I dag kom årets Giro d’Italia hjem til Italia.
I dag er det også nøyaktig ett år siden Wouter Weylandt, den begavete og sympatiske belgiske sykkelrytteren, så tragisk forulykket, bare 26 år gammel. I en krevende utforkjøring traff pedalen hans en liten kant på siden av veien og han ble kastet over veien og inn i en steinvegg. Han døde på stedet. Ingen kan lastes for tragedien. Det var et hendelig uhell som førte til Wouters triste død.
Dette var på giroens tredje etappe. Året før hadde WW vunnet nettopp denne tredje etappen i Giro d’Italia.
Wouter Weylandt hadde samme år sluttet seg til det nystartede laget Leopard Trek, ( nå Radioshack Nissan Trek). Tidligere hadde han kjørt for belgiske Quick Step. (nå Omega Pharma-QuickStep)
Han var fornøyd med det nye laget sitt. Han skulle bli pappa i løpet av året, han var i god form og han så lyst på fremtiden. Så kom det skjebnesvangre sekundet, og Wouters liv var pluselig og uforståelig over. Tilbake satt hans samboer og hans familie, hans venner og en hel sykkelverden i sjokk.
De fleste sykkelelskere husker nok at rytterne i giroen hedret Wouter Weylandt ved å sykle den fjerde etappen til ære for ham, utenfor konkurranse, lag for lag, og at laget hans, Leopard Trek, syklet sammen først over mållinjen. Sammen med Leopard satt også Tyler Farrar fra Garmin Cervelo, for Tyler Farrar var Wouters aller beste venn, og han var tydelig i sterk sorg og i sjokk etter tragedien. Både Tyler og Wouter bodde i den vakre flamske byen Gent.
Der var de både treningskamerater og nære venner.
Under Wouters gravferd i Gent var Tyler en av dem som holdt tale ved båren.
Vakkert og gripende.
Her er en lite minnevideo over Wouter Weynlandt.
Et apropos: Som vi vet, var Thor Hushovd og Farrar lagkamerater på Garmin Cervelo i fjor. Vi husker at Tdf var en fantastisk sportslig suksess både for Edvald og Thor i 2011.
Men det jeg husker aller best fra Hushovds meritter i fjorårets Tour de France, var opptrekket hans for Tyler Farrar da han bar den gule ledertrøyen. Han vakte internasjonal oppsikt da han gjorde det, for med gul trøye er man ikke forpliktet til å trekke opp for andre.
Her viste Thor Hushovd seg som en god lagspiller, og min respekt for ham vokste mye denne dagen. Dessuten satt opptrekket helt perfekt.
Et stjerneopptrekk! Det var vakre sykkelsekunder.
Og det var godt å se Tyler få denne spurtseieren og å se at han hedret Wouter med WW-tegnet.
Mens jeg skriver disse linjene, vandrer tankene mine til Alexander Dale Oen som døde så uventet og sjokkartet første mai. Hele det internasjonale svømmemiljøet er i sorg sammen med Norge over Dale Oens triste og plutselige død. Han ble også bare 26 år. Såvidt vi vet, skyldes heller ikke Dale Oens bortgang noen menneskelige feil.
Men Wouter Weylandts og Alexander Dale Oens død, og alle andre unge idrettsstjerner som har omkommet, minner oss på at verdens idrettsledere må bli mer oppmerksomme utøvernes sikkerhet.
Mange vil at sykkelløp skal være så spektakulære som mulig. Dess verre utforkjøringer, dess vanskeligere og mer svingete veier, jo bedre. Foregår rittene i regnvær, vind eller sludd så øker også dette underholdningsverdien for mange TV-tittere.
Jeg blir provosert av slike holdninger. Sykkelsport er mer enn spektakulær nok!
Det er ingen idretter som er så tøffe som sykkelritt, og som stiller så store og varierende krav til utøverne, og hvert år blir mer enn mange nok skadet. Kragebeinsbrudd er nærmest en yrkesskade, og hvert år får en rekke toppsyklister skader, tildels skader av alvorlig karakter.
De som lager løypeprofilene, plikter å ta hensyn til rytternes sikkerhet.
Arrangørene av rittene plikter å gjøre forandringer dersom værforholdene er så vanskelige at det er farlig å la løpene gå som vanlig.
Sykkelsportelskerne ønsker spennende og flott idrett, men vi ønsker ikke at utøverne skal sette livet til eller pådra seg alvorlige og invalidiserende skader!
Generelt i idrettsverden: Er det slik at vi FORLANGER nye verdensrekorder? Forlanger vi for mye? Må prestasjonene bli enda fortere, sterkere, høyere?
Selv for topptrente idrettsfolk går det en grense.
Det er noe vi alle, men særlig ledere, trenere og arrangører over hele verden, må ta innover seg, respektere og handle etter. De må være seg sitt ansvar bevisst!
Jeg skulle egentlig sette You Tube- klipp inn i denne artikkelen, for Anders hadde lært meg det.
Men så glemte jeg å gjøre det.
Derfor setter jeg dem inn som lenker her.
Først ved inngangen til kirken under begravelsen
http://www.youtube.com/watch?v=LYHs0YaroN0
Så Tyler Farrar: (på engelsk)
http://www.youtube.com/watch?v=jmlXX3whJQI
Så et klipp fra den nøytraliserte etappen til ære for Wouter Weylandt
http://www.youtube.com/watch?v=ZVVairXwYFQ
Jeg vil ikke sette inn klipp som viser selve fallet da han døde
Lim dem inn som du har gjort i kommentaren i etterredigeringen. Det er ikke for sent.
@Anders
Jag satte inn en annen video. De som vil, kan jo klikke på lenkene i den første kommentaren.
Man trenger ikke forstå vlaams for å se på videoen i artikkelen.
MEN – og OBS:
Det fungerte ikke i Visuell, bare med HTML.
Så det er et mysterium for meg at videoene i dine artikler legger seg på plass når du er bruker vanlig visuell.
Kan det ha noe med pcene våre å gjøre, tro?
Har du den seneste utgaven av Internet Explorer?
Hvis nei, oppdater!
Hvis ja, prøv Firefox i stedet. Jeg anbefaler Firefox.
http://firefox.no/
Jeg bruker faktisk to nettlesere samtidig. Safari (Mac) og Firefox.
Jeg bruker Mac. Men det er nok nettleseren som er problemet.
Ah! Jeg tror jeg vet hva som lurer deg!
Du kan selvfølgelig ikke se videoene under visuell redigering. Du må bare la Youtube-lenken stå alene for seg selv! Så trykker du Oppdater.
@Anders
Jeg ser dem heller ikke etter at jeg har klikket «oppdater» og kan se hele innlegget.
For meg fungerer det bare med HTML.
Det er pussig. Men det går greit.:)
Det er jo mye enklere å bare bruke del-lenken enn å bruke «embed»-funksjonen.
Bytt til Firefox.
@Anders
Firefox fungerer av en eller annen grunn ikke på Kontrovers med maskinen jeg har nå.
Prøv Chrome.
https://www.google.com/chrome
@Anders
Ja, det kan jeg gjøre. Den fungerer. Bra du minnet meg på det. :)
Oens dødsfall var et tilfeldig utfall, men fremprovosert av hard trening uten at jeg skal si det helt sikkert. Det krever ikke noe sikkerhetstiltak. En hjertestarter kan være lurt å ha, men selv ikke den er garanti for å redde liv. Folk som er i svømmehaller kan jo livredning.
Jeg nekter å diskutere glatt brostein om igjen. Og brudd er ikke livstruende.
Sykkelritt i sludd/snø burde imidlertid avlyses.
En kan ikke fjerne alle bratte og svingete nedoverbakker i store løp fordi Weylandt hadde et uhell. Hva som har blitt gjort med sikkerhetstiltakene aner jeg ikke. Hvilke sikkerhetstiltak ser du for deg?
Du husker kanskje den idiotiske bilisten som sendte sendte
Johnny Hoogerland (måtte google navnet naturligvis) inn i et piggtrådgjerde?
http://www.klartale.no/sport/kastet-inn-i-piggtrad-/
Det var en motorsykkelepisode også. Dette kan man gjøre noe med.
Jeg mener at en defensiv holdning ved risiko er lite til gagns. Sport dreier seg om å ta sjanser. Det er sikkert minst like farlig å kjøre bil som å suse ned fjellene på sykkel.
@Anders
Per i dag kan vi ikke vite noe sikkert om hva som var den underliggende årsaken til Alexander Dale Oens tragiske død.
Kanskje får vi vite mer når den fullstendige obduksjonsrapporten foreligger.
Dale Oen døde ikke i svømmehallen, og ikke av drukning.
Vi vet ikke om en hjertestarter kunne ha reddet livet hans, men vi vet at hjertestarter har reddet mange liv.
Kanskje bør hjertestartere være obligatorisk i mange flere tilfeller enn det er nå?
Dessuten bør kanskje sporstutøvere generelt gjennomgå flere hjerteundersøkelser enn det som nå er tilfelle?
Wouter Weylandt hadde ikke bare et «uhell».
Han DØDE, 26 år gammel.
Der hadde man hjertestarter, men WW døde momentant, av skadene han fikk, så ingen hjertestarter kunne redde ham.
Men som jeg har skrevet i artikkelen: Ingen kan lastes for hans død.
Han forulykket i en krevende, bratt og svingete utforkjøring, men den var ikke ekstraordinær farlig.
Desto mer skjønner vi hvor risikabelt sykling er.
Jo, jeg husker veldig godt Johnny Hoogerland og den vanvittige episoden i fjor.
Sikkerhetstiltak:
Blant annet å få bedre kontroll både følgebiler og motorsykler slik at de ikke skaper unødig fare for rytterne, slik de altfor ofte gjør nå.
Sørge for at publikum ikke kommer for nær utøverne og ikke kan gå ut i løypa rett foran rytterne. Publikum, hunder og katter har ingenting i løypene å gjøre.
Vi har sett stygge eksempler på hva dette kan medføre.
Vurdere de farligste utforkjøringene i f.eks Tour de France, og se om man kan få like underholdende, men ikke fullt så farlige erstatninger.
Gjerder der det er bratt ned fra sykkelløypa, slik at syklister ikke mister livet ved å falle ned stup om de kjører utfor veien.
Avlyse/utsette ritt eller forandre løypa hvis værforholdene er ekstra ille og farlige med øsende regn og sterk vind.
Brudd er normalt ikke livstruende, men de kan være det. Dessuten trenger vi ikke at idrettsmenn, enten det er sykkelryttere eller andre, må leve livet etter karrieren som idrettsinvalider.
Jeg vet ikke riktig hva du definerer som en defensiv holdning.
Sunn fornuft og faglig analyse av faremomentene kan jeg ikke kalle for en defensiv holdning.
Hva mener du med at sport dreier seg om å ta sjanser?
Hvor store sjanser?
Dødelige sjanser?
At man tar sjanser med offensiv kjøring og vet at melkesyra kan komme slik at man møter veggen, er noe annet enn å ta sjanser som kan føre tl døden eller varig invalidisering.
Hvis man er glad i sykkelsporten, har man overhodet intet behov for å se massevelt og skadete syklister for at «underholdningsverdien» skal bli større.
Vi kan aldri klare å gjøre sykkelsporten risikofri.
Men vi kan gjøre ganske mye for å redusere den aller verste risikoen.
Det finnes anerkjent forskning som viser at man kan få genetiske forandringer ut av ingenting. Det skjer, men noen ganger kan en genetisk forandring gi funksjonssvikt… som igjen går utover cellene i resten av kroppen…dermed død. Sjansen øker ved fysisk aktivitet på toppnivå. Da nytter det ikke med noen hjerteundersøkelse på forhånd som viser topp tilstand.
Jeg ser på ishockey og det er mye stygge situasjoner. Nylig slapp en russer unna med matchstraff for stikkende slashing. De verste tilfellene har vært da spillere har fått skåret opp halsen med skøyta eller dundrer bakhodet i isen uten hjelm. Dessuten er det altfor mye slåssing. Vår egen stjerne Sjampo drepte en liten jente med én puck som uheldigvis landet på tribunen via en annens kølle.
Sykling blir aldri risikofri og den siste har nok ikke dødd. Men vi får håpe det blir lenge til neste gang.
Nylig slapp en russer unna matchstraff for stikkende slashing, mente jeg. Og Sjampo er ingen drapsmann, altså.
Hendelsen ble for øvrig oppdaget og det diskuteres utestengelse på bakrommet.
Skjedde denne hendelsen nå i DETTE mesterskapet?
Ja. Det har allerede vært flere med utestengelser. En russer fikk tre matcher utestengelse.
Huff, denne sporten er for hard og brutal for meg
@Anders
Hva gjorde egentlig Sjampo?
Hva er stikkende slashing?
Jeg er ikke særlig kjent med ishockey-historie eller ishockey-uttrykk.
Han skjøt:
http://youtu.be/On8Ldrly7qM?t=1m42s
Det viser at ishockey er en farlig idrett både for spillere og publikum.
Nei. Det er bare å montere nett.
Det hjelper vel ikke spillerne?
Spillerne er sløve med å feste stroppen på hjelmen. Det kan hjelpe dem.
@Anders
Ja, da må de jo ikke være slurvete her.
Uansett kan vi vel være enige om at ishockey er en ganske voldsom og utagerende sport, selv om det er morsomt at Norge nå er kommet til kvartfininalen.
Ishockeyen må være fysisk. Aggresjon må til for å vinne dueller. Jeg mener det koker over for mye noen ganger. Jeg mener ikke at duellspillet skal slutte.
@Anders
Hvorfor koker det så mye mer over når ishockeyspillerne er i aksjon enn når andre idrettsutøvere er på banen?
Det er en helt annen kultur der det er lov å slå mot hodet. Det er tillatt.
Det går an å koke over i andre idretter. Men det må ikke resultere i slåssing.
@Anders
Jeg er litt usikker på hva du mener når du skriver
Mener du at de genestiske forandringene bokstavelig talt kommer av ingenting, eller mener du at forskere per i dag ikke har funnet årsakene til de genetiske forandringene?
Ja, jeg vet at slike genetiske forandringer kan medføre døden.
Kanskje det var dette som skjedde med Alexander Dale Oen.
Uansett tror jeg at det kommer til å bli mer fokus på hjerteundersøkelser av toppidrettsutøverne i fremtiden.
Huff, ishockey er ikke min cup of tea.
Altfor brutalt.
Men de er jo godt polstret.
Hva er stikkende slashing?
Slåssing og overskåret hals vil jeg helst slippe å se på.
Jeg kan se sammendrag av kamper, men ikke hele kamper.
I mai er sykkel og fotball mye mer spennende enn ishockey, synes jeg.
Hvorfor arrangeres VM i en vintersport nå i sommerhalvåret?
Bokstavelig talt ut av ingenting… mutasjoner kommer selvfølgelig ikke ut av ingenting. Å vite nøyaktig årsaken til såkalte tilfeldige mutasjoner, hvorfor skjer det forandringer i biologisk materiale, tror jeg er rimelig gresk. Du kan lese litt her:
http://ghr.nlm.nih.gov/handbook/mutationsanddisorders/genemutation
Poenget er at mye fysisk aktivitet kan utløse slike mutasjoner og det er anerkjent forskning. Hjerteundersøkelser behøver ikke fange opp noen ting i forkant. Vi er levende materiale, vi er ikke mekaniske. Vi er ikke et maskineri.
Ishockey er en hallsport, ikke en utesport. Det var utesport før.
Jeg tror ikke jeg skal gå så mye inn på ishockeyskader. Stikkende slashing var noe jeg skrev. Det heter ‘spearing’. Å trykke spissen av kølla inn i bløtdeler på motstanderen, som f.eks i ansiktet eller i magen. Vår mest brutale spiller, Tollefsen, fikk føle den i dag av en latvisk spiller. Men han er ikke uskyldig.
@Anders
Ja, det var nok litt «gresk» for meg.
Men jeg skjønner at mye trening kan utløse forandringer.
Selv om ikke alt kan bli oppdaget ved hjerteundersøkelser, tror jeg nok at det vil bli mer fokus på idrettsutøvernes hjerter i fremtiden.
Trykke spissen av kølla inn i andre?
Hva er det for slags adferd?
Nei, jeg tror jeg holder meg til fotball og sykkel. :)
Ishockey er en skikkelig lagsport. Det gjelder å vinne dueller for hverandre. Så slåssing har en tendens til å forekomme. Spesielt når forsvarerne beskytter keeperen. Ingen skal få røre ham. Noen ganger kan duellene gå for langt. Det koker over. Men sånn er det. Dessverre går det altfor langt altfor ofte.
Jeg vet at det er en lagsport, og jeg skjønner at det kan være fascinerende og underholdende.
Men jeg synes det blir i overkant mye slåssing av og til.
Altfor ofte, som du sier.