Tro kan flytte fjell

Noen ganger løper min fantasi løpsk, andre ganger blir den bremset av min umettelige nysgjerrighet. For det er så mye vi kan tro, men ikke vite, og tro er så mangt. Åndelig, sjelelig, synsk. Har disse begrep ene med tro å gjøre?

Tro kan flytte fjell, sies det. Det ligger mye sant i det begrep, for hvordan kan en med tro bli healet, når en uten tro lider like mye før som etter? Hvordan får en med tro kontakt med «den andre siden», mens en uten tro ikke får det?

«Det finnes mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder» er et av mine favorittuttrykk. Uttrykket dekker alt, og det så sant som det er sagt. Det ER nemlig mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder. Har jeg en tro, ligger den i de ord. Jeg mener at miraklene som skjer, undrene vi ikke forstår, kontakten av tredje grad vi mener vi har fått, synene vi har og alt som uforklarlig skjer, kommer fra oss selv. Jeg mener at mennesket er miraklet, underet, det uforklarlige og det utrolige her på planeten. Det er like enkelt som det er avansert, og det er like utrolig som at det kan være forklarlig.

Hvorfor er èn et matematisk geni, mens en annen ikke evner enkel addisjon? Hvorfor har en evnen til å huske alt fra en film og kan gjengi denne ned til minste detalj, mens en annen ikke kan fortelle noe om filmen? Det er ikke bare på grunn av interesse, men og våre forskjellige evner.
Hvordan kan f eks Märtha finne englefjær overalt, mens jeg ikke ser en eneste en bortsett fra de som glipper ut av dunjakken min? Dette kan umulig ha med Märthas evner å gjøre, men heller med hennes tro på engler.
Hvordan kan Snåsamannen heale, mens min nabo kun er en sur og grinete gubbe man helst ikke hilser for lystig på en tidlig morgen?

Hvordan kan noen «se» ting, mens en annen knapt enser han ikke er alene på planeten?

Da spiritismen for alvor kom ble lokalsamfunnet nærmest delt i to. De som trodde, og de som ikke trodde. Mediumet stod i fokus, og folk valfartet for «en siste» kontakt med sine kjære på den andre siden. Ønsket om kontakt med sine kjære savnede var så stort at selv om tro og usikkerhet stod sterkt, var ønsket om kontakt så stort at selv den mest troløse SÅ det han ønsket se. Fortidens spiritister er nådagens mediumer med den sjette sans, med fellesnever TRO (og EVNE). Hvordan kan man forklare hvorfor fortidens spiritiser brukte bind for øyne og ouija-brett, mens nådagens SER og bruker mye mindre teater og drama i oversettelsen? Man skulle tro kontakt var kontakt, og et syn var et syn uansett tid. For evner og tro kan vel ikke moderniseres?

Jeg mener våre forskjeller er svaret på alt. Våre evner, våre interesser og våre egenskaper. Vi ser alle verden så forskjellig, men vi er alle født med kropper tålelig lik hverandres. Men våre sanser er ulike, våre evner til å oppfatte, vårt tenkesett og vår personlighet. Hvordan kan man ellers forklare hvordan monsteret Anders Behring Breivik kan oppstå i det samme samfunn som Mor Theresa!

Det finnes ikke mirakler, miraklene kommer fra oss selv. Det finnes ingen Gud som gir deg styrke, styrken kommer fra deg selv. Det finnes ingenting annet her enn oss, vår tro og våre evner.

Kilde og inspirasjon: ‘Mysteriet Ingeborg Køber’ av Ivo de Figueiredo. Utfyllende, levende og glitrende fortalt om en sann historie om kjærlighet, et mulig drap og spiritisme fra en annen tid, et rettsnorge nesten ugjenkjennelig i den tid det fant sted, heksejakt og blodsugende men og sympatiserende tabloider. Anbefales!

Om Helene Jensen

Med mennesket i fokus. I møte med det mangfoldige mennesket gjennom arbeidslivet har jeg fått ideèr og innspill nok til å legge meg opp egne meninger. At jeg er og blir ateist er den ene.