Ufravikelig ytringsfrihet sikrer alle de samme demokratiske rettigheter

I sin kronikk i Nordstrand Blad den 11.10.2012 hevder Ahtesham Virk, en muslim tilknyttet Ahmadiyya, at ufravikelig ytringsfrihet er med på å true verdensfreden. Han argumenterer videre for hvorfor man helst bør forholde seg fullstendig passiv og ydmyk – slik at man ikke tilfeldigvis (eller rent uforvarende) skal komme til å vanære eller fornærme muslimenes helligste profet, den store Muhammed.

Virk har rett i alt han sier, dersom idealet er et samfunn basert på frykt og redsel for represalier og straff, slik vi kjenner det i svært mange land influert av islam. Konsekvensene av Virks tenkning, dersom denne skulle legges til grunn for norsk lov, er hva jeg vil definere som en islamisering av Norge. Trusselen ligger ikke i kvinner kledd i hijab eller burka, men den kommer fra erkekonservative menn som vil undertvinge all verden etter hva de måtte mene er den sanne islam og rette lære. Ulempen er at det disse konservative menn ønsker gjennomført som regel står i strid med FNs menneskerettigheter, signert og undertegnet av nesten samtlige land og stater. Menneskerettighetene blir generelt bedre respektert i et land som Norge enn f eks Pakistan. Her ble en kristen (noen mener også tilbakestående) ung jente for en tid tilbake arrestert for angivelig å ha revet ut og forsøkt satt fyr på noen sider av Koranen. Hun risikerte i verste fall dødsstraff.

Det er i hvert fall ikke slik jeg vil ha det i Norge. Generelt har jeg ikke noe behov for å fornærme verken Muhammed eller naboen, men dette behovet er ikke-eksisterende mye på grunn av at jeg vet at jeg kan gjøre det, hvis jeg vil. Pent er det ikke, men det er heller ikke gjenstand for straff. Dermed forsvinner også tiltrekningen mot det forbudte. Enn videre ønsker jeg ikke en situasjon der en delegasjon kommer styrtende til fra den andre siden av kloden for å ta meg, kun fordi jeg (uforvarende) kom til å skrive noe som en ytterliggående islamistisk gruppe ikke kan tolerere. Respekt skal komme innenfra, fordi den er fortjent. Såkalt respekt, som blir banket inn med trusler om straff, er ikke hva jeg vil betegne som reell respekt, men heller en grunnleggende redsel og angst for represaliene. Denne form for ”barneoppdragelse” døde heldigvis ut i Norge med opplysningstidens fremmarsj.

Heldigvis er ikke alle muslimer som Virk. Den pakistanske tenåringsjenta, Malala Yousafzai, ble kjent over hele verden da hun blogget om Talibans overgrep. Hun krevde også rett til utdannelse for jenter. Den pakistanske regjeringen tildelte henne i fjor sågar en nasjonal fredspris. Malalas blogging og uforferdete opptreden førte imidlertid også til at Taliban rettet flere attentatforsøk mot jenta. Her forleden lyktes de. Malala befinner seg for tiden på et britisk sykehus, hardt skadet etter skudd mot hodet. Talibans fullstendig respektløse og nedrige behandling av en ung jente, som ikke gjorde annet enn å si hva hun mente, har imidlertid satt sinnene i kok i Pakistan. Folk har gått mann av huse for å protestere mot Taliban. De religiøse lederne har sågar utstedt en fatwa mot Taliban og ikke mot jenta som gjorde bruk av den ytringsfrihet som er nedfelt i FNs menneskerettigheter.

Jeg ser på disse voldsomme reaksjonene som et positivt utspill fra muslimer som snarere vil ha mer frihet (og likeverd) enn et mer diktatorisk samfunn a la hva f eks Taliban står for. I stedet for å hisse seg opp over hva tilfeldige personer måtte gi uttrykk for i forhold til profeten Muhammed, burde norske muslimer heller bruke sin ufravikelige ytringsfrihet til å gi uttrykk for støtte og hjelp til modige mennesker som Malala. Og å tale terroristorganisasjoner som Taliban rett i mot. Et reelt og fruktbart demokrati har vi først når alle tør å si hva de virkelig mener, understøttet av retten til en ufravikelig ytringsfrihet.

Om Marita Synnestvedt

Magister i klassisk arkeologi Forfatter av Blogghore! Ett År på VG Blogg med Deathdealer Mer info: http://bit.ly/gEQD4B