Send Motepolitiet inn på lærerværelsene!

Omsider har Trinny og Susannah – to etter hvert verdenskjente britiske stylister – funnet veien til Norge, der de skal lære norske kvinner å kle seg i henhold til sin egen figur ved å fremheve det som er bra og ta fokus vekk fra det som kanskje ikke er like bra. For det er ikke bare noe stort tull at selvtilliten sitter i klærne. Føler man seg fin, kan man erobre verden med det samme. Men også omvendt; hvem har ikke hatt lyst til å krype under dynen og bli der, når klærne strammer og frisyren ligger i ruiner.

Den som fremdeles ikke føler seg overbevist om at selvtillit like gjerne kan komme utenfra som innenfra, bør spørre seg hvorfor autoritære yrkesgrupper (politi, soldat, brannmann, lege, prest) sverger til uniform. Det er fordi vi umiddelbart behandler en uniformert person med noe mer respekt enn en tilsvarende uuniformert. Man ypper ikke mot en uniformert politimann, men når uniformen er hengt på plass i skapet på politistasjonen og den samme mannen går ut på byen, blir det noe helt annet. Da blir han plutselig bare en i mengden.

Trinny og Susannah, Motepolitiet og tilsvarende konsepter anvender denne respekten for uniformer også når det gjelder sivile klær. Klærne skal ikke bare fremheve våre attributter og skjule en noe lubben vom – de skal også si noe om hvem vi er og hva vi står for. Menneskers naturlige tilbøyelighet til å sette andre i bås, brukes dermed helt bevisst. En sjef skal se ut som en sjef, ikke en av ”gutta på gølvet”. Man vinner nemlig ikke respekt ved å undergrave sin egen autoritet. Klær skal på denne måten vise at vi tar oss selv og det yrket vi har valgt på alvor.

Når jeg nå nærmer meg lærerværelset med dette konseptet i hånd, vet jeg at jeg beveger meg på farlig grunn og syltynn is, i hvert fall hva norsk skole angår. Etter å ha sett på Kongsvik ungdomsskole er ingen lenger i tvil om at ”læreruniformen” fortsatt består, i dag som på 1970-tallet; slitt olabukse, hullete t-trøye og en utvasket genser. De ser til forveksling likedan ut som de verst kledde i klassen. Jeg har alltid pleid å unnskylde dem med at de aldri har vært ute i arbeidslivet og sett hvordan man går kledd der. De har i grunnen bare gått fra klasserom til lesesal og tilbake igjen til klasserommet. Jeg så en gang hvordan en kvinnelig professor ble forvandlet fra typisk student til å bli en kvinne som hadde noe å fare med, bare ved å få skikk på klærne og håret. Man tiltror umiskjennelig en kvinne i drakt eller mann i dress noe mer enn en ustelt fillehaug på to bein; for kan den som ikke tar det så nøye med seg selv, være nøye med hva hun eller han driver med? Avspeiler ikke likegyldighet på ett område, manglende interesse på et annet?

I den grad lærere, adjunkter og lektorer klager over manglende respekt i klasserommet og problemer med å holde ro og orden, burde de muligens begynne med seg selv og hvordan deres fremtoning virker må virke på andre. Kanskje hadde det vært en idé å invitere Trinny og Susannah til neste personalseminar?

 

Om Marita Synnestvedt

Magister i klassisk arkeologi Forfatter av Blogghore! Ett År på VG Blogg med Deathdealer Mer info: http://bit.ly/gEQD4B