Slå ring om norske jøder!

Som ikke-jøde har jeg ingen daglig kontakt med norske jøder – ikke utover at jeg vet at en og annen kulturpersonlighet er av jødisk herkomst. Det styrker også min egen tro på at norske jøder har det som «folk flest». Vi som er oppvokst med Anne Franks dagbok og beretninger om hvordan jøder ble systematisk deportert og henrettet i Hitlers konsentrasjonsleire under den annen verdenskrig (1940-1945) vil aldri drømme om å se ned på en jøde, snarere tvert i mot; i Norge skal dere finne beskyttelse. Beklager at enkelte nordmenn var med på deportasjonen av norske jøder. Det skal aldri skje igjen.

Når journalist og regissør Monica Csango hevder i et debattinnlegg i Aftenposten (mandag 27. januar 2014) at en av åtte nordmenn har utpregede fordommer mot jøder og at hun føler seg skremt til stillhet, og ikke lenger tør røpe sin jødiske herkomst fordi hun er redd for hva som kan skje, er det noe som bør tas på alvor. Særlig fordi hun ikke er alene om å hevde dette. I de senere årene har flere jøder stått frem og fortalt om jødehatet som er i ferd med å vokse frem i «Det nye Norge». Monica Csango refererer også til en episode rett utenfor den jødiske barnehagen i Oslo, der en «norsk kvinne står på den andre siden av gaten. Hun retter blikket mot de to som står med toåringen på armen, spytter på bakken og utbrøt; æsj!» Kan det virkelig være mulig, i dagens Oslo?

Jeg ville ikke ha trodd det, dersom jeg ikke hadde vært borte i en lignende episode. Men da ikke i følge med en jøde, men med min lille hund. Jeg er vant til at særlig muslimske barn hyler opp og begynner å løpe når jeg og hunden nærmer oss. Jeg synes det er synd at foreldrene deres skremmer vannet av ungene sine på denne måten. Dyr gir så mye glede. I ett tilfelle kom imidlertid en liten muslimsk gutt bort til meg og hunden. Jeg ble forbauset, fordi jeg ikke er vant til det, men samtidig gledelig overrasket over at han kanskje ville hilse på hunden og klappe den. Så skjedde ikke. Derimot spyttet guttungen på hunden. Moren stod i bakgrunnen og på meg virket det som om hun heiet. Selv ble jeg så forfjamset over episoden at jeg glemte å spytte tilbake. Her er vi likevel ved sakens kjerne: Det nye jødehatet som er i ferd med å vokse frem i Norge kommer fra muslimsk hold. Monica Csango skrev ikke det, men det er likevel et faktum som bør trekkes frem i lyset og ikke skjules på grunn av en misforstått såkalt politisk korrekthet. Derimot srev hun at norske jøder er blitt utstyrt med voldsalarm på grunn av trusler. Enn videre at det er politiovervåkning ved synagogene på jødiske helligdager.

PST vet det. Norske politikere vet det også. Enkelte muslimske grupperinger er blitt farlige, også i Norge. De representerer ikke noe etnisk mangfold, men en gruppe fanatikere som bl a har bestemt seg for at jøder bør utryddes. Hvem blir de neste? Kvinner som ikke tier i forsamlinger og nekter å iføre seg heldekkende plagg når de skal ut av huset? Eller kanskje homofile som ikke har vett på å holde seg i skapet?

Det er dessverre altfor lett å tåle den urett som ikke angår en selv. Men muslimsk fanatisme kan fort bli et alllment problem, dersom den ikke tas på alvor. Den rødgrønne regjeringen var altfor tafatt i sitt forhold til muslimsk ekstremisme som et voksende problem. Frp har i årevis langet ut mot muslimer – sannsynligvis både med rette og urette – men hva med den blålige regjeringen, som allerede har regjert i mer enn hundre dager; hva vil den gjøre for å garantere norske jøders (og andre utsatte minoriteters) sikkerhet?

 

marita.synnestvedt@gmail.com

 

 

Om Marita Synnestvedt

Magister i klassisk arkeologi Forfatter av Blogghore! Ett År på VG Blogg med Deathdealer Mer info: http://bit.ly/gEQD4B