til den som ved misjonering og i skrift, sammen med Peter, omskapte kristendommen fra sektreligion til UNIVERSELL (katolsk) religion.

Hvorvidt han også omskapte Jesu tenkning til noe annet enn Jesus selv ville kunne stå inne for, er et annet spørsmål, men det skal jeg ikke drøfte her.

Grunnsteinene til Kirken ble altså ikke lagt av perfekte mennesker med uklanderlig livsførsel, men av fornektere, tvilere og forfølgere.

 Kirken, som alle andre organisasjoner, er sammensatt av feilbarlige mennesker, i oldtiden og i dag. Men troen på Kristus har merkelig nok ikke blitt svekket nevneverdig av feilsteg som mennesker i kirkens tjeneste gjør.

Apostelens gjerninger forteller om handlingene til de første kristne. Vi kan også lese at Peter helbredet syke, og at han hevdet å gjøre det i Guds navn. For meg er det ikke spesielt vanskelig å tro at Peter kunne helbrede. Healere finnes i dag også. Det var gjennom sitt enestående mot og sine handlinger og på bakgrunn av Jesu ønsker at Peter ble biskop i Roma, og den fremste blant likemenn, altså den første pave.

På sine reiser kom Peter til Roma. Hans forkynnelse gjorde et dypt inntrykk, og mange lot seg døpe. Men eliten i Roma så med skepsis, og etter hvert med forferdelse, på denne nye bevegelsen. Da Roma brant i år 64 under keiser Nero, fikk de kristne skylden for bybrannen.

Peter ble korsfestet av keiser Nero under de første store kristendomsforfølgelsene. Peterskirken ble reist over apostelen Peters grav.

Matt16, vers 13- 19 er klassiske bibelvers. Vi kan ikke vite om de er ekte og autentiske. Det er særstoff hos Matteus, og det er problematisk at de andre evangelistene ikke har visst om dette eller ikke tillagt det vekt nok til å nevne det.
Likevel har disse bibelversene hatt svært stor betydning  for å begrunne Simon Peters særstilling i  Kirken.

 Jeg gjengir dem ordrett: «Da de  kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia, og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.» «Og dere,» spurte han, «hvem sier dere at jeg er?»

Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.»

Peter betyr Klippe, og Peter fikk overrakt nøkkelmakten i Kirken. Denne makten er symbolisert i Peterskirkens stiliserte gulvnøkler og gjennom pavene som har fulgt etter Peter.. Den katolske kirke er ikke mystisk og fremmed. “Katolsk” betyr simpelten “alminnelig, universell”, altså kirken for alle.

Av og til har jeg har nesten inntrykk av at Vatikanet er et skjellord for enkelte lutheranere og sekulære nordmenn. Det er trist. Skal vi forstå Kirken, må vi se på Kirkens lange historie. Peterskirken er verken en katedral eller domkirke i Roma.  Det er Laterankirken som er Romas domkirke.

 Selv om Laterankirken er Romas domkirke, er Peterskirken likevel midtpunkt i den katolske verden og derfor også i den kristne verden. Peterskirken blir også kalt «Den Hellige stol».

 Vatikanstaten er forøvrig en ung stat. Den ble dannet i 1929 som resultat av Lateranoverenskomsten.

Her fra Peterskirken ser vi utover både Vatikanet og deler av Roma, og til venstre, ved Tibern, ser vi Engelsborgen.

Jeg vet ikke hva som er sannheten om Jesus fra Nasaret.
Men helt sikkert er det at en liten gruppe fattige og (for det meste) uskolerte mennesker gjennom sine opplevelser, sin tro, sin kjærlighet, sitt mot og sin utrettelige aktivitet, på tross av forfølgelser, represalier, mishandling og martyrium, spredte budskapet om tømmermannssønnen så overbevisende at kristendommen ble Verdens dominerende religion.
Denne kristendommen var og er den Universelle, altså den
KATOLSKE.
Bragden til disse fiskerne og enkle menneskene, de som har fått hedersbetegnelsen “Kirkefedrene,” er i seg selv et mysterium og et under.

Om Ragnhild S

Liberal sosialdemokrat. Bestemor. Musikkglad. Brassentusiast.. "Kristenagnostiker" med et anstrøk av kulturrelativisme, tross enkelte klare grunnholdninger. Gjennom levd liv har jeg fått en forkjærlighet for katolisismen, men selv er jeg ikke praktiserende katolikk Skriver mest om politikk, religion, kultur og litt sport. Sykkelentusiast med Belgia i hjertet. Nå er jeg antagelig også "multikulturell marxist" hva nå det betyr. Politisk korrekt er jeg også. Jeg velger å tolke denne nedsettende betegnelsen fra den ekstreme høyresiden som et mentalt og politisk adelsmerke. . Likevel er jeg politisk uberegnelig og rett som det er uenig med dem jeg identifiserer meg med. Paradoksalt? Kanskje. Men er ikke paradoksene en del av å være menneske? Leve individualismen, solidariteten og mangfoldet!