Sam Harris skriver om moral

Spørsmål om moral er et av de siste områdene hvor religionene fortsatt har mye kredibilitet hos folk flest. Dette søker Sam Harris å utfordre i sin siste bok, The Moral Landscape: How Science Can Determine Human Values. Bokens målsetting er å sette moralske spørsmål inn i en vitenskaplig sammenheng og vise at kunnskapsbasert moral er overlegen andre tilnærminger.

Spørsmål om moral noe av det religiøse mennesker oftest trekker frem i en diskusjon rundt religioners gyldighet. Uten Gud finnes ingen objektiv moral, påståes det både fra moderat og konservativt hold. Det er i seg selv interessant å se at denne vanlige påstanden, selv om den skulle være sann, ikke er noe som helst bevis for eksistensen av en gud. Harris ønsker i tillegg å vise at den er usann.

«Moral» er et diffust begrep i dagligtale. «Ondt» og «godt» likeså. Som i all vitenskaplig tilnærming er det viktig med mest mulig presise definisjoner og Harris reserverer begrepet «moral» for hvordan vi kan påvirke hverandres erfaringer og opplevelser på godt og vondt. Noen mennesker bruker begrepet «moral» annerledes, men i følge Harris har vi innen alle disipliner et faglig ansvar for å fokusere samtalene og termene for å ha mest mulig nytte av de. Vi definerer termer som «medisin», «årsakssammenheng»,»lov» og «teori» på en måte som utelukker homøopati, astrologi, voodoo, kreasjonisme og andre grener av menneskelig uvitenhet. Det er ingen tvil om at vi har de samme mulighetene når vi snakker om begreper som «rett» og «galt» og «godt» og «ondt.»

Argumentet for hvorfor alle moralske verdier er knyttet til levede veseners erfaringer og opplevelser er ganske enkelt. Tenk deg en tilstand av universet der hver skapning lider så mye som det kan for så lenge som mulig – uten at det kommer noe godt ut av det. Harris kaller dette den verst tenkelige elendighet for alle. Det synes ganske åpenbart at hvis ord som «dårlig» eller «ondt» betyr noe i det hele tatt, gjelder de for denne situasjonen. Det er et kontinuum her: Siden vi har verste mulige elendighet for alle på den ene siden, har vi på den andre siden alle andre mulige tilstander som tilbyr noe bedre.

I det øyeblikket vi innser at det eneste vi rasjonelt kan vurdere er faktiske og potensielle endringer i opplevelsene til bevisste vesener, både mennesker og dyr, kan vi tenke oss et landskap av slike endringer – hvor fjelltoppene samsvarer med størst mulig trivsel og dalene tilsvarer de laveste dyp av lidelse. Gitt at både bevisstheten og dens innhold er avhengig av naturens lover, er det tydelig at det finnes riktige og gale måter å navigere på i dette landskapet. Dette moralske landskapet er rammeverket Harris bruker for å tenke på spørsmål om moral og menneskelige verdier i universelle termer.

Når vi erkjenner at «moral» gjelder spørsmål om menneskers og dyrs velferd, er det ingen grunn til å tvile på at en normativ (heller enn bare deskriptiv) vitenskap om moral er mulig. Tross alt finnes prinsipper for biologi, psykologi, sosiologi og samfunnsøkonomi som vil hjelpe oss å blomstre i denne verden, og det er helt klart mulig for oss ikke å blomstre på grunn av uvitenhet om de samme prinsippene.

På basis av dette hevder Harris at moralsk relativisme – ideen om at rett og galt er helt avhengige av ens kulturelle kontekst eller personlige preferanser – er intellektuelt korrupt og genuint farlig. I det øyeblikket vi kobler moral til spørsmål om menneskers og dyrs velferd, kan vi raskt se at f eks Taliban preker en uanstendig forvrengning av moral. Å ikke dømme Taliban ut fra et vitenskaplige synspukt er ensbetydende med å si at vi ikke vet noenting, overhode, om menneskers velvære. Det er som å si: «Vi har 150 års psykologi, nevrovitenskap og sosiologi å lene oss på – og vi har gjort noen veldig imponerende fremskritt på borger- og menneskerettigheter – men kanskje, bare kanskje, er det å tvinge halvparten av befolkningen til å leve i tøyposer, og så slå eller drepe de når de prøver å komme seg ut av dem er like godt som alt vi har kommet opp med.» Denne form for «toleranse eller «kontekstuell forståels» er ren, masochistisk dumhet.

Vi ser også at f eks den katolske kirke, som virker mer opptatt av å forhindre homofilt ekteskap enn å forhindre folkemord og mer opptatt av å forby prevensjon enn å skape livskvalitet, baserer seg på en doktrine som ikke fokuserer på mennesklig velvære. Den katolske kirkes syn på moral er like forvirret som dens syn på kosmologi.

Hvis man trekker i tvil at vi kan snakke om menneskelige verdier og moralske sannheter vitenskapelig, sier vi i bunn og grunn at våre beste metoder for å objektiv tenking, våre metodiske anstrengelser for å unngå å være forutintatte og heller forplikter oss til grundig observasjon og ærlige resonnementer, er ubrukelige på de viktigste spørsmålene i vår tilværelse. En latterlig påstand, ifølge Sam Harris.

Sam Harris på TED Talks

Om Geir Skoglund

Frittenkende og gudløs positivist av sosialliberal legning.