Tour de France, Sky og Chris Froome, og fortidens dopingspøkelser

Tour de France er uten uten tvil verdens hardeste og mest prestisjefulle etapperitt, og etter min mening også årets største og mest fascinerende idrettsbegivenhet.

Tre uker med knallharde daglige etapper krever enormt mye av utøverne.

I år har Tdf  100-årsjubileum, og alt som har hendt i disse hundre årene kunne få plass i mange bøker.
Her er noen av tankene mine etter to uker:

Jeg synes årets tour har vært blant de mest spennende og begivenhetsrike på flere år.
Det har blitt kjørt veldig hardt på mange etapper, flere lag har vist stor vilje og evne til å angripe,og vi har fått mange forskjellige vinnere og mange overraskende seire.

Hvem hadde på forhånd trodd at ryttere som Jan Bakelants (RSLT), Simon Gerrans ( Orica Greenedge) og Matteo Trentin (OmegaPharma-Quickstep) skulle bli etappevinnere, og hvem hadde trodd at OricaGreenedge skulle vinne lagtempoen og at både Gerrans og  Daryl Impey, begge fra det australske laget,skulle kjøre to dager hver i gult?
Impey er dessuten historisk: Den første sør-afrikaner i gul trøye.

Sprintseirene har vært fordelt på flere ryttere, og det mest overraskende og positive er i mine øyne Marcel Kittels (Argos -Shimano) tre etappeseire. Han er i øyeblikket en minst like kjapp spurter som Cavendish og er per i dag verdens beste sprinter på flate etapper.

Dramatikk har det vært mer enn nok av, på første etappe med Oricabussen fastlåst under målseilet og forvirring i feltet med stygge fall, der tempokongen Tony Martin ble fraktet bevisstløs til sykehus.
Ufattelig at han klarte å komme seg opp på sykkelen igjen, og restituere seg så fort at han vant den første individuelle tempoetappen.
Chapeau!
Sykling er ingen pinglesport!

Flere andre dramatiske velt har vi også vært vitner til.
Velten som vi i Norge og Sky-laget nok husker best, er Edvald Boasson Hagens skade på den tolvte etappen, da han ble innblandet i en massevelt, brakk skulderen og dessverre måtte bryte. Veldig trist for Edvald og et stort tap for et allerede svekket Sky-lag.

Dramatikk så det holdt ble det på den trettende etappen i sterk sidevind, da først Valverde med en stor gruppe ble hengt av  for godt i sammenlagtkampen, og da Saxo-Tinkoff rykket i et øyeblikk med uoppmerksomhet fra Sky, og der Sky aldri klarte å komme inn igjen i tetgruppens vifteformasjon,  slik at Contador vant tilbake over ett minutt av det han hadde tapt mot Froome.
Edvald hadde vært god å ha da!

Da så det ikke lenger særlig lyst ut for Sky, som hadde mistet to ryttere, hadde to ryttere skadet, og med jokeren Richie Porte som et gedigent usikkerhetsmoment etter sprekken hans på den niende etappen, da Froome ble isolert i fjellene mellom Saxo -og Movistar-angripere, men klarte å henge med konkurrentene som ikke utnyttet situasjonen taktisk klokt. I stedet for å bytte på å angripe, kjørte de for det meste lagtempo med Froome på hjul, og fungerte derfor utilsiktet  som hans hjelpere i stedet for hans konkurrenter. Uforståelig, men bra for Sky.

Men i går, på monsteretappen fra Givors og opp til det mytiske fjellet Mont Ventoux, årets lengste etappe, var Sky-laget i slag igjen og gjorde en formidabel jobb for Chris Froome, i begynnelsen godt hjulpet av Movistar som var rene hjelperytterne for Sky, slik at Froome fikk en forholdsvis «lett» reise frem til fjellet, om enn i en voldsom fart.
Kennaugh og Porte gjorde en kjempeinnsats i fjellet, og Richie Porte var tilbake i toppslag, så Chris Froome tok serven som Froome la opp, vant etappen og økte forspranget til sine nærmeste konkurrenter. En fantastisk prestasjon!

Og nå er dessverre det STORE samtaleemnet i touren blitt endeløse spekulasjoner  i alt som finnes av media om Chris Froome er dopet.

Beskyldningene hagler fra flere hold, og verst av dem alle er den styrtrike forretningsmannen Oleg Tinkoff som twitrer i vei med et hav av dopingbeskyldninger og hatmeldinger mot Sky og Chris Froome.
Hans aktiviteter har naturligvis blitt oppfanget av verdenspressen, og overalt hvor det finnes sykkeldiskusjoner, finnes det også diverse tråder der debattantene krangler så fillene fyker om hvorvidt Chris Froome er ren eller ikke, og sammenligningene med Lance Armstrong florerer.

For ordens skyld må jeg si at jeg ikke har noe bestemt lag som jeg heier på, og jeg er en ganske, men ikke helt, nøytral tilskuer.
Noen lag kjenner jeg bedre enn andre, og Sky er ett av disse lagene, men slett ikke det eneste.
Noen lag har jeg mer mistanke til enn andre, og det er særlig de lagene der det beviselig har forekommet mye doping, som enkelte spanske lag, Astana, som har vært utestengt fra touren på grunn av dop, – OG Saxo-Tinkoff, der den selvsamme twitrer Oleg Tinkoff er hovedsponsor.

Dersom Tinkoff hadde vært en vanlig sykkeltilhenger, hadde  det vært lett å overse alle  beskyldningene han trekker opp av flosshatten uten dokumentasjon, men han er sponsor for et av de mest dopingbefengte lagene, der Bjarne Riis nå blir etterforsket,  så for meg er det uforståelig at han vil  ture frem slik. 

Jeg synes det er synd at det som Chris Froome betegner som den største seieren i livet hans,  skal bli husket som etappen som fikk dopingspekulasjonene til å eksplodere.

Det er ingenting som tyder på at Sky er et nytt US Postal, ingenting som tyder på at de driver systematisk doping, ingenting som tyder på at Chris Froome er en ny «Lance Armstrong».

Laget har aldri vært innblandet i dopingskandaler.
Det eneste Chris Froome har gjort seg «skyldig» i,  er å være best i to av klatreetappene.

MÅ man være dopet for å vinne Tour det France?

Var Wiggins dopet i fjor?

Var Cadel Evans dopet i 2011?

Sykkelsporten har tatt et oppgjør med doping, og jeg er sikker på at stadig færre ryttere doper seg. Sykkelmiljøet har tatt problemene på alvor, og man skjønner at doping ikke er veien å gå, men at lagene og  de aktive må arbeide for en ren sport.
Men det venter fremdeles hardt og målrettet arbeid.

Jeg skjønner at mange kan mistenke dem som kjører best, for sykkelsportens dopinghistorikk er tung, men jeg tror altså ikke at Chris Froome er dopet, og jeg tror ikke at Sky driver med doping i laget.
Faktisk tror jeg at årets tour er renere på lenge.

Kanskje Froome, som har vært i god form i hele år, har trent og spist riktig, og som faktisk var forhåndsfavoritt i lang tid FØR Tdf, rett og slett lykkes  fordi tidligere dopere som for eksempel Valverde og Contador nå er blitt rene og derfor kjører langsommere enn de klarte tidligere?

Er sykkelentusiastenne begynt å bevege seg fra den ene grøfta til den andre, fra å lukke øynene for dopere til å tro at ALLE vinnere er dopet?

Inntil det kommer seriøse indikasjoner på at en eller flere ryttere i årets Tdf er dopet, velger jeg å anse dem for rene.

Så får ettertiden vise om noen av aktørene likevel var dopet. 

Dopingugjerningene etter Lance Armstrong, hans team og altfor mange av hans samtidige toppsyklister ligger fremdeles som en mørk skygge over sykkelsporten, og mistankene rammer mange, og den rammer også uskyldige.

Vi som elsker sporten må nok leve med det enda noen år.

Årets Tdf er på ingen måte verken ferdig eller avgjort.
Det gjenstår både knallharde klatreetapper i Alpene og en krevende bakketempo.

God fornøyelse i dagene som kommer, og måtte den beste vinne – på ærlig vis!

Om Ragnhild S

Liberal sosialdemokrat. Bestemor. Musikkglad. Brassentusiast.. "Kristenagnostiker" med et anstrøk av kulturrelativisme, tross enkelte klare grunnholdninger. Gjennom levd liv har jeg fått en forkjærlighet for katolisismen, men selv er jeg ikke praktiserende katolikk Skriver mest om politikk, religion, kultur og litt sport. Sykkelentusiast med Belgia i hjertet. Nå er jeg antagelig også "multikulturell marxist" hva nå det betyr. Politisk korrekt er jeg også. Jeg velger å tolke denne nedsettende betegnelsen fra den ekstreme høyresiden som et mentalt og politisk adelsmerke. . Likevel er jeg politisk uberegnelig og rett som det er uenig med dem jeg identifiserer meg med. Paradoksalt? Kanskje. Men er ikke paradoksene en del av å være menneske? Leve individualismen, solidariteten og mangfoldet!