I serien tabuord, er turen kommet til får (sauer i flokk), sorte sådanne. Det er ikke lenger politisk korrekt å omtale eller skjelne mellom sauer på grunnlag av farge. Det ble opplest og vedtatt allerede på 1980-tallet at sauer er ålreite dyr. Det at enkelte sauer likevel skiller seg ut fra flokken, skyldes altså ikke at de er sorte, men at de har tilpasningsvansker. At det bare er de sorte fårene som ikke vet å tilpasse seg, må bero på ren skjær tilfeldighet. Statistisk sett kan det, sett fra evighetens perspektiv, være slik at selv om alle de får som hittil har vært født med tilpasningsvansker også har vært sorte, sier det ingenting om hvilken farge fremtidige får med tilpasningsvansker måtte ha. Det vet vi ingenting om.
Det vi derimot vet noe om, er hvor uttrykket stammer fra. Det er bibelsk (Torah/Det gamle testamentet, tredje Mosebok) og betyr syndebukk. I antikken var det vanlig å overføre folkets synder til et dyr, som ble ofret eller drevet bort. I antikkens Hellas kunne man også utpeke en menneskelig syndebukk (pharmakos), gjerne en funksjonshemmet, tigger eller forbryter man likevel skulle gjøre seg av med.
Det nye testamentet (Lukas-evangeliet, kapittel 15) snur imidlertid denne holdningen til syndebukker fullstendig på hodet og bringer således inn et humanistisk element inn i et ellers strengt og rigid samfunn. Det gjelder lignelsen om den fortapte sønn. Mens den eldste sønnen var hjemme og slet og strevde for å holde opprettholde gårdsdriften – selv uten positive tilbakemeldinger og påskjønnelser – dro den yngste sønnen ut i verden og sløste bort alt han eide på piker, vin og sang. Da den yngste sønnen kom luskende hjem, ble faren så glad at han umiddelbart lot den feteste kalven slakte. Han hadde trodd at den yngste sønnen var død og ville feire at han likevel ikke var fortapt. Det resulterte i at den eldste sønnen (ikke uten grunn) ble potte sur, fordi han selv aldri hadde fått noen lønn for strevet. Spørsmålet er om han moralsk sett hadde grunnlag for å furte – eller burde han også ha tatt i mot slabbedasken av en lillebror med vidåpne armer?
Jeg synes man i denne lignelsen heller skulle ha stilt spørsmål ved farens væremåte enn ved sønnenes. Faren minner meg om slike arbeidsgivere som kjøper blomster til spesielt innhentede personer både når de kommer og når de drar, men glemmer alle dem som holder hjulene i gang til daglig. Alle de som tar i et tak hver gang det trengs, uten å få noe særlig igjen for det, annet enn hodepine eller en verkende rygg. Det blir litt feil når konsulenten som har levert nok en rapport om hvordan alle utfordringene (problem er tabuord) skal løses stikker av med både takken og lønna. Både sjefer og bibelske fedre bør bli flinkere til å belønne dem som fortjener det, nemlig dagligsliterne.
Egentlig prediker Lukas (Jesus) om tilgivelse. Man skal tilgi den sorte sauen med tilpasningsvanskeligheter, dersom dyret viser tegn til å bøye seg for flokklederen. Statsminister Jens Stoltenberg skal således tilgi Giske, dersom sistnevnte ber pent om unnskyldning og lover på tro og ære å aldri mer dra på nach spiel på Lorry (overpriset og oppskrytt tidligere brunt vannhull beliggende på Oslo vest). Historien skal tilgi Hitler, dersom han på sitt dødsleie bad om tilgivelse for sine synder. Og Norge må tilgi Breivik, dersom han skulle vise tegn til anger. Enkelte handlinger er etter min mening så alvorlige at de verken skal eller bør tilgis. Både Hitler og Breivik stiller i denne gruppen. Det samme med en mor eller far som har vist usedvanlig grov omsorgssvikt. Det blir for billig å skulle la syndere få slippe unna med det. I slike tilfeller trengs ingen syndebukk. De virkelige synderne får selv bære byrden.
Den svarte sauen har et stort forventning til den hvite sauen, men etter en kjempemessige fremganger oppfatter den svarte sauen at et avansert program befinner seg i hjernen enn i en maskin såkalt Computer vel, fortsatt den svarte sauen tør ikke å ha en fornuftig dialog med den hvite sauen i tillfele maskin trenger en service, sørvis -en (eng., fra lat. servitium ‘slaveri’) (kunde)betjening,
Alle kan tilgis betinget at alle følger med programvarene.
takk
zohre
Zohre:
Den som ødelegger. konfiskerer eller stjeler min pc, får aldri min tilgivelse. Sånn er det med den saken. Jeg får nemlig separasjonsangst bare etter et par timers fravær fra den.
en stor forventning,
må korrigeres din svarte sauen.
Hitler klarte å få atombombene over Japan og Japan og muslimer såkalt muslimenes herredømme er nødt til å følge med programvarene.
Alle sitter trygge det vil si Noreg, Israel og, men ikke ondskapens akse såkalt Iran som må forkynne freden.
Hvem ikke følger med nå?
takk
zohre
Zohre:
Nå er vi langt unna hva jeg oppfatter som temaet i denne lille artikkelen her.
det vil si Norge, Israel
må korrigeres din svarte sauen.
takk
zohre
Zohre:
Israel er vel både et sort får og en perfekt syndebukk. Nesten som et lite kinderegg. Og hva som er inni kommer som en overraskelse på alle.
Bare en liten rettelse av faktafeil:
Sort får og syndebukk er ikke identiske begreper. Tvert i mot, faktisk.
Et sort får beskriver en som skiller seg negativt ut i flokken,
Eksempel: Familiens sorte får. (Og sønnen i lignelsen du henviser til, var familiens sorte får.) Det sorte får har altså gjennom egen oppførsel fått denne betegnelsen.
Syndebukk er derimot, som du skriver, en som får skylden for hva andre gjør, og dette begrepet er allerede omtalt flere steder i Første Mosebok.
Den mest kjente syndebukkslegenden er fortellingen om da Jahve ba Abraham ofre Isak/Ismael (navnene avhengig av om man forholder seg til kristendom eller islam), men beleilig fant en bukk som Jahnve ba han ofre i stedet for sønnen(e).
Ofringen av dyr er som du helt riktig sier, vanlig blant jødene. Dyret ble syndebukken, og dermed ble mennesket fritatt for synd.
Jamfør også det jødiske påskelam.
Men altså:
Det sorte får har selv gjort et eller annet som ikke har falt i smak, og er ikke syndebukk.
Syndebukken er en som uskyldig blir anklaget for noe han ikke har gjort, og begrepet er gått inn i moderne språk, men det stammer altså fra ritene med å ofre dyr, helst værer, slik at disse bukkene kunne fjerne synd fra menneskene.
@Denne var vel litt på kanten Ragnhild,
«Den mest kjente syndebukkslegenden er fortellingen om da Jahve ba Abraham ofre Isak/Ismael (navnene avhengig av om man forholder seg til kristendom eller islam), men beleilig fant en bukk som Jahnve ba han ofre i stedet for sønnen(e).»
Gud skulle teste Abrahams loyalitet og da han så at Abraham var 100% lojal mot Gud, lot han Abraham ofre en bukk istedenfor, ikke noen «syndebukk», men dette er vel selvfølgelig bare en myte.
@Svein Tore
Jeg skjønner innvendingen, gitt at Isak/Ismael var syndfri.
Men hovedsaken for meg er:
En syndebukk er en som får skylden for noe andre gjør, og i religiøs forstand et offerdyr som tar skylden slik at mennesket går fri.
Et av innslagene i den kristne liturgien er Agnus Dei, (under nadverden) (Guds lam)
«Guds lam, som tar bort verdens synder»
Her er det Jesus som har overtatt syndebukkrollen.
Men et sort får er en som selv har stilt seg utenfor «det gode selskap».
Som gjennom EGEN oppførsel blir oppfattet negativt av omgivelsene.
Altså ikke noen syndebukk. :)
@Altså er jeg en syndebukk.
Jeg godtar ikke forklaringen din Ragnhild, den virker veldig «katolsk».
«Jeg skjønner innvendingen, gitt at Isak/Ismael var syndfri.»
«Guds lam», er et uttrykk hinsides min begrepsverden. Et fullstendig tullete uttrykk, men det er noen som «elsker» dette uttrykket, jeg har aldri forstått det, og det gir meg ubehag hver gang jeg ser det. Dette er et rent eventyruttrykk.
@Svein Tore
Jeg prøver bare å beskrive liturgien som er felles både for katolske og protestantiske kirker.
Jeg har ikke funnet på troen på syndebukken, og at folk som ofret en bukk, ble syndfri.
Jeg har heller ikke funnet opp beskrivelsen av Jesus som Guds lam, så jeg gjengir altså ikke min egen mening eller tro.
Jeg gjengir den jødiske og kristne tro, og i den kristne tro er det et hoveddogme at Jesus døde på korset for å ta bort syndene fra menneskene. Han overtok altså i følge de første kristne lammets rolle som sonoffer, og derfor kalles han «Guds lam» – Agnus Dei i kirkenes liturgi.
Men du må ikke gi meg skylden for det. ;-)
Når jeg tenker meg om, har jeg faktisk tidligere skrevet en artikkel om det:
http://kontrovers.no/jesus-syndebukken-for-hele-menneskeheten-skjaertorsdag/
Hvis du har blitt beskyldt for noe som andre har gjort, har du vært syndebukk, Svein Tore.
@Ragnhild, jeg har oppholdt meg endel noen tusen år tilbake i tiden, og kan derfor til en viss grad forstå ABB sitt forhold til å identifisere seg med Tempelridderne, dersom fantasien blomstrer. Det innebærer derimot ingen aksept for de ugjerningene han har begått, men jeg er overbevist om at han ikke har vært tilregnelig i det han har planlagt og utført, men idag kunne jeg lese at de skulle kanskje etablere et spesialsykehus for ABB inne på fengselsområde, ganske fixt uttenkt spør du meg. ABB blir sannsynligvis aldri sluppet løs igjen.
Esmail, stein, sau.
Profeten Ebrahim ( Abraham ) hadde mulighet for å bruke både kniven og steinen så anvendte profeten Ebrahim steinen for å jage djevelen vekk og kniven for å ofre sin sønn til Gud vel, både steinen og kniven var de nyttige redskapene siden sønnen var Guds bilde.
Kanskje derfor Jesus er Guds sin sønn?
takk
zohre
Ragnhild:
Uttrykkene brukes og assosieres med hverandre. Syndebukkene er ofte de som skiller seg ut. Negativt ifølge flokken, men ikke negativt objektivt sett. Det holder å ha et barn utenfor ekteskap, homofil seksuell legning eller bare være noe mer oppegående enn resten av gruppen/bygda. De kan imidlertid få skylden for det meste og blir uglesett, liksom sorte får.
@Marita
Jeg er enig med deg i at disse begrepene ofte brukes om hverandre i dagligtalen og kan assosieres med hverandre, men rent definisjonsmessig er det to forskjellige begreper. Uansett, så er det jo filologisk flisespikkeri fra min side.
Likevel: Den opprinnelige definisjon av syndebukk er en som får skylden for noe som noen andre har gjort. (Men naturligvis er det lett legge skylden på familiens sorte får og gjøre ham til syndebukk når barskapet er plyndret, selv om det er den snille blonde lillesøsteren til «fåret» som har tatt for seg av godsakene for å ha med på hyttetur. ;-)
Ragnhild:
Den er grei. Utgangspunktet var nå likevel den lille omskrivningen av «sort får»: sau med tilpasningsproblemer.
Altså Profeten Abraham hold med å ofre sin sønn for Gud, men Gud sa din sau vel, bruk din hjernen liksom ånden din.
Hvorfor akkurat en sau eller akkurat den svarte sauen vel, da Profeten Abraham foretrakk et sort farge til Guds hus, Kaba.
Var det sauen svart eller hvit?
takk
zohre
Zohre:
Aner ikke.
Et sort får er heller ikke det bildet viser. En sort sau er totalt sort, også ulla. Derav populært med sort ull for de som spinner eget garn ..
Er ikke hele dyret sort kan det helles ikke kalles et sort dyr.
Enkelt, søk på sort sau og se på bilder…
Er ellers helt enig med Ragnhild i det som hun sier.
Hilsen et sort får som elsker å ikke være som alle andre i flokken